Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering"

Transkript

1 Høy intensitetstrening og koronar hjertesykdom Seminar NFFs Faggruppe for Hjerte- og lungefysioterapi Stavanger Universitetssykehus Peter Scott Munk Overlege, PhD Medisinsk klinikk, kardiologisk seksjon Stavanger Universitetssykehus 1

2 Oversikt Høy intensitets intervall trening Definisjon Hvorfor høy intensitet? Dokumentasjon høy vs moderat intensitet Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering 2

3 Oversikt Høy intensitets intervall trening Definisjon Hvorfor høy intensitet? Dokumentasjon høy vs moderat intensitet Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering 3

4 Høy intensitets intervall trening Høy treningsintensitet 85-95% av makspuls Intervaller Trondheimmodell 4 x 4 Oppvarming Fire 4 minutters intervaller 85-95% av makspuls 3 minutters aktiv regenerering med 60-70% av makspuls mellom intervallen Avkjøling 4

5 Pulsregistrering under intervalltrening Start intervall trening 5 Pasient med makspuls på 160/min, 85% 136/min, 60-70% /min. 5

6 Hvorfor høy intensitets trening? Effekter av trening er intensitetsavhengig Gammelt nytt fra idrettsfysiologi Gjelder det også for hjertesyke? 6

7 Oversikt Høy intensitets intervall trening Definisjon Hvorfor høy intensitet? Dokumentasjon høy vs moderat intensitet Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering 7

8 Treningsintensitet ved hjertesykdom Studiedesign Harde kliniske endepunkter (hjerteinfarkt, død) Surrogat endepunkter Aerob kapasitet Endotelfunksjon 8

9 Aerob kapasitet/vo 2maks og overlevelse J. Meyers, et al. NEJM 2002;346:793. 9

10 Endotelet nyfikenvital.org 10

11 Endotelceller Tynt lag med celler, som kler innsiden av alle blodårer Stort organ (300 m 2 ) Viktig funksjon Hindrer dannelse av blodpropp Ernæring av blodårene Regulerer diameteren av blodårer Infeksjonsbarriere 11

12 Endotelcellene og aterosklerose 12

13 Aterosklerotisk plakk 13

14 Vurdering av endotelfunksjon Flow mediert vasodilatasjon Lager iskemi i distale arm Reaktiv hyperaemi 14

15 Betydning av endotelfunksjon Prognostisk markør for risiko for kardiovaskulære hendelser (hjerteinfarkt, slag, PCI/CABG) ved koronar hjertesykdom 1 Prognostisk markør for kardiovaskulære hendelser og død hos friske 2 og ved hjertesvikt 3 1. J. Halcox, et al. Circulation 2002;106: Yeboah J, et al. Circ 2009;120: M. Shechter, et al. Eur J Heart Failure 2009;11:

16 Prognostisk verdi av endotelfunksjon hos friske Yeboah J, et al. Circ 2009;120:

17 Treningsintensitet hos friske SE Gormley, et al. Med Sci Sports Exerc. 2008;40: x 5 modell (95%/50%) 17

18 Epidemiologi Treningsintensitet og risiko for koronar hjertesykdom Jo raskere man går, desto lavere er risikoen for koronar hjertesykdom Tanasescu M, et al. JAMA 2002;288:

19 Høy versus moderat treningsintensitet ved CAD Rognmo O, et al. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2004;11:216 19

20 Høy vs moderat treningsintensitet ved hjertesvikt Wisløff U, et al. Circulation 2007;115:

21 Høy intensitet er overlegen moderat intensitets-trening Økning av VO 2max Forbedring av endotelfunksjon (FMD) I forskjellige populasjoner (overvektige, metabolsk syndrom, CAD, hjertesvikt) 1-4 Forbedrer prognosen/reduserer sykelighet og dødelighet (Smartex-studie)??? 1. Schjerve IE, et al. Cli Sci 2008;115: Tjonna AE, et al. Circulation 2008;118: Rognmo O, et al. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 2004;11: Wisløff U, et al. Circulation 2007;115:

22 Oversikt Høy intensitets intervall trening Definisjon Hvorfor høy intensitet? Dokumentasjon høy vs moderat intensitet Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering 22

23 Høy intensitets intervall trening etter utblokking (PCI) Randomisert og kontrollert single-senter studie 40 pasienter med angina pectoris Vellykket og fullstendig revaskularisert med stent-implantasjon Eksklusjonskriterier: tidligere hjerteinfarkt, CABG, signifikant klaffesykdom, kjent kronisk inflammatorisk sykdom, alder > 80 år, manglende evne til å delta i trening (komorbiditet, jobb, bosted), atrieflimmer, planlagt kirurgi neste 6 måneder 23

24 Trening Veiledet av Anne Haugland og Marit Kristiansen ved Hjertelaget Fysioterapi Gruppetrening (n=10) 1 time tre ganger per uke Monitorering med pulsklokker for å oppnå ønsket treningsintensitet 24

25 Hypoteser Høy-intensitets intervall trening (HIIT) reduserer restenose/nye forsnevringer bedømt med late luminal loss etter PCI med stent implantasjon HIIT reduserer graden av betennelse i blodårene HIIT forbedrer endotelcellenes funksjon 25

26 Late luminal loss Endotel Stent lumen diameter i stenten etter prosedyren minus Endotel Stent lumen diameter i stenten etter 6 mnd = Late luminal loss 26

27 Late luminal loss PS. Munk, et al. American Heart Journal 2009;158: Median og interkvartil rekkevidde/range 27

28 C-reaktivt protein Median og interkvartil rekkevidde/range. p=0.03 for trend. PS. Munk, et al. American Heart Journal 2009;158:

29 Ergospirometri Median og interkvartil rekkevidde. PS. Munk, et al. American Heart Journal 2009;158:

30 Endotelfunksjon FMD, mm Control group Training group Baseline 6 months baseline 6 months p Baseline diameter 4.4I I I I Absolute diameter change 0.2I I I I Relative diameter change (%) 4.3I I I I Mean I SD. P values refer to changes between control and training group. 30

31 Hovedkonklusjon Høy-intensites intervall trening over 6 mnd reduserer late luminal loss i stenten og dermed risikoen for ny forsnevring etter utblokking (PCI) for angina pectoris 31

32 Oversikt Høy intensitets intervall trening Definisjon Hvorfor høy intensitet? Dokumentasjon høy vs moderat intensitet Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering 32

33 Hvordan virker trening og hvorfor er intensitet av betydning? Multifaktoriell Økte skjærekrefter i blodårene Gunstig effekt på blodtrykk, kolesterol, blodsukker, vekt Gunstige effekter på hjertefunksjon (økt slagvolum, lavere hvilepuls) Gunstig påvirkning av det autonome nervesystemet 33

34 Mekanotransduksjon av skjærekrefter Chatzizisis YS, et al. JACC 07;49:

35 Metabole effeketer av trening PGC-1α sentral regulator av metabole gener Sarco/endoplasmic reticulum Ca 2+ -ATPase Økning av PGC-1α og SERCA er iskemi indusert Schjerve IE, et al. Clin Sci (Lond). 2008;

36 Pizza og endotelfunksjon Tyldum G, Wisløff U, et al. JACC 2009, 53:

37 HIIT og hjertefunksjon Wisløff U, et al. Circulation 2007;115:

38 Oversikt Høy intensitets intervall trening Definisjon Hvorfor høy intensitet? Dokumentasjon høy vs moderat intensitet Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering 38

39 HF-ACTION studie N=2331, hjertesvikt Aerob trening vs. kontroll Moderat intensitet (60-70% max HR) 3-5 x/uke 12 mnd O Connor CM, et al. HF-ACTION trial. JAMA 2009;301:

40 HF-ACTION study Resultater av stress test ved 3 mnd ved 12 mnd p Baseline: 6 MWT 360m, VO 2max 14.5 ml/kg*min 1% og 5% økning i VO 2max a moderate increase? Hovedsakelig amerikansk populasjon, vanskelig å motivere? 40

41 Oversikt Høy intensitets intervall trening Definisjon Hvorfor høy intensitet? Dokumentasjon høy vs moderat intensitet Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering 41

42 Sikkerhet av HIIT Per i dag ingen god dokumentasjon Mange små studier Erfaring at HIIT ikke farligere enn moderat trening Norsk metaanalyse mht sikkerhet under arbeid Pasienter med etablert kardiovaskulær sykdom skal enten vurderes av lege før oppstart og/eller starte trening under veiledning av personell med kunnskaper om HLR 42

43 Oversikt Høy intensitets intervall trening Definisjon Hvorfor høy intensitet? Dokumentasjon høy vs moderat intensitet Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering 43

44 Oppsummering og råd Ukjent om treningsintensitet påvirker risiko for hjerte-og karsykdommer HIIT er overlegen MCT å øke VO 2max og endotelfunksjon (2 prognostiske markører) Nok dokumentasjon for å anbefale HIIT hos pasienter med overvekt/metabolsk syndrom/stabil koronar hjertesykdom/hjertesvikt Begynn med 2 intervalløkter per uke hos pasienter med lav utgangsnivå 44

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim Hva kan vi oppnå: 1. Redusere sykelighet 2. Utvide komfortsonen 3. Øke livskvalitet 4. Motvirke

Detaljer

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og Trening Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk 23.-24.09.2014 Diabetes og trening Hvordan virker trening? Hvilken treningstype er best? Utfordringer ved trening og diabetes Er det for sent å

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket

Detaljer

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group

Cardiac Exercise Research Group Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)

Detaljer

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hvilken treningstype er best? 3. Hva er legens

Detaljer

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot 19.05.2014 Trening som medisin etter sykehusinnleggelse Inger-Lise Aamot 19.05.2014 1 Oversikt Avgrensning Fysisk form og overlevelse generelt Hvile seg i form? Litt historikk Spesifisitetsprinsipp Eksempler 2 3

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Trening som medisin. Mann 54 år

Trening som medisin. Mann 54 år Trening som medisin Øivind Rognmo Forsker ved NK Trening som medisin St.Olavs hospital og CERG, NTNU Inger-Lise Aamot Leder ved NK Trening som medisin St. Olavs Hospital Post doc CERG, NTNU Trening som

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk 1 2 PhD prosjekt: Effekt av Intervalltrening etter Hjertetransplantasjon (HTx) En randomisert, kontrollert studie med 1 års treningsintervensjon TEX-studien Historikk 1960: Lower & Shumway gjorde pionérarbeid

Detaljer

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE 1 Dorthe Stensvold PLAN FOR INFORMASJONSMØTE Hva er CERG? Bakgrunn for Generasjon 100 Resultater Hvor er vi? Hvem er vi og hva skal data brukes til? Nyttig informasjon Spørsmål? 2 CERG K.G. Jebsen Center

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre

Detaljer

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme 1 Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme Arnt Erik Tjønna PhD, Forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Regionalt senter for sykelig overvekt, St. Olavs hospital 2 3 (Ebbeling

Detaljer

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Trening og atrieflimmer Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Leon et al, JAMA 1987;258:2388-2395, Løllgen et al Int J Sports Med 2009;30(3):213-224 Physical activity and mortality 1 RR of cardiac death

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

utholdenhetstrening I et helseperspektiv

utholdenhetstrening I et helseperspektiv EVOLUTION OF MAN utholdenhetstrening I et helseperspektiv K.G Jebsen Center of Exercise in Medicine Post Doc Arnt Erik Tjønna Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU.

Detaljer

Trening som medisin ved SpA

Trening som medisin ved SpA Trening som medisin ved SpA Fastlegekurset 2016 Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering September 2016 Camilla Fongen Trening og revmatisk sykdom Kan vi betrakte

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet

Detaljer

Kvinner og hjertesykdom

Kvinner og hjertesykdom Kvinner og hjertesykdom Anne Grete Semb, overlege dr med Hjertespesialist og forsker Leder Forebyggende Hjerte-Revma Klinikk Diakonhjemmet sykehus - Oslo Dødsårsaker (%) hos kvinner i Norge 2008 35 30

Detaljer

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende?

Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien. Hvorfor er ikke disse samsvarende? Melk og hjerte/karsykdom Anne Sofie Biong Leder ernæring TINE BA 1 Hva er hjerte/karsykdom? Etablerte sannheter t h t Litt om ernæringsepidemiologi Resultater fra ernæringsepidemiologien Observasjonsstudier

Detaljer

Kvifor bør hjertepasientar drive intensiv trening

Kvifor bør hjertepasientar drive intensiv trening Kvifor bør hjertepasientar drive intensiv trening Morten A. Høydal Det Medisinske Fakultet Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk Cardiac Exercise Research Group NTNU, Trondheim Utholdenhetstrening:

Detaljer

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet? Sigmund A. Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag Norges idrettshøgskole Disposisjon Dose-respons-forhold Anbefalinger for folket

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 16/10-17 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU

Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU 1 CERG Cardiac Exercise Research Group 2 3 Epidemiologiske & Kliniske studier Eksperimentelle modeller

Detaljer

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom

BAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Treningsprinsipper ved hjertesvikt 10/4/11 Treningsprinsipper ved hjertesvikt Agenda Begreper Evidensbasert grunnlag for fysisk trening Anbefalinger Kontraindikasjoner Test og målemetoder Treningsmodeller og mengde Birgi1a Blakstad Nilsson

Detaljer

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim 1 Betyr oksygenopptaket noe? Økning i maksimalt med 3.5 ml/kg/min gir

Detaljer

Reumadagarne 2015 Tyløsand

Reumadagarne 2015 Tyløsand Fysisk aktivitet som behandling av inflammatoriska reumatiska sjukdomar Reumadagarne 2015 Tyløsand Inflammatorisk revmatisk sykdom Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering

Detaljer

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller

State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller State of the art Trening av hjertepasienter. 19.03.2014 Margrethe Müller 1 Agenda for i dag American College of Sports Medicine (ACSM`s) anbefalinger for aerobtrening for pasienter med koronarsykdom og

Detaljer

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan

Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper

Detaljer

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14

Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 1 Jubileumsseminar i NFFs faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi, Tromsø 13.03.14 Systematisert rehabilitering av nylig hjertetransplanterte pasienter Kvalitetssikringsprosjekt The HITTS study MSc/spesialfysioterapeut

Detaljer

Bakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet

Bakgrunn. KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger. Overvekt: løp for livet KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2008 Repeterte målinger Arnt Erik Tjønna og Eirik Skogvoll Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Det medisinske fakultet, NTNU Bakgrunn Inaktivitet

Detaljer

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU 1 OVERSIKT Bakgrunn fra tidl. forskning Stillesittende tid Fysisk aktivitet Kondisjon

Detaljer

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen? Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser Utviklingshemning Forsinket og ufullstendig utvikling

Detaljer

Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose

Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose Inflammasjonens betydning for endotel dysfunksjon og atherosklerose Ingebjørg Seljeflot Senter for klinisk hjerteforskning Kardiologisk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål http:/ous-research.no/clinicalheartresearch/

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier

Detaljer

Effektene av å bli mer fysisk aktiv

Effektene av å bli mer fysisk aktiv Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil

Detaljer

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer

Detaljer

Oppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker

Oppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker Oppdatering treningsfysiologi Øivind Rognmo, Forsker 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse 3 Epidemiologiske & Kliniske studier Eksperimentelle modeller Organ og celler Molekylære data Rotte Isolert hjerte Verdens

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt

Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Fysisk form, sykdomsaktivitet og hjerte-kar helse hos pasienter med spondyloartritt Silje Halvorsen Sveaas Hovedveileder: Hanne Dagfinrud Biveiledere: Nina Vøllestad og Kåre Birger Hagen Kan pasienter

Detaljer

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Aktivitet og trening ved hjertesykdom Aktivitet og trening ved hjertesykdom HVORFOR OG HVORDAN BØR HJERTEPASIENTER TRENE? 16-09.2015 Grete N. Warming Vi skal gå igjennom. Hvorfor fysisk aktivitet og trening er viktig for friske og for hjertepasienter

Detaljer

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet Anders Revdal Kommunikasjonsrådgiver Cardiac Exercise Research Group NTNU Innovasjon og fremtidsrettede løsninger for økt fysisk aktivitet Helse-

Detaljer

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985: Oversikt Nye anbefalinger for fysisk aktivitet i : gjelder de for kvinner med fedme? Katrine M. Owe, PhD Postdoc 1 Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Detaljer

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske

Detaljer

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin?

Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Kan data fra sentrale helseregistre bidra 0l utvikling av kvalitetsindikatorer i aku5medisin? Rune Kvåle, Avdeling for helseregistre, Folkehelseins0tu5et 17.03.15 Disposisjon Generelt om helseregistre

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet Aortastenose Oftest en degenerativ sykdom som fører til forsnevring

Detaljer

Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom

Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom Svangerskapsforgiftning og hjertesykdom Anne Cathrine (Annetine) Staff Professor II IIII Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Overlege (gynekolog) Kvinne- og barneklinikken Oslo universitetssykehus

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU

Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Hjertesvikt Hva kan hjertekirurgene bidra med? Alexander Wahba Overlege Klinikk for thoraxkirurgi Professor NTNU Årsaker til hjertesvikt tilgjengelig for kirurgi Koronar hjertesykdom Aortaklaffesykdom

Detaljer

TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER

TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER Marius Myrstad, Medisinsk avdeling og Forskningsavdelingen, Vestre Viken helseforetak, Bærum sykehus I likhet med resten av befolkningen kan og bør

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet?

Fastlegen, Edderkoppen.. Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk aktivitet. Toppen av isfjellet? Legens mulige påvirkning av pasientenes livsstil inkludert fysisk Jøsendal / Daltveit Avdeling for rusmedisin Helse Bergen HF Fastlegen, Edderkoppen.. Fastlegene kan nå en stor andel av befolkningen,også

Detaljer

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?

Detaljer

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN

CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Stabil koronarsykdom 27.09.15. Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi - hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Terje Steigen, Hjertemedisinsk avdeling UNN CT koronar angiografi- hvilken plass ved stabil og ustabil koronarsykdom? Kan lage

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt «Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt Lene Søyland Markhus Kardiologisk Spesial Sykepleier Msc student i klinisk sykepleie Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus

Detaljer

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglig Hjerterehabilitering Multidisciplinary Multicomponent Multifaceted Comprehensive

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER

DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER DE VANLIGSTE STILTE SPØRSMÅL OM ATRIEFLIMMER HVA ER ÅRSAKEN TIL ATRIEFLIMMER? Over 50 prosent, kanskje så mange som 75 prosent, av alle pasientene med atrieflimmer har en påvisbar hjertesykdom eller annen

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital Avdeling for klinisk forskning, NTNU Institutt for Samfunnsmedisin, UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport

Detaljer

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD Hypertensjon Njord Nordstrand MD, PhD Oppsett Definisjoner Hypertensjon Målemetoder Prevalens Hva kjennetegner pasienter med hypertensjon Kardiovaskulær risiko Behandling Myter Definisjoner Wikipedia:

Detaljer

Trening som medisin ved spondyloartritt

Trening som medisin ved spondyloartritt Trening som medisin ved spondyloartritt Emnekurs i revmatologi 28.09.17 Camilla Fongen, fysioterapeut Om oss Hvem er vi: Tverrfaglig forskergruppe Ca 35 ulike forskningsprosjekter pågår pt. Hva gjør vi:

Detaljer

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim

Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Forskning og kvalitetsregistre hvilke muligheter finnes? Kaare Harald BønaaB Trondheim Gardermoen 30.11.2012 «No matter how beautiful the strategy, you should occasionally look at the results.» Winston

Detaljer

Trening som behandling

Trening som behandling Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for rus- og avhengighetsmedisin Fysisk trening som medisin Clinical treatment of patients with substance use disorder: The role of physical

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø

Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/ årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Forekomst av restenoser etter PCI ved UNN 2005/2006 5. årsoppgave i Stadium IV medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø Karianne Bjarmann Larsen Kull 03 Veileder: Thor Trovik Tromsø 08.09.08 1 Innhold

Detaljer

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim, 17/10-17 Rune Wiseth Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital 1 Dagens tema 2 Nomenklatur STEMI

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

22.09.2014. Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Aktivitet og trening ved hjertesykdom Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan? Grethe Frank Strand Idrettspedagog LHL-klinikkene Feiring Basiskurs i hjerterehabilitering 24.09.2014 1 Disposisjon Hvorfor

Detaljer

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer? Erik Hexeberg, lege dr. med., spes indremedisin, Leder av fagrådet, Kostreform for bedre helse VG 30. oktober: Over 1000 nordmenn

Detaljer

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

Sarkoidose, fatigue og trening

Sarkoidose, fatigue og trening Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no

Detaljer

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24. Treningslære Basiskurs i hjerterehabilitering Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog mandag, 24. september 2012 1 Hva er fysisk aktivitet? Med fysisk aktivitet mener vi all kroppslig bevegelse

Detaljer

Helhetlig hjerterehabilitering

Helhetlig hjerterehabilitering Helhetlig hjerterehabilitering Basiskurs i hjerterehabilitering Feiringklinikken 26.09.12 Grethe Bjerke Frank Helse- og treningsterapeut 1 Ressurssenter for hjerterehabilitering i HSØ Målsetning: Utvikle,

Detaljer

Optimalisering av utholdenhetstrening!

Optimalisering av utholdenhetstrening! .9. Optimalisering av utholdenhetstrening! Agenda Intensitetsstyring Hvordan trener de beste? Hva kan du lære av de beste? Formtopping Av Øystein Sylta oysteinsylta@hotmail.com CV Øystein Sylta Utdanning:

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp John-Bjarne Hansen, Professor K.G. Jebsen Senter for Tromboseforskning UiT Norges Arktiske Universitet Venøs trombose blodig alvor Lungeemboli kan medføre

Detaljer

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs 1 BAKGRUNN Andelen eldre øker de neste 20 årene Statens Helsetilsyn: Scenario 2030 2 Beregninger fra Trondheim kommune

Detaljer