Disposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.)

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Disposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.)"

Cecilie Brekke
1 år siden
Visninger:

Transkript

1 Disposisjon Hvordan gjøre treningen mest mulig effektiv for personer med etablert funksjonssvikt? Jorunn Lægdheim Helbostad fysioterapeut, professor. Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs hospital Kjennetegn eldre med etablert funksjonssvikt Hva virker på hva? Fysisk kapasitet funksjon og adferd: Samme tilnærming til trening? Hvordan gjøre treningen effektiv? Variasjon i funksjon ved høy alder Genetisk disposisjon Kronisk sykdom Livsstil Funksjonssvikt Nettverksproblemer Atypisk sykdomspresentasjon GERIATRISKE PASIENTER Flersykdom Polyfarmasi Sansesvikt Fall Nedsatt mobilitet Akutt forvirring Urininkontinens Nedstemthet Geriatriske syndromer Fall, balansesvikt Akutt forvirring - delirium Nedsatt mobilitet Nyoppstått urininkontinens Iatrogene tilstander Brukes ofte som indikatorer på skrøpelighet Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.) Aldersrelatert fysiologisk sårbarhet Nedsatte homeostatiske reserver Nedsatt kapasitet til å motstå stress Balanse- og gangvansker Dårlig ernæringstilstand Sammensatte problem Skrøpelighet er assosiert med økt sykelighet, funksjonssvikt, sykehjemsplassering og død Rockwood, Lancet 33; Rockwood, Age Ageing 34;. Wells, Arch Phys Med Rehabil 84;3. Morley, J Ger Med Sci 7A; 2. Fried in Principles of Geriatric Medicine and Gerontology; 3. 1

2 Health gevist AKTIVITETSANBEFALINGENE FOR VOKSNE 3 minutter daglig Kan deles opp i bolker på 1 min 7. kcal/min Gå, sykle, hagearbeid, svømme Trening tre ganger per uke Intensitet: anstrengende til meget anstrengende 1 skritt om dagen Fysisk aktivitetsanbefalinger for eldre Eldre anbefales å følge retningslinjene for voksne Start med lav intensitet og varighet Helsegevinsten øker ved å øke intensitet og mengde aktivitet ut over anbefalingene Noe aktivitet er bedre enn ingen aktivitet. Personer med kronisk sykdom som finner det vanskelig å følge retningslinjene, bør være så aktive som tilstanden tillater. Personer som er ustø eller har nedsatt mobilitet trenger størst fokus på muskelstyrke og balanse American College of Sports Medicine. Position stand; Medicine & Science in Sport & Exercise 9 FYSISK TRENING: GENERELLE TRENINGSPRINSIPP FOR ELDRE Tåler samme dosering som yngre, men må tilpasses den enkeltes helsetilstand Tilvenningsperiode Dose-respons Jo lavere intensitet, jo lengre varighet Aktiviteten bør stimulere muskelstyrke, balanse, utholdenhet og bevegelighet Pollock 1994, Am College of Sport Medicine 199, Evans 1999, Heath 2, King, Christmas SAMME TRENINGSPRINSIPPER GJELDER FOR SKRØPELIGE GAMLE Harstad apirl 11 Helsegevinst av fysisk aktivitet ut fra aktivitetsnivå Dose respons for ulike gevinster av fysisk aktivitet Inaktiv Aktivitetsnivå Høy aktivitet 2

HVA ER MÅLET FOR TRENING HOS ELDRE MED ETABLERT FUNKSJONSSVIKT Aktivitet hos eldre hoftebruddpasienter: Tid i oppreist stilling Voksne generelt helsegevinst og forebygge sykdom Skrøpelige eldre

snitt SD) Oppreist tid (min) 64 197 (141) Antall oppreisinger 64 42 () Hoftebruddpasienter: Lengde på aktivitetsbolker Hva betyr variasjon i aktivitet i forhold til total mengde aktivitet?

3 HVA ER MÅLET FOR TRENING HOS ELDRE MED ETABLERT FUNKSJONSSVIKT Aktivitet hos eldre hoftebruddpasienter: Tid i oppreist stilling Voksne generelt helsegevinst og forebygge sykdom Skrøpelige eldre opprettholde funksjon og selvhjulpenhet i hverdagen Under sykehusoppholdet n Gj.snitt (SD) Oppreist tid (min) 8 7 (7) Antall oppreisinger 8 19 (13) 4 mnd etter hoftefraktur n Gj.snitt SD) Oppreist tid (min) (141) Antall oppreisinger () Hoftebruddpasienter: Lengde på aktivitetsbolker Hva betyr variasjon i aktivitet i forhold til total mengde aktivitet? EFFEKTER AV INAKTIVITET yngre voksne 1 % reduksjon i kondisjon etter en uke % reduksjon i kondisjon etter 3-4 uker 3-4% reduksjon i muskelstyrke pr. dag Opp til % reduksjon i muskelstyrke i løpet av den første uken Muskelstyrken minker mest i antityngdekraftsmusklene Appell EFFEKT AV INAKTIVITET FRISKE ELDRE REDUKSJON ETTER 1 DAGER SENGELEIE: 1 kg muskelmasse (underex.) 16% muskelstyrke REDUKSJON ETTER LANGVARIG SYKDOM Utøvelse av dagliglivsaktiviteter Mobilitet Fysisk aktivitet Sosial aktivitet Gill TM et al 4 Kortebein P. et al

4 Endring i muskelstyrke med økende alder: Reservekapasitet og terskelverdi styrke reserve FØR I STEDET FOR ETTER! Terskelverdi for funksjon alder Trening av muskelstyrke og kraft Viktige muskelgrupper Kne og hofteekstensorer Laterale hoftemuskler Ankel- dorsal og plantarfleksorer Gjennomføring Frekvens: 2-3 dager per uke Intensitet: > 6% av 1RM, 8-12 reps Varighet: > 12 uker Motstand: Maskiner Vekter og strikk Tyngdekraft» (ACSM 1998, Skelton 1) Balansetrening Frekvens: 2-3 dager per uke Intensitet: Utfordre balansen! Varighet: > 12 uker Påvirke rammefaktorer for balanse Muskelstyrke Bevegelighet Utholdenhet Sensorisk funksjon Muskelspenninger Psykologiske/kognitive aspekter Variasjon av aktiviteter Sitte, stå, gå, forflytning Reaktiv og proaktiv balanse Liten understøttelsesflate Skifte retning og tempo på bevegelser Dual task Under like sanseforhold Gerts og Mulder 1993; Gardner et al. ; Woollacott Trening av utholdenhet Trening av bevegelighet Frekvens 2-3 dager per uke Intensitet på Borg skala eller > 6-7% av VO 2 max Varighet > 1 min Aktiviteter Gange, roing, sykling Minst 2 ganger per uke Moderat intensitet (-6) på en skala fra -1 Passivt strekk eller rolige bevegelser mot ytre del av bevegelsesbanen ACSM

1RM, KG Fysisk aktivitet og benhelse Trening av funksjonelle ferdigheter Fysisk aktivitet i barndom og ungdomsalder kan ha langvarig effekt på benhelse Usikkert om benmassen øker i godt voksen alder

5 1RM, KG Fysisk aktivitet og benhelse Trening av funksjonelle ferdigheter Fysisk aktivitet i barndom og ungdomsalder kan ha langvarig effekt på benhelse Usikkert om benmassen øker i godt voksen alder Hindre tap av benmasse Type aktiviteter Vektbærende utholdenhetsøvelser, hopp, styrkeøvelser Moderat til høy intensitet når det gjelder belastning på knokkel 3-6 min: variert aktivitet 2-3 ganger per uke Trening på det man trenger å forebedre Variere oppgave og omgivelser Trene trygge bevegelsesmønstre/måter Skelton and Dinan 4 Rosendahl et al. 8 DET KOGNITIVE ASPEKTET: Betydningen av fysisk aktivitet ved demens Effekt på kognisjon Eksekutive funksjoner (ferdigheter til å organisere, koordinere og gjennomføre serier med målrettet oppførsel) Oppmerksomhet Hukommelse Kommunikasjon Global mental fungering Økt fysisk form og fysisk funksjon Øke muskelstyrke, balanse og mobilitet Positiv adferd Redusere rastløshet Øke positiv atferd Bedre humør NEDSTEMTHET BETYDNINGEN AV FYSISK AKTIVITET Fysisk aktivitet bedrer stemningsleie Fysisk trening er bedre enn ingen behandling. Fysisk trening har ikke større effekt enn kognitiv terapi og medikamenter Type trening spiller mindre rolle Treningsopplegg over 9 uker har bedre effekt enn kortere opplegg Treningsmiljøet har betydning Byrne & Byrne 1993, Martinsen 1994, Craft og Landers 1998 SAMMENHENG MELLOM STYRKE OG FUNKSJON Fysisk trenbarhet har ingen øvre aldersgrense MEN 1 1 BASELINE 8 UKER Fiatarone et al. 199

6 speed (m/s)..treningen HAR KORTVARIG EFFEKT HVIS DEN IKKE VEDLIKEHOLDES ELLER TAS I BRUK I HEVRDAGEN 1,2 EFFEKT AV TRENING HOS PERSONER MED ULIKK GRAD AV SKRØPELIGHET- NOEN GANGER KAN MÅLET VÆRE VEDLIKEHOLDELSE AV FUNKSJON 1,,8,6 HT CT Baseline 3 months 9 months Blå: gruppetrening pluss hjemmetrening Harstad apirl 11 Rød: hjemmetrening Gill, N Eng Med Rehabil 2 Indivdidualisering av trening Effekt av trening i sykehjem -Nordisk intervensjonsstudie EFFEKT AV TRENING PÅ URINLEKKASJE (ml per døgn) (n=1) 1 Bergs balansekala Baseline 6 4 FIM (ADL) Baseline Treningsgruppe Kontrollgruppe 1 Follow-up 3 1 Follow-up Før trening 76 (46) 424 (379) Kontroll Intervensjon Kontroll Intervensjon COVS (forflytning) NHSLD (Bevegelsesradius) Etter 6 mnd 489 (37) 624 (44) Kontroll Intervensjon Kontroll Intervensjon Baseline Follow-up Etter 6 mnd, justerte verdier Forskjell i i endring mellom grupper p=.3 =gruppeforskjeller i endring Grönstedt et al. 12, 13 Vinsnes A, Helbostad Harstad apirl 11 JL et al. 12 OTAGO ØVELSENE-styrke, balanse, gange HVORDAN SKAL TRENINGEN ORGANISERES? Otago-programmet: Robertson 1, Campbell

antall ganger på 3 sek 4 4 3 3 1 1 Resultat av hjemmetrening versus gruppetrening med Otagoøvelsene -hjemmeboende skrøpelig eldre Bergs balanseskala Baseline 3mnd 6 mnd Hjemmtrening Gruppetrening 18

7 antall ganger på 3 sek Resultat av hjemmetrening versus gruppetrening med Otagoøvelsene -hjemmeboende skrøpelig eldre Bergs balanseskala Baseline 3mnd 6 mnd Hjemmtrening Gruppetrening sek Sit-to-stand Timed Up-and-Go Baseline 3mnd 6 mnd EFFEKT AV TRENING HOS SYKEHJEMSBEBOERE MED DEMENS Kyrdalen et al. Under review) 2 1 Baseline 3mnd 6 mnd 37 Toulette et al., Age Ageing 3 Skrøpelige eldre Barrierer for fysisk aktivitet Bruker nær opp til max kapasitet på å utføre vanlige daglige gjøremål Krever en annen organisering Hyppigere, kortere økter, over lengre tid (dose-respons) Annen organisering, mer tverrfaglighet Målrettet trening!! Manglende motivasjon Manglende tro på seg selv Tretthet/slitenhet Redusert helse Omgivelser Tidligere negative erfaringer O Neill et al. 1991, Dergance et al. 3, de Groot et al. 1 TRENING AV FYSISK KAPASITET OG MOTORISK KONTROLL: SAMME TILNÆRMING? Trening av kontroll Følger prinsipper for motorisk læring F. eks. læring av en ny ferdighet Trening av kapasitet Følger prinsipper for fysisk kapasitet F. eks. trening av utholdende styrke Fysisk kapasitet, funksjon og adferd Impairment Fysisk kapasitet Styrke Utholdenhet Beveglighet Balanse aktivitet Fysisk funksjon Reise sette seg Gange/forflytning Fysisk adferd Faktisk utførte aktiviteter gjennom dagen 7

8 TRENING AV ELDRE MED ETABLERT FUNKSJONSSVIKT: HVORDAN GJØRE TRENINGEN EFFEKTIV? Skrøpelighet og nedsatt total kapasitet Målet med treningen Motivasjon Ferskvareeffekten Overføringsverdien til hverdagen Individualisering Dose-effekt Setting/organisering 6+ Øvelser som holder deg i form Tiltak 28: Utvikle og spre treningsprogram som styrker dagligdagse motoriske ferdigheter hos eldre, som egner seg til hjemmebruk og som kan brukes uten instruktør. Et web basert program for design av hjemmeøvelser TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! 8

Like dokumenter

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for