Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger"

Kurt Christophersen
7 år siden
Visninger:

1 Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs hospital

2 Bevegelse er et grunnleggende behov Vi behandler daglig konsekvenser av inaktivitet!!!

3 If you don t use it, you LL loose it Fysisk aktivitet er ferskvare

4 Mange lurer på hvorfor jeg begynte å klatre, men det er ikke jeg som har begynt, det er de andre som har sluttet (Arne Næss)

5 Aldersendringer i funksjon Genetisk disposisjon Kronisk sykdom Livsstil

6 Aldersrelaterte endringer i fysisk form fra år * 30 % reduksjon i utholdenhet * 20 % reduksjon i muskelstyrke * 10 % økning i vekt Fra år reduksjon i Muskelstyrke: 1.5 % årlig Eksplosiv kraft: 3.5 % årlig

muskelstyrke * 10 % økning i vekt Fra 64 84 år

7 ENDRING I MUSKELSTYRKE MED ØKENDE ALDER Styrke (tilfeldig enhet) KVINNER Nedre terskel for å greie å reise seg fra stol uten armstøtte MENN Alder (år)

8 Endring i aktivitetsmønster med økende alder * HUNT: 50 % av 60-åringer driver ikke fysisk aktivitet Andelen som driver fysisk aktivitet minker betydelig etter fylte 70 år Betydningen av fysisk aktivitet øker med alderen, men aktiviteten går likevel ned...

fysisk aktivitet minker betydelig etter fylte 70 år Betydningen

9 EFFEKTER AV SENGELEIE * 10 % reduksjon i kondisjon etter en uke * 20 % reduksjon i kondisjon etter 3-4 uker * 3-4% reduksjon i muskelstyrke pr. dag * Opp til 20 % reduksjon i muskelstyrke i løpet av den første uken * Muskelstyrken minker mest i anti-tyngdekraftsmusklene Appell 1990

pr. dag * Opp til 20 % reduksjon i muskelstyrke i løpet av den første

10 En negativ funksjonsspiral Funksjonsreduksjon Smerter Styrke Utholdenhet Ødemer Bevegelighet SYKDOM Tretthet Nedsatt velvære Motløshet Angst og depresjon Inaktivitet Helbostad og medarb. i: Nordisk lærebok for palliasjon, Gyldendal 2007

Nedsatt velvære Motløshet Angst og depresjon Inaktivitet

11 AKTIVITET HOS AKTIV PERSON 3 MND ETTER HOFTEBRUDD -DAGOVERSIKT (DAG 1-4)

12 AKTIVITET HOS PASSIV PERSON 3 MND ETTER HOFTEBRUDD -DAGOVERSIKT (DAG 1-4)

13 AKTIVITET GJENNOM EN UKE FOR AKTIV OG INAKTIV PERSON

14 Effekt av fysisk aktivitet Helsegevinst Forebygge sykdom Bedre form Bedre funksjon Glede og velvære

15 ANBEFALT MENGDE FYSISK AKTIVITET FOR HELSEGEVINST * 30 minutter daglig Kan deles opp i bolker på 10 min * kcal/min * Gå, sykle, hagearbeid, svømme Nasjonal plan for fysisk aktivitet

16 Fysisk aktivitet dose - respons * (Haskell 1994)

17 Fysisk aktivitet som sykdomsforebyggende tiltak Socialministeriet 2005

18 FYSISK AKTIVITET FOR * Fysisk aktivitet opprettholder/øker bentetthet FOREBYGGING AV OSTEOPOROSE * Trening hos pasienter med benskjørhet reduserer plager UNNGÅ * DISKKOMPRESJON (Fleksjon) * BEVEGELSE SOM ØKER FALLRISIKO

19 PÅVIRKNING AV BENTETTHET VHA ØVELSER Skelton, Dinan et al. 2004

20 FYSISK AKTIVITET VED DEPRESJON * De fleste studier peker i retning av en positiv effekt av trening på depresjon * Fysisk trening er bedre enn ingen behandling. * Fysisk trening har ikke større effekt enn kognitiv terapi og medikamenter * Type trening spiller mindre rolle * Treningsopplegg over 9 uker har bedre effekt enn kortere opplegg * Treningsmiljøet har betydning Byrne & Byrne 1993, Martinsen 1994, Craft og Landers 1998

* Fysisk trening har ikke større effekt enn kognitiv terapi og medikamenter * Type trening spiller mindre

21 EFFEKT AV TRENING HOS SKJØRE ELDRE Muskelstyrke ± Balanse Bevegelighet ± Utholdenhet ± Gangfunksjon Mobilitet ± ADL Rydwik, Frändin, Akner. Age & Ageing 2004

22 FYSISK AKTIVITET HOS PERSONER MED DEMENS * Personer med demens har samme behov for fysisk aktivitet som andre!!! * Hindre negative konsekvenser av inaktivitet og opprettholde funksjon * Øve inn aktiviteter med relevans for dagligliv * Gi generell stimulering gjennom bevegelse og berøring * Forebygge fall og fallskader * Behandle/forebygge andre plager og lidelser Heyn et al. 2004

23 EFFEKT AV HJEMMEØVELSER OG GRUPPE TRENING HOS HJEMMEBOENDE ELDRE > 75 ÅR HJEMMEØVELSER 10 repetisjoner 2 ganger daglig Rolig tempo Helbostad og medarb., 2004, 2005

24 FUNKSONELL STYRKETRENING * Hovedfokus på benstyrke * Vektbærende øvelser * 10 repetisjoner x 3 * Progresjon Helbostad og medarb., Fysioterapeuten 2005

25 FUNKSJONELL BALANSETRENING Oppgavevariasjoner: visuelt kognitivt motorisk mekanisk (Geurts & Mulder 1991) Helbostad og medarb., Fysioterapeuten 2005

26 ENDRING I GANGHASTIGHET 1,2 speed (m/s) 1,0 0,8 0,6 HT CT Baseline 3 months 9 months

27 EFFEKT AV TRENING PÅ HELSERELATERT LIVSKVALITET SF-36 Physical Health index (0-400 ) FYSISK HELSE MENTAL HELSE HT CT Baseline 3 months 9 months Baseline 3 months 9 months Blå: gruppetrening pluss hjemmetrening Rød: hjemmetrening (Gj.snitt og SE)

29 BAKGRUNN * Sykehjemspasienter har dårligere funksjon nå enn for år siden før kom de med kofferten i hånda, nå kommer de i sykebil * Fysio- og ergoterapeuter er forsvunnet ut av sykehjemmene

30 STUDIENS FORMÅL * Bestemme effekt av individualisert fysio- og ergoterapi-tiltak på Fysisk kapasitet Grad av avhengighet i ADL Deltakelse i aktiviteter Velvære Fall og fall-relaterte skader Inkontinens

31 Tiltak * Individuelt tilpasset fysisk aktivitet * ADL trening. * Deltakelse i alle typer aktiviteter som var tilgjengelige på det aktuelle sykehjemmet * Veiledning av personale

32 Endring i funksjon: Funksjonell balanse (BBS) og forflytning (COVS) BBS SCOVS Intervensjon Kontroll poeng testtidspunkt t est t id sp unkt

33 BERIT, 77 år * Botid: 8 mnd * Moderat kognitiv svikt * Går uten ganghjelpemidler, trekker seg tilbake: legger seg på senga, initiativløs * Mål: deltakelse i ulike aktiviteter i avdelingen * Avslo tiltak til å begynne med * Tiltak terapeuter: 30 min per uke * Endringer: tok selv initiativ til å møte opp etter hvert, sa hun kom til å savne treffene, viste glede ved å delta i sosiale sammenhenger * Trakk seg tilbake etter at tiltakene ble avsluttet Kognitiv funksjon MMS ADL FIM Balanse BBS Forflytning COVS Velvære PGCMS T T T Helbostad og Granbo 2008, rapport

34 Hva kan fysisk aktivitet være for en sykehjemsbeboer? Granbo og Helbostad, upubliserte data

35 FYSISK AKTIVITET FOR Å FOREBYGGE FALL

36 VIKTIGE INDRE RISIKOFAKTORER FOR FALL * Muskelsvakhet * Tidligere fall * Nedsatt balanse og gangfunksjon * Bruk av ganghjelpemiddel * Synsproblemer * Artrose * Trenger hjelp til ADL * Depresjon * Nedsatt kognitiv funksjon * Høy alder (Guideline for the Prevention of Falls in Older Persons, JAGS49: ,2001)

37 HOFTEBRUDD * 9000 hoftebrudd i Norge hvert år * Minst 95 % skyldes fall * % er kvinner * Påvirker fysisk og psykisk helse, sosiale forhold og aktivitetsnivå

38 ENDRING I GANGFUNKSJON ETTER HOFTEBRUDD GANGHJELPEMIDDEL (før bruddet) Bruker ikke inne Bruker ikke ute GANGHJELPEMIDDEL (3 mnd etter bruddet) 65% bruker ganghjelpemiddel eller rullestol 80% ganghjelpemiddel eller rullestol HoBS studien - upubliserte data

39 Begrunnelse for trening som tiltak for å forebygge fall * De fleste fall skjer under gange og forflytning * Nedsatt balanse, muskelstyrke og gangfunksjon er risikofaktorer for fall * Inaktivitet gir nedsatt funksjon og økt risiko for fall

40 Dokumentasjon Trening for å forebygge fall Målgruppe Hjemmeboende Mild funksjonssvikt Hjemmeboende Multisykdom Betydelig funksjonstap Sykehjem Sykehus Innhold Sammensatt øvelsesprogram -balanse -muskelstyrke Sammensatte tiltak -individuelle risikofaktorer -trening Sammensatte tiltak -opplæring av personale -modifisering av omgivelser -trening Sammensatt geriatrisk intervensjon Sammensatte tiltak -opplæring av personale -modifisering av omgivelser -(trening) Noen referanser Campbell et al Robertson et al 2001 Day et a Skelton & Dinan 2004 Tinetti et al Close et al Jensen et al Becker et al Stenvall et al Haines et al. 2007

41 Fallforebygging i praksis * Kunnskapsgrunnlaget er godt nok til å si at det virker! * Utfordringer Kunnskapsoversettelse Finne riktig målgruppe Pasientens motivasjon Don t use the F-word Organisatoriske aspekter

42 Fallforebyggende arbeid i Trondheim (Granbo et al. 2005, Helbostad & Granbo; rapport 2006) * Samarbeid sykehus og kommunehelsetjeneste * Finne riktig målgruppe Markører på begynnende funksjonssvikt * Utvikling av treningstilbud En adresse for henvendelser Behandlingsgrupper Forebyggingsgrupper og vedlikeholdsgrupper Hjemmetreningsprogram Et web basert program for design of hjemmeøvelser

43 Konklusjon Fysisk aktivitet * Lavintensitetstilbud er sykdomsforebyggende og bedrer helse og helserelatert livskvalitet * Tilpassede, målrettede treningsprogram som har tilstrekkelig dose og intensitet Forbedrer komponenter av fysisk form muskelstyrke, balanse, utholdenhet Forbedrer funksjon med relevans for dagligliv forflytning og gangfunksjon Forebygger fall

44 REFERANSER * Helbostad JL, Granbo R, Østerås H. Aldring og bevegelse. Fysioterapi for eldre. Gyldendal Akademisk, Oslo, 2007 * Helbostad JL. I: Geriatrisk sykepleie. Kirkevold M, Ranhoff AH, Brodkorb. Gyldendal Akademisk, Oslo, 2008 * Helbostad JL. Fysisk trening av sykehjemsbeboere - har det noen hensikt? Tidsskr Nor Laegeforen. 2005;125(9): * Helbostad JL, Sletvold O, Moe-Nilssen R. Øvelser bedrer fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet hos hjemmeboende eldre med balanse- og gangvansker. Fysioterapeuten 2005;(1): * Helbostad JL, Granbo R. Fysisk funksjon og daglig aktivitet for sykehjemsbeboere. Rapport. Trondheim Kommune; 2007 * Granbo R, Helbostad JL. Hvordan kan sykehjemsbeboernes behov for bevegelse ivaretas? Tidsskr Nor Lægeforen 2006;15(26): * Helbostad JL, Granbo R, Vaskinn AH, Hansen AE. Trening for å forebygge fall. Rapport. Trondheim kommune * Web-side for utvikling av hjemmetreningsprogram * Norsk aktivitetshåndbok. Helsedirektoratet november 2008 I eldre år Demens

45 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!

Like dokumenter

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for