Reumadagarne 2015 Tyløsand
|
|
- Hans Aase
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fysisk aktivitet som behandling av inflammatoriska reumatiska sjukdomar Reumadagarne 2015 Tyløsand Inflammatorisk revmatisk sykdom Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering September 2015 Hanne Dagfinrud Camilla Fongen
2 Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015 Inflammatorisk revmatisk leddsykdom Revmatiske sykdommer er kjennetegnet ved kronisk, systemisk inflammasjon
3 Kliniske trekk Kronisk, systemisk inflammasjon Destruksjon og/eller patologisk nyformasjon av bein Kliniske trekk: Smerter, stivhet og redusert bevegelighet i ledd og /eller virvelsøyle Tretthet (fatigue) Redusert muskelstyrke Redusert funksjon Komorbiditet (spesielt konsekvenser av inflammasjon)
4 Bedret behandlingsmulighet Revolusjonerende utvikling innen farmakologisk behandling av de inflammatoriske leddsykdommene Men: ca 1/3 av de som har behov vil av ulike årsaker ikke vil kunne dra nytte av denne nye biologiske behandlingen
5 Varierende behov for behandling og tiltak Tidlig diagnose: viktig vindu også for ikkemedikamentell behandling Tidlig intervensjon og/eller rådgivning kan gi bedre prognose Fysioterapeuten har en viktig rolle i alle faser
6 Trening og revmatisk sykdom Kan vi betrakte trening som et behandlingstiltak for pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom?
7 Helsegevinster av fysisk aktivitet for voksne Sterke vitenskapelige bevis for redusert Død av alle årsaker Koronar hjertesykdom Høyt blodtrykk Slag Metabolsk syndrom Type 2 diabetes Kreft (bryst-, colon-) Drepresjon Fall Sterke vitenskapelige bevis for Økt kondisjon Økt muskelstyrke Sunnere kroppssammensetning Bedre benhelse Bedre kognitiv funksjon
8 Hvorfor skal pasienter med muskelskjelettsykdommer være fysisk aktive? Generelle helsegevinster + Begrense sykdomskonsekvenser + Redusere risiko for tilleggs-sykdommer
9 Surgery d i s e a s e c o u r s e ASAS/EULAR recommendations for the management of AS Education, exercise, physical therapy, rehabilitation, patient associations, self help groups Axial disease NSAIDs Peripheral disease Sulfasalazine Local corticosteroids TNF blockers
10 Fokus på å begrense tilleggssykdommer De siste årene har studier vist at pasienter med inflammatoriske revmatiske sykdommer har økt risiko for hjerte-karsykdommer (Brophy et al 2012, Bakland et al. 2011, Mathieu et al. 2011, Bremander et al. 2011, Sazbo et al. 2011, Peters et al. 2010, Kang et al. 2010, Peters et al. 2011, Kitas et al 2010, Moyssakis et al. 2009, Han et al. 2006) Årsaksmekanismer: både en høyere forekomst av tradisjonelle risikofaktorer (metabolsk syndrom) og systemisk inflammasjon bidrar selvstendig og samlet til en økt risiko (Peters et al 2011, Kitas et al 2010)
11 Kondisjon og hjerte-karsykdom Veletablert sammenheng mellom kondisjon og hjertekarsykdom hos normalbelfolkningen (Barlow et al. 2012) kroppssammensetning blodtrykk blodverdier inflammasjon Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015
12 Betennelses dempende effekt av trening Dokumentasjon for anti-inflammatorisk effekt av kondisjonstrening hos friske voksne og personer med lavgradige betennelses sykdommer (Walsh et al. 2011) Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015
13 Trening som terapeutisk verktøy for å begrense inflammasjon og kliniske symptomer (Perandini et al 2012) Den fysiopatologiske kaskade som fører til dårlig klinisk utfall: inflammasjon som trigger, trening som potensiell sykdomsbegrenser (Perandini et al 2012)
14 Pro- og anti inflammatoriske cytokiner De proinflammatoriske cytokinene (IL-1, IL-6 og TNF-alfa) kan medvirke til opprettholdelse eller forsterkning av leddinflammasjon (Kumar et al., 2007) For å bekjempe inflammasjonen produseres det antiinflammatoriske cytokiner Ved revmatiske sykdommer er konsentrasjonen av anti inflammatoriske cytokiner utilstrekkelige (Klippel et al., 2008)
15 Hvordan kan trening virke betennelsesdempende? Indirekte: Visceralt fettvev er et endokrint organ som frigjør betennelsesmarkører Direkte: Trening har en direkte betennelsesdempende effekt: under muskelarbeid tar betennelsesmarkører opp og betennelsesdempende markører frigjøres Det anti-inflammatoriske miljøet varer 2-4 dager Denne direkte effekten er vist av kondisjonstrening ved høy intensitet
16 Trening og revmatisk sykdom Er intensitet viktig for å oppnå effekter av trening?
17 Fysisk aktivitet som medisin Hvor ofte? (hyppighet) Hvor lenge? (varighet) Hvor hardt? (intensitet)
18 Helsegevinst av fysisk aktivitet Prospektiv cohortestudie, , Taiwan. Gjelder alle alders-og kjønnsgrupper Wen et al, Lancet 2011
19 Trening med høy intensitet Større økning i maksimalt oksygenopptak (=kondisjon) ved høy intensitet sammenlignet med moderat intensitet Rognmo et al, Eur J Cardiovascu Prev Rehabil 2004 Helgerud et al, Med Sci Sports Exerc 2007 Wisløff et al, Circulation 2007 Tjønna et al, Circulation 2008 Shcjerve et al, Clin Sci (Lond) 2008 Gormley et al, Med Sci Sports Exerc 2008 Moholdt et al, Clin Rehabil 2012 Mølmen-Hansen et al, Eur J Prev Cardiol 2012 Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015
20 Betydning av dosering Fysiologisk respons er avhengig av frekvens, intensitet og varighet av øvelsene Dose-respons avhengighet Treningsprogram foreskrevet som del av behandling må følge anbefalinger for å oppnå fysiologisk respons Intensitet på trening er viktigere enn varighet Kondisjon har større betydning enn totalt fysisk aktivitetsnivå for å bedre helse (Sassen et al 2009, Schnor et al 2011, Sabia et al 2012, Lee et al 2010,Thoresen Aspenes et al 2012)
21 Fitness matters more than activity Sassen et al 2009 Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015
22 Trening og revmatisk sykdom Er det trygt for pasienter med inflammatorisk revmatisk sykdom å trene med høy intensitet?
23 Ny forskning: Intensiv trening øker ikke sykdomsaktivitet RCT, 106 pasienter, treningsgruppen økte fitness signifikant, og fikk signifikant mindre perifer smerte og lavere (NS) sykdomsaktivitet
24
25 Cross-over study of 18 women with RA and adult-jia 10 weeks of High Intensity Interval Training (HIIT) (85-95% of HRmax), 2 pr week on spinning bikes Conclusion: HIIT had positive effects on several CVD risk factors No increase in disease activity or pain HIIT was well tolerated and seems like a promising treatment strategy
26
27 Hva er intensitet? «there might be a discrepancy between health professionals and patients with RA regarding the understanding of physical activity intensity... endeavour to reach a common understanding of evidencebased ways of determining physical activity intensity in order to prescribe accurately, and assess, physical activity»
28 Hvordan kan intensitet måles? The metabolic rate, MET: Hvor mye energi krever aktiviteten? Puls Egen vurdering av intensitet: Hvor hardt arbeid? NRS (5-6 = moderat, 7-8 er høyintensivt) Borg skala
29 METs table (Sparling et al 2015)
30 Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015
31 Alderspredikert maxpuls Fox-Haskell : 220-alder (Fox et al 1971) Ny formel: 211- (0.64 x alder) (Nes et al 2013)
32 Målemetoder for VO 2MAX /VO 2PEAK Direkte test av VO 2MAX Indirekte måling; maksimale tester som estimerer VO 2MAX /VO 2PEAK Indirekte måling; submaksimale tester som estimerer VO 2MAX /VO 2PEAK Funksjonell kapasitet
33 6 minutter gangtest Test av funksjonell kapasitet Går mellom 2 kjegler (min 15 meter fra hverandre) så langt man kommer på 6 minutter Noter puls, antall meter og subjektiv anstrenging BORG skala Guidelines for the Six-Minute Walk Test, American Thoracic Society, 2002
34 6 minutter gangtest Endring må være minimum 50 m for å konkludere med forverring eller forbedring Lengre gangdistanse med samme eller lavere puls er uttrykk for forbedring av funksjonell kapasitet Hvis testpersonen vurderer seg til å være lavere på Borg skala, kan dette indikere endring Tveter et al 2014
35 Submaximal gangtest Pasienten går på tredemølle ved selvvalgt hastighet (50-70% av APM) 4 minutter 0% motbakke 4 minutter 5% motbakke Noter pasientens hastighet, arbeidspuls ved test slutt) alder og kjønn Minor and Johnson 1996
36 Submaximal gangtest Maksimalt oksygenopptak i ml/kg x min = (13.55 x hastighet [km/h]) (0.327 x arbeidspuls) (0.16 x hastighet [km/h]) + ( x arbeidspuls x alder) + (5.98 x kjønn [kvinne=0, mann=1]) Minor and Johnson 1996
37 Submaximal gangtest Reliabilitetstestet og validert for kvinner med revmatisk sykdom Overestimerer resultatet Sikker Minor and Johnson 1996
38 Risiko ved trening på høy intensitet Øker risikoen for hjerteinfarkt og plutselig hjertedød, hos de med allerede eksisterende hjertesykdom (diagnostisert eller ukjent) Hos friske voksne dør 1/ per år under trening på høy intensitet* American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition
39 Risiko ved makstest Varierer med underliggende hjertesykdom Test av friske personer har lav risiko Ved test i en blandet befolkning er risikoen for en hjertehendelse (infarkt, ventrikkelflimmer, rytmeforstyrrelse eller død) seks per test American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition
40 Risikofaktorer Familiehistorie Røyking Høyt blodtrykk Dyslipidemi Høyt fastende blodsukker Fedme Inaktiv livsstil Symptom Smerte (bryst, nakke, kjeve, arm) Tungpustenhet i hvile og lett aktivitet Svimmelhet Dyspne Ødem ankler Følelse av ubehagelig kraftig /og eller høy puls Intermitterende claudikatio Bilyd på hjerte American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015
41 Gradering av risiko 1. Lav (uten symptom og risikofaktorer) Menn < 45 år Kvinner < 55 år 2. Middels (to eller flere risikofaktorer) Menn 45 år Kvinner 55 år 3. Høy (en eller flere symptom eller kjent CVD, lungesykdom eller metabolsk sykdom) American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition
42 Før test Kartlegging av kontraindikasjoner Nylig hjerteinfarkt Ustabil angina Kjent aneurisme Hjerte- eller hjertesekkbetennelse Kjent alvorlig stenose Akutt infeksjoner (feber, vondt i halsen, etc.)
43 Før test Bruk av blodtrykksregulerende medisiner Kan allikevel ta testen, men pulsresponsen kan være unormal Beregning av alderspredikert makspuls 220 alder 211 (0.64 x alder)
44 Før test Faktorer som påvirker valg av hastighet på tredemølle Nåværende treningsnivå Turgåing Egenvurdering av tempo når de går Funksjonsnivå Puls under oppvarming
45 Før test Faktorer som påvirker valg av hastighet på tredemølle Tommelfingerregel 4,3 km/t = dårlig trent kvinne 4,8 km/t = normal kvinne/dårlig trent mann 5,3 km/t = godt trent kvinne/normal mann 5,6 km/t = godt trent mann
46 FART (km/h) ( 4.3) Annet: MINUTT VINKEL BORG PULS KOMMENTAR STIGNING % FART 9 + 0, , , , , , , ,3
47 Utregning Fart 8 km/t Fart > 8 km/t speed = meter per min 1 km/t = meter per min Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015
48 Normalverdier kvinner Maksimalt oxygen opptak (ml x kg -1 x min -1) Persentil (N=1.223) (N=3.895) (N=4.001) (N=2.032) 60+ (N= 465) American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015
49 Normalverdier menn Maksimalt oxygen opptak (ml x kg -1 x min -1) Persentil (N=2.234) (N=11.158) (N=13.109) (N=5.641) 60+ (N= 1.244) American College of Sport Medicine. Guidline for exercise testing and prescription, 7th edition Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015
50 Camilla Fongen, Hanne Dagfinrud, Diakonhjemmet Sykehus 2015
Intensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
DetaljerTrening som medisin ved SpA
Trening som medisin ved SpA Fastlegekurset 2016 Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering September 2016 Camilla Fongen Trening og revmatisk sykdom Kan vi betrakte
DetaljerHvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre
DetaljerTrening som medisin ved spondyloartritt
Trening som medisin ved spondyloartritt Emnekurs i revmatologi 28.09.17 Camilla Fongen, fysioterapeut Om oss Hvem er vi: Tverrfaglig forskergruppe Ca 35 ulike forskningsprosjekter pågår pt. Hva gjør vi:
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom
Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske
DetaljerTai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc
Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom
Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Camilla Fongen, 22. november 2016 Definisjon Fysisk aktivitet: enhver kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur som resulterer i bruk av energi Trening:
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerFysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt
Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter
DetaljerCardiac Exercise Research Group
Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)
DetaljerHØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT
HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom
Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Lillehammer 27.11.14 Ingvild Bø, spesialist i revmatologisk fysioterapi Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen
DetaljerTreningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.
Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse
DetaljerTrening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK
Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur
DetaljerMosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»
Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim Hva kan vi oppnå: 1. Redusere sykelighet 2. Utvide komfortsonen 3. Øke livskvalitet 4. Motvirke
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerPLAN FOR INFORMASJONSMØTE
1 Dorthe Stensvold PLAN FOR INFORMASJONSMØTE Hva er CERG? Bakgrunn for Generasjon 100 Resultater Hvor er vi? Hvem er vi og hva skal data brukes til? Nyttig informasjon Spørsmål? 2 CERG K.G. Jebsen Center
DetaljerTrening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger
DetaljerHva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
DetaljerDiabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014
Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å
DetaljerTrening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014
Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3
DetaljerTore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus
Hvordan behandler vi leddgikt og Bekhterev i dag? Fokus på behandlingsstrategier 14 september 2015 Tore K Kvien Revmatologisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer
DetaljerState of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller
State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og
DetaljerAktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet
Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver Cardiac Exercise Research Group NTNU Innovasjon og fremtidsrettede løsninger for økt fysisk aktivitet Helse-
DetaljerSAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU
SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU 1 OVERSIKT Bakgrunn fra tidl. forskning Stillesittende tid Fysisk aktivitet Kondisjon
DetaljerHva er fysisk aktivitet?
Hva er fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er definert som «enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulaturen som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå» «Alle mennesker, bør
DetaljerSarkoidose, fatigue og trening
Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no
DetaljerHva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet
Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens
DetaljerFire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet
Detaljer4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
DetaljerHva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet
Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens
DetaljerOversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering
Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus 24.-25.03.11 Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk
DetaljerSamleskjema for artikler
Referanse 5 Alemo Munters et al. New insights into the benefits of exercise for muscle health in patients with idiopathic inflammatory myositis. Curr Rheum Rep. 2014;16(7):4 29. Samleskjema for artikler
DetaljerTorunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
DetaljerAktiv hverdag for barn og ungdom
Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet
DetaljerTromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
Detaljer22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?
Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerTren smart og effektivt. Jill Jahrmann
Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet
DetaljerTrening som medisin. Mann 54 år
Trening som medisin Øivind Rognmo Forsker ved NK Trening som medisin St.Olavs hospital og CERG, NTNU Inger-Lise Aamot Leder ved NK Trening som medisin St. Olavs Hospital Post doc CERG, NTNU Trening som
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerTrening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital
Trening er Bærekaftig Medisin Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital Survival of the fittest Peak exercise capacity is found to be the strongest predictor of mortality among both normal
DetaljerStyrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerIntroduction. Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave. Generate high costs due to loss of productivity
Introduction Back, neck and shoulder disorders are the main reasons for long-term sick leave (Bloch 2007) Generate high costs due to loss of productivity (Alexsanderson et al 2004) Return to work, RTW
DetaljerOversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:
Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
DetaljerSomatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerTesting av fysisk form. Anne Therese Tveter
Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
DetaljerFra studier til praksis Trening ved hjertesvikt
Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket
DetaljerStyrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
DetaljerFastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?
Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også
DetaljerTabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)
Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,
DetaljerHvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?
Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket
DetaljerFysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden
Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling Jakten på ungdomskilden Prof. Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin, Inst. Sirkulasjon og bildediagnostikk St. Olav s Hospital, avd. Fysikalsk Medisin Exercise Training
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerHans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR
Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for
DetaljerDiabetes og fysisk aktivitet
Kan vi gjøre noe for å forebygge diabetes og tidlig død? Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog
DetaljerEksempel på digital løsning
UiO Institutt for Helse og Samfunn Universitetet i Oslo Eksempel på digital løsning Hanne Dagfinrud Utvikling av kjernesett Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009)
DetaljerSpesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
DetaljerExercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste
DetaljerStyrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909
Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever
Detaljer«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»
«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk
DetaljerHelsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?
Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et
Detaljerfysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerFYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT
1936 FYSIOTERAPI VED SPONDYLOARTRITT En kunnskapsbasert fagprosedyre Bente Slungaard Martina Hansens Hospital Fysioterapi ved spondyloartritt En kunnskapsbasert fagprosedyre Anne Christie, NKRR Prosjektledere
DetaljerFysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd
Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerTreningsprinsipper ved hjertesvikt
10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson
DetaljerReumatiske sykdommer og idrett. Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK
Reumatiske sykdommer og idrett Dr. Pavel Mustafins Rehabiliteringssenteret Kurbad RNNK Reumatiske sykdommer (RS) versus idrettsskader Typiske bløtvevsskader (akutte og belastnings) bursitt, tendinopathy,
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerSpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus
SpA: «State of the art» Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering April 2015 Hanne Dagfinrud Spondyloartritt (SpA) Debut: ung voksen Kronisk, systemisk inflammasjon,
DetaljerHypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom
Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom Eva Gerdts professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus
DetaljerFysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)
Fysioterapi for pasienter med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME) Fysioterapeut Lillebeth Larun MPH Spes. allmennmedisin dr.med. Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet Bergen Uni helse Denne
DetaljerKvinner og hjertesykdom
Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerBehandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie
Behandling i varmtvannsbasseng, hjelper det? Nasjonal nettverkskonferanse revmatologisk rehabilitering 16.04.20115 Anne Christie NRF rapport 2004 Trening i oppvarmet basseng viktig behandlingstilbud til
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerAktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten
HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv
Detaljerutholdenhetstrening I et helseperspektiv
EVOLUTION OF MAN utholdenhetstrening I et helseperspektiv K.G Jebsen Center of Exercise in Medicine Post Doc Arnt Erik Tjønna Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU.
DetaljerAktivitetsrettet rehabilitering
Aktivitetsrettet rehabilitering Fysisk aktivitet og kreft tilpasset trening Kari Fismen og Linda Viken Hauglandsenteret Disposisjon Bakgrunn Kasuistikk Kartlegging (ICF COPM) Tilpasset fysisk aktivitet
DetaljerDorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs
Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune
DetaljerBrystsmerter. Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen.
Brystsmerter sykdom Bla artikkelen brystsmerter Definisjon Brystsmerter er ubehag eller smerter som du føler hvor som helst langs fremsiden av kroppen din mellom nakke og øvre abdomen. Alternative Names
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerFrisk og kronisk syk. Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013
Frisk og kronisk syk Lokalsykehuskonferanse Voss, 5. mars 2013 1 Diakonhjemmet sykehus NBRR Nasjonal Behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering NKRR Nasjonal Kompetansetjeneste for revmatologisk
DetaljerFysisk aktivitet & Kreft
Kreftsenter for opplæring og rehabilitering(kor) Fysisk aktivitet & Kreft av Tor Helge Wiestad Helse- og treningsrådgiver/ernæringsrådgiver Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet Kreftavdelingen,
DetaljerEKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2014. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
DetaljerKjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST
Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5
DetaljerFall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,
DetaljerAktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. Innhold. VO 2peak. Stian Thoresen Aspenes. VO 2peak i HUNT3.
Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. VO 2peak i HUNT3. VO 2peak Innhold Hva er fysisk aktivitet og inaktivitet? Hva er hjerte- og karsykdom? Risiko for hjerte- og karsykdom Risiko for tidlig
DetaljerBakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk
1 2 PhD prosjekt: Effekt av Intervalltrening etter Hjertetransplantasjon (HTx) En randomisert, kontrollert studie med 1 års treningsintervensjon TEX-studien Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid
Detaljer