Reumadagarne 2015 Tyløsand

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reumadagarne 2015 Tyløsand"

Transkript

1 Fysisk aktivitet som behandling av inflammatoriska reumatiska sjukdomar Reumadagarne 2015 Tyløsand Inflammatorisk revmatisk sykdom Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering September 2015 Hanne Dagfinrud Camilla Fongen

2 Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015 Inflammatorisk revmatisk leddsykdom Revmatiske sykdommer er kjennetegnet ved kronisk, systemisk inflammasjon

3 Kliniske trekk Kronisk, systemisk inflammasjon Destruksjon og/eller patologisk nyformasjon av bein Kliniske trekk: Smerter, stivhet og redusert bevegelighet i ledd og /eller virvelsøyle Tretthet (fatigue) Redusert muskelstyrke Redusert funksjon Komorbiditet (spesielt konsekvenser av inflammasjon)

4 Bedret behandlingsmulighet Revolusjonerende utvikling innen farmakologisk behandling av de inflammatoriske leddsykdommene Men: ca 1/3 av de som har behov vil av ulike årsaker ikke vil kunne dra nytte av denne nye biologiske behandlingen

5 Varierende behov for behandling og tiltak Tidlig diagnose: viktig vindu også for ikkemedikamentell behandling Tidlig intervensjon og/eller rådgivning kan gi bedre prognose Fysioterapeuten har en viktig rolle i alle faser

6 Trening og revmatisk sykdom Kan vi betrakte trening som et behandlingstiltak for pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom?

7 Helsegevinster av fysisk aktivitet for voksne Sterke vitenskapelige bevis for redusert Død av alle årsaker Koronar hjertesykdom Høyt blodtrykk Slag Metabolsk syndrom Type 2 diabetes Kreft (bryst-, colon-) Drepresjon Fall Sterke vitenskapelige bevis for Økt kondisjon Økt muskelstyrke Sunnere kroppssammensetning Bedre benhelse Bedre kognitiv funksjon

8 Hvorfor skal pasienter med muskelskjelettsykdommer være fysisk aktive? Generelle helsegevinster + Begrense sykdomskonsekvenser + Redusere risiko for tilleggs-sykdommer

9 Surgery d i s e a s e c o u r s e ASAS/EULAR recommendations for the management of AS Education, exercise, physical therapy, rehabilitation, patient associations, self help groups Axial disease NSAIDs Peripheral disease Sulfasalazine Local corticosteroids TNF blockers

10 Fokus på å begrense tilleggssykdommer De siste årene har studier vist at pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer har økt risiko for hjerte-karsykdommer (Brophy et al 2012, Bakland et al. 2011, Mathieu et al. 2011, Bremander et al. 2011, Sazbo et al. 2011, Peters et al. 2010, Kang et al. 2010, Peters et al. 2011, Kitas et al 2010, Moyssakis et al. 2009, Han et al. 2006) Årsaksmekanismer: både en høyere forekomst av tradisjonelle risikofaktorer (metabolsk syndrom) og systemisk inflammasjon bidrar selvstendig og samlet til en økt risiko (Peters et al 2011, Kitas et al 2010)

11 Kondisjon og hjerte-karsykdom Veletablert sammenheng mellom kondisjon og hjertekarsykdom hos normalbelfolkningen (Barlow et al. 2012) kroppssammensetning blodtrykk blodverdier inflammasjon Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015

12 Betennelses dempende effekt av trening Dokumentasjon for anti-inflammatorisk effekt av kondisjonstrening hos friske voksne og personer med lavgradige betennelses sykdommer (Walsh et al. 2011) Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015

13 Trening som terapeutisk verktøy for å begrense inflammasjon og kliniske symptomer (Perandini et al 2012) Den fysiopatologiske kaskade som fører til dårlig klinisk utfall: inflammasjon som trigger, trening som potensiell sykdomsbegrenser (Perandini et al 2012)

14 Pro- og anti inflammatoriske cytokiner De proinflammatoriske cytokinene (IL-1, IL-6 og TNF-alfa) kan medvirke til opprettholdelse eller forsterkning av leddinflammasjon (Kumar et al., 2007) For å bekjempe inflammasjonen produseres det antiinflammatoriske cytokiner Ved revmatiske sykdommer er konsentrasjonen av anti inflammatoriske cytokiner utilstrekkelige (Klippel et al., 2008)

15 Hvordan kan trening virke betennelsesdempende? Indirekte: Visceralt fettvev er et endokrint organ som frigjør betennelsesmarkører Direkte: Trening har en direkte betennelsesdempende effekt: under muskelarbeid tar betennelsesmarkører opp og betennelsesdempende markører frigjøres Det anti-inflammatoriske miljøet varer 2-4 dager Denne direkte effekten er vist av kondisjonstrening ved høy intensitet

16 Trening og revmatisk sykdom Er intensitet viktig for å oppnå effekter av trening?

17 Fysisk aktivitet som medisin Hvor ofte? (hyppighet) Hvor lenge? (varighet) Hvor hardt? (intensitet)

18 Helsegevinst av fysisk aktivitet Prospektiv cohortestudie, , Taiwan. Gjelder alle alders-og kjønnsgrupper Wen et al, Lancet 2011

19 Trening med høy intensitet Større økning i maksimalt oksygenopptak (=kondisjon) ved høy intensitet sammenlignet med moderat intensitet Rognmo et al, Eur J Cardiovascu Prev Rehabil 2004 Helgerud et al, Med Sci Sports Exerc 2007 Wisløff et al, Circulation 2007 Tjønna et al, Circulation 2008 Shcjerve et al, Clin Sci (Lond) 2008 Gormley et al, Med Sci Sports Exerc 2008 Moholdt et al, Clin Rehabil 2012 Mølmen-Hansen et al, Eur J Prev Cardiol 2012 Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015

20 Betydning av dosering Fysiologisk respons er avhengig av frekvens, intensitet og varighet av øvelsene Dose-respons avhengighet Treningsprogram foreskrevet som del av behandling må følge anbefalinger for å oppnå fysiologisk respons Intensitet på trening er viktigere enn varighet Kondisjon har større betydning enn totalt fysisk aktivitetsnivå for å bedre helse (Sassen et al 2009, Schnor et al 2011, Sabia et al 2012, Lee et al 2010,Thoresen Aspenes et al 2012)

21 Fitness matters more than activity Sassen et al 2009 Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015

22 Trening og revmatisk sykdom Er det trygt for pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom å trene med høy intensitet?

23 Ny forskning: Intensiv trening øker ikke sykdomsaktivitet RCT, 106 pasienter, treningsgruppen økte fitness signifikant, og fikk signifikant mindre perifer smerte og lavere (NS) sykdomsaktivitet

24

25 Cross-over study of 18 women with RA and adult-jia 10 weeks of High Intensity Interval Training (HIIT) (85-95% of HRmax), 2 pr week on spinning bikes Conclusion: HIIT had positive effects on several CVD risk factors No increase in disease activity or pain HIIT was well tolerated and seems like a promising treatment strategy

26

27 Hva er intensitet? «there might be a discrepancy between health professionals and patients with RA regarding the understanding of physical activity intensity... endeavour to reach a common understanding of evidencebased ways of determining physical activity intensity in order to prescribe accurately, and assess, physical activity»

28 Hvordan kan intensitet måles? The metabolic rate, MET: Hvor mye energi krever aktiviteten? Puls Egen vurdering av intensitet: Hvor hardt arbeid? NRS (5-6 = moderat, 7-8 er høyintensivt) Borg skala

29 METs table (Sparling et al 2015)

30 Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015

31 Alderspredikert maxpuls Fox-Haskell : 220-alder (Fox et al 1971) Ny formel: 211- (0.64 x alder) (Nes et al 2013)

32 Målemetoder for VO 2MAX /VO 2PEAK Direkte test av VO 2MAX Indirekte måling; maksimale tester som estimerer VO 2MAX /VO 2PEAK Indirekte måling; submaksimale tester som estimerer VO 2MAX /VO 2PEAK Funksjonell kapasitet

33 6 minutter gangtest Test av funksjonell kapasitet Går mellom 2 kjegler (min 15 meter fra hverandre) så langt man kommer på 6 minutter Noter puls, antall meter og subjektiv anstrenging BORG skala Guidelines for the Six-Minute Walk Test, American Thoracic Society, 2002

34 6 minutter gangtest Endring må være minimum 50 m for å konkludere med forverring eller forbedring Lengre gangdistanse med samme eller lavere puls er uttrykk for forbedring av funksjonell kapasitet Hvis testpersonen vurderer seg til å være lavere på Borg skala, kan dette indikere endring Tveter et al 2014

35 Submaximal gangtest Pasienten går på tredemølle ved selvvalgt hastighet (50-70% av APM) 4 minutter 0% motbakke 4 minutter 5% motbakke Noter pasientens hastighet, arbeidspuls ved test slutt) alder og kjønn Minor and Johnson 1996

36 Submaximal gangtest Maksimalt oksygenopptak i ml/kg x min = (13.55 x hastighet [km/h]) (0.327 x arbeidspuls) (0.16 x hastighet [km/h]) + ( x arbeidspuls x alder) + (5.98 x kjønn [kvinne=0, mann=1]) Minor and Johnson 1996

37 Submaximal gangtest Reliabilitetstestet og validert for kvinner med revmatisk sykdom Overestimerer resultatet Sikker Minor and Johnson 1996

38 Risiko ved trening på høy intensitet Øker risikoen for hjerteinfarkt og plutselig hjertedød, hos de med allerede eksisterende hjertesykdom (diagnostisert eller ukjent) Hos friske voksne dør 1/ per år under trening på høy intensitet* American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition

39 Risiko ved makstest Varierer med underliggende hjertesykdom Test av friske personer har lav risiko Ved test i en blandet befolkning er risikoen for en hjertehendelse (infarkt, ventrikkelflimmer, rytmeforstyrrelse eller død) seks per test American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition

40 Risikofaktorer Familiehistorie Røyking Høyt blodtrykk Dyslipidemi Høyt fastende blodsukker Fedme Inaktiv livsstil Symptom Smerte (bryst, nakke, kjeve, arm) Tungpustenhet i hvile og lett aktivitet Svimmelhet Dyspne Ødem ankler Følelse av ubehagelig kraftig /og eller høy puls Intermitterende claudikatio Bilyd på hjerte American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015

41 Gradering av risiko 1. Lav (uten symptom og risikofaktorer) Menn < 45 år Kvinner < 55 år 2. Middels (to eller flere risikofaktorer) Menn 45 år Kvinner 55 år 3. Høy (en eller flere symptom eller kjent CVD, lungesykdom eller metabolsk sykdom) American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition

42 Før test Kartlegging av kontraindikasjoner Nylig hjerteinfarkt Ustabil angina Kjent aneurisme Hjerte- eller hjertesekkbetennelse Kjent alvorlig stenose Akutt infeksjoner (feber, vondt i halsen, etc.)

43 Før test Bruk av blodtrykksregulerende medisiner Kan allikevel ta testen, men pulsresponsen kan være unormal Beregning av alderspredikert makspuls 220 alder 211 (0.64 x alder)

44 Før test Faktorer som påvirker valg av hastighet på tredemølle Nåværende treningsnivå Turgåing Egenvurdering av tempo når de går Funksjonsnivå Puls under oppvarming

45 Før test Faktorer som påvirker valg av hastighet på tredemølle Tommelfingerregel 4,3 km/t = dårlig trent kvinne 4,8 km/t = normal kvinne/dårlig trent mann 5,3 km/t = godt trent kvinne/normal mann 5,6 km/t = godt trent mann

46 FART (km/h) ( 4.3) Annet: MINUTT VINKEL BORG PULS KOMMENTAR STIGNING % FART 9 + 0, , , , , , , ,3

47 Utregning Fart 8 km/t Fart > 8 km/t speed = meter per min 1 km/t = meter per min Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015

48 Normalverdier kvinner Maksimalt oxygen opptak (ml x kg -1 x min -1) Persentil (N=1.223) (N=3.895) (N=4.001) (N=2.032) 60+ (N= 465) American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015

49 Normalverdier menn Maksimalt oxygen opptak (ml x kg -1 x min -1) Persentil (N=2.234) (N=11.158) (N=13.109) (N=5.641) 60+ (N= 1.244) American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015

50 Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Trening som medisin ved SpA

Trening som medisin ved SpA Trening som medisin ved SpA Fastlegekurset 2016 Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering September 2016 Camilla Fongen Trening og revmatisk sykdom Kan vi betrakte

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

Trening som medisin ved spondyloartritt

Trening som medisin ved spondyloartritt Trening som medisin ved spondyloartritt Emnekurs i revmatologi 28.09.17 Camilla Fongen, fysioterapeut Om oss Hvem er vi: Tverrfaglig forskergruppe Ca 35 ulike forskningsprosjekter pågår pt. Hva gjør vi:

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Camilla Fongen, 22. november 2016 Definisjon Fysisk aktivitet: enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi Trening:

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group

Cardiac Exercise Research Group Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Lillehammer 27.11.14 Ingvild Bø, spesialist i revmatologisk fysioterapi Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim Hva kan vi oppnå: 1. Redusere sykelighet 2. Utvide komfortsonen 3. Øke livskvalitet 4. Motvirke

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE 1 Dorthe Stensvold PLAN FOR INFORMASJONSMØTE Hva er CERG? Bakgrunn for Generasjon 100 Resultater Hvor er vi? Hvem er vi og hva skal data brukes til? Nyttig informasjon Spørsmål? 2 CERG K.G. Jebsen Center

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Hvordan behandler vi leddgikt og Bekhterev i dag? Fokus på behandlingsstrategier 14 september 2015 Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver Cardiac Exercise Research Group NTNU Innovasjon og fremtidsrettede løsninger for økt fysisk aktivitet Helse-

Detaljer

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU 1 OVERSIKT Bakgrunn fra tidl. forskning Stillesittende tid Fysisk aktivitet Kondisjon

Detaljer

Hva er fysisk aktivitet?

Hva er fysisk aktivitet? Hva er fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er definert som «enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulaturen som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå» «Alle mennesker, bør

Detaljer

Sarkoidose, fatigue og trening

Sarkoidose, fatigue og trening Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no

Detaljer

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens

Detaljer

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk

Detaljer

Samleskjema for artikler

Samleskjema for artikler Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Aktiv hverdag for barn og ungdom Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Trening som medisin. Mann 54 år

Trening som medisin. Mann 54 år Trening som medisin Øivind Rognmo Forsker ved NK Trening som medisin St.Olavs hospital og CERG, NTNU Inger-Lise Aamot Leder ved NK Trening som medisin St. Olavs Hospital Post doc CERG, NTNU Trening som

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk

Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity

Introduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985: Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet? Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også

Detaljer

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)

Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,

Detaljer

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket

Detaljer

Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden

Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling Jakten på ungdomskilden Prof. Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin, Inst. Sirkulasjon og bildediagnostikk St. Olav s Hospital, avd. Fysikalsk Medisin Exercise Training

Detaljer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet

Diabetes og fysisk aktivitet Kan vi gjøre noe for å forebygge diabetes og tidlig død? Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog

Detaljer

Eksempel på digital løsning

Eksempel på digital løsning UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» «Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT

FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT 1936 FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT En kunnskapsbasert fagprosedyre Bente Slungaard Martina Hansens Hospital Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Anne Christie, NKRR Prosjektledere

Detaljer

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd

Fysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Treningsprinsipper ved hjertesvikt 10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson

Detaljer

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK

Reumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

SpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus

SpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus SpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering April 2015 Hanne Dagfinrud Spondyloartritt (SpA) Debut: ung voksen Kronisk, systemisk inflammasjon,

Detaljer

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)

Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols

Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets

Detaljer

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie

Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

utholdenhetstrening I et helseperspektiv

utholdenhetstrening I et helseperspektiv EVOLUTION OF MAN utholdenhetstrening I et helseperspektiv K.G Jebsen Center of Exercise in Medicine Post Doc Arnt Erik Tjønna Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU.

Detaljer

Aktivitetsrettet rehabilitering

Aktivitetsrettet rehabilitering Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet

Detaljer

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune

Detaljer

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.

Brystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013

Frisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013 Frisk og kronisk syk Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013 1 Diakonhjemmet sykehus NBRR Nasjonal Behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering NKRR Nasjonal Kompetansetjeneste for revmatologisk

Detaljer

Fysisk aktivitet & Kreft

Fysisk aktivitet & Kreft Kreftsenter for opplæring og rehabilitering(kor) Fysisk aktivitet & Kreft av Tor Helge Wiestad Helse- og treningsrådgiver/ernæringsrådgiver Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet Kreftavdelingen,

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5

Detaljer

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål

Fall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,

Detaljer

Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. Innhold. VO 2peak. Stian Thoresen Aspenes. VO 2peak i HUNT3.

Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. Innhold. VO 2peak. Stian Thoresen Aspenes. VO 2peak i HUNT3. Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. VO 2peak i HUNT3. VO 2peak Innhold Hva er fysisk aktivitet og inaktivitet? Hva er hjerte- og karsykdom? Risiko for hjerte- og karsykdom Risiko for tidlig

Detaljer

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk 1 2 PhD prosjekt: Effekt av Intervalltrening etter Hjertetransplantasjon (HTx) En randomisert, kontrollert studie med 1 års treningsintervensjon TEX-studien Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid

Detaljer