Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Transkript

1 Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA

2 Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig til å medføre en spesiell helseeffekt er lik produktet av; Frekvens Varighet Intensitet

3 Dose Spørsmålet om hvor mye FA som er nødvendig for å oppnå en helseeffekt er ikke lett å svare på: avhengig av Gruppen av personer man henvender seg til FA nivået I utgangspunktet Intervensjonspotensialet

4 Viktige spørsmål å stille er: Er det et dose-respons-forhold? Varierer dosen med helseutfall? Hva er egentlig forløpet mellom dosen og helseutfallet? Er det bevis for at det er en grense?

5 Dose-respons-kurver Health gain Inactivity Level of physical activity High PA

6 Ved utvikling av anbefalinger optimal dose Vurdere data som foreligger Kvaliteten på studier og vurdere dem f.eks etter følgende nivåer: Overbevisende årsakssammenheng Sannsynlig årsakssammenheng Mulig årsakssammenheng

7 Vurdering av årsakssammenhenger Overbevisende: Epidemiologiske data forutsetter konsistente konklusjoner med få eller ingen holdepunkter for det motsatte Flere uavhengige studier viser samme årsakssammenheng. Etablering av et dose-respons-forhold styrker konklusjonen om en overbevisende årsakssammenheng, og sammenhengen er biologisk plausibel ut i fra mekanistiske data

8 Vurdering av årsakssammenhenger forts Sannsynlig: Epidemiologiske data som viser en sammenheng er enten ikke konsistente, antall studier ikke tilstrekkelige eller de enkelte studiene ikke omfattende nok til å oppfylle kriteriene for en konklusjon om en overbevisende årsakssammenheng Mulig: Epidemiologiske data antyder en årsakssammenheng, men er for få eller studiene er for små eller ikke av stor nok vitenskapelig verdi

9 Anbefalinger

10 Utvikling av FA anbefalinger Systematisk forskning vs. trening/fa og helse To retninger: 1. FA og helse Morris 1952 (Bussjåfører/konduktører og HKS) 2. Trening og kondisjon Karvonen 1957 (2 ulike intensiteter) Ledende holdning på 60 og 70-tallet: Anbefaling var å øke kondisjonen for å oppnå en helseeffekt. For å bedre kondisjon fokus på intensitet og total mengde/dose

11 Tidligere anbefalinger ACSM 1978 og 1990 Øke kondisjon forutsetning for å oppnå helse effekt

12 Problem med ACSM retningslinjer av 1978 og 1990 Kun mulig å følge for de få Dersom ikke når opp til anbefalingene waste of time Var det sant at man måtte bedre kondisjonen for å oppnå en helseeffekt?

13 Epidemiologiske studier Sterk invers sammenheng mellom nivå av fysisk form/fysisk aktivitet og: Død uansett årsak Ulike sykdommer Sterk sammenheng også ved aktivitet av lett /moderat karakter (ikke trening) Størst forskjell fra inaktive til litt aktive Ytterligere gunstig med mer

14 Intervensjonsstudier Fokus på forbruk av energi og helse effekt: Effekt ikke avhengig av økning i kondisjon Paradigmeskifte i anbefalinger: Kan oppnå effekt ved moderate aktiviteter som: Ikke gir økning i kondisjon Ikke er trening

15 NIH Concensus Conference 1995: For inaktive voksne som akkumulerer 30 minutter eller mer med fysisk aktivitet av moderat intensitet på de fleste dagene i uka vil oppnå en betydelig helsegevinst Adopted by: Surgeon General s report,1996; American Heart Association, 1996; European Heart Network 1999 CDC s retningslinjer for barn og unge voksne: 1998 Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet: 2000

16 Anbefalinger 2004 God helsegevinst kan oppnås gjennom moderat FA Økt intensitet utover moderat gir også betydelig helsegevinst This latter fact has been somewhat faded away in the recommendations Derfor inkluderer anbefalingene begge intensitetene av FA

17 Recommendation Exercise 2-3 h/wk every other day B Adequate A+B Optimal Inadequate 0 Adequate h/wk daily A Moderate physical activity (walking) Anderssen & Fogelholm NNR 2004

18 Moderat fysisk aktivitet er definert som aktivitet som krever tre til seks ganger så mye energi som energibehovet i hvile, dvs. 3-6 MET Tilsvarer energikrav på ca 11 til 22 ml.kg.min

19 Sagt Anbefalingene er feil! Tusling virker ikke Forstokka fagfolk! Høyintensiv intervalltrening er det eneste som nytter Trening er så kjedelig at det er om å gjøre det så fort som mulig Helsemyndighetenes anbefalinger for styrketrening øker blodtrykket

20 Nedsatt glukose toleranse The Da Qing IGT and Diabets Study Pan et al. Diabetes Care 20; 1997 RCT (K, FA eller K&FA) Deltakere Menn og kvinner med nedsatt glukose toleranse BMI: års varighet

21 Regime fysisk aktivitet Oppfølgning hver 3. mnd Uorganisert aktivitet Lav intensitet Mål: Øke energiforbruket

22 Resultater Da Qing Reduksjon i diabetesutvikling mot kontroll: Fysisk aktivitet: 46% Kost: 32% Kost + fysisk aktivitet: 42% Uavhengig av endring i vekt

23 The Finnish Diabetes Prevention Study (DPS) Kan forandringer i kost og fysisk aktivitet forebygge type 2 diabetes hos høyrisikopersoner? 522 middelaldrene kvinner og menn Redusert glukosetoleranse Overvektige Randomisert til a) Intervensjonsgruppe b) Kontrollgruppe Tuomilehto J et al. N Engl J Med. 2001; 344:

24 Målsetting Hovedmål: Forebygge type 2-diabetes2 Intervensjon: Nordiske anbefalinger for FA og kost

25 Resultat 58% reduksjon i diabetesutvikling i intervensjonsgruppen vs. kontrollgruppen

26 Energy expenditure of non-exercise activity - Resting Sitting motionless Sitting fidgeting Standing motionless Standing fidgeting Walking 1.6 km/h Walking 3.2 km/h Walking 4.8 km/h Energy expenditure kj/min Levine JA et al. Am J Clin Nutr 2000;72:1451

27 Immobilisering (sengeliggende i flere dager) studier viser Nedsatt maksimalt oksygenopptak Muskelatrofi Endringer i beinmetabolisme Reduksjon i insulinfølsomhet Utvikling av ugunstig blodlipidprofil Baecker et al (2003) J. Appl. Physiol. 95(3) ); Alibegovic et al (2009) Diabetes 58(12)

28 Pause fra sitting Konklusjon Jo flere pauser jo bedre helseprofil; TG, fedmemål, karbohydratstoffskiftet 168 friske middelaldrende FP FA målt ved akselerometer Sedat tid < 100 tellinger/min Justert for moderat til hard fysisk aktivitet Pause = 1min eller mer med tellinger over 100 Resultatene er delt inn i kvartiler; kvartil 1 har færrest pauser En pause kan f.eks være at man går, reiser seg opp fra stolen osv (men under 1951 tellinger/min) Healy et al Diabetes Care

29 Høy intensitet versus lav intensitet

30 Friske kvinner og menn i 40åra 3 OGTT (kryssover design) Kontroll (3d før trening) Rett etter trening 24t etter trening Treningen; sykkeløkter Lett intensitet (HF=90-100) 30min Høy intensitet (HF= ) 30min Konklusjon Samme effekt av de to øktene på insulin Bonen et al. 1998

31 Overvektige diabetikere 3 økter i uka Lav intensitet: 50% av VO2maks Høy intensitet: 75% av VO2maks Samme energiforbruk Målinger etter 2 og 6 måneder Hansen et al. 2009

32 Oppsummering Dosen er en kombinasjon av intensitet, varighet og frekvens Vi har ulike kriterier for å vurdere årsak virkning. Ha dem I bakhodet når du diskuterer doserespons-forhold og vær ydmyk til resultater og tolk dem med forsiktighet og klokskap Vær fornuftig skeptisk når noen hevder å ha den endelige løsningen.

33 Anbefalinger og FA Flere forhold tyder på at lett aktivitet som erstatter inaktiv tid har en helseeffekt Studier viser at moderat FA har en gunstig effekt på ulike helseutfall Intervensjonspotensial Mange us klarer ikke å vise at høy intensiv trening er bedre enn lav intensiv trening

34 Spørsmålet Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

35 Recommendation Exercise 2-3 h/wk every other day B Adequate A+B Optimal Inadequate 0 Adequate h/wk daily A Moderate physical activity (walking) Anderssen & Fogelholm NNR 2004

36 Samt En time mindre fysisk inaktivitet i våken tilstand..?

37 For å lykkes å få den enkelte til å få varige gode aktivitetsvaner må man treffe individene på hjemmebane mht type aktivitet intensitet og frekvens. Man må vite om barrierene. Da må ulike råd kunne bli gitt ikke en type trening