Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet.

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet."

Transkript

1 Per Egil Mjaavatn, NTNU Medlem av Nasjonalt Råd for Fysisk aktivitet: Sitter ungene seg i hjel? Anbefalinger fra Nasjonalt fagråd for fysisk aktivitet. Den fysiske skolesekken

2 Barn og unge Status Voksne og eldre Den fysiske skolesekken

3 Hovedretningslinjer: Regelmessig fysisk aktivitet blant barn og unge er nødvendig for normal vekst og utvikling av funksjonelle kvaliteter, og har stor betydning for fysisk og psykisk helse, både i oppveksten og senere i livet. Det er derfor vesentlig at barn og unge er i fysisk aktivitet minst 60 minutter hver dag med moderat til høy intensitet for barn i skolealder. For førskolebarn må det legges mer vekt på motorikk og allsidig bevegelseslæring i forhold til intensitet. Den fysiske skolesekken

4 Hvor mange er aktive nok? % åringer 15 åringer voksne (Helsedirektoratet 2008, IS-1533, Den ** Helsedirektoratet fysiske skolesekken 2009, IS-1754)

5 Fysisk aktivitet og sosioøkonomisk status (SES) Tellinger/min årige 300 jenter fra områder med høy SES er 26% mer aktive enn de fra områder med lav SES Høy SES Middles SES Lav SES P=0.003, høy vs lav SES Gjennomsnitt, 95% Konfidensintervall Den fysiske skolesekken

6 Sosiale ulikheter i aktivitetsnivåer Stortingsmelding nr Den fysiske skolesekken

7 Konsekvenser av fysisk inaktivitet Fedme Hjerte-kar sykdommer Kreft Diabetes Depresjon Muskel - skjelettlidelser Fall og fallskader hos eldre Den fysiske skolesekken

8 Fra 1970 til 2010 er andelen barn og unge med fedme i Europa blitt 10 ganger større! Den fysiske skolesekken

9 Konsekvenser av inaktivitet. Overvekt og fedme hos barn og unge Prosent (%) år 15 år 9 år 15 år Jenter Gutter Overvektig Fet Den fysiske skolesekken Anderssen 2008

10 Norsk studie av utviklingen fra : Forekomsten av overvekt og fedme (selvrapportert)blant norske 8. klassinger økte med 57 % og 108 % for guttene og 47 % og 83 % for jentene Relativt sett størst økning av overvekt blant de yngste. Den fysiske skolesekken

11 Overvekt og fedme, Oslo Jenter (n=528) 9 år 15 år Gutter (n=600) Jenter (n=358) Gutter (n=338) Overvekt 15% 13% 12% 9% Fedme 5% 3% 1% 4% Den fysiske skolesekken

12 Nordmenn -mest fritid minst aktivitet Tid brukt til ulike fysiske aktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike land i Europa. Alder år. Tid til fritidsaktiviteter en gjennomsnittsdag i ulike land i Europa, alder år. Vaage 2008 SSB, Se også Ommundsen og Aadland 2009 Fysisk inaktive i Norge 11 Den fysiske skolesekken

13 Sittetid, voksne. Minutter i gjennomsnitt per dag 1 Portugal (200 min) 10 Canada 2 India 11 Spania 3 Colombia 12 Belgia 4 Kina 13 Sverige 5 Brasil 14 Litauen 6 Australia 15 Norge (350 min) 7 USA 16 Taiwan 8 New Zealand 17 Saudi Arabia 9 Argentina 18 Japan (400 min9 Den fysiske skolesekken

14 Aktivitetsnivå Norge -USA Helsedirektoratet 09 Den fysiske skolesekken

15 Norge 2006: 91% av 9-årige gutter og 75% av 9-årige jenter Tilfredsstiller gjeldende anbefalinger om minimum 60 minutter variert daglig fysisk aktivitet. 54% av 15-årige gutter og 50% av 15-årige jenter har et aktivitetsnivåsom er i tråd med anbefalingene. Aktivitetsnivået for 9-åringer i Oslo har økt fra 2000 til 2006 med 10% for jentene og 5% for guttene, men både 9-åringene og 15- åringene har økt sin kroppsmasseindeks (BMI). Kondisjonen har gått ned. Både jenter og gutter er generelt mer aktive om hverdagene enn i helgene! Den fysiske skolesekken

16 Fysisk inaktivitet er sterkt forbundet med overvekt hos barn. God aerob kapasitet reduserer risikoen for å utvikle en rekke sykdommer i voksen alder. Fysisk aktivitet hele livet med innslag av moderat til intensiv fysisk aktivitet er viktig. Den fysiske skolesekken

17 Fysisk form hos gutter og jenter Den fysiske skolesekken Kolle 2009

18 Noen flere utfordringer: Årstidsvariasjoner Kolle 2009 Den fysiske skolesekken

19 Kolle 2009 Den fysiske skolesekken

20 Den fysiske skolesekken Kolle 09

21 Den fysiske skolesekken Kolle 09

22 Den fysiske skolesekken

23 Doktorgradsarbeid minutt dagleg fysisk aktivitet over 2 år for 9 år gamle barn Geir K. Resaland, Høgskolen i Sogn og Fjordane/Norges Idrettshøgskole barn: 60 minutt lærerstyrt fysisk aktivitet hver dag i skolen barn: kontrollgruppe (lokalisert 100 km fra intervensjonsgruppen) Resultater: Økt aktivitetsnivå, bedre fysisk form og bedre konsentrasjon i teoriundervisningen Den fysiske skolesekken 4. Klasse Oktober 2004

24 Fysisk aktivitet og god motorikk kan bidra til bedre skoleferdigheter. Familiens livsstil, Foreldres alder og utdanning Motorisk kompetanse Popularitet i jevnaldergruppen Økt selv-tillit og motivasjon Bedre skoleprestasjoner Fysisk aktivitet Intensiv aktivitet Bedre fysisk helse, bedre fysisk form. Den fysiske skolesekken Mjaavatn 2005

25 Hva må til? Mer og bedre kroppsøving De fleste barna i Norge har ikke utdannede kroppsøvingslærere. Elevene som har hatt utdannede kroppsøvingslærere, utvikler i større grad motoriske ferdigheter og styrke og forblir mer aktive som voksne sammenlignet med dem som ikke har hatt lærere med kompetanse. Det enkle politiske grepet som når alle også de inaktive barna er flere obligatoriske kroppsøvingstimer i grunn- og videregående skole, med lærere som har nødvendig kompetanse. Den fysiske skolesekken

26 Motorisk ferdighet/kompetanse Barn og unge har behov for en Motorisk ferdighet/kompetanse. God bevegelseskompetanse er en viktig betingelse for utvikling av langvarig bevegelseslyst (og normal vekst og utvikling?) hos barn og unge. Motorisk kompetanse må sees på som en grunnleggende ferdighet/kompetanse på lik linje med nåværende grunnleggende kompetanse/ferdighetsmål i læreplanene for de ulike fagene i skolen. Den fysiske skolesekken

27 Effekter av mer og bedre kroppsøving Det gir mulighet for ALLE barn å oppleve aktivitet som noe positivt, en opplevd bevegelseskompetanse som igjen øker sannsynligheten for et aktivt voksenliv Bedre evne til å konsentrere seg i de andre fagene Redusere risiko for utvikling av psykososial uhelse Den fysiske skolesekken

28 Hva koster det? For alle trinn fra 1-10 klasse vil det koste 4,69 milliarder kroner per år å utvide med tre ekstra timer kroppsøving i uken. Dette tilsvarer mindre enn én prosent av de samlede trygde- og helseutgiftene. Med reduserte helsekostnader, produksjonsgevinster i arbeidslivet og flere leveår kan en potensiell nyttegevinst være 40 ganger kostnadene ved en slik utvidelse. Hvis bare 2,5 prosent av elevene som får økt fysisk aktivitet i skolen, endrer seg og blir aktive i livsløpsperspektivet, vil tiltaket være lønnsomt og være en god investering i våre barn. Den fysiske skolesekken

29 Hva må til? Mer fysisk aktivitet i skolen NÅ kan redde forfallet De fleste barna i Norge har ikke utdannede kroppsøvingslærere. Elevene som har hatt utdannede kroppsøvingslærere, utvikler i større grad motoriske ferdigheter og styrke og forblir mer aktive som voksne sammenlignet med dem som ikke har hatt lærere med kompetanse. Det er nødvendig med etterutdanning og kursing av personale i skolen Den fysiske skolesekken

30 Aktivitetsrådet anbefaler riktig satsing! Regjeringen har slått fast at det skal satses på forbyggende arbeid. Arbeidet med økt fysisk aktivitet må ses i sammenheng med det totale folkehelsearbeidet og tverrsektoriell innsats er en forutsetning for å oppnå ønsket effekt av arbeidet som skal bidra til økt aktivitet i befolkningen Det enkle politiske grepet som når alle også de inaktive barna er flere obligatoriske kroppsøvingstimer og mer fysisk aktivitet i grunn- og videregående skole, med voksne lærere/ledere som har nødvendig kompetanse. Den fysiske skolesekken

31 Fotball er best i rekruttering, men bidrar kanskje til inaktivitet % åringer 15 åringer Den fysiske skolesekken

32 Den fysiske skolesekken

33 Talent er det evne og mulighet eller prestasjonsnivåpået tidlig alderstrinn? Bloom(1985) studerte de 25 beste i verden innen et utvalg idretter. Under 10% hadde et prestasjonsnivåi års alderen av en slik kvalitet at det indikerte de ville bli verdensenere. Den fysiske skolesekken

34 Høyde-vekt 1.klasse 45,0 40,0 Jente Gutt 35,0 VEKT(kg) 30,0 25,0 20,0 15,0 110,0 115,0 120,0 125,0 130,0 135,0 140,0 HØYDE (CM) Den fysiske skolesekken

35 Hva kan vi oppnå? Flere aktive barn, unge og voksne Bedre folkehelse Flere unge vil fortsette og noen vil velge konkurranseidrett og dermed vil vi få flere rekrutter som kan utvikle seg til topputøvere Ved å endre atferd fra fysisk inaktiv til moderat fysisk aktiv, vil det gjennomsnittlig resultere i tre ekstra leveår. Et leveår anslås til kr. For hver person som endrer atferd til moderat fysisk aktiv eller som forblir moderat fysisk aktiv tjener samfunnet 1,5 millioner kroner. I tillegg til økt livskvalitet til den enkelte er det en stor samfunnsøkonomisk gevinst. Den fysiske skolesekken

36 Individuell tilpasning er nødvendig En individuell tilnærming tar hensyn til den enkeltes forutsetninger og målsettinger og tilpasser opplegget til individet og ikke omvendt. Ved ågjøre dette legger en til rette for to viktige fundament for fremgang, nemlig motivasjon og kontinuitet. Den fysiske skolesekken

37 Anbefalinger fra Nasjonalt råd for fysisk aktivitet Den fysiske skolesekken

38 1 Forholdene må legges til rette for at flest mulig barn og unge gis anledning til utfoldelse i ulike former for fysisk aktivitet. Det må legges vekt på at barn og unge med svakere psykiske, sosiale og kulturelle utgangsressurser får muligheter til å delta. Den fysiske skolesekken

39 2 Aktiviteten bør være så allsidig som mulig, slik at egenskaper som kondisjon, muskelstyrke, spenst, bevegelighet, hurtighet, reaksjons- og koordinasjonsevne får optimale utviklingsmuligheter. Dette er av stor betydning, ikke minst fra et helse- og trivselsmessig synspunkt. Den fysiske skolesekken

40 3 Variert fysisk aktivitet gir muligheter til å utvikle grunnleggende motoriske ferdigheter. Det tar lang tid og krever allsidighet og varierte aktivitetsmiljø for å lære motoriske ferdigheter. Den fysiske skolesekken

41 4 Aktiviteter må tilrettelegges etter prinsippet om tilpasset opplæring som imøtekommer det enkelte individs behov for fysisk aktivitet Den fysiske skolesekken

42 5 Det er viktig med et samarbeid mellom skolen og ulike organisasjoner, der de sammen kan legge forholdene til rette slik at barn og unge kan drive fysisk aktivitet i nærmiljøet. Den fysiske skolesekken

43 6 Nærmiljø, lekeplasser og skolegårder må tilrettelegges slik at barn og unge har muligheter til å være i variert fysisk aktivitet. Det er viktig med universell tilrettelegging der tilbudene imøtekommer ulike aldersgrupper, kjønn og funksjonsnivå Den fysiske skolesekken

44 7 Barnehager og skoler har et spesielt ansvar for å tilrettelegge for fysisk aktivitet i opplæringen. Daglig fysisk aktivitet bør bli en obligatorisk del av skolen og barnehagens læreplaner. Den fysiske skolesekken

45 8 Det må legges spesielt vekt på å tilrettelegge aktiviteter for ungdomsgruppa som tar hensyn til både jenter og gutters behov for variert fysisk aktivitet Den fysiske skolesekken

46 9 Personell som jobber i barnehager, skoler og i idrett må ha god kompetanse innen fysisk aktivitet, slik at de kan sørge for at barn og unge får de utfordringer de trenger og slik at kvaliteten i aktivitetstilbudene sikres. Den fysiske skolesekken

47 Den skal tidlig krøkes som god krok skal bli! Kinesisk turntrener: «Vi har et gammelt ordtak: Vi finner glede i lidelse. Barn kan finne glede i hard trening.» Den fysiske skolesekken

48 Ikke slik! Den fysiske skolesekken

49 Men kanskje slik? Den fysiske skolesekken

50 Aktiv leik er god aktivitet! Den fysiske skolesekken

Per Egil Mjaavatn, Pedagogisk institutt, NTNU: Fysisk aktivitet hos barn og unge, motorikk, mestring og utfordringer

Per Egil Mjaavatn, Pedagogisk institutt, NTNU: Fysisk aktivitet hos barn og unge, motorikk, mestring og utfordringer Per Egil Mjaavatn, Pedagogisk institutt, NTNU: Fysisk aktivitet hos barn og unge, motorikk, mestring og utfordringer Menn, 30-69 år, prevalens BMI>30 HUNT 1: 1984-1986 5-10% 10-15% 15-20% 20-25% 25-30%

Detaljer

25.11.2010. Barn og unges behov for fysisk aktivitet. Kva konsekvensar får det i dagens samfunn? Sittetid, voksne. Minutter i gjennomsnitt per dag

25.11.2010. Barn og unges behov for fysisk aktivitet. Kva konsekvensar får det i dagens samfunn? Sittetid, voksne. Minutter i gjennomsnitt per dag Per Egil Mjaavatn, NTNU/Nasjonalt råd for fysisk aktivitet: Barn og unges behov for fysisk aktivitet. Kva konsekvensar får det i dagens samfunn? Miljøhelg Sogn og Fjordane fotballkrets Sittetid, voksne.

Detaljer

Hvor aktive er barn i byen?

Hvor aktive er barn i byen? Hvor aktive er barn i byen? Elin Kolle Stipendiat Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole Barn+By=Sant, 30. okt 2008 Disposisjon 1. Fysisk aktivitet Definisjoner Helsegevinster Anbefalinger

Detaljer

Tiltaksplan for fysisk aktivitet

Tiltaksplan for fysisk aktivitet Tiltaksplan for fysisk aktivitet J Sundgot-Borgen og S A. Anderssen Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Mandat Rådet skal arbeide for økt fysisk aktivitet i befolkningen gjennom å:

Detaljer

Fysisk inaktivitet en av våre store helsetrusler.

Fysisk inaktivitet en av våre store helsetrusler. Per Egil Mjaavatn, NTNU: Fysisk inaktivitet en av våre store helsetrusler. Kjære Gud, Min bønn for 2013 er å få en feit bankkonto og en tynn kropp! Vær så snill å ikke bland disse to slik du gjorde i fjor.

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet

Detaljer

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.

Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive. Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant

Detaljer

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag

En time fysisk aktivitet i skolen hver dag En time fysisk aktivitet i skolen hver dag Nasjonalforeningen for folkehelsen, Kreftforeningen, Norsk Fysioterapeutforbund, Legeforeningen og Norges idrettsforbund representerer til sammen 2 220 000 medlemskap.

Detaljer

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON

Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Fysisk aktivitet blant voksne og eldre KORTVERSJON Resultater fra en kartlegging i 2008 og 2009 1 Innhold Bare 1 av 5 Bare 1 av 5 3 Om undersøkelsen 5 Ulikheter i befolkningen 6 Variasjoner i aktivitetene

Detaljer

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Tiltak for økt fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Råd til skole og foreldre Minst 60 minutter barn i skolealder bør være i aktivitet minst 60 minutter hver dag. Aktiviteten bør være variert

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger Er dagens unge trent for å trene? 2.mai seminar John Tore Vik, folkehelsekoordinator Sør- Trøndelag fylkeskommune. Stigende helsekostnader

Detaljer

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune

Fysisk aktivitet i skolene i. Levanger kommune Levanger kommune Rådmannen Fysisk aktivitet i skolene i Levanger kommune Skiturer mellom tunge graner til toppen av Marsteinsvola i Verdal er det jeg ønsker meg i romjula. Det gjør meg godt å baske på

Detaljer

Barn-bevegelse-oppvekst.

Barn-bevegelse-oppvekst. Per Egil Mjaavatn og Kari Aasen Gundersen: Barn-bevegelse-oppvekst. Betydningen av fysisk aktivitet for småskolebarns fysiske, motoriske, sosiale og kognitive utvikling Boka gir en kunnskapsstatus på områder

Detaljer

Aktiv skoleveg en god investering!

Aktiv skoleveg en god investering! Enhet for fysioterapitjenester - FYSAK Aktiv skoleveg en god investering! Foto: Helén Eliassen En aktiv skoleveg kan gi: trafikkerfaring naturopplevelser sosial trening tid til undring mulighet for frisk

Detaljer

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002

FRILUFTSLIV OG HELSE. Friluftsliv og helse. Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet FORSKNING I FRILUFT - 2002 FRILUFTSLIV OG HELSE Anita A. Aadland Avdelingsdirektør i Sosial- og helsedirektoratet Friluftsliv og helse Utfordringer - samfunnsutvikling Anita A. Aadland Sosial- og helsedirektoratet Livsstil: Dramatisk

Detaljer

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? FORSKNING I FRILUFT - 2005 FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE? Marit Espeland Rådgiver ved Avdeling fysisk aktivitet, Sosial- og helsedirektoratet I følge friluftslivsmeldingen er friluftsliv definert

Detaljer

Til barn og unges beste

Til barn og unges beste Til barn og unges beste God oppvekst god folkehelse Konferanse, FM i Sør-Trøndelag, Røros 2/10-13 Ingrid Nelvik Barndomstid hos far og mor Glem den ei når du blir stor Hva du lærte i ditt hjem Vil deg

Detaljer

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013

Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Kommunestyret 14.11 2013 Forslag til oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Kommunestyret 14.11 2013 1 BAKGRUNN + forskrift (og veileder) 2 Lov om folkehelsearbeid 5 - Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Detaljer

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker

Fysisk aktivitet. Barn og ungdom. Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet Barn og ungdom Berlin 18/9 Einar Ylvisåker Fysisk aktivitet i eit førebyggande folkehelseperspektiv Er me vaksne og barna våre aktive nok? Barn, ungdom og fysisk aktivitet - kartlegging

Detaljer

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon

Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Fysisk aktivitet blant barn og ungdom kortversjon Resultater fra en kartlegging av 9- og 15-åringer Innhold Ikke aktive nok 3 Aktivitet blant 9-åringene 3 Aktivitet blant 15-åringene 3 Om undersøkelsen

Detaljer

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole

PLAN FOR FYSISK AKTIVITET. i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole PLAN FOR FYSISK AKTIVITET i barnehage, barneskole/sfo og ungdomsskole 2012 Innhold Forord...3 Innledning.....4 Fysisk aktivitet i barnehage......6 Fysisk aktivitet på barnetrinnet og i SFO... 8 Fysisk

Detaljer

Mer fysisk aktive elever i skolen

Mer fysisk aktive elever i skolen Mer fysisk aktive elever i skolen et prosjekt i to skoler Kari Mentzoni, Frisklivssentralen Alstahaug Hvorfor engasjerer Frisklivssentralen seg i dette? Hjelp til å endre levevaner Frisklivsresept Fysisk

Detaljer

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler

Detaljer

Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen

Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen Kroppsøving og fravær/frafall i den videregående skolen MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen Skolens rolle i helsefremmende og forebyggende arbeid St.meld. nr. 34: Folkehelsemeldingen

Detaljer

Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER.

Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER. Aktiv ungdom? EN STUDIE AV FYSISK AKTIVITET OG NÆRMILJØ BLANT 6-, 9- OG 15-ÅRINGER I FIRE SAMISKE MAJORITETSKOMMUNER Kolbjørn Rafoss Idrettshøgskolen, UIT Norges Arktiske universitet Nærmiljø og folkehelse

Detaljer

Det kommunale helhetsperspektivet

Det kommunale helhetsperspektivet Det kommunale helhetsperspektivet Folkehelsebrillene på for et systematisk og helsefremmende fokus i kommunene Kommunen må i ha og ta et overordna blikk Få øye på og oppdage hvilke behov vi må ta høyde

Detaljer

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem

FYSISK INAKTIVITET. Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem FYSISK INAKTIVITET Fysisk inaktivitet er i ferd med å bli framtidens store helseproblem (World Health Report 2002) Fysisk inaktivitet er en minst like viktig risikofaktor som røyking, overvekt, høyt h

Detaljer

Barn, ungdom og aktivitet

Barn, ungdom og aktivitet Hva engasjerer en barnelege i aktivitetsmedisin? Aktivitet og innvirkning på helse Trender i barn og ungdoms aktivitetsmønster Barn, ungdom og aktivitet Kristian Holm, overlege Barne- og ungdomsavd. SI

Detaljer

Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet

Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet Helsefremmende skoler og barnehager kriterier som drivkraft i arbeidet Roar Blom, Folkehelseavdelingen Konferansen Robust Oppvekst, Bodø 19.-20. nov. 2013 Foto: Peter Hamlin Barn og unge bruker stadig

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

Uteskole og fysisk aktiv læring

Uteskole og fysisk aktiv læring 19. NOVEMBER 2014 Uteskole og fysisk aktiv læring Seminar friluftsliv og fysisk aktivitet i skolen 19. November 2014 Inger Marie Vingdal Innhold Uteskole Helhetlig læringsperspektiv Elever er lærende kropper

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver Ballangen s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Obesity Trends* Among U.S. Adults BRFSS, 1990, 2000, 2010 (*BMI 30, or about 30 lbs. overweight for 5 4 person)

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid

Skog i Norge. Friluftsliv, natur og opplevelser. Friluftsliv, natur og opplevelser. Folkehelse og folkehelsearbeid 12. Friluftsliv - fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Arvid Libak, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Skog i Norge Fra festtaler til handling i folkehelsearbeidet Innlegg ved statssekretær

Detaljer

For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent

For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent For en generasjon siden behøvde menneskene hvile etter avsluttet arbeidsdag. Nå trenger vi mosjon. Ukjent Legeforeningen mener: Helsetjenesten er bare én av flere aktører i arbeidet for å motivere til

Detaljer

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak

Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse. Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Nasjonal satsing på fysisk aktivitet og folkehelse Kirkenes, onsdag 1. november 2006 Statssekretær Arvid Libak Folkehelse Folkehelsen speiler samfunnsutviklingen, oppvekst- og levekår, og den utvikles

Detaljer

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse Utviklingstrekk og utfordringer Folketallet i Sel kommune har vært i gradvis tilbakegang i mange år. Pr. 1. januar 2017 var det 5916 innbyggere i kommunen. Diagram:

Detaljer

Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv. Kort oppsummering av hovedfunn. Hanne Toftdahl, vista-analyse.no

Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv. Kort oppsummering av hovedfunn. Hanne Toftdahl, vista-analyse.no Samfunnsøkonomiske virkninger av friluftsliv Kort oppsummering av hovedfunn Hanne Toftdahl, 20.03.17 Innhold Samfunnsmål hva ønsker samfunnet å oppnå gjennom friluftsliv for alle? Hvorfor bruke av knappe

Detaljer

Dødsårsak i ulike verdensdeler

Dødsårsak i ulike verdensdeler Dødsårsak i ulike verdensdeler I Europa og Amerika er det de livsstilsrelaterte ikke-smittsomme sykdommer som fører til flest tapte leveår For å møte disse utfordringene må fokus endres fra behandling

Detaljer

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum Disposisjon 1. Folkehelse og folkehelsearbeid 2. Helse og skole 3. Fysisk aktivitet og skole 4. Folkehelseloven: Konsekvenser for friluftsliv

Detaljer

Plan for fysisk aktivitet

Plan for fysisk aktivitet Plan for fysisk aktivitet i barnehage, barneskole / SFO og ungdomsskole Aktiv, sosial og frisk! PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I BARNEHAGE OG SKOLE/SFO I STAVANGER KOMMUNE Aktiv, sosial og frisk Stavanger,

Detaljer

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte

Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur som øker energiforbruk utover hvilestoffskifte Fysisk aktivitet Diskuter i grupper! Hva vil det si å være fysisk aktiv? Når er du fysisk aktiv i løpet av dagen? Hvordan oppleves det å være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet: Bruk av skjelettmuskulatur

Detaljer

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg

Treadmill.mpeg. Samfunnet har endret seg Treadmill.mpeg Samfunnet har endret seg Utviklingstrekk Store endringer i livsstilen og mosjonsvaner i alderen 15-25 år. Mest kritisk mellom 17-20 år (Brevik & Vaagbø 1999) Ungdom trener like ofte i 2002

Detaljer

Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet

Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet Skolegården et rom for lek, læring og fysisk aktivitet Tilfredsstiller skolegårdene barnas behov? Ingunn Fjørtoft Høgskolen i Telemark Skoleanlegg for framtiden Nasjonal konferanse for skoleanlegg, Fredrikstad

Detaljer

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn

PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn PIRLS 2011 GODT NOK? Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn Ragnar Gees Solheim Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger TIMSS & PIRLS 2011 TIMSS gjennomføres

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Ung i Vestfold Ekspertkommentar Ung i Vestfold Ekspertkommentar Arne Holte Professor, Dr. Philos. Assistrende Direktør Nasjonalt folkehelseinstitutt Ung i Vestfold Vestfold Fylkeskommune Park Hotell, Sandefjord, 25. nov, 2013 Når den

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

Bevegelse i barnehagen er alle barn aktive?

Bevegelse i barnehagen er alle barn aktive? Bevegelse i barnehagen er alle barn aktive? Gardermoen, 2. mai, 2016 Anne Stokke, dosent INNHOLD: Hvor fysisk aktive er barna og hvorfor er bevegelse viktig? Anbefalingene er de gode? Hva hemmer hva fremmer

Detaljer

Folkehelsemelding 2015

Folkehelsemelding 2015 Folkehelsemelding 2015 Aktive eldre en moderne eldrepolitikk Konferanse for kommunale eldreråd, Oppland fylkeskommune, Biri, 9.oktober Aina Strand, HOD Hvorfor ny folkehelsemelding nå? Presentere regjeringens

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 12.10.2011 Mo i Rana s. 1 Foto: Bjarne Eriksen s. 2 Den videresittende skolen s. 3 Hvor ble det av barndommen? Barnehage 9600 timer + 1.-7.trinn 5120 timer

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

HÅNDBALL SEKKEN. Vi ønsker flere barn fysisk aktiv

HÅNDBALL SEKKEN. Vi ønsker flere barn fysisk aktiv :- HÅNDBALL SEKKEN Vi ønsker flere barn fysisk aktiv Det er ingen selvfølge lenger at barn er fysisk aktive, da barns hverdag har endret seg mye. Barn har i større grad blitt en del av et organisert samfunn,

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

Hvorfor sitter vi oss i hjel når vi vet bedre? Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, PhD

Hvorfor sitter vi oss i hjel når vi vet bedre? Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, PhD Hvorfor sitter vi oss i hjel når vi vet bedre? Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, PhD Agenda Skapt for bevegelse! Tørre tall Hva påvirker aktivitetsnivået? Adferdsendring og barrierer Konkrete verktøy

Detaljer

Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse

Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse Læreplan i valgfaget fysisk aktivitet og helse Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 8. juni 2012. Gjelder fra 01.08.2012 Tillegg (implementering av profil i formål og kompetansemål) per 18.01.2016

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet

Oppfølging av nye norske anbefalinger for kosthold, ernæring og fysisk aktivitet Saksnr.: 2013/4609 Løpenr.: 32910/2014 Klassering: G10 Saksbehandler: Elsie Brenne Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret i Østfoldhelsa 26.05.2014 Opplæring, kultur og helsekomiteen

Detaljer

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak

Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune

Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet. Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Utviklingstrekk som er relevant for frivillighet Anni Skipstein, Folkehelseanalytiker, Østfold fylkeskommune Østfold det glemte fylket? «Tilstanden» i Østfold Inntektssystemet Østfold sett fra utsiden

Detaljer

IDRETTSGLEDE FOR ALLE!

IDRETTSGLEDE FOR ALLE! IDRETTSGLEDE FOR ALLE! Hva er idretten i Nordland? Antall idrettslag: 538 idrettslag i Nordland pr 31.12.10. Idrettslag i alle kommuner i Nordland Økning på 9.7% siden 2004 (490 lag i 2004) Medlemskap:

Detaljer

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver,

Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, Frisklivssentraler som en forebyggende helsetjeneste Guri Rudi Folkehelserådgiver, fmopgru@fylkesmannen.no Frisklivssentralen Kommunal helse- og omsorgstjeneste med tilbud om hjelp til å endre levevaner

Detaljer

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON

Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON Friluftsløft for folkehelse FELLES HANDLINGSPLAN FOR FRIFO OG FL 2012-2015 BASISPRESENTASJON FRILUFTSLØFT FOR FOLKEHELSE BAKGRUNN Inaktivitet koster det norske samfunn milliarder årlig i form av økt sjukefravær

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN PERIODEPLAN STOKKATUNET BARNEHAGE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE HØST 2016 HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske

Detaljer

Hvordan skape meir folkehelse?

Hvordan skape meir folkehelse? Hvordan skape meir folkehelse? Arbeidsverkstad for Regional delplan for folkehelse Molde 11. april 2013 Quality Hotel Alexandra Innhold Fylkesmannens rolle Folkehelse! Barn og unge satsing 2013-2016 Skole,

Detaljer

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp

Ungdomstid og helse. Knut-Inge Klepp Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever

Detaljer

Langtidsfriske medarbeidere gjennom fysisk aktivitet Hvorfor og hvordan? Attføringsmessen 14. januar 2010 Anita A. Aadland, Helsedirektoratet

Langtidsfriske medarbeidere gjennom fysisk aktivitet Hvorfor og hvordan? Attføringsmessen 14. januar 2010 Anita A. Aadland, Helsedirektoratet Langtidsfriske medarbeidere gjennom fysisk aktivitet Hvorfor og hvordan? Attføringsmessen 14. januar 2010 Anita A. Aadland, Helsedirektoratet Utfordringer Hvorfor økt fysisk aktivitet? t KHvordan øke aktiviteten?

Detaljer

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Fylkesmannens oppdrag i 2014 For å øke kunnskapen om og bruken av

Detaljer

10.05.2010. Hvordan får man barn og unge i bevegelse? Disposisjon. Hvorfor bør barn og unge være i fysisk aktivitet? Definisjoner

10.05.2010. Hvordan får man barn og unge i bevegelse? Disposisjon. Hvorfor bør barn og unge være i fysisk aktivitet? Definisjoner Disposisjon Hvordan får man barn og unge i bevegelse? Jostein Steene-Johannessen Førsteamanuensis Avd lærarutdanning og idrett Introduksjon Hvorfor være i bevegelse? Hvor mye? Hvordan får man barn og unge

Detaljer

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) Det kongelige Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Dato 15.10.2015 Vår ref.: 15/06781-1 Høringssvar NOU 2015:8 Fremtidens skole fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA)

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør Heidi Fadum Disposisjon Folkehelseutfordringer generelt Samhandlingsreformen og ny folkehelselov Aktivitetsnivået i befolkningen Handlingsplan for fysisk aktivitet

Detaljer

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN

HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE GJENNOM ARBEID MED KROPP, BEVEGELSE OG HELSE SKAL BARNEHAGEN BIDRA TIL AT BARN PERIODEPLAN STOKKATUNET BARNEHAGE KROPP, BEVEGELSE OG HELSE VÅR 2017 HVA SIER RAMMEPLANEN OM FAGOMRÅDET KROPP, BEVEGELSE OG HELSE «I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske

Detaljer

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv

Grønn by sunt folk. Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Tab BUK konferansen i Oslo rådhus 16. juni 2009: Urbant friluftsliv Grønn by sunt folk Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging. UMB ÅS 1 Innhold 1. Friluftsliv

Detaljer

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker

Kirsti Bjerkan. Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Fra Inaktiv til Aktiv Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus Aker Jeg håper å... bevegelse bevisstgjøre Fysisk inaktivitet - aktivitet Rankering

Detaljer

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen»

Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Frøya og Hitra kommuner Interkommunale tjenester for helse og omsorg Frøya-Hitra Livsstils- og Folkehelsesenter Erfaringer fra Livsstil- og Folkehelsearbeid på Hitra og Frøya «Hitramodellen» Presentasjon

Detaljer

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Uten mat og drikke duger helten ikke Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område Soria Moriaerklæringen Styrke arbeidet

Detaljer

Studieplan Folkehelse

Studieplan Folkehelse Studieplan Ernæring, livsstil og fysisk aktivitet 15 + 15 studiepoeng Høgskolen i Finnmark Innledning Det er et økende behov for kunnskap og kompetanse om helsefremmende og forebyggende arbeid. Store grupper

Detaljer

Barn og unges psykiske helse

Barn og unges psykiske helse Barn og unges psykiske helse Arendal, 16.08.2016 Linda Granlund, divisjonsdirektør for Folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet Oversikt 1. Dagens ungdomsgenerasjon 2. Psykisk helse i et folkehelseperspektiv

Detaljer

Hva må til? Råd og anbefalinger

Hva må til? Råd og anbefalinger Hva må til? Råd og anbefalinger Seminar om FA, idrett og friluftsliv KKD - idrettsavdelingen Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinke fag Norges idrettshøgskole Fagråd Oppnevnt av Helse- og

Detaljer

Helsefremmende oppvekst

Helsefremmende oppvekst Helsefremmende oppvekst Hvordan stimulere fysiske og psykiske friskfaktorer på barnets arenaer? 19.Januar 2017 Inger Elisabeth Borge De fleste har det bra! Inger Elisabeth Borge 1 Ung i Telemark 2015 87

Detaljer

Spesialundervisning en rettferdig praksis?

Spesialundervisning en rettferdig praksis? Spesialundervisning en rettferdig praksis? Betydningen av sosiodemografiske faktorer for vedtak Marianne Nilsen Kvande NTNU Samfunnsforskning Om TtiT l Tidlig trygg i Trondheim (TtiT) Barn født i 2003

Detaljer

Barn og unges ønsker om utemiljø

Barn og unges ønsker om utemiljø Å planlegge for BARN I BEVEGELSE Per Egil Mjaavatn, Pedagogisk institutt, NTNU Barn og unges ønsker om utemiljø Levekårsindikatorer for barn og unge: Well being - å ha det godt. Well becoming å få det

Detaljer

Potensialet er stort.. 09.09.2010. Viktig å huske: Levekårsindikatorer har to sider: Well being - å ha det godt. Well becoming å få det godt

Potensialet er stort.. 09.09.2010. Viktig å huske: Levekårsindikatorer har to sider: Well being - å ha det godt. Well becoming å få det godt Per Egil Mjaavatn, NTNU/Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Høstseminar. Del 3. Tiltak på individnivå. Den enkeltes ansvar og helsevesenets rolle Viktig å huske: Levekårsindikatorer har to sider: Well

Detaljer

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger.

Lærerundersøkelse. Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Lærerundersøkelse Kartlegging av lærernes holdninger til daglig fysisk aktivitet i skolen og hva de mener er utfordringer og mulige løsninger. Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets

Detaljer

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Resultater fra PISA 2009. Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Resultater fra PISA 2009 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo Deltakelse PISA 2009 Internasjonalt: - 65 land - 34 OECD-land Nasjonalt: - 197 skoler - Omtrent 4700 elever PISA (Programme for International

Detaljer

Handlingsplan for FYSAK-Hemne 2010

Handlingsplan for FYSAK-Hemne 2010 Handlingsplan for FYSAK-Hemne 2010 Fysisk aktivitet i befolkningen Befolkningens helse er en konsekvens av utviklingstrekk, fysiske omgivelser og politiske valg utenfor enkeltindividets rekkevidde, men

Detaljer

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca

Detaljer

Hva er folkehelsearbeid?

Hva er folkehelsearbeid? Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (2008 09) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og å redusere sosiale helseforskjeller. Hvordan kan vi oversette målene i folkehelsearbeidet

Detaljer

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014

Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Kristin Skogen Lund SOLAMØTET 2014 Resultat PISA 2012: En internasjonal måling av 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag 550 530 510 490 470 450 Kilde: OECD 2 Resultat PISA 2012: En internasjonal

Detaljer

Internasjonale trender

Internasjonale trender Redaktør kapittel 1, seniorrådgiver Kaja Wendt Internasjonale trender Indikatorrapporten 215 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 24. september 215 Internasjonale trender i FoU, BNP og publisering

Detaljer