Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon"

Egil Borge
6 år siden
Visninger:

1 Bare et lite fall? Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon Pernille Thingstad, postdoc Randi Granbo, førstelektor Ingvild Saltvedt, førsteamanuensis, overlege i geriatri Institutt for Nevromedisin og Bevegelse, NTNU Avdeling for geriatri, St Olavs hospital

2 Active ageing: a policy framework (WHO 2002) 2

3 Fall hos eldre er ofte et symptom på endring i helsetilstand er ofte det som initierer et økt hjelpebehov ved å optimalisere helsetilstand kan fall forebygges 3

4 Forekomst hjemmeboende eldre 1/3 over 65 år faller minst en gang per år 50% av hjemmeboende eldre 80 50% av disse gjentatte fall Lord et al 2007, Blake

5 Forekomst - hos eldre i institusjon 50 % faller minst en gang hvert år 40 % faller flere ganger

6 Forekomst - i sykehus Avhengig av avdeling og pasientgruppe Avhengig av rutiner for registrering av fall 6

7 Høyere forekomst ved visse sykdomstilstander Parkinson Slag Kognitiv svikt

8 Har du falt? Har du i løpet av siste året havnet på gulvet/bakken uten å ville det Uavhengig av årsak, uavhengig av om du har skadet deg 8

9 Konsekvensene av fall blir mer alvorlige 40-60% av fallene hos eldre krever medisinsk behandling Andel fallskader som krever sykehusinnleggelse øker med økende alder Kannus et al

10 Forekomsten av brudd øker med økende alder 10

11 Fall som ender med død 11

12 Årsak til tapte leveår 12

13 Hoftebrudd 20% økt dødelighet 20% havner på sykehjem 90% gjenvinner ikke mobilitet Uforholdsmessig større funksjonstap enn hva skaden i seg selv skulle tilsi! 13

14 Samfunnsøkonomiske konsekvenser 40 % av sykehjemsinnleggelser relatert til fall Fall uten skade: 3-dobler sjansen for å havne på sykehjem Fall med skade: 10-dobler sjansen for å havne på sykehjem 14

Konsekvenser av fall i sykehus hos eldre >75 år i Helse Midt Norge (2007-2009) http://www.fylkesmannen.

15 Konsekvenser av fall i sykehus hos eldre >75 år i Helse Midt Norge ( ) 15

16 Andre konsekvenser Frykt for å falle Inaktivitet Sosial isolasjon Nedsatt livskvalitet 16

17 Fallomstendigheter varierer med funksjon Fall generelt: Fall hoftebrudd: 50-60% utendørs Klar årsak: snubler, sklir 70-80% innendørs Uklar årsak: mister balansen

18 Forholdet mellom fall og aktivitetsnivå

consciousness Loss of support with external object

19 Cause of fall Incorrect transfer or shift of body weight Trip or stumble Collapse or loss of consciousness Loss of support with external object Hit or bump Could not tell Slip % 19

20 Et fall hos eldre er sjelden et rent uhell men.. betyr at det er et misforhold mellom personens forutsetninger og krav i situasjonen

Fallrisiko Indre risikofaktorer: Forutsetninger hos personen Muskelstyrke/balanse: evne til å utvikle kraft raskt, justere stillinger og posisjon Kognitiv funksjon: selektiv oppmerksomhet, evne til

21 Fallrisiko Indre risikofaktorer: Forutsetninger hos personen Muskelstyrke/balanse: evne til å utvikle kraft raskt, justere stillinger og posisjon Kognitiv funksjon: selektiv oppmerksomhet, evne til planlegging Evne til å ta inn informasjon: syn, hørsel Almenntilstand (infeksjoner, ernæringstilstand, smerte +++) Ytre risikofaktorer: Faktorer i omgivelsene Oversikt, forutsigbarhet Føre, underlag Lysforhold Tilrettelegging for nødvendige gjøremål Eksponering for risiko Unnvikelsesatferd eller ukritisk atferd 21

22 Fall er relatert til grad av sårbarhet Marit Svendsen Fall I Fall II Fall III Fall IV Fall V Fall VI Robust sårbar Skrøpelig/død Faller ute Brudd håndledd Faller hjemme Trygghetsalarm blåmerker Faller hjemme Akutt funksjonssvikt Innlegges sykehus Faller sykehus Utsatt hjemreise Faller hjemme Hoftebrudd Gjentatte fall sykehjem 70 år Alder? 22

23 ENDRING Optimal aldring Funksjon Biologisk aldring TID 23

24 små påkjenninger får store konsekvenser Clegg,Rockwood, Lancet

Skjelett/musklatur, Hjerte/kar, Lunge, Nyre Fysisk/sosial aktivitet Stressor event

25 Genetiske faktorer Epigenetiske mekanismer miljøfaktorer Kumulativ celledød Reduserte fysiologiske reserver Hjerne, Hormonbalanse, Immunsystem, Skjelett/musklatur, Hjerte/kar, Lunge, Nyre Fysisk/sosial aktivitet Stressor event SÅRBARHET Fall, forvirring fluktuerende funksjon Kosthold/ernæring Økt hjelpebehov Clegg et al, Lancet

Bedre generell fysisk form Bevare funksjon

26 Riktig tilbud- til rett tid- til rett person ROBUST Stor reservekapasitet SÅRBAR Latent stadium SKRØPELIG Funksjonsvikt Bygge opp reservekapasitet Enkle tiltak Bedre generell fysisk form Bevare funksjon Kompenserende tiltak Legge til rette for aktivitet og deltagelse Tverrfaglige tiltak Individuelt tilpasset Oppgavespesifikk trening 26

27 Samme tiltak - ulik effekt avhengig av sårbarhetstilstand Resultat: Prefrail: Bedret gangfunksjon (redusert fallfrekvens) Frail : Ingen bedring i gangfunksjon (økt fallfrekvens)

28 Tidlige markører for sårbarhet 28

29 Etter Lusardi 2009

30 Marit «robust» (1,2-1,4 m/sek)

31 Alder eller mangel på vedlikehold? Reduserer variasjon i bevegelsesmønsteret Taper max. styrke, spenst, hurtighet, bevegelighet, koordinasjon/balanse først Ikke slutt med ting, bevar leken! Gjør nye ting, utfordre deg selv! 31

32 Marit Svendsen Fall I Fall II Fall III Fall IV Fall V Fall VI Robust sårbar Skrøpelig/død Faller ute Brudd håndledd Faller hjemme Trygghetsalarm blåmerker Faller hjemme Akutt funksjonssvikt Innlegges sykehus Faller sykehus Utsatt hjemreise Faller hjemme Hoftebrudd Gjentatte fall sykehjem 70 år Alder?

33 Marit sårbar/prefrail (0,6-1,0 m/sek)

34 Trening forebygger fall hos eldre med økt fall risiko og eldre generelt Trening alene eller i grupper Andre risikofaktorer bør kartlegges Personer med Parkinsons eller kognitive svekkelser bør trenes av personer med kompetanse på området 34

35 Meta-analyse: exercise to prevent falls Utfordrende balanseøvelser er nødvendig Minst tre timer i uken med trening Gå-trening alene kan øke risiko for fall Styrketrening kan gjøres i tillegg til balanseprogrammet Langtidseffekt krever vedlikeholdstrening Sherrington, C., Michaleff, Z. A., Fairhall, N., Paul, S. S., Tiedemann, A., Whitney, J.,... & Lord, S. R. (2016). Exercise to prevent falls in older adults: an updated systematic review and meta-analysis. British Journal of Sports Medicine, bjsports

fra kommunen i stand til å reise til/ fra

37 Målgruppen for Sterk og stødig; hjemmeboende > 65 år med begynnende funksjonssvikt/ ustøhet ikke behov for gang-hjelpemiddel innendørs få tjenester fra kommunen i stand til å reise til/ fra trening på egenhånd bekymret for å falle og/eller har hatt fall 37

38 Hovedkomponentene i Sterk og stødig Funksjonell styrketrening for underkroppen Balansetrening 38

39 Prosjekt Aktive seniorer gjennom "Sterk og stødig" Hovedmålet for et treårig prosjekt ( ) Det er utarbeidet en bærekraftig driftsmodell for Sterk og stødig, treningsgrupper for seniorer i norske kommuner. 39

40 Modell for opplæring og oppfølging Nivå 5 NTNU v/forskningsgruppe GeMS ProFouND Nivå 4 Kursleder Nivå 3 Fysioterapeut (er) i kommunen Nivå 2 Frivillige instruktører Nivå 1 Gruppedeltakere Helbostad, Granbo og Simonsen, 2016

41 STATUS februar 2017 Antall seniorer som deltar i Sterk og Stødig på landsbasis: kommuner 8 fylkeskommuner Hordaland: Bergen Rogaland: Stavanger Strand Nord- Trøndelag: Stjørdal Leksvik Agderfylkene: Kristiansand Arendal Grimstad Lillesand Oslo Vestre Aker* Frogner* Østensjø Sør-Trøndelag: Trondheim Melhus Orkdal Skaun Snillfjord Akershus: Oppegård Nesodden Frogn Enebakk 120 kvalifiserte instruktører 14 kursledere 41

Like dokumenter

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017

Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Randi Granbo, Fysioterapeut og førstelektor v/ Institutt for Nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU randi.granbo@ntnu.no Det foreslås å bevilge