Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær. 2008-2010"

Transkript

1 Trening for ansatte på sykehjemmet førte til redusert sykefravær Sandnessjøen januar Nicole Weling Kari Mentzoni, Solveig Espeset Ledende fysioterapeut Spesialfysioterapeut og Fysak koordinator Fysioterapeut fys.avdeling / Fysak fys.avdeling / Fysak fys.avdeling / Fysak Alstahaug kommune Alstahaug kommune Alstahaug kommune

2 Innledning: Sykefraværet blir ofte trukket frem fordi en ønsker å redusere det. Vi på Fysak og fysioterapiavdelingen i kommunen har undret oss over at fysisk aktivitet ikke har stått på listen over tiltak for å redusere sykefraværet. Befolkningsundersøkelser viser at 20 % av befolkningen i Norge er fysisk inaktive, 60% er delvis aktive. 20% er fysisk aktive på nivå med anbefalingene til Helsedirektoratet, om 30 minutter fysisk aktivitet pr dag(1). Det vil være naturlig å anta at den samme fordeling vil gjelde for Alstahaug kommunes innbyggere og ansatte, og at kommunen har mulighet å redusere sykefraværet blant sine ansatte ved å legge til rette for at flere er regelmessig fysisk aktive. En nederlandsk studie viser at langtids sykefravær er 30% lavere blant dem som er fysisk aktive med høyere intensitet sammenlignet med dem som var inaktive(2). Mer enn 45% av langtidsfraværet (over 8 uker) og nær 33 % av utgifter til uførhet skyldes muskel/skjelettplager (3). I tillegg viser en finsk studie at risiko for å bli uføretrygdet vil øke med 150% dersom man er i dårlig fysisk form, sammenlignet med om man er i god fysisk form (4). Ut fra dette mener vi at det vil være helsekroner å spare dersom en kan redusere disse plagene. Alstahaug kommune hadde et sykefravær på 8,9% i En av de sektorene som hadde høyest sykefravær var pleie og omsorg, med 10,6%. Hensikten med dette prosjektet var å undersøke om sykefraværet gikk ned dersom de ansatte begynte å trene. Vi snakket med lederne for sykehjemmet og hjemmebasert omsorg og fikk tilby ansatte i risikogruppen, trening 2x pr uke i ett år. De som var sykemeldt, hadde vært sykemeldt, eller sto i fare for å bli sykemeldt fikk tilbud om trening via sine ledere. Det var 11 stk som takket ja til å delta i dette treningsprosjektet. 7 fra sykehjemmet og 4 fra hjemmebasert omsorg. Alle disse var kvinner, og alle trente de første 12 ukene. Gjennomsnittsalder: 47.9 (eldste 60, yngste 39). I løpet av treningsperioden på 1 år var det 3 deltakere som falt fra. Gjennomsnittsalder for de 8 som ble igjen: 50.7år. Arbeidskapasitet: Arbeidskapasitet er avhengig av arbeidsøkonomi, maksimalt oksygenopptak og melkesyreterskel. Arbeidsøkonomi har vist seg å være trenbar ved maksimal styrketrening. Maksimalt oksygenopptak (Vo2 maks) har vist seg å øke mest ved høy intensitets intervalltrening. Forskning viser at melkesyreterskel ikke direkte er trenbart, men at den øker ved økt oksygenopptak (5) En evaluering av effekten av trening ved 4 fysak- og frisklivssentraler i Norge viser at systematisk gjennomført høyintensitets intervalltrening, kombinert med maksimal styrketrening, gav dobbelt så stor effekt som trening med moderat intensitet (6). På bakgrunn av dette har vi valgt å bruke maksimal styrketrening og høy intensitets intervalltrening som treningsmetode for å øke deltakernes totale arbeidskapasitet. METODE: Treningen: Treningen foregikk i perioden februar 2009 til februar Den ble organisert på formiddagen, på den roligste tiden på dagen for de som arbeidet på sykehjemmet. Det var viktig at ikke arbeidspresset ble for stort for de som ble igjen på avdelingene, og ikke skulle trene. De som var på jobb fikk trene i arbeidstiden og de som hadde frivakt kom på fritiden sin. De trente mandag og onsdag

3 Utholdenhet: Det ble gjennomført høyintensiv utholdenhetstrening i intervaller på 4 x 4 minutter. De trente med belastning tilsvarende 85 95% av maksimal puls i intervallene, og ca 70 % i pausene. Før intervalløkten hadde de 5 minutter oppvarming. Etter siste intervall 5 minutter nedtrapping. Alle deltakerne brukte pulsklokke under treningen. Treningsøktene ble organisert ute i bakken like utenfor sykehjemmet. Noen av deltakerne hadde smerter i beina og kom ikke inn i pulssonen. De begynte derfor å trene inne i motbakke på tredemølle eller på elipsemaskin. De kom lettere i riktig pulssone inne i motbakke på tredemølle, og de fleste smerter i beina forsvant. Deltakerne likte seg bedre inne så alle treningene ble flyttet inn fra høsten Styrke: Deltakerne trente beinpress, nedtrekk, push-up, sit-up og ryggløft. Målet var å gjennomføre maksimal styrketrening med 4 repetisjoner og motstand på 90 % av 1RM. Det ble gjennomført på beinpress og nedtrekk, for de som ikke hadde smerter i skuldrene. De som hadde smerter i skuldrene begynte med lettere vekter og økte etter hvert når de selv syntes det gikk greit. De fleste gjorde etter hvert nedtrekk foran. Push-ups ble i hovedsak gjennomført på matte på gulvet, på tærne og med strak kropp. Noen gjorde det på knærne eller mot ribbevegg. Sit-ups ble gjennomført på matte på gulvet, og tilpasset nivå og vanskelighetsgrad for hver enkelt. Ryggløft ble gjennomført i benk. Noen brukte tilleggsvekter mens andre trente med egen kropp. Øvelsen ble tilpasset for de som hadde behov for det. TESTING: Høgskolen i Nesna testet deltakernes maksimale oksygenopptak (Vo2 maks) på tredemølle. For å beregne maksimal puls ble det lagt til 5 til 10 pulsslag til den høyeste målte puls under testing. Etter test på tredemølle ble deltakernes 1 RM testet i beinpress og deltakerne fylte ut SF 36 (standardisert spørreskjema om helse). De første 12 ukene fulgte deltakerne vanlig prosedyre for trening på resept: Helsesamtale hos fysioterapeut ved start og etter 12 uker. UKK-gåtest ved start og etter 12 uker. COOP/Wonka (standardisert evalueringsverktøy for deltakerens subjektive helse og funksjon) ved start og etter 12 uker. Alle tester ble gjort ved oppstart, etter 12 uker og etter 1 år. Det ble avtalt med personalkontoret at de skulle gi oss rapport på sykefravær i gitte perioder. Legesjekk: Alle deltakerne hadde en helsesjekk hos fastlegen før start, etter 12 uker og etter 1 år. Legen tok blodprøver (kolesterol, proteiner, triglyserider, blodsukker) og blodtrykk. Siden vi ikke har søkt REK om godkjenning før vi gikk i gang med dette, kan vi ikke bruke resultatene fra disse målingene.

4 RESULTAT: Oppmøte på trening: Alle 11 deltakerne gjennomførte de første 12 ukene med trening. De trente i gjennomsnitt 14,8 ganger de første 12 ukene og 32,5 ganger resten av året. Når vi ser bort fra de 3 deltakerne som falt fra etter 12 uker, blir oppmøte 39,3 ganger resten av året. Dette betyr at de i gjennomsnitt trente 1,2 ganger i uken de første 12 uker, og 0,8 ganger resten av året. Deltakerne registrerte selv oppmøte i en perm. Det vil være en feilkilde i disse tallene fordi deltakerne kan ha glemt å registrere seg. Tallet for oppmøte vil uansett ikke være lavere enn registrert. De har totalt brukt ca 780 timer til trening. De som hadde fri kom på fritid og de som arbeidet gjorde trening i arbeidstiden. Hvor mange av disse timer som var i arbeidstiden er derfor ikke mulig å beregne i ettertid. Det leder for sykehjem sier er at trening var på en rolig tid på dagen og at det bare var positivt at de ansatte gikk for å trene. Gjennomsnittlig antall treninger for hele gruppen: Gjennomsnittlig antall treninger for hver deltaker/pr uke: De første 12 uker 14,8 økter (n=11) 1,2 økter (n=8) Hele året 32,5 økter (n=11) 0,8 økter (n=8) 39,3 økter (n=8) Tabell 1 viser gjennomsnittlig antall treninger pr uke for hele gruppen og fordelt på hver enkelt deltaker. VO2-maks Gjennomsnitts VO2-maks ved oppstart for de 8 som trente hele året var 29,4ml/kg/min. Det tilsier at deltakerne hadde dårligere kondisjon enn gjennomsnittet av kvinner på deres alder. Etter 1 år med trening var Vo2 maks 35.1ml/kg/min. Det tilsvarer gjennomsnittlig fysisk form for kvinner på 40 år, og tilsier at kondisjon for deltakerne er over gjennomsnittet for kvinner på deres alder. Forbedring i gjennomsnittsverdi på VO2-maks etter 12 uker for de 11 deltakerne var på 2,4 ml/kg/min eller 8,5%. De 8 som trente 1 år hadde en gjennomsnittlig forbedring i VO2-maks på 5,7 ml/kg/min eller 19 % etter 1 år med trening. En forbedring på 5ml betyr at en person kan utføre samme mengde arbeid som før, med samme belasting, og med 10 slag lavere puls. Eller personen kan utføre tyngre arbeid enn tidligere, med samme puls som før. 5ml fremgang i O2-opptak tilsvarer at man er ca 10 år yngre kondisjonsmessig. Det betyr også at de reduserer risiko for å bli syk tilsvarende. Myers og medarbeidere viser i en studie at en forbedring på 3,5ml reduserer dødelighet med %.(7) Resultatet i dette prosjektet tilsier at deltagerne har redusert dødeligheten sin med ca 20% (5,7ml/kg/min). Vo2maks Oppstart 28,4 ml/kg/min (n=11) 29,4 ml/kg/min (n=8) Etter 12 uker 30,8 ml/kg/min (n=11) 31,4 ml/kg/min (n=8) Etter 1 år 35,1 ml/kg/min (n=8) Gjennomsnittlig + 2,4 mlo2/kg/min etter 12 uker (n=11) endring + 5,7 mlo2/kg/min etter 1 år (n=8) Tabell 2 viser gjennomsnittlig maksimalt oksygenopptak målt i ml/kg/min, målt ved oppstart, etter 12 uker og etter 1 år.

5 UKK Gå-test Det ble gjort to gå-tester ved start. Den beste av disse ble gjeldende. Gjennomsnittlig kondisjonsindeks (KI) ved oppstart var 93 (76-113). Etter 12 uker 96 (83-111). Gjennomsnittlig KI ved oppstart uten de 3 personer som sluttet var 96, og etter 12 uker 97 og 101(84-122) etter 1 år. Det betyr at deltakerne kommer i kategorien med gjennomsnittlig form både før og etter treningsperioden. Men de har høyere KI, som tilsier noe bedre kondisjon. Evaluering av denne gåtest viser at den korrelerer dårlig med fysisk form (6). Vi har brukt denne testen i mange år på alle deltakerne som har startet med trening på resept. Det er en test som vi kan gjennomføre selv, og den krever lite utstyr. Etter at rapporten til Helgerud og Eithun kom ut, har vi avsluttet testing med UKK-gåtest. Vi bruker nå test med standardbelastning på tredemølle. Beinpress Testen ble tatt på samme beinpress, med samme innstilling ved alle målingene. Resultatene for de som gjennomførte trening hele året viser en fremgang på 29%. Studier viser at økt 1RM samsvarer med bedring i arbeidsøkonomi (6). Det betyr at disse deltakerne vil gå mer kostnadseffektivt, og dermed øke sin arbeidskapasitet. De vil også kunne utføre hverdagsaktivitet lettere enn før. Oppstart Etter 12 uker Etter 1 år Endring 1 RM, alle ,5 kg (n=11) 135,6 kg (n=8) 146,8 kg (n=11) 158,8 kg (n=8) 175 kg (n=8) + 22,3 kg eller 18% etter 12 uker (n=11) + 39,4 kg eller +29% etter 1 år (n=8) Tabell 3 viser styrke i strekkapparatet i beina målt i beinpressapparat, ved start etter 12 uker og etter 1 år. BMI Det har vært nedgang i BMI på 1.6% for de 8 deltakerne som trente et helt år. Oppstart Etter 12 uker Etter 1 år Endring BMI alle 11 deltakere 30,5 (n=11) 31,2 (n=8) 30,2 (n=11) 30,9 (n=8) 30,7 (n=8) - 0,3 etter 12 uker (n=11) - 0,5 etter 1 år (n=8) Tabell 4 viser gjennomsnittlig BMI ved oppstart, etter 12 uker og etter 1 år. Minner om at det var 11 som trente i 12 uker, og 8 som gjennomførte trening i 1 år.

6 Sykefravær Det var en tydelig reduksjon i sykefraværet i prosjektperioden. For hele sykehjemmet var reduksjon på 34,6%, og for de ansatte som trente var reduksjon i sykefravær på 54,8%. Sykefraværet for hele kommunen hadde en liten nedgang på 0.7%. Hele De 11 som trente Hele kommunen sykehjemmet Dager % Dager % Dager % ,6 481, ,1 8, ,8 6,8 217,5 10, ,8 Endring - 402,2-34,6-263,9-54,8-81,1-0,7 Tabell 5 viser sykefravær i antall dager og % for 2008 og Reduksjon i kostnader ved sykefravær på sykehjemmet Vi har ikke nøyaktig oversikt over hvor lenge hver enkelt deltaker i prosjektet har vært syk, og hvor mange dager de har vært syke av gangen. Det er derfor vanskelig å komme med helt konkrete tall på hvor mye penger som er spart. Det er beregnet lønn til en fagarbeider, og flere av de ansatte har høyere lønn enn dem. Kvelds og helgetillegg vil også medføre økte utgifter, men det er heller ikke tatt med her. Vi mener at dette er derfor en relativt nøktern fremstilling. En fagarbeider/pr dag Reduksjon (tilsvarer 402 dager) Første 16 dager 1735, ,- 17. dag til 3mnd 217, ,- Fravær utover 380, ,- 3mnd Gjennomsnitt 777, ,- Tabell 6 viser kostnader ved sykefravær for en fagarbeider, fordelt på ulik lengde på fravær. Vikar: Leder for pleie og omsorg sier at det leies inn vikar for 80% av sykefraværet. Vikar koster 151,- pr time, eller 1132,50 per dag for en fagarbeider som jobber på dagtid. Med sykefravær på 1164 dager, vil vikar i 80% av fraværet tilsvare 931 dager med vikar i Reduksjon i sykefravær til 762 dager i 2009, vil tilsvare vikar i 609 dager. Det er en reduksjon i vikardager med 322 dager fra 2008 til Dager med vikar Kostnader , ,50 Reduksjon: ,- Tabell 7 viser antall dager med vikar og beregnet kostnader for vikar i 2008 og (Tallene er beregnet for en fagarbeider, uten tillegg. Det vil derfor være en minimumskostnad.)

7 Kostnader fysak/fysioterapi: De første 3 måneder var det 2 fysioterapeuter på hver trening. Resten av prosjektperioden på 1 år var det 1 fysioterapeut som ledet treningen. Dette kostet: 2 fysio x 12 uker x 1,5 time= 36 timer x 250,-(timelønn fysio) = 9.000,- 1 fysio x 36 uker x 1,5 time= 54 timer x 250,-(timelønn fysio) = ,- Til sammen: ,- I og med at dette var et prosjekt med testing av deltakere, har fysioterapeutene brukt mer tid til testing og planlegging enn til vanlige treningsgrupper. Ca 60 timer x 250,- = ,-. De totale merkostnader for fysioterapi ble ca ,-. Hvorfor sette inn trening som tiltak for å redusere sykefraværet? Vi vet at treningen vi har tilbudt gir en gjennomsnittlig fysiologisk fremgang i kondisjon på 10 år, etter 10 ukers trening 2x uke (6). Deltakerne har vært tydelig positive til treningen og effekten av den, og kommet med utsagn som; «hadde det ikke vært for treningen hadde jeg ikke vært i jobb» og «dette hadde jeg ikke klart uten treningen». Dette prosjektet ble tatt imot positivt på sykehjemmet. Deltakerne i prosjektet ble en sammensveiset gjeng som motiverte hverandre. De snakket også om prosjektet på sykehjemmet, og på den måten påvirket og motiverte deltakerne i prosjektet flere av de andre ansatte på sykehjemmet til å være mer aktiv. Noen av de ansatte startet med å gå turer sammen. Det var flere ansatte på sykehjemmet som etter hvert hadde lyst å være med. Disse ble henvist til vanlig trening på resept, og trente som de andre. Det kan være flere grunner til at sykefraværet på sykehjemmet akkurat i denne perioden har gått så drastisk nedover, men det kjenner vi, eller ledelsen på sykehjemmet ikke til. De ansatte som var mye sykemeldt, eller sto i faresone for å bli sykemeldt var de som fikk tilbud om å delta i prosjektet. Vi antar derfor at prosjektet har hatt stor betydning for nedgang i sykefraværet fra 2008 til Lederen for pleie og omsorg i kommunen bekrefter dette. Selv om dette er et lite utvalg viser det tydelig at man ved å tilby trening til utsatte grupper, kan redusere sykefraværet betraktelig. Ledelsen sørget for at arbeidshverdagen for de ansatte ble tilpasset på en bra måte. Selv om det er en del usikkerhet rundt våre tall vil vi anta at kommunen har spart ,- på å gjennomføre dette tiltaket. I tillegg har deltakerne hatt en stor helsemessig gevinst og fått økt sin arbeidskapasitet. De har nå kondisjon som gjennomsnittlige 40 åringer, mens deres biologiske alder gjennomsnittlig er 50 år. Det betyr at de kan stå i arbeid i lang tid fremover og at de helsemessig kan utsette tid til sykdom og plager.

8 Konklusjon: Deltakerne i prosjektet har fått bedre helse og kommet i bedre fysisk form. De har blitt sterkere og har økt sin arbeidskapasitet. Sykefraværet ble redusert med 402 dager i Det tilsvarer en kostnadsreduksjon mellom og ,-, avhengig av hvor lenge hvert enkelt fravær har vart. Utgifter til fysioterapi er trukket fra. Et gjennomsnittlig fravær tilsvarer ,-. I tillegg kommer redusert utgifter til vikar. Når en trekker fra utgifter til fysioterapeut, har kommunen spart ,-. Besparelse ved redusert fravær i ,- Reduserte vikar utgifter i ,- Økt utgift fysioterapi/fysak ,- Samlet reduksjon i utgifter for 2009: = ,- Mulighet videre: Dersom det settes inn tiltak for hele kommunen, og en får tilsvarende effekt som for hele sykehjem, altså 34,6 % reduksjon, vil det tilsvare 3806 færre sykefraværsdager. Ved en gjennomsnittskostnad pr dag på 777,33, ville kommunen spart ,9 på å tilby fysisk aktivitet for utsatte grupper i 1 år. I tillegg kommer sparte utgifter for vikar. Dette vil variere for de ulike avdelinger, og er derfor ikke tatt med i denne beregningen. Kommunen er IA bedrift med ny IA avtale hvor mål er å redusere sykefravær til 5.06% i løpet av Når vi bruker tall for 2009 og beregner 34.6% reduksjon i sykefraværet (samme som for hele sykehjemmet i 2009), kommer vi til 6278 dager eller 5.7%. Et annet mål i den nye IA avtalen er at arbeidstakere skal stå lengre i arbeid. Ved å bedre arbeidstakernes arbeidskapasitet og bedre deres helse, har de bedre forutsetninger for å kunne stå lengre i arbeidslivet. Vi anbefaler at kommunen bruker trening i arbeidstiden målrettet i IA arbeidet, og tilbyr trening til utsatte grupper på alle avdelinger i kommunen. Vi anser dette som et kostnadseffektivt tiltak, som handler om å legge til rette for at folk skal ta ansvar for egen helse. Kommentar Lege målte både blodtrykk, blodsukker og blodlipider. På grunn av lite og dårlig planlegging i forkant, og manglende søknad REK, kan vi ikke gå videre inn på disse tallene. Vi har imidlertid lært til en eventuell annen gang at vi må søke REK på forhånd, og at vi må sikre oss tilstrekkelig stort materiale. Alle deltakerne har gitt skriftlig samtykke til at denne rapporten blir lagt ut.

9 Referanse: 1 Helsedirektoratet (2009) Fysisk inaktive voksne I Norge. IS Proper K I, van den Heuvel SG, De Vroome EM, Hildebrandt VH, van der Beek AJ, Dose-response relation physical activity and sick leave. Br.J. Sports Med 2006;40; National Insurance Administration (1998). Social security statistical yearbook. Oslo. 4 Karpansola M et.al. Cardiorespiratory fitness and the risk of disability oension: a prospective population based study in Finnish men. Occupational and Environmental Medicine 2003;60(10): Hoff J, Helgerud J, Endurance and Strength training for Soccer Players, Sports Med 2004: 34(3): Evaluering av Fysisk Aktivitet på resept i Nordland og Buskerud Fylkeskommune. Jan Helgerud og Geir Eithun, Myers J, Ph.D., Prakash manish, M.D., Froelicher, M.D., Do Dat, M.D.; Partington, Atwood B.Sc and Edwin, M.D. Exercise capacity and mortality among men referred for exercise testing. S I: The New England, Journal of Medicine, march 14, 2002.

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak

Frisklivssentralen. Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak Alstahaug Kari Mentzoni Frisklivssentralen Hvem er vi? Hva har vi å tilby? Hvordan virker det? Ulike «forsøk» rettet mot overvektige Barn og overvekt Helsefremmende tiltak Frisklivssentralen Alstahaug

Detaljer

SYSTEMATISK TRENING VEIEN TIL ØKT FRISKVÆR?

SYSTEMATISK TRENING VEIEN TIL ØKT FRISKVÆR? RAPPORT SYSTEMATISK TRENING VEIEN TIL ØKT FRISKVÆR? Et prosjekt i Alstahaug kommune i regi av Frisklivssentralen 2012-2014 Forfattere: Fysioterapeut Solveig Espeset og Spesialfysioterapeut Kari Mentzoni

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord

Alstahaug Sandnessjøen, 23.05.2014. Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord Helsedirektoratet Divisjon folkehelse Avdeling forebygging i helsetjenesten Inger Merete Skarpaas Alstahaug Frisklivssentral søker om å bli regional Utviklingssentral i Helseregion Nord 2 Aksept av vilkår:

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling

FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling FYSAK SENTRALER - mellom forebygging og behandling Geir Lærum, Rådgiver 19.03.2009 1 Fysisk aktivitet og helse Physical activity and health (USA 1996) Fysisk aktivitet- Håndbok for forebyggelse og behandling

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening

Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og. utholdenhetstrening Leif Inge Tjelta: Utholdenhet og utholdenhetstrening Utholdenhet (definisjon) Evne til å motstå tretthet Å opprettholde en gitt intensitet (styrkeinnsats, fart, etc) begrenses av graden av tretthet og

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav?

Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav? Bør kvinner og menn i Forsvaret ha samme fysiske krav? Fysisk form, testing og kravsetting til menn og kvinner i Forsvaret Anders Aandstad Stipendiat NIH/F Forsvarets kvinnekonferanse, NIH 2012 Problemstillinger

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008

TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen

Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100 1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%

Detaljer

Treningsprogram for langrennsløpere

Treningsprogram for langrennsløpere Treningsprogram for langrennsløpere Her følger et forslag til tre måneders (13 ukers) treningsprogram for langrennsløpere. Programmene er satt opp av den finske landslagstreneren Reijo Jylhä. Nederst i

Detaljer

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016

Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større

Detaljer

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form Aktivitetsdagbok for deg som vil komme i bedre form Vil du komme i bedre form og være mer fysisk aktiv enn du er nå? Da kan denne dagboken være en hjelp til planlegging og gjennomføring. Her kan du skrive

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Friskliv Ung 16-24 år

Friskliv Ung 16-24 år Friskliv Ung 16-24 år Liv Berit Hæg Spesialfysioterapeut i Drammen kommune Fysioteket Frisklivssentralen i Drammen Vega, 23 05 11 Bakgrunn Målsetning Målgruppe Frisklivsresept for ungdom Erfaringer til

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Antall eldre øker kraftig også forventet økt levealder Framtidens utfordringer St.m. 25 5 strategier, hvorav en er aktiv omsorg økt vekt på kultur, aktivitet

Detaljer

R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold

R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold R-elev: Bli en bedre utgave av deg selv med: Smartere trening og kosthold 1 Min filosofi 2 3 1. Se> deg smarte mål I år skal jeg klare å løpe El toppen av Fagervann 5 min fortere enn I Ior innen 1.juli

Detaljer

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor

Detaljer

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget

ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget ENEBAKK KOMMUNE MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget Møtested: Formannskapssalen Dato: 16.11.2009 Tid: 17:30 Medlemmer som ikke kan møte på grunn av lovlig forfall må omgående melde fra til INTERNE FELLESTJENESTER

Detaljer

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS

06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,

Detaljer

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen

Bodø Frisklivssentral. Bodø- modellen Bodø Frisklivssentral Bodø- modellen Helsefremmende og forebyggende arbeid i Bodø kommune - Målsetting for alle tjenesteområder: ReHabiliteringssenteret - Hverdagsrehabilitering - Fallforebyggende grupper

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud

Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud I BRØNNØY KOMMUNE Presentasjon for frislivssentralene i Nordland og Buskerud v/ Rita Jonassen, Frisklivskoordinator Nettverkssamling på Røst, 10. 12.juni, 2013 Geirs bestilling: Organisering Kvalitetssikring

Detaljer

Frisklivssentralen i Sogndal

Frisklivssentralen i Sogndal Frisklivssentralen i Ane K. Solbraa Prosjektleder/Fysioterapeut Bakgrunn Frisklivssentral startet opp gjennom tilskuddsmidler fra Sogn og Fjordane Fylkes Prøveprosjekt fra 1.12.2007 til 1.06.2008, videreført

Detaljer

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Frisklivssentralen i Surnadal

Frisklivssentralen i Surnadal Frisklivssentralen i Surnadal Gården en grønn arena for frisklivstiltak Ministermøte MR-FJLS/Sommermøte 26. - 29. juni 2012 Bakgrunn for frisklivssentralen: St.meld.nr.16. (2002-2003) Resept for et sunnere

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres.

VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres. VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres. Regn aldri ut fra tidligere perser hvis de er høyere enn nivået ditt i dag. Vektløfting er en eksplosiv

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Olympiatoppen Nord-Norge Trenerens utfordringer Trenerseminar 10. juni 2011 Forskning i idrett Kunnskap fra forskning er nødvendig, men ikke

Detaljer

Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang

Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke. Christina Gjestvang Sterk, sterkere, sterkest! Hvordan og hvorfor teste styrke Christina Gjestvang Når du går herfra skal du vite litt mer om Hvorfor teste? Kriterier for en god test Hvilke styrketester bør man velge? Testing

Detaljer

Helseeffekter av styrketrening

Helseeffekter av styrketrening trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta

Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Svøm langt 2016 Destinasjon Kreta Sluttrapport 1.0 Innledning Svømming er en av de mest brukte aktivitetene for å mosjonere. Norges Svømmeforbund har siden 1997 hatt svøm langt kampanjen som en årlig mosjonskampanje

Detaljer

Multifunktionalitet og sundhet 9 hull til bedre helse Pål Melbye, Norges Golfforbund

Multifunktionalitet og sundhet 9 hull til bedre helse Pål Melbye, Norges Golfforbund Multifunktionalitet og sundhet 9 hull til bedre helse Pål Melbye, Norges Golfforbund Golf og helse noen resultater fra en undersøkelse Professor Jan Ove Tangen Bakgrunn for undersøkelsen Myndighetene er

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Treningsplan MJ-kurset Del 3: Uke 17-24

Treningsplan MJ-kurset Del 3: Uke 17-24 Treningsplan MJ-kurset Del 3: Uke 17-24 Uke Belastning Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn 17 18 Medium Muskulær uth Hard LK 1 Langsvøm 60 min Styrke 1 Svømme LK 2 Styrke 1 Svømme LK 2 (evt. Bev + Styrke 1 LK

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group

Cardiac Exercise Research Group Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)

Detaljer

Frisklivssentralen i Tromsø

Frisklivssentralen i Tromsø Frisklivssentralen i Tromsø Helseutfordringene før-nå Fortid: Infeksjonssykdommer utgjorde hoveddelen av sykdomsbyrden. Helseutfordringene før-nå Nåtid: Ulykker, hjerte/kar, kreft, KOLS, og diabetes og

Detaljer

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena

Banesykling i Stangehallen. Styrketrening - Karma kl:20:00. Spinning - FSC / Terningen Arena Banesykling i Stangehallen Styrketrening - Karma kl:20:00 Styrketrening i sal for alle medlemmer av CK Elverum. Spinning - FSC / Terningen Arena Spinning i sal for alle medlemmer i CK Elverum. Varierende

Detaljer

Trening frem mot den fysiske testen.

Trening frem mot den fysiske testen. Trening frem mot den fysiske testen. Hei Her vil du få presentert treningsøvelser og et par eksempler som er rettet mot den årlige fysiske testen. Ønsker du et opplegg spesifikt for deg, så ta kontakt

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Frisklivsresept Frikslivssentralen i Kristiansand

Frisklivsresept Frikslivssentralen i Kristiansand Frisklivsresept Frikslivssentralen i Kristiansand HELSE OG SOSIAL AVDELING 1 Bevisstgjøringsøvelse! Har du gledet deg til å komme hit i dag? Har du smilt til noen i dag? Har du snakket med noen du ikke

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.

Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark. Øvelsesbank gr. A/Fis: Generell styrke: Mage/rygg program: - 10 x 5 situps. 1) Rette ben, helt opp. 2) Bena inntil rompa, normal løft. 3) Bena 90grader, normal løft. 4) Bena rett opp, normal løft. 5) Bena

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter

Agenda. 1 Introduksjon. 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis. o Cardio Trainer og DesiQner. - Suunto og Movescount. - Suunto; klokker og belter POWERED BY SUUNTO Agenda 1 Introduksjon - Suunto og Movescount - Suunto; klokker og belter - sportskompaniet.no - iqniter 2 iqniter o Cardio Trainer og DesiQner 3 Grunnleggende pulstrening 4 Praksis 3

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

FAGSEMINAR

FAGSEMINAR FAGSEMINAR 04.09.2010 Ødelegger styrketrening for utholdenhet og omvendt? Olympiatoppen Alexander R.Wisnes .eller omvendt Kan vi få bedre utholdenhet ved å trene styrke i tillegg til utholdenhetstrening?

Detaljer

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d. 1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

DEL 2: 8 ukers treningsplan marinejegerprogram (les forklaring til programmet nederst)

DEL 2: 8 ukers treningsplan marinejegerprogram (les forklaring til programmet nederst) DEL 2: 8 ukers treningsplan marinejegerprogram (les forklaring til programmet nederst) Treningsplan Uke Belastning Man Tirs Ons Tors Fre Lør Søn 9 Medium LK 0 Hard LK Hard LK 2 2 2 2 Lett LK 3 Hard LK

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 U U U U6 U U U U6 U U U U U U U U U U U U U TRENINGSPROGRAM STYRKE Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 S S S S S S S S S S S6 S S6

Detaljer

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012)

Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) Retningslinjer for praktisering av seniorpolitiske tiltak ved Nordland fylkeskommune. (iverksatt pr. 01.08.2008, revidert juli 2012) 1. BAKGRUNN Det er et sentralt personalpolitisk mål å stimulere ansatte

Detaljer