Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
|
|
|
- Esther Dalen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett
2 Erfaringer fra HPH - gjennomføringen Viktige faktorer for utfallet i HPH: Kommunalt vedtak + mandat Utvikling og bruk av sjekklister Tett oppfølging ved ledere / nøkkelpersonell + Drilling av ansatte Tilrettelegge arbeidshverdag + tilpasning til eksisterende rutiner Nytte for pasient, og for individuell arbeidstaker, gruppe, leder Tilbud til alle pasientene
3 Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) Hjem: Bruker/pårørende Daglig observasjon og tjenesteyting Hjemmetjeneste Sykehjem 2 Koordinerende enhet 3 Besøk av primærsykepleier 4 Innleggelse korttidsopphold rehabilitering 6 Evaluering etter fire uker Fysio-/ergoterapi Fastlege 5 Besøk fastlege Legemiddelgjennomgang Legevakt Bestillerkontor 1 Møte sykehus kommune Poliklinikk Sykehus Start 0 Utskrivning fra spesialisthelsetjenesten
4 Samhandlingskjeden: Helhetlig pasientforløp i hjemmet (HPH) HPH4: SJEKKLISTE Hjem: Bruker/pårørende Hjemmetjeneste Sykehjem HPH1: SJEKKLISTE Koordinerende enhet HPH2: SJEKKLISTE Besøk av primærsykepleier Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Daglig observasjon og tjenesteyting Evaluering etter fire uker HPH5: SJEKKLISTE Fysio-/ergoterapi Fastlege Legevakt Bestillerkontor/koordinerende enhet HPH0: SJEKKLISTE Møte sykehus kommune HPH3: SJEKKLISTE Besøk fastlege Legemiddelgjennomgang Mer om HPH og sjekklister hos Trondheim kommune Poliklinikk Sykehus Start Utskrivning fra spesialisthelsetjenesten
5 HPH0 Melding om utskrivningsklar pasient 1 Formål Sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom helse- og omsorgstjenesten i kommunen og helseforetaket. Omfang Saksbehandlere Helse og Velferdskontoret HVK (koordinerende enhet) Arbeidsbeskrivelse 1. Sykehuset sender elektronisk: Varsel om utskrivningsklar pasient Epikrise eller tilsvarende informasjon inklusive medisinopplysninger Helseopplysning oppdatert fra sykepleietjenesten/evt. rapport fra andre faggrupper 2. HVK vurderer om pasienten er utskrivningsklar, skal hjem eller på et opphold, basert på tidligere helseopplysninger/kartleggingsmøter, samt informasjon som ligger ved melding om utskrivningsklar pasient. 3. HVK legger inn i merknadsfeltet i "melding om utskrivningsklar": Pasienten skal hjem, se journal 316/317. eller Pasienten skal på opphold, se journal 316/317. For nye pasienter må saksbehandler varsle hjemmetjenesten enten via beskjedjournal eller telefon. HVK oppretter aktuelle tjenester, og ferdigstiller saksbehandling 1 Basert på samarbeidsavtalen (jf. H&O loven 6-2, punkt 5) mellom Trondheim kommune og St. Olav: "Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter" TRONDHEIM KOMMUNE
6 HPH1 Forberedelse hjemkomst fra sykehus/korttidsopphold eller ny bruker Formål Sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i helse- og omsorgstjenesten i kommunen. Omfang Avdelingsleder eller dens stedfortreder i hjemmetjenesten. Sykepleier eller fagansvarlig i hjemmetjenesten Arbeidsbeskrivelse 1. Hjemmetjenesten skal sjekke e- link minimum hver 3. time. For kjente pasienter skal hjemmetjenesten holde seg oppdatert på e-link over innlagte pasienter. 2. Sykehuset skal sende elektronisk: Varsel om utskrivningsklar pasient. Denne meldingen vil alltid ha adressat "Saksbehandler pleie, omsorg,rehab" Epikrise eller tilsvarende informasjon inklusive medisinopplysninger Helseopplysning-oppdatert fra sykepleietjenesten/evt. rapport fra andre faggrupper 3. Hjemmetjenesten må vurdere om vedlagt informasjon er tilstrekkelig. Sjekk merknadsfelt i melding om utskrivningsklar, om HVK har vurdert om pasienten skal hjem eller på opphold, sammen med tidligere opplysninger i journal 316/317, og om det er forsvarlig at pasienten kommer hjem. 4. Hvis en vurderer at pasienten er utreiseklar skal hjemmetjenesten innen 3 timer svare og behandle melding om utskrivningsklar pasient (som er adressert saksbehandler pleie, omsorg, rehab), med beskjed om: Hvilket tidspunkt pasienten kan mottas Hvilke tjenester pasienten vil få, og når hjemmetjenesten kommer på første besøk. Kontaktinformasjon (vakttelefon) til hjemmetjenesten ved utreisetidspunkt Hvilke medikamenter og nødvendig utstyr som må sendes med fra helseforetaket. Svarer hjemmetjenesten at de ønsker å motta pasienten raskt, dvs. innen 3 timer etter de mottok melding om utskrivningsklar pasient, ønsker sykehuset å bli varslet telefonisk for å avtale utreisetidspunkt. 5. Sykehuset sender på utreisedagen Utskrivningsrapport (informasjon om videre plan og legemidler administrert utreisedag) til kommunen. 6. Hvis hjemmetjenesten ikke kan motta pasienten samme dag, skal man i tillegg til å sette melding som behandlet og svare på melding om utskrivningsklar pasient til sykehuset, sende beskjedjournal 541 til Øya HVK med begrunnelse for hvorfor enheten ikke kan ta hjem pasienten samme dag. 7. Hvis informasjon beskrevet i punkt 3 er mangelfullt så vil hjemmetjenesten sende en forespørselsmelding til helseforetaket med beskjed om å få avtalt informasjon. Når denne er mottatt, svarer hjemmetjenesten på melding om utskrivningsklar pasient, som i pkt Hvis det viser seg at pasienten likevel ikke er utskrivningsklar så vil sykehuset sende melding "Avmelding utskrivningsklar pasient". Hjemmetjenesten må da sikre at meldingen blir behandlet, (forutsatt at det var besluttet at pasienten i utgangspunktet skulle hjem). Avvent ny melding fra St. Olav. TRONDHEIM KOMMUNE
7 Tidlig identifisering med tidlig intervensjon og forebygging Hjem: Bruker/pårørende Hjemmetjeneste Henvendelse fra pasient eller pårørende Henvendelse fra hjemmetjenesten 3 Hjemmebesøk Daglig observasjon og tjenesteyting Styrke funksjonsevne Risikoreduksjon Rehabilitering hjemme 6 Evaluering etter fire uker Sykehjem Innleggelse korttidsopphold rehabilitering Fysio-/ergoterapi Henvendelse om opptrening hjelpemiddel Tverrfaglig team Fastlege Henvisning fra fastlege 5 Besøk fastlege Klinisk utredning Legemiddelgjennomgang Legevakt Bestillerkontor/koordinerende enhet Poliklinikk Sykehus 0 Utskriving fra spesialisthelsetjenesten 1 Vurdering av henvendelse Rundskriv I-5/2017. Om å utrede potensialet for rehabilitering. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet; 2017
8 Organisering av proaktiv intervensjon og forebygging Involvering og medbestemmelse Tidlig identifisering Undersøkelse/validering Planlegging, intervensjon Informasjon, oppfølging Henvendelse om hjelp Rekruttering ved funn Forebyggende hjemmebesøk Sjekklister Forebyggende risiko kartlegging
9 Tidlig identifisering/forebyggende risikokartlegging Formål: Tidlig identifisere personer som står i økende fare for å kunne bli alvorlig syke, pådra seg skader og lidelser, bli reinnlagt, med den hensikt å kunne behandle og forebygge Omfang: Arbeidsbeskrivelse: Kjennetegn på økende risiko: Funksjonsfall/4 m gangtest Multiple kroniske sykdommer Polyfarmasi Økt bruk av legevakt Sykehusinnleggelser Økende bruk av andre helse- og sosialtjenester Demografiske og sosio-økonomiske faktorer
10 Datakilder Prediksjonsmodeller Personopplysninger Kjønn, alder, bosted, mm. Helsetjenesteforbruk Innleggelser, poliklinikk Konsultasjoner, ø. hj Hjemmetjenester Kostnader Ressursbehov Diagnoser Multisykdom Legemidler Polyfarmasi Individuell risiko mm. norskhelsenett
11 Antall kroniske lidelser er god indikator på risiko for ø.hj. innleggelser og leveutsikter Antall ø.hj. Innleggelser og ant. kroniske lidelser Redusert leveutsikt 67 år gammel sammenlignet med ingen kronisk sykdom: 5 kroniske lidelser 8 år 10 kroniske lidelser 18 år DuGoff, E. H. et al. (2014). Multiple Chronic Conditions and Life Expectancy: A Life Table Analysis. Med Care, 52(8),
12 Jo flere kroniske sykdommer, jo mer lik blir pasientene Samtidig blir diagnosespesifikke faglige retningslinjer blir mindre relevante DuGoff, E. H. et al. (2014). Multiple Chronic Conditions and Life Expectancy: A Life Table Analysis. Med Care, 52(8),
13 Funksjonstesting: 4 meter gangtest Måler allment fysisk funksjonsnivå og funksjonsfall, predikerer falltendens og leveutsikter. Brukes også som supplerende undersøkelse i utredning av depresjon og demens Demonstrasjon: video (Ergoterapitjenesten Trondheim) Beskrivelse og vurderinger: Foretrukket ganghastighet testen som forteller «alt» om eldre mennesker? Fysioterapeuten 5/2013 Testing av fysisk funksjon hos eldre - Legetidsskriftet 2013 Litteratur: Cesari M. Role of gait speed in the assessment of older patients. JAMA. 2011;305(1):93-4
14 Tidlig intervensjon 5 % av de som legges inn ett enkelt år står for 1/3 av av alle akuttinnleggelser dette året. (figur 3a) Georghiou T et al. Nuffieldtrust 2011 Figur 3b viser et forsøk hvor man sammenlignet en gruppe som fikk tidligintervensjon (rød) mot en kontrollgruppe (svart). Det ble raskere færre innleggelser i kontrollgruppen enn i intervensjonsgruppen
15 «Vandringen mot midten» + Helsetilstand Funksjonsnivå Tid Tidspunkt for å spørre om tjenester
16 «Hva er viktig for deg» Organisering F.eks. depresjon, av proaktiv intervensjon Samvalg og forebygging begynnende demens, hjertesvikt, nyresvikt, diabetes, bivirkninger, Involvering og medbestemmelse Tidlig identifisering mm Undersøkelse/validering Planlegging, intervensjon Informasjon, oppfølging Henvendelse om hjelp Rekruttering ved funn Forebyggende hjemmebesøk Sjekklister Forebyggende risiko kartlegging Individuelle mål og preferanser Hjemmebesøk/bosituasjon Funksjonsvurdering Medisinsk vurdering av underliggende årsak til funksjonsfall Legemiddelgjennomgang, og avmedisinering Tverrfaglig planlegging av bredt sammensatte tiltak Funksjonsforbedring: hjelpemidler, styrketrening, rehabilitering Risikoreduksjon: f.eks. Uteblivelse, kontinuitet Isolasjon/ensomhet, feilernæring, fall, brann Se: Rundskriv I Om å utrede potensialet for rehabilitering
17 BMJ 2012;345:e5205 doi: /bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at functional difficulties and risk factors. Trening, muskelstyrke Hjelpemidler Bivirkninger, interaksjoner Tap av kontakt med helsetjenesten Mangel på kontinuitet Depresjon Underernæring Fall, brann, trykksår, delir, etc
18 Oppsummerende forskningsstudier Effekter av rehabilitering Blir boende lengre hjemme Mindre behov for institusjonsplasser Færre innleggelser i sykehus Økt bevegelsesevne og mindre ustø Reduserte kommunale utgifter Hva virker? Tverrfaglig tilnærming Sammensatte tiltak Progressiv styrketrening Funksjons- og ferdighetstrening norskhelsenett
19 Rundskriv I-5/2017. Om å utrede potensialet for rehabilitering Helse- og omsorgsdepartementet anbefaler på denne bakgrunn at kommunene i sin saksbehandling utreder rehabiliteringsbehov og rehabiliteringspotensialet, før det iverksettes permanente tiltak som kompenserer for tap av funksjonsevne.
20 Resultater ved utskriving til hjemmet Garåsen H et al. Scand J Public Health 2008 Mar;36(2): TRONDHEIM KOMMUNE
21 Suksessfaktorer ved en intermediæravdeling Økt lege- og sykepleierbemanning (30 %) understøttet av tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten og kompetanseoverføring Tilbud om rehabilitering og bedre tid til å legge til å planlegge tilbakeføring til hjemmet (tre uker) Legemiddelgjennomgang, ofte med vesentlig reduksjon i forhold til det som var utskrevet ved sykehuset. Tett samarbeid med pårørende Institusjonstjeneste og hjemmetjeneste under samme ledelse i samme organisasjon
22 Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial Prestmo A, Hagen G, Sletvold O, et al. DOI: Geriatrigruppen Ortopedigruppen Antall pasienter Liggetid Direkte hjem Hofteopererte Demens 30 % Diabetes 20 % Hjertesvikt 10% KOLS 7 % Delir 50 % osv. Skrøpelig 25 % Polyfarmasi 50 % Konklusjon (4 og 12 mnd): Geriatrigruppen hadde færre reinnleggelser, kortere liggetid i sykehjem, høyere bevegelighet, og til en lavere kostnad
23 «Hospital at home» «Kjente pasienter» med kronisk sykdom blir utredet i akuttmottaket og returnert hjem med sammen med sykepleier/team fra sykehuset «Utskrives» til primærhelsetjenesten når pasienten er i stabil bedring (2-3 dager) Teamet bistår også ved tidlig utskrivning Inntil 30 % kostnadsreduksjon
24 Organisering av proaktiv intervensjon og forebygging Involvering og medbestemmelse Tidlig identifisering Undersøkelse/validering Planlegging, intervensjon Informasjon, oppfølging Henvendelse om hjelp Rekruttering ved funn Forebyggende hjemmebesøk Sjekklister Forebyggende risiko kartlegging Individuelle mål og preferanser Hjemmebesøk/bosituasjon Funksjonsvurdering Medisinsk vurdering av underliggende årsak til funksjonsfall Legemiddelgjennomgang Tverrfaglig planlegging av bredt sammensatte tiltak Funksjonsforbedring: hjelpemidler, styrketrening, rehabilitering Risikoreduksjon: f.eks. Isolasjon/ensomhet, feilernæring, fall, brann Motivering Styrke egenomsorg Involvering av pårørende Oppfølging med telefon, hjemmebesøk eller av frivillige Dagopphold Velferdstjenester og velferdsteknologi
25 Dokumenterte forebyggende tiltak seint i livet Sunt kosthold God hygiene Fysisk trening Fallforebygging Sosialt nettverk Legemiddeloptimalisering/ avmedisinering
26 Systematisk tverrfaglig samarbeid/oppfølgingsteam Primærhelsetjenestemeldingen (kap og ): Team for særlige brukergrupper oppfølgingsteam Brukere med sammensatte og komplekse behov som trenger et bredt sett med helse- og omsorgstjenester, sosialtjenester og andre tjenester Barn Voksne Eldre Utfordringer Habilitering Læring/utdannelse Integrering Forebygging Bolig Sysselsetting/arbeid Isolasjon Forebygging Funksjonsfall Lindring Isolasjon Forebygging
27 Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov 1. Bedre oppfølging av pasienter og brukere med omfattende behov for tjenesterkrever tydeligledelse 2. Hvem er pasienter og brukere med store og sammensatte behov 3. Myndiggjorte pasienter, brukere, fagpersoner og team 4. Metoder og verktøy for systematisk kvalitetsforbedring for helhetlige og koordinerte tjenester 5. Kompetansebehov og kompetanseplanlegging 6. Hvordan observere, oppdage og identifisere behov for tjenester 7. Strukturert oppfølging gjennom tverrfaglige team 8. Helhetlige pasientforløp
28 Omsorgstrappa (Lang)varige omsorgstjenester Sykehjem, Bolig 24/7 bemanning Hjemmesykepleie, +/- praktisk bistand Personlig assistanse, praktisk bistand Egenomsorg, pårørendeomsorg Forebyggende innsatstjenester Rehabilitering Risikoreduksjon Opplæring Forebygging Dagtilbud Transport Velferdsteknologi mm.
29 Indikatorsett for gode pasientforløp HPH flytskjema for gode pasientforløp
30
Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Molde Trondheim
Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Erfaringer fra HPH - gjennomføringen Viktige faktorer for utfallet
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Erfaringer fra HPH - gjennomføringen Viktige faktorer for utfallet
Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Tidlig innsats i gode pasientforløp. Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Styringsgruppe Sentral prosjektgruppe
Oppfølgingsteam, presentasjon av mulige modeller
Oppfølgingsteam, presentasjon av mulige modeller Anders Grimsmo norskhelsenett Erfaringer fra HPH - gjennomføringen Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale: Kommunalt vedtak + mandat Tett oppfølging
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
Suksess og utfordringer i forhold til helhetlige pasientforløp
Suksess og utfordringer i forhold til helhetlige pasientforløp Trondheim 08.03.17 Anders Grimsmo Institutt for samfunnsmedisin, Norsk Helsenett norskhelsenett Grupper med behov for koordinering og samarbeid
Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Nasjonalt læringsnettverk for utvikling av gode pasientforløp Anders Grimsmo Institutt for samfunnsmedisin, Norsk Helsenett norskhelsenett
Oppfølgingsteam, mulige modeller og evaluering
Oppfølgingsteam, mulige modeller og evaluering Anders Grimsmo norskhelsenett År til livet - eller liv til årene? Helse Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Leveår Mye tyder på at vi allerede
Oppfølgingsteam og målepunkter for gode pasientforløp?
Oppfølgingsteam og målepunkter for gode pasientforløp? Nasjonalt læringsnettverk for utvikling av gode pasientforløp Anders Grimsmo Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Norsk Helsenett norskhelsenett
Innbyggere med store og sammensatte behov:
Innbyggere med store og sammensatte behov: tidlig identifisering, proaktiv intervensjon og forebygging Oslo, 040918 Anders Grimsmo Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Norsk Helsenett norskhelsenett
Oppfølgingsteam, mulige modeller og evaluering
Oppfølgingsteam, mulige modeller og evaluering Anders Grimsmo norskhelsenett Erfaringer fra HPH - gjennomføringen Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale: Kommunalt vedtak + mandat Tett oppfølging
Samhandling og forebygging til det beste for eldre og personer med kronisk sykdom
Samhandling og forebygging til det beste for eldre og personer med kronisk sykdom Anders Grimsmo Institutt for samfunnsmedisin, Norsk Helsenett norskhelsenett Anna 80 år Hjemmeboende Høyt blodtrykk Benskjørhet
De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune?
De skrøpelige eldre - hvem er de og hvilke utfordringer representerer de i samhandlingen sykehus-kommune? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva
Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life.
Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Nasjonalt læringsnettverk for utvikling av gode pasientforløp Anders Grimsmo Institutt for samfunnsmedisin, Norsk Helsenett norskhelsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett
Nasjonal helse- og omsorgsplan
Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige suksessfaktorer for utfallet i vårt
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Grupper med behov for koordinering og samarbeid Høg kompleksitet 4 1 Gruppe 1 Personer med sammensatte behov
Utskriving av eldre multisyke fra sykehus til primærhelsetjenesten
Utskriving av eldre multisyke fra sykehus til primærhelsetjenesten Anders Grimsmo Institutt for samfunnsmedisin, Norsk Helsenett, Trondheim norskhelsenett Målene i samhandlingsreformen Helhetlige pasientforløp
Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune
1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske
Oppfølgingsteam og målepunkter for gode pasientforløp?
Oppfølgingsteam og målepunkter for gode pasientforløp? Nasjonalt læringsnettverk for utvikling av gode pasientforløp Anders Grimsmo Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Norsk Helsenett norskhelsenett
disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring
Gode pasientforløp disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Hvorfor Hva Hvordan Måling som intervensjon og driver av forbedring Læringsnettverk og kvalitetsforbedring som virkemiddel
Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?
Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Helge Garåsen, 27. september 2011 Trondheim kommune 174 000 innbyggere 6000 daglige brukere av HV-tjenester Unikt kompetansemiljø i byen Langt
Tverrfaglige team, modeller og evaluering
Tverrfaglige team, modeller og evaluering Anders Grimsmo Tredje samling Oslo norskhelsenett Hva er forskjellen på samarbeid og samhandling? Operasjonalisering Eksempler Samhandling Koordinering Pasientforløp
Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene?
Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene? disposisjon Samfunnsoppdraget En satsing for gode pasientforløp Måling som intervensjon og driver av forbedring Mobilisering
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The
Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling. Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning
Seniorrådgiver Ellen Udness Seksjon for kvalitetsutvikling Fra Hva er i veien med deg til hva er viktig for deg Gode pasientforløp en felles retning Definisjon helsefremmende arbeid Prosessen som setter
Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp
Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk
GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker,
GODE PASIENTFORLØP HVA INNEBÆRER DET OG HVORFOR ER DETTE VIKTIG? Michael de Vibe, lege og forsker, mdevibe@outlook.com GODE PASIENTFORLØP Innebærer samarbeid innad og på tvers av organisasjoner for å gi
Helsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation
1 Helge Garåsen, 1.amanuensis, ISM, NTNU Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation Samhandlingskjeden kronisk syke Name, title of the presentation 2 Samhandlingskjede
Fra følgeforskning til veien videre
Fra følgeforskning til veien videre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett (1989) Den første
Veien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
Læringsnettverk for gode pasientforløp, - en retningsendring
Læringsnettverk for gode pasientforløp, - en retningsendring disposisjon Samfunnsoppdraget En satsing for gode pasientforløp Måling som intervensjon og driver av forbedring Mobilisering for retningsendring
Implementering av komplekse intervensjoner
Implementering av komplekse intervensjoner Anders Grimsmo Prof. Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp
Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp
Helhetlige, koordinerte og trygge pasientforløp Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk
Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen
Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten
Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp. Seksjonsleder Anders Vege
Hva er viktig for deg? Inngangen til gode pasientforløp Seksjonsleder Anders Vege Anders.vege@fhi.no Samarbeid med fastlegene Gjennom SKIL (senter for kvalitet i fastlegekontor) Time hos fastlegen
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett
En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Målene i samhandlingsreformen Helhetlige pasientforløp Mer forebygging
Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.
Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom
Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett
. m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted
IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted Kommuneoverlege Helge Garåsen, Trondheim kommune HelsIT 2009 Kostnadsveksten er voldsom både i stat og i kommune 2009-tall 2004-tall Sykehus 103 mrd
Samhandling og pasientforløp i. støpeskjeen «SPIS» En presentasjon av forslag til justeringer av retning
Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen «SPIS» En presentasjon av forslag til justeringer av retning Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Målene i samhandlingsreformen Helhetlige
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå. Foto: Geir Hageskal
Strukturerte pasientforløp på tvers av organisasjoner og helsetjenestenivå Foto: Geir Hageskal NFKH kvalitetskonferanse 23.3.17 Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune Pasientforløp En pasients
Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.
Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:
Gode pasientforløp. Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU Medisinsk faglig rådgiver i Nors Helsenett, SF NTNU
Gode pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, Medisinsk faglig rådgiver i Nors Helsenett, SF norskhelsenett Samhandling om pasientforløp Start Fastlegebesøk Sykehus
Samhandling og samarbeid Erfaringer med Samhandlingsreformen
Samhandling og samarbeid Erfaringer med Samhandlingsreformen Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite
Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk
Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk disposisjon Bakteppe, i vår tid Implementering, en utfordring
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Våre viktigste utfordringer fremover Vårt felles utfordringsbilde Menn 1950 100 år 90 år 80 år Kvinner 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell
1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX kommune og st. Olavs Hospital HF heretter nevnt kommunen og helseforetaket.
Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast av19.11.15 1: PARTER Avtalen er inngått mellom XX
Interkommunalt LSU. Samarbeidsavtaler kommunene - St Olavs hospital
Interkommunalt LSU Samarbeidsavtaler kommunene - St Olavs hospital Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen https://stolav.no/documents/samarbeid savtale%20kommuner.pdf Retningslinje 2 1 Formål: Sikre at
Samhandlingsreformen evalueringer, fokusområder, utfordringer
Samhandlingsreformen evalueringer, fokusområder, utfordringer Anders Grimsmo Målene i samhandlingsreformen Helhetlige pasientforløp Mer forebygging Økt brukerinnflytelse og økt mestring Tjenester skal
Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder
Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk
Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder
Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk
Samhandlingsreformen til det bedre uten bivirkninger?
Samhandlingsreformen til det bedre uten bivirkninger? Anders Grimsmo Institutt for samfunnsmedisin, Norsk Helsenett, Trondheim Målene i samhandlingsreformen Helhetlige pasientforløp Mer forebygging Økt
Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik
Pasientforløp Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis1 19.10.2018 Svein R. Kjosavik Samhandlingslege Mål: Bidra til bedre samarbeid På tvers i primærhelsetjenesten På tvers i spesialisthelsetjeneste
Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset KAD Akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg
Læringsnettverk for gode pasientforløp. En nasjonal satsing.
Læringsnettverk for gode pasientforløp En nasjonal satsing. disposisjon Samfunnsoppdraget, først litt om hvorfor Om satsingen for gode pasientforløp Mobilisering for «Hva er viktig for deg?» Praktiske
Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder
Gode pasientforløp! Sigrid J. Askum, fagleder Mål for satsingen Utvikle helhetlige pasientforløp Styrke brukerens opplevelse av mestring og involvering Utvikle og ta i bruk metoder og verktøy til bruk
Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling. Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008
Trondheimsmodellen rehabilitering og samhandling Kjersti Danielsen, Lisbeth Kystad og Tor Åm NSHs konferanse om Helsetjenester til eldre 2008 Fire sentrale utfordringer for velferdsstaten; 1. Økende press
Pasientsentrert helsetjenesteteam
Pasientsentrert helsetjenesteteam tidlig vurdering, behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte helsetjenestebehov Monika Dalbakk prosjektleder, Pasientsentrert helsetjenesteteam OSO sak: 08/14
GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET
GODE PASIENTFORLØP OG PASIENTSIKKERHET Anne Lyngroth Prosjektleder gode pasientforløp i Østre-Agder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder TAKK FOR INSPIRASJON OG VEILEDNING Folkehelseinstituttet
Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak
Myter og fakta om roller og ansvar i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Nasjonal helse og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle
Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling
Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling Disposisjon Det store bildet Internasjonale eksempler og forbilder Nasjonalt
EVASAM: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS)
EVASAM: Samhandling og pasientforløp i støpeskjeen (SPIS) Foreløpige resultater Nasjonal helsekonferanse om samhandlingsreformen 9. januar 2014 Anders Grimsmo Professor, medisinsk faglig rådgiver Norsk
Samhandlingsreform med eller uten IKT?
Samhandlingsreform med eller uten IKT? Hvilke rolle vil IKT få i gjennomføring av samhandlingsreformen? Hvordan kan vi gå frem for å lykkes? HelsIT 2010 Professor Anders Grimsmo, NTNU 1 Om IKT: «IKT er
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015
Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015 Meg Hva er gode pasientforløp? fra til Visjon Fra hva er i veien med deg? til hva er viktig for deg?
Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Fagområde Beskrivelse
Sykehjem - korttidsopphold Institusjon- korttidsopphold Generelt Alternativt navn Institusjon- korttidsopphold Fagområde Alle tjenester A-Å Omsorg Beskrivelse Du kan søke om korttidsopphold på sykehjem
Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet
Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Pasientforløpet Fastlegebesøk Sykehus Sykehjem Hjemmetjenester Viktige mål: Sømløs Integrerte tjenester Kontinuitet Effektiv Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten
Rehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester
Foto: Carl Erik Eriksson Bård Torrissen, Cathrine Dogger og Daniel Solheim Kommunale hjemme- og rehabiliteringstjenester HVEM ER VI? Bård Torrissen - Fysioterapitjenesten Cathrine Dogger - Ergoterapitjenesten
Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?
Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen? Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset KAD Akuttleger Virtuell
01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total
'postmottak@selbu.kommune.nol;
Fra: Røsstad Tove FOO. Sendt 18. mai 2016 11:30 Til: 'postmottak@agdenes.kommune.no'; 'post~bjugn komi-nuneno' Kopi: 'postmottak@froya kommune.no'; 'postmottak@hemne.kommune.md,
IKT som en vik-g forutsetning for god samhandling
IKT som en vik-g forutsetning for god samhandling Anders Grimsmo Professor, NTNU Medisinsk faglig rådgiver, NHN NTNU Ingress: Ar-kkel i Computerworld 20.05.2010: Norge er et u- land på ehelse. Statsekretær
Veileder for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle
for oppfølging av personer med store og sammensatte behov sterkere pasient- og brukerrolle Oslo, 4.des 2017 Fagdag Omsorg 2020, FMOA - Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver UTFORDRINGSBILDET Kommunale helse-
Ola/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten
Ola/Olaug er multisyk Opplever akutt sykdom/funksjonsfall som krever behandling av spesialisthelsetjenesten OLA/OLAUG - INNLEGGELSE SYKEHUS Melding om innlagt pasient sendes kommunen Opplysninger om pasienten
Trygg inn- og utskrivning av pasienter
Trygg inn- og utskrivning av pasienter KomUT Prosjekt i Norsk Helsnett Kompetansenettverk for kommunene Elektronisk meldingsutveksling Velferdsteknologi Legemidler og kjernejournal til PLO Digitale innbyggertjenester
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat
Tilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer knyttet til
VEILEDER OM OPPFØLGING AV PERSONER MED STORE OG SAMMENSATTE BEHOV. Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver
VEILEDER OM OPPFØLGING AV PERSONER MED STORE OG SAMMENSATTE BEHOV Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Fremtidens primærhelsetjeneste - utfordringsbildet Kommunale helse- og omsorgstjenester gode hver for seg
01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
Å lede til forbedring av gode pasientforløp. Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på?
Å lede til forbedring av gode pasientforløp Hva er det særlig viktig at ledere har oppmerksomhet på? disposisjon Retningsendring, dere går foran Inspirert av klassikerne Hva er de første skrittene til
1. Bakgrunn Begrepsavklaringer Formål
Rutiner for samhandling mellom kommuner, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Helse Bergen HF innen somatisk sektor 2009-2012 1. Bakgrunn 1.1 Avtalen bygger på Overordnet samarbeidsavtale om samhandling mellom
Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning, innleggelse og utskrivelse av pasienter fra Sirdal kommune
Samarbeidsavtale om ansvars- og oppgavefordeling ved henvisning, innleggelse og utskrivelse av pasienter fra Sirdal kommune Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og Sirdal kommune i Innhold Parter
Stortingsmelding om primærhelsetjenesten.
Stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Sammen om pasientens helsetjeneste Høstkonferansen, Vrådal 21. oktober 2015 Svein Lie Fremtidens primærhelsetjeneste - nærhet og helhet Meld. St. 26 (2014-2015)