Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Transkript

1 Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune

2 Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver for forebygging Framover Økt kommunalt ansvar Økt bruk av teknologi Nye arbeidsformer Hjemmet som arena Flere og eldre brukergrupper Kompetente brukere

3 Pasientforløp rehabilitering I endring? Frisk Tidlig i sykdomsforløp Tidlig ved funksjonssvikt Varig funksjonssvikt

4 Pasientforløp rehabilitering Forebygging Fall i funksjon Hjemmetjenester Rehabilitering Selvhjulpen

5 Pasientforløp rehabilitering Forebygging Symptomer Diagnostisering Behandling Rehabilitering Oppfølging

6 Følgeevaluering av hverdagsrehabilitering Vår 2016 Nasjonale tiltak og satsinger for å styrke tjenestene Veileder til forskrift om hab- og rehabilitering, IP og koordinator Når Opptrappingsplan rehabilitering 2016 Stortingsmelding om primærhelsetjenesten Høst 2015 Nasjonal helse- og sykehusplan Høst 2015 Stortingsmelding om folkehelsen NCD-strategien Revidering av retningslinjer hjerneslag Revidering Prioriteringsveiledere Kommunereformen, nye oppgaver til større kommuner + Ekspertutvalget for kommunereform pågår v Utvikling av kvalitetsindikatorer pågår

7 Definisjonen for fall? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes 1. ut fra et pasient- og brukerperspektiv, 2. i eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø, 3. samordnet, tverrfaglig og planmessig, 4. i en for pasientens og brukerens meningsfylt sammenheng.

8

9 Veileder til forskrift om habilitering og rehabilitering 2015 Pasienter og brukere har rett til tjenester slik at de kan nå sitt potensial for økt funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse. Læring og mestring er viktige elementer i helhetlige forløp. Sterkere lederforankring av koordinering og samarbeid. Økt bruk av individuell plan og koordinator. Styrke den habiliterings- og rehabiliteringsfaglige kompetansen. Bedre tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid. https://helsedirektoratet.no/nyheter/ny-veileder-rehabilitering-habilitering-individuellplan-og-koordinator

10 Kartlegging av behov «Helse- og sosialpersonell må lære å stille spørsmålet: Trenger denne brukeren habilitering eller rehabilitering? Spørsmålet må stilles ved utskrivning fra sykehus, ved konsultasjoner hos fastlegen, ved sykemelding og ved alle situasjoner der helse- og omsorgstjenesten møter brukere som har redusert funksjons- og mestringsevne». Primærhelsemeldingen, Meld. St. 26 ( ), s. 104

11 Brukergrupper i rehabilitering Personer som har gjennomgått hjerneslag Personer med nevrologiske lidelser eller hjerneskader Personer med syn- og eller hørselstap Personer med brudd og andre skader Personer med langvarige eller kroniske sykdommer, f.eks. kols, diabetes, hjertekarsykdom, kreft, og reumatiske lidelser Personer med sosiale problemer, atferdsproblemer, psykiske lidelser og rusproblemer Eldre med sammensatt sykdomsbilde og funksjonstap Personer med muskel-skjelettplager som står i fare for å falle ut av arbeidslivet Barn med medfødte eller ervervede funksjonstap Personer med utviklingshemming Primærhelsemeldingen

12 Differensierte tilbud 1. Pasienter og brukere med mindre omfattende behov 2. Pasienter og brukere med middels omfattende behov 3. Pasienter og brukere med omfattende behov https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabiliteringhabilitering-individuell-plan-ogkoordinator/seksjon?tittel=tjenestetilbudet-habilitering-og-8139

13 Kommunen må sikre et differensiert tilbud som inneholder funksjonstrening, tilrettelegging og læringstilbud som dekker behovet til kommunens innbyggere. Dette bør blant annet omfatte : døgnbasert tilbud i institusjon dagtilbud tilbud i brukerens hjem tilbud integrert i barnehage, skole, dagtilbud og arbeid lærings- og mestringstilbud hjelpemidler

14 Læring- og mestring i helse- og omsorgstjenesten Opplæring av brukere, pasienter og pårørende er sentrale elementer i habilitering og rehabilitering på begge nivåer Feltet knyttes tettere til habilitering og rehabilitering Frisklivtilbud sentral kompetanse for endring av levevaner

15 Koordinering

16 Avklaring av ansvar Pasienter og brukere med kroniske sykdommer og tilstander innen de store diagnosegruppene bør som hovedregel få tilbudet i kommunene. Spesialisthelsetjenesten bør spisse sine tilbud til pasienter med behov for tilbud av særlig kompleks art. Spesialisthelsetjenestens veiledningsplikt bidra til å styrke kompetanse i kommunene slik at de kan ivareta sitt ansvar.

17 Samhandling internt og med andre sektorer Benytte kompetanse på tvers i organisasjonen både ved utredning av behov og i tjenesteyting Tverrfaglig teamorganisering Formalisere samhandlingen med andre sektorer Faglige møteplasser og formaliserte nettverk

18 Det er fortsatt behov for samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten for å kunne tilby best mulig habiliterings- og rehabiliteringstjenester. Tjenestene krever stor grad av samordning overfor brukerne. Det vil derfor være fordeler ved å samle ansvaret for rehabiliteringsområdet i kommunene. En vil kunne oppnå bedre og mer helhetlige løsninger for brukerne/pasientene, samt minimere kommunikasjons- og koordineringskostnadene. Det er behov for en faglig omlegging knyttet til rehabilitering, aktivisering, egenmestring og veiledning av pårørende og frivillige, og til innføring og bruk av velferdsteknologi. En slik satsing vil kreve større tverrfaglig bredde i helse og omsorgssektoren, med større vekt på sosialpedagogikk, ergoterapi, fysioterapi og sosialt arbeid. Rehabilitering er viktig for disse sykdomsgruppene. Effekten av mer omfattende rehabiliteringstilbud i spesialisthelsetjenesten kan avta etter 3-6 måneder og må følges opp med tilbud nær der pasienten bor. På flere områder, fremfor alt innenfor psykisk helse, rus, pasientopplæring og rehabilitering er det i dag for uklart hva som forventes av kommunene. Større og mer kompetente kommuner vil ha mulighet til å gjøre mer enn dagens kommuner. Hvilke oppgaver det forventes at kommunene skal ivareta og ev. overta, er beskrevet i Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner.

19 Hvor går veien videre? Spesialisert rehabilitering Rehabilitering i institusjon, kommune Rehabilitering i hjemmet. Rehabiliteringsteam Hverdagsrehabilitering Helsefremming og hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester

20