Effekt av trening og fysisk aktivitet ved kroniske sykdommer og tilstander. sigmund a anderssen, Norges idrettshøgskole, Oslo

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Effekt av trening og fysisk aktivitet ved kroniske sykdommer og tilstander. sigmund a anderssen, Norges idrettshøgskole, Oslo"

Transkript

1 Trening nytter! Effekt av trening og fysisk aktivitet ved kroniske sykdommer og tilstander SAMMENDRAG: Regelmessig fysisk aktivitet utover det som er nødvendig for å tilfredsstille dagliglivets krav, gir en betydelig helsegevinst og beskytter mot utvikling av en rekke sykdommer. Total mengde av fysisk aktivitet er relatert til de ulike helsevariablene i et doserespons-forhold. Den største helsegevinsten oppnås blant dem som er i dårligst fysisk form og som så begynner å være regelmessig fysisk aktiv. Dette gjelder selv i langt fremskreden alder. Helsegevinsten synes først og fremst å være avhengig av det totale energiforbruket, mindre av intensiteten. Når det gjelder astmatikere, kan trening øke kondisjonen betydelig, men lungefunksjonen bedres ikke, og trening kan sågar fremkalle astmasymptomer blant dem som ikke er optimalt medisinert. Anbefalinger: For barn og unge anbefales minst 60 minutter daglig fysisk aktivitet. For voksne anbefales minst 30 minutter daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet. En økning i aktivitetsnivå utover dette vil gi ytterligere helsegevinst. For astmatikeren er det nødvendig med tilpasning og optimalisering av medisinering for at han/hun skal kunne mestre anstrengelsesutløst astma. Sigmund A. Anderssen er 1. amanuensis innen fysisk aktivitet og helse ved Norges idrettshøgskole. Kontaktadresse: Sigmund A Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Postboks 4014 Ullevål Stadion 0806 Oslo Sigmund.Anderssen@nih.no sigmund a anderssen, Norges idrettshøgskole, Oslo Biologisk sett har ikke mennesket forandret seg stort de siste årene. En høy grad av fysisk aktivitet har i dette tidsperspektivet inntil nylig vært en forutsetning for å overleve. Imidlertid er tilværelsen for folk flest blitt kraftig forandret slik at kravene til mye fysisk aktivitet som en nødvendig del av hverdagen, er redusert betraktelig. Dette har ført til at store deler av befolkningen har fått en såkalt sedat livsførsel. En livsførsel som krever lite fysisk aktivitet både i arbeidssammenheng så vel som i fritiden. Det er holdepunkter for å hevde at aktivitetsnivået reduseres med alderen helt fra førskolealder. Følgene av immobilisering (ekstrem inaktivitet) er godt studert under kontrollerte forhold, og har vist seg å bestå i store fysiologiske forandringer av især sirkulatorisk art, med redusert blodvolum og nedsatt aerob kapasitet (kondisjon). Men også betydelige metabolske forandringer i form av redusert oksidativ kapasitet, negativ nitrogenbalanse, nedsatt glukosetoleranse, utvikling av ugunstig blodlipidprofil, økt kalsiumutskilling i urinen og muskelatrofi er forholdsvis lett påviselige. Disse forandringer er reproduserbare og reversible, og årsakssammenhengen med immobiliseringen er utvilsom (1). Denne på sett og vis kroppslige tilpasning til fysisk inaktivitet svekker kroppens muligheter til å utføre dagliglivets funksjoner. Det er derfor naturlig at vi på grunnlag av slike iakttakelser kan hevde at vi med økt fysisk aktivitet utover det som er nødvendig for å tilfredsstille dagliglivets krav, kan oppnå en betydelig bedring av helsetilstanden (tab 1). Hva er fysisk aktivitet og inaktivitet? Betegnelsen fysisk aktivitet er et overordnet begrep. I dette inngår mange andre termer knyttet til fysisk utfoldelse, f. eks. lek, trening, trim, kroppsøving og fysisk fostring. I internasjonal faglitteratur benyttes ofte definisjonen: Enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulatur som resulterer i en vesentlig økning i energiforbruket utover hvilenivå. Fysisk inaktivitet er ikke entydig definert i litteraturen. I følge epidemiologiske data kan en fysisk inaktiv person defineres som en person som har et energiforbruk mindre enn 1500 kcal per uke utover hvilestoffskiftet. Som eksempel kan nevnes en person som mesteparten av døgnet sitter eller ligger og som i tillegg lar seg frakte med bil, buss, tog, trikk, heis eller andre innretninger. Fysisk form/kondisjon defineres her som evnen til å utføre anstrengende muskelarbeid. Fysisk aktivitet og dødelighet Både retrospektive, prospektive og tverrsnittsundersøkelser er utført for å forsøke å gi svar på om det å være fysisk tabell 1. Effekt av fysisk aktivitet på utvalgte helsevariable. Helsevariabel Sammenheng Levealder Koronar hjertesykdom Blodtrykk Astma Ingen bedring av astmasymptomer Triglyserider Overvekt/ vedlikehold av vekt Sentral fedme Insulinfølsomhet Type 2-diabetes (forebygger utvikling) Coloncancer Brystcancer Funksjonsdyktighet Muskel- og skjelettlidelser Depresjon Angst : Sikre holdepunkter for en gunstig effekt. : Tyder på effekt, men mer forskning er nødvendig. 8 allergi i prakxsis 2/2007

2 Regelmessig fysisk aktivitet gir helsegevinst og beskytter mot utvikling av en rekke sykdommer. Selv om fysisk aktivitet kan fremkalle anstrengelsesutløste astmaanfall, er regelmessig og tilpasset trening en viktig del av astmabehandlingen. foto: espen bratlie / samfoto aktiv kan være av betydning for total dødelighet. Sandvik og medarbeidere (2) undersøkte om dårlig fysisk form kunne være en uavhengig risikofaktor for død. I alt 1960 norske menn i alderen år ble undersøkt med hensyn til fysisk kapasitet og en rekke tradisjonelle risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Det var en 16 års oppfølgning. Da personene i best fysisk form ble sammenliknet med dem med dårligst fysisk form, var deres risiko for tidlig død 47 % lavere. Dette gjaldt selv etter å ha justert for andre risikofaktorer som for eksempel høyt blodtrykk, høyt kolesterol og røyking. En 22 års oppfølgning av denne kohorten viser at endringer i fysisk form er en sterk prediktor for tidlig død. Selv en liten bedring i fysisk form er assosiert til signifikant lavere risiko for tidlig død og vice versa. Basert på nevnte undersøkelse og flere andre epidemiologiske undersøkelser fra Norden, Europa, Asia og Nord-Amerika, er det vist at regelmessig fysisk aktivitet og god form er assosiert med lavere dødelighet hos både eldre og yngre voksne (3). Selv personer som er moderat fysisk aktive, har en lavere dødelighet enn dem som er minst fysisk aktive. Fysisk aktivitet legger altså år til livet. Fysisk inaktivitet versus andre risikofaktorer En annen måte å vurdere helseeffekten av fysisk inaktivitet på er å forsøke å anslå antall dødsfall som inaktivitet genererer. En slik beregning fra USA viste at ca dødsfall per år kan tilskrives fysisk inaktivitet. Dette tilsvarer 23% av alle dødsfall sammenlignet med røyk som hadde 33% tilskrivbar risiko, høyt kolesterol 23% og overvekt 24%. Flere forskergrupper har også sammenlignet betydningen av fysisk aktivitet/fysisk form med andre betydningsfulle risikofaktorer. Personer karakterisert som overvektige, men i god form, hadde 66% lavere risiko for tidlig død sammenlignet med like overvektige personer i dårlig form. Med andre ord; overvektige personer kan ha en svært gunstig effekt av fysisk aktivitet uten å gå ned i vekt trolig fordi fysisk aktivitet har en rekke metabolske effekter som beskytter mot den negative effekten av fedme. Fysisk aktivitet og ulike tilstander Hjerte- og karsykdom Dokumentasjonen vedrørende fysisk aktivitet og koronar hjertesykdom er meget god (3). Det er en invers sammenheng mellom nivå av fysisk form/fysisk aktivitet og koronar hjertesykdom. De som er fysisk inaktive har minst dobbelt så stor sjanse for å utvikle koronar hjertesykdom i forhold til dem som er fysisk aktive. Dette gjelder både for menn og kvinner. Personer som har angina pectoris eller har hatt hjerteinfarkt, har stor nytte av økt fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet skal derfor være en viktig del i rehabiliteringen etter sykdomsdebut. Det er vist at allergi i prakxsis 2/2007 9

3 personer som deltar i aktivitetsprogram etter sykdomsdebut, bedrer mange av risikofaktorene for hjerte- og karsykdom. Enkelte undersøkelser har sågar vist at det går an å stoppe/reversere åreforkalkningsprosessen ved langskreden aterosklerose. En meta-analyse vedrørende fysisk aktivitet og hjerterehabilitering viste at utholdenhetstrening reduserte risikoen for plutselig død selv hos personer med langt fremskreden aterosklerose. I tillegg til de rent fysiologiske effektene av fysisk aktivitet i rehabiliteringen og behandlingen av pasienter med hjerteog karsykdom, er bedring av livskvalitet og redusert risiko for depresjon en meget viktig effekt. Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Den forebyggende effekten av fysisk aktivitet på hjerte- og karsykdom medieres via effekter av fysiologiske så vel som metabolske forhold. Det er flere viktige fysiologiske tilpasninger til trening, blant annet en lavere hjertefrekvens og lavere systolisk blodtrykk på et gitt submaksimalt arbeid. Produktet av systolisk blodtrykk og hjertefrekvens korrelerer med myokardets oksygenopptak, og dette medfører at trente personer med angina kan arbeide på et høyere submaksimalt nivå før terskelen for ischemi i myokard opptrer. Personer med koronar hjertesykdom har økt risiko for ventrikkelflimmer under fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet kan redusere risikoen for ventrikkelflimmer ved å bedre myokardets oksygenering og ved å redusere sympatisk aktivitet. Effekten av fysisk aktivitet på blodtrykket er også godt studert og er i en størrelsesorden på 5 10 mm reduksjon i både systolisk og diastolisk blodtrykk. Effekten synes å være bedre blant pasienter med hypertensjon enn normotensive. Effekten medieres trolig gjennom økt insulinfølsomhet, nedsatt katekolaminkonsentrasjon og nedsatt minuttvolum. Fedme Overvekt er assosiert med en rekke tilstander, blant annet hypertensjon, type 2-diabetes, muskel-skjelettlidelser og kreft. Overvekt uttrykkes ofte som body mass indeks (BMI) (vekt/høyde 2 ). Imidlertid er sentral fedme målt som maveomkrets, sterkere assosiert med sykdom enn hva BMI og andre kroppskomposisjonsmål er. Regelmessig fysisk aktivitet har dyptgripende virkninger på kroppssammensetningen og omsetningen av næringsstoffer. Det gjelder så vel vedlikehold eller økning av muskelmassen med økt hvilestoffskifte til følge, så vel som bedret kapasitet for mobilisering og utnytting av fett under hvile og muskelarbeid. Det er grunn til å hevde at nedgangen i daglig fysisk aktivitet er en viktig grunn til at man i Norden og verden for En undersøkelse blant sykehjemspasienter viste at blant de som deltok i styrketreningsgrupper økte muskelstyrken med 113% og ganghastigheten med 13%. foto: bjarne nygård / samfoto øvrig observerer en kraftig vektøkning i befolkningen. Fokus på økt fysisk aktivitet er derfor en viktig strategi for å forebygge vektøkning i seg selv. Regelmessig fysisk aktivitet spiller imidlertid også en sentral rolle med hensyn til vektstabilitet. Selv om det mangler endelige data, er det trolig nødvendig med 60 minutter daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet for å forebygge overgangen fra normalvekt til overvekt eller fedme. Insulinfølsomhet og type 2-diabetes Personer som trener regelmessig har en lavere insulinrespons på en glukosebelastningstest og bedre glukosetoleranse sammenlignet med inaktive. Insulinfølsomheten avtar med alderen og reduseres i tillegg gjennom inaktivitet. Fysisk aktivitet kan bedre insulinfølsomheten hos eldre (74 år) til et nivå som er likt som hos unge (20 år) fysisk aktive. Type 2-diabetikeren har hyperinsulinemi og insulinresistens. Effekten av trening (både styrke- og utholdenhetstrening) på metabolsk kontroll hos type 2-diabetikere har vært undersøkt i flere studier. Generelt viser undersøkelsene en bedret metabolsk kontroll blant dem som har vært fysisk aktive, men dette er ikke entydig dokumentert. Effekten av fysisk aktivitet går gjennom økt insulinfølsomhet og en redusert glukosekonsentrasjon. I tillegg øker selve muskelkontraksjonen glukosetransporten inn i muskelen. Den økte insulinfølsomheten kan vare i flere dager. Indirekte kan fysisk aktivitet ha en effekt på utviklingen av type 2-diabetes ved å hindre utvikling av fedme. Det er utført få studier der man har sett på den isolerte effekten av fysisk aktivitet på utvikling av type 2-diabetes. En kontrollert randomisert studie fra Kina viste at økt fysisk aktivitet reduserte antall nyoppståtte tilfeller av diabetes med 46% (4). Deltakere var kvinner og menn med nedsatt glukosetoleranse. Nedsatt glukosetoleranse er en tilstand som gir høy risiko for å utvikle manifest diabetes og hjerte- og karsykdom. Astma Ram og medarbeidere publiserte nylig en Cochrane oversiktsartikkel vedrørende effekten av trening på blant annet lungefunksjon og aerob kapasitet (kondisjon) (5). Resultatene viser at trening ikke bedrer sykdomsaktiviteten ved astma. Trening kan sågar fremkalle astmasymptomer hos personer med astma som ikke 10 allergi i prakxsis 2/2007

4 er godt medisinert. Hos idrettsutøvere kan langvarig regelmessig og intensiv trening øke inflammatoriske prosesser i luftveiene og bidra til utvikling av astma og bronkial hyperreaktivitet. Spesielt gjelder dette ved samtidig eksponering for uheldige miljøfaktorer som for eksempel kald luft, forurenset luft eller økt allergeneksponering (6). Essensielt er dog at fysisk aktivitet bedrer aerob kapasitet (kondisjon), anstrengelsestoleranse og sannsynligvis livskvalitet hos astmatikere (5). Fysisk trening er derfor en viktig del av behandlingen og rehabiliteringen av astma. For barn og ungdom er mestring av anstrengelsesutløst astma et godt eksempel på sykdomsmestring og viktig for videre utvikling. Muskel-skjelettsykdom Lidelser og sykdommer i muskel-skjelettsystemet er svært utbredt, og andelen som til enhver tid har en slik lidelse, ser ut til å øke. Kroniske ryggplager synes å være den vanligste lidelsen på de fleste alderstrinn. Men også artrose, beinskjørhet, sykdommer i bruskskiver og leddbrusk samt inflammatorisk reumatisk sykdom er hyppig forekommende. Det er vist at intervensjon med fysisk aktivitet har en gunstig effekt på kroniske ryggplager (smerter som har vart utover tre måneder). Ved fysisk inaktivitet som for eksempel sengeleie eller gipsing av et lem, atrofierer muskulaturen hurtig. Muskelstyrken nedsettes som følge av mindre muskelvolum. Evnen til å utvikle kraft nedsettes, blant annet fordi det skjer degenerative prosesser i motoriske enheter, noe som medfører at rekruttering av disse mistes. I tillegg observeres en gradvis leddkapselskrumpning og forkortelse av tilgrensende muskelgrupper, noe som medfører leddstivhet. Leddstivhet tiltar med alderen, men selv barn og unge kan pådra seg betydelig grad av stivhet i leddene dersom de er fysisk inaktive. I vektbærende ledd som hofter og knær blir brusken tynnere ved fysisk inaktivitet og lettere utsatt for overbelastning og skader når en igjen er fysisk aktiv. Fysisk inaktivitet synes altså å øke risikoen for skader. Imidlertid er det holdepunkter for en komplett rehabilitering av muskelsene-funksjon ved gradvis økende aktivitet etter langvarig inaktivering. Osteoporose er relatert til knokkelmassen. Man vet at de personer som gjennom livet har drevet mest med fysisk Ved pollenallergi bør man vise forsiktighet med hardtrening og konkurranser på dager med høye pollenkonsentrasjoner. Forebyggende allergimedisin blir da ekstra viktig. aktivitet har en høyere knokkelmasse enn fysisk inaktive personer. Man tror at fysisk inaktive personer har et tap av knokkelmasse slik det ekstremt er observert hos astronauter. Tap av knokkelmasse og/eller livslang fysisk inaktivitet øker risikoen for osteoporose. Imidlertid er det ennå ikke entydig vist at intervensjon med fysisk aktivitet i voksen alder øker knokkeltettheten. Alder og funksjonalitet Fysisk form, muskelmasse og styrke reduseres med alderen. Man regner for eksempel med at kondisjonen faller med ca 5 mlkg -1 min -1 pr. 10 år etter 20-årsalderen. Den aldersbetingede reduksjon i kondisjonen man observerer med økende alder, er vel så mye et inaktivitetsfenomen som alderen i seg selv. Omsetter man noe av dette fallet i fysisk form, betyr det at en gjennomsnittlig 70-årig kvinne som går i 5 km/t er nær sin maksimale kapasitet. En gjennomsnittlig 85- åring vil etter 14 dager sengeleie være nær sin maksimale hjertefrekvens ved avkledning /påkledning. En 80-årig kvinne må opp i maksimal quadricepskontraksjon for å reise seg fra en stol uten armer. Mange eldre er heller ikke i stand til å gå over gangfelt raskt nok ved grønt signal. Ved regelmessig fysisk aktivitet kan man oppnå/vedlikeholde god nevromuskulær koordinasjon samt muskelstyrke, og dermed forebygge ulykker og fall som følge av plutselige stillingsendringer. foto: espen bratlie / samfoto allergi i prakxsis 2/

5 Trening, f.eks. jogging, svømming, aerobics, tennis 2 3 t/uke Annenhver dag 0 Tilstrekkelig B Mangelfull Fysisk inaktivitet nedsetter leddfunksjonen og dermed også balansen. Fysisk aktivitet kan imidlertid opprettholde/øke denne og følgelig forebygge fall. Evnen til å øke leddfunksjonen gjennom økt fysisk aktivitet er vist i forsøk med eldre (60 85 år). Fiatarone og medarbeidere har utført et treningsforsøk på 100 sykehjemspasienter i alderen år (snitt 87 år) (7). Hensikten var å undersøke effekten av fysisk aktivitet på muskelstyrke og funksjonsdyktighet hos eldre. Deltakerne som var trukket til treningsgruppen trente 3 x 45 minutter styrketrening per uke i ti uker. Etter ti uker hadde muskelstyrken økt 113% og ganghastigheten med 13%. Pasientene var bedre i stand til å bevege seg i trapper og ganger. I tillegg økte den spontane aktiviteten betydelig. Alle disse funnene var signifikante sammenlignet med en kontrollgruppe. Vi kan forvente en stor økning av personer over 70 år. Med en økende andel av befolkningen som er fysisk inaktiv er det også naturlig å anta at det samlede omsorgsbehovet vil øke ytterligere. Men dersom man kan forebygge fysisk inaktivitet, kan man også redusere omsorgsbehovet. Optimal CB A Tilstrekkelig 3 4 t /uke daglig aktivitet Moderat fysisk aktivitet, f.eks. gange figur 1. To former for fysisk aktivitet som er tilstrekkelig til å gi helseeffekt: A) Fysisk aktivitet med moderat intensitet, f.eks. gange, lek med barn med en frekvens 6 7 ganger per uke og totalt 3 4 timer per uke; B) Trening med moderat til hard intensitet, f.eks. jogging, svømming, tennis, styrketrening, sirkeltrening, og langrenn med en frekvens på 3 4 ganger i uka og totalt 2 3 timer per uke; C) Det optimale aktivitetsnivået er muligens kombinasjonen av A) og B) (både moderat fysisk aktivitet og moderat til hard trening) (8). Anbefalinger for fysisk aktivitet hvert skritt teller! Dose-respons-forhold Anbefalingene for fysisk aktivitet tar utgangspunkt i den kunnskap man har om dose-respons-forholdet mellom fysisk aktivitet og helse. Fysisk aktivitet har ulike dimensjoner som intensitet, varighet og hyppighet. Total mengde fysisk aktivitet (en kombinasjon av de nettopp nevnte dimensjonene) er relatert til ulike helsevariable i et dose-respons-forhold. Dose-respons-forholdet mellom fysisk aktivitetsnivå og helsegevinst (risikoreduksjon) fremstår som et kontinuum som ikke synes å ha noen nedre grense. Trolig har de ulike helseparametrene (for eksempel når det gjelder osteoporose, psykisk helse, overvekt og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom) noe ulikt doserespons-forhold, men dette er ikke godt nok studert. Anbefalingene for fysisk aktivitet og forventet helseeffekt vil også avhenge av utgangspunktet både med hensyn til aktivitetsnivå og risikoprofil. Det betyr at jo lavere aktivitetsnivå og jo dårligere risikoprofil, desto større effekt kan man forvente ved å øke aktivitetsnivået. Det er således vist at det er størst helseforskjell fra de fysisk inaktive til dem som er litt fysisk aktive. Det vil si at en betydelig helsegevinst kan oppnås ved regelmessig moderat fysisk aktivitet (tab 1). På bakgrunn av en rekke undersøkelser av effekten av fysisk aktivitet på dødelighet og ulike risikofaktorer kan vi til en viss grad kvantifisere anbefalinger for fysisk aktivitet. I de eksisterende anbefalinger som gjelder i Norden og som er i tråd med WHO, amerikanske og europeiske anbefalinger heter det: For inaktive voksne vil daglig fysisk aktivitet av moderat intensitet tilsvarende et energiforbruk på om lag 630 kj gi en betydelig helsegevinst. Dette tilsvarer for eksempel om lag 30 minutters rask gange. Et energiforbruk utover dette vil gi ytterligere helsegevinst. Moderat fysisk aktivitet defineres som aktivitet som krever tre til seks ganger så mye som energibehovet i hvile. Eksempler på dette er listet i tabell 2. Når det gjelder barn og ungdom gjelder følgende: Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst hos barn og unge og for normal utvikling av funksjonelle kvaliteter som motoriske ferdigheter, muskelstyrke, aerob og anaerob kapasitet. Regelmessig fysisk aktivitet blant barn og unge har stor betydning for helsen både i oppveksten og senere i livet. Barn og unge anbefales derfor å være minst 60 minutter i daglig fysisk aktivitet av minst moderat intensitet. Intensitet Det er godt dokumentert at en betydelig helsegevinst kan oppnås ved fysisk aktivitet av moderat intensitet. Det er også et faktum at fysisk aktivitet med høyere (anstrengende) intensitet kan ha gunstige helseeffekter. Imidlertid har dette siste forholdet vært nedtonet i de eksisterende anbefalinger og delvis blitt kritisert. Derfor kan man med fordel synliggjøre begge intensitetsnivåene (fig 1). I korte trekk handler dette om å likestille de to intensitetsnivåene av fysisk aktivitet med hensyn til hva som er tilstrekkelig for gunstig helseeffekt: Enten moderat akti- tabell 2. Eksempler på moderat fysisk aktivitet. Aktivitet Energikrav Gå sakte 3 x hvilestoffskiftet Gå raskt 5 x hvilestoffskiftet Gå i trapp (opp) 5.5 x hvilestoffskiftet Måke snø (manuelt) 6 x hvilestoffskiftet Klippe plen manuelt 4.5 x hvilestoffskiftet 12 allergi i prakxsis 2/2007

6 vitet som for eksempel rask gange, husarbeid, lek eller sykling 6 7 ganger i uka og til sammen 3 4 timer per uke, eller alternativt moderat til anstrengende aktivitet som for eksempel jogging, svømming, styrketrening, skigåing 3 4 ganger per uke og totalt 2 3 timer per uke. Muligens er det optimale aktivitetsnivået en kombinasjon av både moderat aktivitet 3 4 timer per uke og anstrengende aktivitet 2 3 timer per uke (8). Astma spesielt Anbefalingene for fysisk aktivitet som er nevnt ovenfor gjelder for den generelle befolkningen så vel som for astmatikere. Og det lønner seg å være regelmessig fysisk aktiv. Imidlertid er det enkelte forhold som er vesentlige når det gjelder trening og fysisk aktivitet hos personer med astma. Siden fysisk aktivitet kan fremkalle anstrengelsesutløst astmaanfall hos personer med astma (og langvarig og hard trening kan hos disponerte individer bidra til utvikling av astma) gjelder følgende anbefalinger (6): Det er nødvendig med individuell tilpasning og optimalisering av medisinering (antiinflammatorisk og bronkodilaterende) for at pasienten skal kunne mestre anstrengelsesutløst astma. God oppvarming er viktig, spesielt før aktiviteter som krever høy intensitet. Under luftveisinfeksjoner bør man ikke drive kondisjonstrening eller konkurrere. Ved temperaturer under -10 C bør man ikke utøve kondisjonstrening eller delta i konkurranser. Ved sesongallergi (for eksempel pollenallergi) bør man vise forsiktighet med hardtrening og konkurranser på dager med høy pollenkonsentrasjon. Forebyggende allergimedisin i denne sammenheng er viktig. Referanser: 1. Booth FW, Chakravarthy MV, Gordon SE, Spangenburg EE. Waging war on physical inactivity: using modern molecular ammunition against an ancient enemy. J Appl Physiol 2002; 93: Sandvik L, Erikssen J, Thaulow E, Erikssen G, Mundal R, Rodahl K. Physical fitness as a predictor of mortality among healthy, middle-aged Norwegian men. N Engl J Med 1993; 328: U.S. Department of Health and Human Services. Physical activity and health: A report of the Surgeon General. Atlanta, GA: Centers for Disease Control and Prevention, ( 13/ ) 4. Pan X-R, Li G-W, Hu Y-H, Wang J-X, Yang W-Y, An Z-X, Hu Z-X, Juan-Lin, Xiao J-Z, et al. Effects of diet and exercise in preventing NIDDM in people with impaired glucose tolrerance. The Da Qing IGT and Diabetes Study. Diabetes Care 1997; 20: Ram FSF, Robinson SM, Black PN, Picot J. Physical training for astma. The Cochrane Database of Systematic Reviews 2005, Issue Carlsen KH. Fysisk aktivitet og luftveissykdommer, astma og allergi. Tidsskr Nor Lægeforen 2000; 120: Fiatarone MA, O Neill EF, Ryan ND, Clements KM, Solares GR, Nelson ME et al. Exercise training and nutritional supplementation for physical fraility in very elderly people. N Engl J Med 1994; 330: Bekcer W, Pedersen A, Lyhne N, Aro A, Anderssen SA, Fogelholm M, Pedersen JI, Torsdottir I, Meltzer H, Alexander J (project group): Nordic Nutrition 2004 Recommendations. Integrating nutrition and physical activity. 4th Edition. Nord 2004:13. Nordic Council of Ministers, Copenhagenen. Scanprint as. Århus ISBN ISSN Ett unikt internat. Och riktigt goda resultat. Livsluft för personer med astma, allergi och KOL. Årekliniken är den enda specialistkliniken för KOL-patienter som erbjuder all kompetens patienten behöver och boende under ett och samma tak. Vi tillhandahåller redskap som gör att patienten kan ta ansvar för beslut som rör den egna hälsan samt hålla fast vid en hälsofrämjande livsstil. Två av tre upplever minskad oro och ångest Livskvaliteten ökar med 50 procent Den fysiska aktiviteten fördubblas Antalet kortisonkurer minskar med 50 procent Årekliniken är även en rehabiliteringsklinik för astma, allergi, stressoch utmattning. Vi är ett multidisciplinärt team som erbjuder utredning, utbildning, behandling och rehabilitering med kognitivt beteendemedicinsk inriktning. Ring eller maila kontakt@arekliniken.ptj.se

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den?

Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Den optimale aktivitetsdosen - kjenner vi den? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Leder, Nasjonalt råd for FA Hva er dosen? Dosen (volumet) av FA tilstrekkelig

Detaljer

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Hva er fysisk aktivitet?

Hva er fysisk aktivitet? Hva er fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er definert som «enhver kroppslig bevegelse initiert av skjelettmuskulaturen som resulterer i en økning i energiforbruket utover hvilenivå» «Alle mennesker, bør

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur

Detaljer

Hvor aktive er barn i byen?

Hvor aktive er barn i byen? Hvor aktive er barn i byen? Elin Kolle Stipendiat Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole Barn+By=Sant, 30. okt 2008 Disposisjon 1. Fysisk aktivitet Definisjoner Helsegevinster Anbefalinger

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA

NSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert

Detaljer

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte Fysisk aktivitet Diskuter i grupper! Hva vil det si å være fysisk aktiv? Når er du fysisk aktiv i løpet av dagen? Hvordan oppleves det å være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering? Kan dette forsvares fra et helseøkonomisk ståsted? fra et

Detaljer

Helseeffekter av styrketrening

Helseeffekter av styrketrening trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av

Detaljer

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet). Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann Tren smart og effektivt Jill Jahrmann Innhold 1) Hva trenger kroppen for å trives? 2) Hva er viktigst, hverdagsaktivitet eller trening? 3) Treningsvane Trening, mosjon eller fysisk aktivitet? Intensitet

Detaljer

Fysisk aktivitet. Helse. Må de løpe for livet? Fysisk aktivitet og bevegelsesglede for ungdom. Hva jeg skal si noe om

Fysisk aktivitet. Helse. Må de løpe for livet? Fysisk aktivitet og bevegelsesglede for ungdom. Hva jeg skal si noe om Må de løpe for livet? Fysisk aktivitet og bevegelsesglede for ungdom Monica Klungland Torstveit, Dr.scient, 1.amanuensis, UIA, institutt for folkehelse, idrett og ernæring Fagansvarlig idrettsernæring

Detaljer

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter

Testing av fysisk form. Anne Therese Tveter Testing av fysisk form Anne Therese Tveter Inaktivitet Fysisk inaktivitet er en av de største helse problemene i verden (Blair 2009) Inaktivitet fører til økt risiko for livsstilssykdommer Er assosiert

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Kost - fysisk aktivitet og helse Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo Disposisjon Kost og helse Fysisk aktivitet og helse Kombinert kost og fysisk aktivitet

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.

Detaljer

Aktiv hverdag for barn og ungdom

Aktiv hverdag for barn og ungdom Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet? Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid

Detaljer

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland

Fysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag

FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985: Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Detaljer

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013

Detaljer

Potensialet er stort.. 09.09.2010. Viktig å huske: Levekårsindikatorer har to sider: Well being - å ha det godt. Well becoming å få det godt

Potensialet er stort.. 09.09.2010. Viktig å huske: Levekårsindikatorer har to sider: Well being - å ha det godt. Well becoming å få det godt Per Egil Mjaavatn, NTNU/Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Høstseminar. Del 3. Tiltak på individnivå. Den enkeltes ansvar og helsevesenets rolle Viktig å huske: Levekårsindikatorer har to sider: Well

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Introduksjonskurs i revmatologi Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom 15.10.13 Anne Christie Fysioterapeut/PhD DISPOSISJON Fysisk aktivitet Revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Kliniske

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet

Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Skapt for bevegelse Av forfatter Roald Bahr, professor dr. med. ved Norges Idrettshøyskole og nestleder i SEF (Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet Allerede for 2400 år siden skrev legekunstens

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål

Fysisk ak(vitet og dødelighet. Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål Fysisk ak(vitet og dødelighet Elisabeth Forfang, januar 2015 Seksjon for Hjerneslag Oslo Universitetssykehus, Ullevål Hva vet vi? Jevnt fall i fysisk kapasitet, utholdenhet og muskelstyrke gjennom livet

Detaljer

Fysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom. Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt

Fysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom. Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt Fysisk aktivitet for voksne personer med Prader-Willis syndrom Fysioterapeutene Eva Elisabeth Næss og Kaja Giltvedt I løpet av én generasjon Fra ute til inne Fra løkker til baner til haller Fra å gå og

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15

Trening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15 Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok Psykiske lidelser og fysisk aktivitet Innledning: Effekten av fysisk trening på psykisk helse er velkjent og dokumentert. Ved behandling av psykiske lidelser bør fysisk trening inngå som en naturlig og

Detaljer

Fysisk aktivitet som et redskap til vektkontroll. Kirsti Bjerkan

Fysisk aktivitet som et redskap til vektkontroll. Kirsti Bjerkan Fysisk aktivitet som et redskap til vektkontroll Kirsti Bjerkan Disposisjon Hva er fysisk aktivitet/fysisk inaktivitet? Anbefalinger for fysisk aktivitet for helse og i forebygging/behandling av overvekt/fedme

Detaljer

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling 1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Fysisk aktivitet. for deg med bevegelseshemninger. råd og anbefalinger

Fysisk aktivitet. for deg med bevegelseshemninger. råd og anbefalinger Fysisk aktivitet for deg med bevegelseshemninger råd og anbefalinger Dette heftet gir i korte trekk råd og anbefalinger om fysisk aktivitet ved bevegelseshemninger. Det er laget både for deg som er rammet

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» «Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Fysisk aktivitet Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet Helsegevinst ved fysisk aktivitet Fysisk aktivitet fremmer helse, gir økt livskvalitet

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Aktiv skoleveg en god investering!

Aktiv skoleveg en god investering! Enhet for fysioterapitjenester - FYSAK Aktiv skoleveg en god investering! Foto: Helén Eliassen En aktiv skoleveg kan gi: trafikkerfaring naturopplevelser sosial trening tid til undring mulighet for frisk

Detaljer

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom

Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom Lillehammer 27.11.14 Ingvild Bø, spesialist i revmatologisk fysioterapi Begrepsavklaring Fysisk aktivitet = all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulaturen

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Carina Häggmann, Valnesfjord Helsesportssenter Tor Claudi, Rønvik Legesenter Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Arv Kjønn

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet

Diabetes og fysisk aktivitet Kan vi gjøre noe for å forebygge diabetes og tidlig død? Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog

Detaljer

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet.

Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Per Egil Mjaavatn, NTNU Medlem av Nasjonalt Råd for Fysisk aktivitet: Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Den fysiske skolesekken 2005-2006 Barn og unge Status

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse 1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme

Detaljer

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år?

Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Har økt inntak av protein en gunstig effekt på muskelmasse og muskelstyrke hos eldre hjemmeboende over70 år? Resultater fra en randomisert kontrollert studie med proteinberiket melk Inger Ottestad Avdeling

Detaljer

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken

LUNGEDAGENE 2014. Astma og fysisk aktivitet. Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken LUNGEDAGENE 2014 Astma og fysisk aktivitet Anita Grongstad MSc/Spesialfysioterapeut LHL Helse Glittreklinikken Utfordringene rundt pasienter med astma Sykdomsforståelser Medisinering Andpusten vs. tungpusten

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Lungekreft og trening Renate Strand Sterud, Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Kort om meg Jobbet på Pusterommet på Ahus siden desember 2015 Jobbet på Radiumhospitalet

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp

Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Fysisk aktivitet for sinnets helse Innlegg påp Hurtigrutekurset 26. september 2015 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Livsstil Det er mange forhold som påvirker sinnets helse

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose.

Vektdiagnose. Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose. Vektdiagnose Detaljert forklaring av hvordan InBody 720 beregner vektdiagnose. InBody 720s vektdiagnose benytter BMI (Body Mass Index) og PKF (Prosent Kropps Fett) for å beregne nivåer av overvekt. Ved

Detaljer

Helseskader ved aktiv og passiv røyking

Helseskader ved aktiv og passiv røyking Helseskader ved aktiv og passiv røyking Erik Dybing Nasjonalt folkehelseinstitutt NSH Dagskonferanse, 7. november 2002 Utvikling av tobakksprodukter Sigaretter er i løpet av det 20. århundre utviklet fra

Detaljer

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver Cardiac Exercise Research Group NTNU Innovasjon og fremtidsrettede løsninger for økt fysisk aktivitet Helse-

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer