Variasjon i funksjon ved høy alder. Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET?
|
|
- Kristen Hovland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Variasjon i funksjon ved høy alder Genetisk disposisjon Livsstil FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU, Kompetansesenter for fall og bevegelsesvansker, St. Olavs hospital Kronisk sykdom 1 Disposisjon Hva er fall et uttrykk for? Rent uhell Forekomst Risikofaktorer Forebyggende tiltak Tegn på akutt tilstand/ sykdom Tegn på bevegelsesvansker, skrøpelighet og kronisk sykdom 2 FALL Å havne på bakken eller på et lavere nivå uten å ville det. FOREKOMST AV FALL Hjemmeboende eldre: Over 6 år: ca. 30 % faller minst en gang hvert år, Over 80 år: ca. 0 % faller minst en gang hvert år halvparten faller flere ganger Kvinner fallere oftere enn menn 0% av fallene skjer i, eller i nærheten av hjemmet Flest fall på dagtid Flest fall skjer under gange og forflytning 3 6 1
2 KONSEKVENSER AV FALL Fall uten skade 7 80 % av fallene blir ikke rapportert Frykt for å falle 30 % får frykt for nye fall Hjelpebehov Nesten halvparten av de som faller må ha hjelp til å reise seg Langliggere 10 % ligger mer enn 1 time >12 timer : dårlig prognose 7 Behandlingskostnader ved fallskader «Enkel» fallskade uten brudd NOK Brudd, annet enn hoftebrudd NOK «Enkelt» hoftebrudd NOK Hoftebrudd/reop/sykehjem NOK Hektoen LF, Aas E, Lurås H Cost effectiveness in falls prevention for older women. Scand J Publ Health 2009;37:84 89 Forebygging av fallskader er kostnadseffektivt KONSEKVENSER AV FALL Forholdet mellom fall, brudd og aktivitetsnivå 40 60% av fallene krever medisinsk behandling Kannus et al % av fallene resulterer i bruddskader 3 % i hoftebrudd (kvinner) Bergland,A & Wyller,TB 2004 Fall uten skade 3 dobler sjansen for å havne på sykehjem Fall med skade 10 dobler sjansen for å havne på sykehjem Tinetti HOFTEBRUDD Ca hoftebrudd i Norge hvert år % er kvinner Data fra Trondheim: 60% har hatt brudd pga fall siste ti år 42% falt siste 6 mnd før bruddet 33% falt i løpet av de første 3 mnd etter bruddet Inne og ute fallskader i forhold til tid på året Count Hjemme-ute-skade i hjemmet utenfor hjemmet Mars Februar Januar April Mai Juni Juli August Desember November Oktober September 9 Skade-/kontaktmåned 12 2
3 Sesongvariasjoner hoftebrudd hjemmeboende vs sykehjem Figure 8: Seasonal variation in hip fractures in percentage of site of residence (filled triangles/dotted lines: inside institution; filled squares/solid lines: outside institution). N=222 INDRE RISIKOFAKTORER FOR FALL Tidligere fall Muskelsvakhet Nedsatt balanse og gangfunksjon Bruk av ganghjelpemiddel Synsproblemer Artrose Trenger hjelp til ADL Depresjon Nedsatt kognitiv funksjon Høy alder. (Guideline for the Prevention of Falls in Older Persons, JAGS49: ,2001) Skadebruddsregisteret St.Olavs 13 hospit 16 De fleste fall skjer under gange falls in common areas of two long-term care facilities 2 Frequency (%) Incorrect weight transfer Trip External hit/bump Collapse/ Fainting Loss of external support Slip Can't tell Robinovitch et al Tinetti RISIKOFAKTORER FOR FALL INDRE YTRE EKSPONERING FOR RISIKO 1 YTRE RISIKOFAKTORER FOR FALL INNE Dårlig belysning Varierende lysforhold Teppekanter og løse ledninger Trapper Våte golv Uhensiktsmessige bad og toalettforhold Bekledning og skotøy Uhensiktsmessige briller UTE Dårlig belysning Varierende lysforhold Glatt og vått underlag Umarkerte ujevnheter i fortau og gangbaner 18 3
4 FOREBYGGING AV FALL HVA VIRKER? Jorunn L Helbostad Ulike måter å angripe misforholdet på: Bedre personens forutsetninger/årsak til falltendens Behandle underliggende sykdom Trening Korrigere syn Justere medikamenter Tilrettelegge omgivelser/kompensere Fjerne matter,terskler Ganghjelpemiddel Syn/hørsels hjelpemidler Forutsigbarhet,trygge rammer Adferdsendring Unngå risiko atferd 22 Fallrisikovurdering av hjemmeboende eldre Enkeltfall siste 12 mnd EFFEKTER AV INAKTIVITET yngre voksne 10 % reduksjon i kondisjon etter en uke 20 % reduksjon i kondisjon etter 3 4 uker Balanse og gangproblemer Sjekkliste balanse og gangproblem Ingen problemer 3 4% reduksjon i muskelstyrke pr. dag Fallutredning Gjentatte fall Opp til 20 % reduksjon i muskelstyrke i løpet av den første uken Fritt etter American Geriatric Society 2001 Helbostad og medarb, Utposten Muskelstyrken minker mest i antityngdekraftsmusklene Appell FALL Manglende samsvar mellom personens forutsetninger, krav fra omgivelser og aktiviteten personen utfører EFFEKT AV INAKTIVITET FRISKE ELDRE REDUKSJON ETTER 10 DAGER SENGELEIE: 1 kg muskelmasse (underex.) 16% muskelstyrke Kortebein P. et al 2008 REDUKSJON ETTER LANGVARIG SYKDOM Utøvelse av dagliglivsaktiviteter Mobilitet Fysisk aktivitet Sosial aktivitet 21 Gill TM et al Geriatrikonferanse
5 AKTIVITETSNIVÅ HOS PASSIV PERSON Fysisk aktivitetsanbefalinger for eldre Eldre anbefales å følge retningslinjene for voksne Start med lav intensitet og varighet Helsegevinsten øker ved å øke intensitet og mengde aktivitet ut over anbefalingene Noe aktivitet er bedre enn ingen aktivitet. Personer med kronisk sykdom som finner det vanskelig å følge retningslinjene, bør være så aktive som tilstanden tillater. Personer som er ustø eller har nedsatt mobilitet trenger størst fokus på muskelstyrke og balanse American College of Sports Medicine. Position stand; Medicine & Science in Sport & Exercise 2009 Aktivitet 2 AKTIVITETSNIVÅ HOS AKTIV PERSON FYSISK TRENING: GENERELLE TRENINGSPRINSIPP FOR ELDRE Tåler samme dosering som yngre, men må tilpasses den enkeltes helsetilstand Tilvenningsperiode Dose respons Jo lavere intensitet, jo lengre varighet Aktiviteten bør stimulere muskelstyrke, balanse, utholdenhet og bevegelighet Pollock 1994, Am College of Sport Medicine 1990, Evans 1999, Heath 2002, King 2000, Christmas 2000 Aktivitet 26 SAMME TRENINGSPRINSIPPER GJELDER FOR SKRØPELIGE GAMLE Harstad apirl 2011 Aktivitet i løpet av en uke for en aktiv og en inaktiv person Trening gir økt reservekapasitet og redusert sårbarhet styrke reserve Terskelverdi for funksjon 27 alder 30
6 DOKUMENTASJON FALLFOREBYGGING HJEMMEBOENDE ELDRE Progressiv styrketrening SAMMENSATTE TILTAK Tverrfaglig utredning og tiltak ENKELTTILTAK Synsintervensjon Medikamentgjennomgang og vurdering Modifisere omgivelser Kalsium og vitamin D Hoftebeskyttere Fysisk trening Gillespie et al Viktige muskelgrupper Kne og hofteekstensorer Laterale hoftemuskler Ankel dorsal og plantarfleksorer Dosering Frekvens: 2 3 dager per uke Intensitet: > 6% av 1RM, 8 12 reps Varighet: > 12 uker Motstand: Maskiner Vekter og strikk Tyngdekraft» (ACSM 1998, Skelton 2001) 34 Trening for å redusere fall Utholdenhet Trening som inneholder balanse og muskelstyrke og som har høy nok dose og intensitet til å bedre funksjon forebygger fall. Treningen må være individuelt tilpasset og være progressiv Gåtrening reduserer ikke fall Sherrington et al. JAGS 2008 Frekvens 2 3 dager per uke Intensitet på Borg skala eller > 6 70% av VO 2 max Varighet > 10 min Aktiviteter Gange, roing, sykling ACSM Balansetrening Bevegelighet Intensitet: Utfordre balansen! Varighet: > 12 uker Aktiviteter Sitte, stå, gå, forflytning Reaktiv og proaktiv balanse Liten understøttelsesflate Skifte retning og tempo på bevegelser Dual task Under like sanseforhold Gardner et al. 2000, Woollacott Frekvens: 2 3 dager per uke Intensitet:? Varighet? Aktiviteter Som del av oppvarming og avslutning Trunkusrotasjoner og ekstensjoner, ankel dorsal fleksjon 36 6
7 Trening av funksjonelle ferdigheter HJEMMEØVELSER GANGE OG FORFLYTNING Trening på det man trenger å forebedre Variere oppgave og omgivelser Trene trygge bevegelsesmønstre/måter Otago-programmet: Robertson 2001, Campbell 1997 Skelton and Dinan Rosendahl et al Treningsprogram som er vist effektive for å redusere fall Otago exercise programme Hjemmetrening over 1 år Individuelt tilpasset, 2 g pr uke, balanse og styrke og gåturer Thomas et al 2010,Robertson et al. 2001, Campbell et al TRENING MOT MOTSTAND Fall Management Exercise (FaME) Indvivdualisert gruppetrening+ Otago hjemmeøvelser over 36 uker Styrke, balanse, Tai Chi, utholdenhet, bevegelighet, trygge bevegelser Skelton et al. 200 Tai Chi Gruppetrening, med progresjon over 1 uker Liten understøttelsesflate, trunkus rotasjoner, resiproke armbevegelser Wolf et al Høy intensitet funksjonell vektbæring-trening Fall reduksjon hos de som bedret balansen Rosendahl et al Otago-programmet: Robertson 2001, Campbell HJEMMEØVELSER BALANSEØVELSER i STÅENDE STILLING Resultat av hjemmetrening versus gruppetrening med Otagoøvelsene hjemmeboende skrøpelig eldre Hjemmtrening Gruppetrening Bergs balanseskala Baseline 3mnd 6 mnd sek Sit to stand Timed Up-and-Go Hjemmtrening Gruppetrening Baseline 3mnd 6 mnd 7 Hjemmtrening Otago-programmet: Robertson 2001, Campbell antall ganger på 30 sek Gruppetrening Baseline 3mnd 6 mnd Kyrdalen og medarb., artikkel under vurdering 42 7
8 Effekt av hjemmeøvelser og gruppetrening hos hjemmeboende eldre over 7 år HJEMMEØVELSER ENDRING I GANGHASTIGHET 1,2 10 repetisjoner 2 ganger daglig speed (m/s) 1,0 0,8 Rolig tempo 0,6 HT CT Baseline 3 months 9 months Helbostad og medarb., Fysioterapeuten FUNKSJONELL BALANSETRENING Oppgavevariasjoner: visuelt kognitivt motorisk mekanisk (Geurts & Mulder 1991) y ( ) EFFEKT AV TRENING PÅ HELSERELATERT LIVSKVALITET FYSISK HELSE MENTAL HELSE 200 Baseline 3 months 9 months 200 HT CT Baseline 3 months 9 months Helbostad og medarb., Fysioterapeuten Blå: gruppetrening pluss hjemmetrening Rød: hjemmetrening (Gj.snitt og SE) FUNKSJONELL STYRKETRENING Hovedfokus på styrke i u.ex. Vektbærende øvelser 10 repetisjoner x 3 Motstand: Tyngdekraft Sirkulære elastiske bånd av ulik tykkelse Vektmansjetter 0. 2 kg Progresjon: arbeid mer mot tyngdekraften øke ytre motstand/vekter bevege i større del av bevegelsesbanen Barrierer for fysisk aktivitet Manglende motivasjon Manglende tro på seg selv Tretthet/slitenhet Redusert helse Omgivelser Tidligere negative erfaringer O Neill et al. 1991, Dergance et al. 2003, de Groot et al Helbostad og medarb., Fysioterapeuten 200 8
9 Rekruttering Mer enn 0% av eldre som tilbyes å delta i fallforebyggende programmer avslår, dette gjelder også høyrisiko grupper For enkle intervensjoner som hjemmebasert trening er det ofte mindre enn 10 % som velger å delta. HelpTheAged 200 Fokusere på positive aspekt og muligheter Fokus på fallrisiko og redusere risiko bør unngåes Fokusere på positive aspekter ved å bedre balanse og styrke og hvordan dette kan oppnåes formidle budskapet 49 2 Don t mention the F-Word Svært mange eldre identifiserer seg ikke med målgruppen. Råd og informasjon oppleves lett belærende Hvordan finne de med begynnende funksjonssvikt og fallrisiko? Tidligere fallhistorie Plutselig eller gradvis endring i livssituasjon eller funksjon Behov for drosjerekvisisjoner Behov for hjemmehjelp Behov for ganghjelpemiddel Behov for matombringing Behov for trygghetsalarm Bekymret melding fra pårørende, eller helsepersonell Yardley 200 formidle budskapet 0 3 Don t mention the F-word Suksesskriterier en tiltakskjede for personer med økt fallrisiko I d probably think [if given advice on falls prevention], That s for old ladies, not for me (67-year-old female) I don t know how you can be told how to prevent falling. You don t do it on purpose... it just happens (80-year-old) 1 Felles satsning 1. og 2. linjetjeneste Forankring i virksomhetenes planer Utvikle tilbud i fellesskap Ansvarlige instanser Gode samarbeidsrutiner Møtepunkter Lokalkunnskap Kompetanse om Risikofaktorer for fall Tiltak for å forebygge fall System/rutiner for å finne personer med fallrisiko og begynnende funksjonssvikt Tilgjengelige tiltak/tiltakskjeder 4 9
Disposisjon 27.02.2012 FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? FALL. Forekomst Risikofaktorer Forebyggende tiltak
Disposisjon FALL OG FALLFOREBYGGENDE TILTAK HVA ER KUNNSKAPSGRUNNLAGET? Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU, Kompetansesenter for fall
DetaljerDisposisjon. Variasjon i funksjon ved høy alder. Geriatriske syndromer. Skrøpelig Frail (eng.), fragile (fr.)
Disposisjon Hvordan gjøre treningen mest mulig effektiv for personer med etablert funksjonssvikt? Jorunn Lægdheim Helbostad fysioterapeut, professor. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin,
DetaljerFallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening
Fallforebygging for hjemmeboende eldre - med fokus på balanse- og styrketrening Læringsnettverksmøte 13. oktober 2015 Drammen Randi Granbo, Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre St.
DetaljerFYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?
FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for
DetaljerFysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger
Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs
DetaljerFallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017
Fallforebygging og trening på sykehjem Nidaroskongressen 2017 Randi Granbo, Fysioterapeut og førstelektor v/ Institutt for Nevromedisin og bevegelsesvitenskap NTNU randi.granbo@ntnu.no Det foreslås å bevilge
DetaljerSkader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging
Skader/ulykker blant eldre fallskader Forebygging Treff og trim Fallforebygging i Tromsø Kommune Spesialfysioterapeut Johanne Aasen, 23.09.08 Fallskader 80% av alle ulykker blant eldre over 65år hjemme
DetaljerFysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot.
Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre Kristin Taraldsen (fysiot., MSc) Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet * Forebygge inaktivitet/negative
DetaljerStyrketrening i rehabilitering NSH 290509
Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær
DetaljerFall, brudd og trening eller. trening, færre fall, ingen brudd? Universitetsseksjonen, ger. avd. Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Fall, brudd og trening eller intervensjonsstrategier hos de trening, færre fall, ingen brudd? som har falt. Hvem skal henvises v/hilde Sylliaas og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen,
DetaljerFYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL. Jorunn Lægdheim Helbostad
FYSIOTERAPEUTENS UTREDNING OG INTERVENSJON VED GJENTATTE FALL Jorunn Lægdheim Helbostad Seksjon for geriatri, St. Olavs Hospital HF og Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU Jorunn.helbostad@medisin.ntnu.no
DetaljerStyrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909
Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever
DetaljerStyrketrening for eldre lev lengre og bedre!
Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv
DetaljerBakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall
Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet
DetaljerFall blant eldre Fallforebyggende tiltak
7.3.13 Sylvi Sand, fysioterapeut Fall blant eldre Fallforebyggende tiltak Foto: Carl-Erik Eriksson Hvordan kan forskningsresultater gi føringer for praksis? - erfaringer fra mange år med fagutviklingsarbeid
Detaljerfysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål
Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo
DetaljerAktivitet og eldre Fagseminar Dømmesmoen
Aktivitet og eldre Fagseminar 1 11.09.2019 Dømmesmoen Grete T. Baarsen Spesialfysioterapeut, Grimstad kommune. Innhold Aldring Biologisk aldring og fallrisiko Dette kan man gjøre noe med! Hvordan trene
DetaljerEMNEKURS I GERIATRI ROGALAND LEGEFORENING, V. FYSIOTERAPEUT SIRI S. MOGHIMI, SUS
1 OVERSIKT Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Tiltak for forebygging av fall Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter Intervensjon/tiltak Fysioterapeutens rolle 2 Pasientsikkerhetsprogrammet;
DetaljerFørebygging av fall hos eldre
Førebygging av fall hos eldre Skei 13. juni 2012 Trygge lokalsamfunn Kari Ingeborg Bukve, Leiande fysioterapeut - Side 1 - Definisjon på fall Fall defineres som en plutselig, utilsiktet forandring i posisjon
DetaljerForebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten
Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år
Detaljer08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)
Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord
DetaljerHelsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon
Bare et lite fall? Helsefremmende tiltak og hverdagsrehabilitering Hva skal legen gjøre? Fallforebygging i sykehus og institusjon Pernille Thingstad, postdoc Randi Granbo, førstelektor Ingvild Saltvedt,
DetaljerStyrke og balansetrening for eldre
Styrke og balansetrening for eldre Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Oslo og Diakonhjemmet Sykehus Hege Bentzen PhD MSc Pernille Botolfsen, MSc Leif Nygård, fysioterapeut Eva Nicolaisen, fysioterapeut
DetaljerFallforebygging for eldre med
Fallforebygging for eldre med hjemmetjenester eksempler fra et forskningsprosjekt i praksis Norsk Selskap for Aldersforskning 12.06.19 Maria Bjerk PhD Stipendiat Helsevitenskap maria.bjerk@oslomet.no Bakgrunn
DetaljerAktiv hver dag. tiltak i Kristiansand kommune. - et helsefremmende og fallforbyggende. Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune
. Aktiv hver dag - et helsefremmende og fallforbyggende tiltak i Kristiansand kommune Behandling og Rehabilitering Kristiansand kommune Aktiv hver dag i Kristiansand kommune 1. Et lavterskel tilbud med
DetaljerÅrsaker til fall hos eldre
Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller
DetaljerEva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad
Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,
DetaljerHans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR
Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for
DetaljerHilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus
Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250
DetaljerEXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd
EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen
DetaljerBevegelsesvansker og fall hos eldre
Bevegelsesvansker og fall hos eldre Randi Granbo Randi.granbo@stolav.no Medisinsk klinikk, St. Olavs hospital Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Orkdal Sanitetsforening Bakgrunn Geriatriske
DetaljerLårhalsbrudd hos eldre. Inger Marie Raabel ergoterapeut
Lårhalsbrudd hos eldre Inger Marie Raabel ergoterapeut Forekomst i Norge lårhalsbrudd 65+ 9000 per år (NPR 2000-2003) 13,1 per 1000 over 65 år 90% av alle lårhalsbrudd Andel innlagte pga skade 65+: 39,6%
DetaljerFallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.
Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.no Fallpoliklinikken Ullevål Planlegging høsten 2007 Oppstart nyåret
DetaljerAstrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus
Astrid Bergland, Høgskolen i Oslo og Akershus Utgangspunkt: Konsekvenser for praksis Fall er ikke normalt for eldre! (Weigard & Gerson 2001) Deltagerorientering Tverrfaglig - oppgave Etiske aspekt: Beskytte
DetaljerSamleskjema for artikler
Samleskjema for artikler Artikkel nr. Metode Resultater Årstall Studiedesign Utvalg/størrelse Intervensjon Kommentarer Funn Konklusjon Relevans/overføringsverdi Voksne med risiko for fall. 1 2013 Nasjonalt
DetaljerEffekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem
Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet
DetaljerPågående forskning og fagutvikling
Pågående forskning og fagutvikling Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU, Kompetansesenter for fall og bevegelsesvansker, St. Olavs hospital
DetaljerTiltakspakke fall. Institusjon og hjemmetjenester
Tiltakspakke fall Institusjon og hjemmetjenester Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon: «En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet
DetaljerHelseeffekter av styrketrening
trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av
DetaljerHva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet
Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som
DetaljerÅ være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?
Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Disposisjon Jorunn L Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Forskning i praksis HVA HVORDAN 1 2 Forskning og utvikling (FOU) Forskning:
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerForebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre
Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.
DetaljerFysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering?
Fysisk funksjon hos de med kognitiv svikt- Rehabilitering? Kjersti Moen Spesialfysioterapeut på Sykehuset i Vestfold -Geriatrisk seksjon Master i Eldres Helse Rehabiliteringsseminar Sandefjord 12.11.2018
DetaljerFallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg
Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge 2010-2012 Jorunn K. Uleberg Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Møre- og Romsdal Forskningsgruppe
DetaljerStyrke og balanse viktigere enn kondisjon
reportasje Eldre og trening: Styrke og balanse viktigere enn kondisjon FASTE DAGER Margrethe Holt trener på Sats i Bergen tre dager i uken. Foto: Silje Katrine Robinson. En tur i nærområdet styrker ikke
DetaljerFysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland
Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan
DetaljerHindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet
DetaljerBalanseproblemer og falltendens hos hjemmeboende eldre en naturlig del av alderdommen?
17 Balanseproblemer og falltendens hos hjemmeboende eldre en naturlig del av alderdommen? av jorunn lægdheim helbostad, randi granbo og olav sletvold Emilie Olsen er 81 år, enke og bor alene i et to etasjers
DetaljerSpesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
DetaljerOrtogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr
DetaljerHvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR
Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR Disposisjon Hva er kondisjon? Hva begrenser kondisjon Hvordan skal man trene for å bedre
DetaljerAktiv hverdag for barn og ungdom
Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet
Detaljer«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»
«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk
DetaljerTai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc
Tai Chi Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom 1 Fagdag for fysioterapeuter 18. september 2013 Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc Tai Chi Utviklet i Kina i 13. århundre Tradisjonell kinesisk
DetaljerIntensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens
Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater
DetaljerTrening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
DetaljerHindre fall blant eldre på sykehus
Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, geriater, prosjektleder Fall hos eldre ett stort problem Hver tredje person >65 år faller årligen 80% av
DetaljerFallforebygging. Fagfag om fall 31.05.12
Fallforebygging Fagfag om fall 31.05.12 Ulike konsekvenser av fall Barn Faller ofte Kommer lett opp Sjelden konsekvenser Voksne Eldre Faller sjeldnere Brudd kan oppstå, men gror fortere Sjelden store konsekvenser
DetaljerFysisk aktivitet for personer med demens
Fysisk aktivitet for personer med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor er fysisk aktivitet og trening viktig? Hva er trening? Hvordan øke aktivitetsnivået?
DetaljerFALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS
FALL Årsaker,utredning, forebygging og tiltak V. FYSIOTERAPEUT SIRI STRØMME MOGHIMI, SUS 1 OVERSIKT - Pasientsikkerhetsprogrammet Hvorfor forebygge? Hoftebrudd Kartlegging og kartleggingsverktøy Risikopasienter
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerNSH konferanse 19. september, Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA
NSH konferanse 19. september, 2012 Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet og førsteamanuensis HiOA Eldre har fysiologiske endringer i muskulatur som gir: Redusert evne til å utføre raske bevegelser Redusert
DetaljerFysisk trening og demens. Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd
Fysisk trening og demens Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, Phd Symptomer ved demenssykdom Kognisjon Adferdsendringer Fysiske/ motoriske funksjoner Kognisjon og fysisk funksjon Sammenheng mellom
DetaljerForebygging av fall hos eldre
Forebygging av fall hos eldre Informasjon og nyttige tips fra fysioterapiavdelingen SØ-9029 Fakta Fall og konsekvenser av fall rammer årlig en av tre over 65 år og nesten halvparten av personer over 80
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
DetaljerFALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg
FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner
DetaljerPasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall
Pasientsikkerhetsprogrammet Forebygging av fall. 28.9. 2015 28.9.2015 Fall kan vi forebygge dem? Fall er en hyppig årsak til at eldre mennesker skader seg i og utenfor institusjon. Skader etter fallulykker
DetaljerSluttrapport. Prosjektnummer: 2012/1/0143. Søkerorganisasjon:
Sluttrapport Prosjektnavn: Virksomhetsområde: Gammel og God Forebygging Prosjektnummer: 2012/1/0143 Søkerorganisasjon: Forord: Jeg vil med denne rapporten oppsummere prosjektet «Gammel og God». Dette er
DetaljerOTAGO ØVELSENE Forebygging av fall hos eldre
OTAGO ØVELSENE Forebygging av fall hos eldre -Et hjemmebasert, individuelt tilpassa styrke- og balansetreningsprogram 1 Forord Fall er vanlig blant eldre. Det kan derfor være lett å overse de alvorlige
DetaljerIntensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
Detaljer15.06.2010. Det folk tilskriver alderen, er i realiteten ofte følger av inaktivitet. Peter F. Hjort
Enhet for fysioterapitjenester Trondheim kommune Geriatri i nord Hammerfest 17.06.10 Sylvi Sand Konsekvenser av inaktivitet. Fysisk funksjonssvikt. Risikofaktorer og markører Fall og fallskader. Fallforebyggende
DetaljerMultifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus. Foto: Carl-Erik Eriksson
Oslo 31.05.11 Fysioterapeut Sylvi Sand Multifaktoriell tilnæming til funksjonssvikt og fall-et eksempel påsamhandling mellom kommune og sykehus Foto: Carl-Erik Eriksson Pasientforløp Kari 84 år hjemmet
DetaljerOrtogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas
DetaljerFysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK
Fysisk aktivitet ved revmatisk sykdom. Hvor står forskningen nå? Anne Christie fysioterapeut/phd NRRK Fysisk aktivitet og trening Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur
DetaljerNye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer
Nye internasjonale retningslinjer Hvor tidlig bør behandling starte? - Trening av håndfunksjon, kognitiv og språklig stimulering av små barn med cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist
DetaljerFAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING. ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen
FAGDAG I AMPUTASJONSREHABILITERING ved spesialfysioterapeut Inger Lise Rasmussen Kompresjonsbehandling Oppstart på sykehuset eller når pas kommer til AFR Hensikt: redusere ødem og forme stumpen til en
DetaljerFALL VED PARKINSONS SYKDOM
FALL VED PARKINSONS SYKDOM Dersom du lettere bli ustø i ukjente omgivelser eller når flere ting skjer samtidig, prøv å gjøre bare én ting om gangen. Ta medisinene dine til rett tid. 2 FALL VED PARKINSONS
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerTrening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller
Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger
DetaljerTabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT)
Tabell 1. Kondisjonstrening 1 (inkludert bare RCT) Forfatter (år) Utvalg/størrelse /kontroll Intensitet/varighet per Frekvens/ Treningsperiode Niedermann et al. (2013) RCT. > 18 år. Rekruttert fra medlemsforening,
DetaljerHindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen.
Hindre fall blant eldre i sykehus erfaringer fra Haraldsplass Diakonale sykehus, Bergen. Pasientsikkerhetskampanjen fallforebygging 5 Nasjonale tiltak 1. Identifisere potensielle fallere. 2. Iverksette
DetaljerThe Trondheim Hip Fracture Trial
The Trondheim Hip Fracture Trial Ingvild Saltvedt Overlege og forsker, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Hoftebrudd i Norge 9000 brudd/ år Livstidsrisiko
DetaljerFysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF
Fysisk aktivitet og helsegevinster? - Høgskolelektor Anders Stavnsbo, HiSF Program Hva er fysisk aktivitet? Tilrådinger for fysisk aktivitet Hvorfor er fysisk aktivitet i omsorgssektoren viktig? Hvordan
DetaljerMuskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon
Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil
DetaljerUtgangspunkt: Systemtisk oversikt. Cochrane 9/11/2013. Definition of fall. Mange publikasjoner. Metanalyser/ review. Best practice guidelines
Fall: Den beste praksis vedrørende risikofaktorer, intervensjon, måleinstrumenter og rekrutering Forskningsbasert kunnskap Erfaringsbasert kunnskap/ Klinisk erfaring Kunnskapsbasert praksis / Den beste
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerFallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall
Fallforebygging 90 prosent av alle bruddene skyldes fall Astrid Bergland Leder av forskergruppen Aldring, helse og omsorg, Høgskolen I Oslo og Akershus Utgangspunkt: Fall er ikke normalt for eldre! Deltagerorientering
DetaljerKompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre
Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Møte i styringsgruppen 19.3.2012 Orkdal Sanitetsforening Saksliste: Status i prosjektet mars 2012 Sett i lys av mål og tiltak for første prosjektår
DetaljerNår du blir gammel så faller du ned?
Når du blir gammel så faller du ned? Marte Mellingsæter Lege/stipendiat, Geriatrisk avdeling, OUS Å falle er utilsiktet å havne på et lavere nivå Fall er geriatri Gigant Dagligdags Evig aktuelt Multifaktorielt
DetaljerFysisk aktivitet og diabetes
Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin
DetaljerTiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten
Tiltak for forebygging av fall i hjemmetjenesten Utarbeidet i læringsnettverk for Buskerud, Vestfold og Telemark 2015 Definisjoner Fall Definisjonen bygger på verdens helseorganisasjon sin definisjon «En
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerRisikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
DetaljerFysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom. Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc
Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom Hanne Ludt Fossmo, spesialfysioterapeut Msc Fysioterapeut med hovedvekt på nevrologiske sykdommer siden 2007 Fysioterapeut for personer med Huntingtons sykdom (HS)
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerHva er fysisk aktivitet? = Hverdagsaktivitet. Hva er fysisk funksjon? og hva er trening? og fysisk form? Fysisk aktivitet og fysisk funksjon
Fysisk aktivitet og fysisk funksjon Fysisk aktivitet Fysisk funksjon Hva er fysisk aktivitet? Intervensjoner som har overføringsverdi til hverdagen Kristin Taraldsen, Forskningsgruppe for bevegelse, slag
Detaljer