En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Transkript

1 En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

2 Hva gjør alderdommen så forskjellig?

3 A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett (1989) Den første alderen Den andre alderen Den tredje alderen Den fjerde alderen Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alder-dom Preget av avhengighet sosialisering utdanning Preget av selvstendighet, sosialt og familiemessig ansvar Arbeidsfri, god helse, god økonomi Fysisk svekkelse Avhengighet «Skrøpelige eldre»

4 «Skrøpelige eldre» Kjennetegn: Eldre personer som beveger seg langsomt, er ustø, gradvis vekttap, økt søvnbehov, svekket kognitivt, emosjonell endring og med behov for bistand. Patofysiologisk: Gradvis generell svikt og økt sårbarhet i mange organer. Flere kroniske sykdommer (symptombærere), men ikke nødvendigvis. Muskelsvekkelse/-svinn er den mest karakteristiske endringen

5 Funksjonstap før livet tar slutt Andel Kvinner Menn Alle Andel Andel Ganske sprek 23 % 45 % 30 % Varighet Varighet Varighet Skrøpelig 15 % 2,6 år 13 % 2,8 år 14 % 2,7 år Omfattende fysisk svekkelse 40 % 4,9 % 27 % 4,0 år 36 % 4,7 år Alvorlig dement 22 % 4,1 år 15 % 3,3 år 20 % 3,9 år Tor Inge Romøren. Den fjerde alder. Funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2001

6 Hjelpebehov før livet tar slutt Kvinner Menn

7 År til livet - eller liv til årene? Helse Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Leveår Mye tyder på at vi allerede lever lenger uten hjelpebehov (tredje alder). Spijker J, MacInnes J. Population ageing: the timebomb that isn t? BMJ :30:47;347

8 Viktige spørsmål men foreløpig uten gode svar Når og hvordan den fjerde alderen inntrer og hvorfor varierer det så stort? Kan helse og funksjon i den fjerde alder påvirkes? Hva er et godt helsetjenestetilbud i sen alderdom/til skrøpelige eldre?

9 Hvordan helsefremmende og risiko-faktorer påvirker helsen Helse Risiko faktorer Beskyttende faktorer Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alderdom Science of health developement, Neal Halfon, MD, MPH

10 Potensielt forebyggbare øyeblikkelig hjelp innleggelser Kjønn og alder

11 Resultater ved utskriving til hjemmet Garåsen H et al. Scand J Public Health 2008 Mar;36(2): TRONDHEIM KOMMUNE

12 Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial Prestmo A, Hagen G, Sletvold O, et al. DOI: Geriatrigruppen Ortopedigruppen Antall pasienter Liggetid Direkte hjem Konklusjon (4 og 12 mnd): Geriatrigruppen hadde færre reinnleggelser, kortere liggetid i sykehjem, høyere bevegelighet, og til en lavere kostnad

13 Pasienter med bare én diagnose finnes omtrent ikke i hjemmesykepleien Pasienter med hjemmesykepleie og forekomst av kroniske lidelser (alder > 17, N = ) Kroniske sykdommer KOLS Herte-svikt Slag Hoftebrudd Pasienter med hjemmesykepleie Antall per (justert) Pasienter i forhold til antall kroniske sykdommer En 1 % 4 % 6 % 7 % To 8 % 13 % 15 % 12 % Tre 16 % 18 % 21 % 25 % Fire + 75 % 65 % 58 % 56 % Gj. snitt antall kroniske sykdommer 4,8 4,4 4,0 4,2 NTNU

14 Pasientene uteblir når kommunene skal ta i bruk diagnosebaserte forløp Sykepleier kommune, case A: «Det var bra at vi gikk over til alle pasienter over 70 år for ellers hadde vi ikke hatt noen å bruke programmet på. Vi har jo ikke hatt pasienter siste året som har hatt noen av de tre diagnosene (KOLS, hjertesvikt, slag) som vi startet med» Sykepleier kommune, case B: «De to første forløpene (KOLS, hoftebrudd) har ikke vært så veldig mye i brukt. Vi har ikke hatt aktuelle pasienter, - (pause) men dem kjem nok før eller siden» NTNU

15 Spesialisering i hjemmesykepleien bærekraftig? Antall og andel pasienter i hjemmesykepleien som blir innlagt per år Diagnose KOLS Slag Hjertesvikt Hoftebrudd Andel pasienter innlagt for hoveddiagnosen Gjennomsnittlig antall innleggelser per pasient innlagt Antall innleggelser per innbyggere Hvis pasienter deles likt og tilfeldig på sykepleiere ansatt i hjemmesykepleien, vil hver primærsykepleier oppleve: O,5 pasienter per år innlagt for KOLS 0,3 pasienter per år innlagt for hjertesvikt 0,2 pasienter per år innlagt for slag 0,4 pasienter per år innlagt for hoftebrudd

16 Fra fokusintervju etter utviklingen av forløp I (intervjuer): Du skulle altså kvalitetssikre det opplegget (forløpene) dere allerede hadde i sykehuset S1 (avdelingssykepleier): Ja I: Og dere skulle også lage noe for kommunen S1: Ja, (latter) K1 (hjemmesykepleier): Ja, for vi kan jo ikke lage noe for sykehuset. (latter) I: Det synes du vil være å gå for langt? K1: Ja, det blir litt vanskelig. (latter) I: Men omvendt går bra altså? K1: Ja, for vi må jo vite hva slags behandlingsopplegg de har.

17 BMJ 2014; 349 doi: Thinking about the burden of treatment De siste par ti-år har vært kjennetegnet av stadig økende mengde diagnosesentrerte retningslinjer som ikke passer til den kliniske hverdagen som er dominert av multisykdom, som man møter overalt i helsetjenesten. Forskning viser at helsetjenesten påfører pasienter og omsorgspersoner en svær byrde som følger av behandlingen som helsetjenesten krever at de skal følge.

18 Anna 84 år Hjemmeboende Høyt blodtrykk Benskjørhet Sukkersyke Slitasjegikt KOLS Image: Brendan Smialowski for the New York Times

19 Med utgangspunkt i faglige retningslinjer for hvert enkelt helseproblem Summen: 12 Multisyke separate er medisiner, systematisk 5 ulike blitt utelukket tidspunkt fra på forskning dagen og som totalt 19 doser/dag. handler faglige retningslinjer. I Det tillegg som til finnes medisin: er faglige 14 anbefalte retningslinjer daglige for aktiviteter hver enkelt (sjekke sykdom, føtter, basert sjekke på En blodsukker, pasient én trene++). sykdom Må til fastlege 4 ganger pr år, i tillegg til øyelege 1 gang pr år. Årlig vaksinering, regelmessig oppfølging spesialsykepleiere (ernæring, diabetes, kols) og fysioterapeut. (Boyd CM et al. JAMA 2005;294:716-24)

20 Hva vi vet om behandling av multisyke Pasientene tar bare halvparten av medisinen som de skal Fastlegene følger bare delvis faglige retningslinjer Redusert effekt Vi har over 1300 legemiddelrelaterte dødsfall i året Majoriteten av utilsiktede hendelser med legemidler kommer fra gruppen multisyke Mange år med redusert livskvalitet for mange Representerer største gruppen både i antall og i risiko mht. reinnleggelser Går dette regnestykket i pluss?

21 «Pasientenes helsetjeneste» hva kan det bety? Skifte fra å være problemorientert til å bli målorientert «Hva er viktigst for deg?» Vektlegge funksjonsevne, pasientens preferanser og behandlingsbyrde Ta utgangspunkt i det som er felles for pasienter med kroniske sykdommer «Helhetlig pasientforløp i hjemmet» (HPH) Lokal utvikling av et strukturert og diagnoseuavhengig pasientforløp Rehabilitering med vante oppgaver i vante omgivelser «Hverdagsrehabilitering» Organisere fastleger, hjemmesykepleie og andre kommunale helsetjenester «Tverrfaglige team»