Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

Transkript

1 Hvordan kan forebygging bidra til en bedre alderdom? Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

2 Hva gjør alderdommen så forskjellig?

3 A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett (1989) Den første alderen Den andre alderen Den tredje alderen Den fjerde alderen Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alder-dom Preget av avhengighet sosialisering utdanning Preget av selvstendighet, sosialt og familiemessig ansvar Arbeidsfri, god helse, god økonomi Fysisk svekkelse Avhengighet «Skrøpelige eldre»

4 «Skrøpelige eldre» Kjennetegn: Eldre personer som beveger seg langsomt, er ustø, gradvis vekttap, økt søvnbehov, svekket kognitivt, emosjonell endring og med behov for bistand. Patofysiologisk: Gradvis generell svikt og økt sårbarhet i mange organer. Flere kroniske sykdommer (symptombærere), men ikke nødvendigvis. Muskelsvekkelse/-svinn er den mest karakteristiske endringen

5 Funksjonstap før livet tar slutt Andel Kvinner Menn Alle Andel Andel Ganske sprek 23 % 45 % 30 % Varighet Varighet Varighet Skrøpelig 15 % 2,6 år 13 % 2,8 år 14 % 2,7 år Omfattende fysisk svekkelse 40 % 4,9 % 27 % 4,0 år 36 % 4,7 år Alvorlig dement 22 % 4,1 år 15 % 3,3 år 20 % 3,9 år Tor Inge Romøren. Den fjerde alder. Funksjonstap, familieomsorg og tjenestebruk hos mennesker over 80 år. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2001

6 Hjelpebehov før livet tar slutt Kvinner Menn

7 År til livet - eller liv til årene? Helse Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Leveår Mye tyder på at vi allerede lever lenger uten hjelpebehov (tredje alder). Spijker J, MacInnes J. Population ageing: the timebomb that isn t? BMJ :30:47;347

8 Viktige spørsmål men foreløpig uten gode svar Når og hvordan den fjerde alderen inntrer og hvorfor varierer det så stort? Kan helse og funksjon i den fjerde alder påvirkes? Hva er et godt helsetjenestetilbud i sen alderdom/til skrøpelige eldre?

9 Hvordan helsefremmende og risiko-faktorer påvirker helsen Helse Risiko faktorer Deprivasjon Psykisk lidelse foreldre Fattigdom Traumer Beskyttende faktorer Utdanning Ernæring Sosialt nettverk mm. Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alderdom Science of health developement, Neal Halfon, MD, MPH

10 Helsetjenestens bidrag: svangerskap, fødsel og barsel omsorg vaksinering helseundersøkelser tidlig intervensjon veiledning nettverksbygging Potensielt forebyggbare øyeblikkelig hjelp innleggelser Kjønn og alder

11 Child well being in rich countries Unicef 2013

12 Innsats effekt kurven Effekt b b a a Innsats

13 Psykososiale problemer Helseundersøkelser (og konsultasjoner) er et lite egnet tiltak Det finnes knapt noen lovmessig og uavhengig sammenheng mellom årsak og virkning mellom styrke/type manifestasjoner og årsak(er) mellom grad og type risiko og symptomer sammenhengene er multifaktorielle og innbyrdes avhengige Prediktiviteten over tid er lav det er liten stabilitet i manifestasjoner risikoårsaker er ofte forbigående og kompenseres Kartlegging reiser flere etiske problemer hva er normalt/kulturelt hjelpetilbud er ofte mangelfullt utbygd og dokumentert, samt klientskapende mange involverte Tiltak er ressurskrevende og krever spesiell kompetanse

14 Risikobarn psykososialt Risikofaktorer Deprivasjon i barndom Vold Seksuelle overgrep Foreldre konflikter Psyk. sykdom foreldre Funksjons-/utviklingshemning Fattigdom Alkoholproblem foreldre Problemer Lærevansker Atferdsvansker Depresjon Angst Skolefobi Kriminalitet Mobbing Alkohol og narkotika misbruk

15 Strategi mot psykososiale problemer Tiltak som utvikler det sosiale nettverket Aktiviteter som styrker selvbildet Helsefremmende arbeid individuelt og gruppevis

16 Forebygging? Potensielt forebyggbare øyeblikkelig hjelp innleggelser Kjønn og alder

17 Resultater ved utskriving til hjemmet Garåsen H et al. Scand J Public Health 2008 Mar;36(2): TRONDHEIM KOMMUNE

18 Suksessfaktorer ved en intermediæravdeling Økt lege- og sykepleierbemanning (30 %) understøttet av tettere samarbeid med spesialisthelsetjenesten og kompetanseoverføring Tilbud om rehabilitering og bedre tid til å legge til å planlegge tilbakeføring til hjemmet (tre uker) Legemiddelgjennomgang, ofte med vesentlig reduksjon i forhold til det som var utskrevet ved sykehuset. Tett samarbeid med pårørende Institusjonstjeneste og hjemmetjeneste under samme ledelse i samme organisasjon Resultatene av rehabilitering er bedre jo nærmere hjemmet tilbudet blir gitt. norskhelsenett NTNU

19 Comprehensive geriatric care for patients with hip fractures: a prospective, randomised, controlled trial Prestmo A, Hagen G, Sletvold O, et al. DOI: Geriatrigruppen Ortopedigruppen Antall pasienter Liggetid Direkte hjem Konklusjon (4 og 12 mnd): Geriatrigruppen hadde færre reinnleggelser, kortere liggetid i sykehjem, høyere bevegelighet, og til en lavere kostnad for samfunnet

20 BMJ 2012;345:e5205 doi: /bmj.e5205 (Published 3 September 2012) Managing patients with multimorbidity: systematic review of interventions in primary care and community settings Conclusions Interventions to date have had mixed effects, although are likely to be more effective if targeted at functional difficulties and risk factors. Trening, muskelstyrke Hjelpemidler Bivirkninger, interaksjoner Tap av kontakt med helsetjenesten Depresjon Underernæring Fall, brann, delir, etc norskhelsenett NTNU

21 Oppsummerende forskningsstudier Effekter av rehabilitering Blir boende lengre hjemme Mindre behov for institusjonsplasser Færre innleggelser i sykehus Økt bevegelsesevne og mindre ustø Reduserte kommunale utgifter Hva virker? Tverrfaglig tilnærming Sammensatte tiltak Progressiv styrketrening Funksjons- og ferdighetstrening norskhelsenett NTNU

22 Anna 84 år Hjemmeboende Høyt blodtrykk Benskjørhet Sukkersyke Slitasjegikt KOLS Image: Brendan Smialowski for the New York Times

23 Med utgangspunkt i faglige retningslinjer for hvert enkelt helseproblem Summen: 12 Multisyke separate er medisiner, systematisk 5 ulike blitt utelukket tidspunkt fra på forskning dagen og som totalt 19 doser/dag. handler faglige retningslinjer. I Det tillegg som til finnes medisin: er faglige 14 anbefalte retningslinjer daglige for aktiviteter hver enkelt (sjekke sykdom, føtter, basert sjekke på En blodsukker, pasient én trene++). sykdom Må til fastlege 4 ganger pr år, i tillegg til øyelege 1 gang pr år. Årlig vaksinering, regelmessig oppfølging spesialsykepleiere (ernæring, diabetes, kols) og fysioterapeut. (Boyd CM et al. JAMA 2005;294:716-24)

24 Hva vi vet om behandling av multisyke Pasientene tar bare halvparten av medisinen som de skal Fastlegene følger bare delvis faglige retningslinjer Redusert effekt Vi har over 1300 legemiddelrelaterte dødsfall i året Majoriteten av utilsiktede hendelser med legemidler kommer fra gruppen multisyke Mange år med redusert livskvalitet for mange Representerer største gruppen både i antall og i risiko mht. reinnleggelser Går dette regnestykket i pluss?

25 BMJ 2014; 349 doi: Thinking about the burden of treatment De siste par ti-år har vært kjennetegnet av stadig økende mengde diagnosesentrerte retningslinjer som ikke passer til den kliniske hverdagen som er dominert av multisykdom, som man møter overalt i helsetjenesten. Forskning viser at helsetjenesten påfører pasienter og omsorgspersoner en svær byrde som følger av behandlingen som helsetjenesten krever at de skal følge.

26 «Pasientenes helsetjeneste» hva kan det bety? Skifte fra å være problemorientert til å bli målorientert «Hva er viktigst for deg?» Vektlegge funksjonsevne, pasientens preferanser og behandlingsbyrde Ta utgangspunkt i det som er felles for pasienter med kroniske sykdommer «Helhetlig pasientforløp i hjemmet» (HPH) Lokal utvikling av et strukturert og diagnoseuavhengig pasientforløp Rehabilitering med vante oppgaver i vante omgivelser «Hverdagsrehabilitering» Organisere fastleger, hjemmesykepleie og andre kommunale helsetjenester «Tverrfaglige team»