Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

Transkript

1 Blankholmutvalget PRIORITERING I DEN KOMMUNALE HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN

2 UTVALGETS MANDAT Kort oppsummering Gi en bred beskrivelse av utfordringsbildet og belyse behovene for å prioritere i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten Drøfte og foreslå prinsipper for prioritering på de ulike beslutningsnivåene i helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten Utrede og foreslå virkemidler for å understøtte prioriteringsbeslutningene på de ulike nivåene; faglig, administrativt og politisk nivå

3 Behovet for å prioritere Gjennomsnittlig levealder øker Flere blant de eldste eldre med behov for tjenester Flere brukere i alle aldersgrupper med sammensatt sykdomsbilde og med behov for sammensatte tjenester Flere som lever lengre med kroniske lidelser Endring i oppgavene som kommunene må ivareta,- både bredde og kompleksitet Endret sykdomsbilde pga livsstil Ulikhet i befolkningsutviklingen by/land Endring i forventning til tjenestene Økt kompetansebehov Mangel på helsepersonell

4 Noen prioriteringsutfordringer Prioritering mellom de ulike tjenesteområdene forebyggende helsearbeid...langtids pleiepasienter med store sammensatte behov Samhandling spesialisthelsetjeneste og den kommunale helse- og omsorgstjenesten Ledere og helsepersonell med kompetanse for å møte en kompleks virkelighet Manglende forskning og kunnskapsutvikling

5 GRUNNLAG FOR GOD PRIORITERING 1. Prioriteringer bør søke målet Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt 2. Prioriteringer bør følge av klare kriterier 3. Prioriteringer bør gjøres systematisk, åpent og med brukermedvirkning 4. Prioriteringer bør gjennomføres med et helhetlig sett med effektive virkemidler ( NOU 2014:12)

6 PRINSIPPER FOR PRIORITERING Utvalget skal vurdere om prinsippene som Stortinget sluttet seg til, jf. Meld.St.34, er relevante eller bør justeres/suppleres Drøfte og foreslå mulige prioriteringsprinsipper Vurdere om/hvordan forslag til prinsipper kan anvendes på ulike beslutningsnivå og i ulike beslutningssituasjoner Vurdere om aktuelle forslag til prioriteringskriterier også bør legges til grunn for prioriteringer innen tannhelsetjenesten

7 Verdimessig grunnlaget for prioriteringsprinsipper (St.m.34) Menneskets ukrenkelige egenverdi Likeverdig tilgang til helsetjenester (like tilfeller behandles likt) Rettferdig fordeling Likeverdige tjenester etter behov, uavhengig av økonomi, sosial status, alder, kjønn, tidligere helse mv. Pasienter skal møtes på en verdig måte

8 MÅLSETTING Flest mulig gode leveår, rettferdig fordelt (NOU 2014:12) Flest mulig gode leveår Leve lenge Leve godt Rettferdig fordelt To sentrale prinsipper: Likhet i resultat Likhet i mulighet/tilgang

9 LIKHET OG RETTFERDIGHET St.m.34: Drøfting av LIKHET OG RETTFERDIGHET må starte med å definere hva god helse er: Fravær av sykdom Mestre livets utfordringer, kunne leve et godt liv med sykdom og funksjonstap

10 PRIORITERINGSKRITERIER Kjøreregler for prioritering/ rangering: Hvem skal stå først i køen? Hvem skal få raskere tilgang? Kjørereglene bygger på verdigrunnlaget LIKHET RETTFERDIGHET MENNESKEVERD

11 NYTTEKRITERIET Klinisk nivå (St.m. 34) Et tiltaks prioritet øker i tråd med den forventede nytte av tiltaket Forventet nytte av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at helsehjelpen kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet gjennom å gi økt sannsynlighet for Overlevelse eller redusert funksjonstap Fysisk eller psykisk funksjonsforbedring Reduserte smerter, fysisk eller psykisk ubehag HVORDAN MÅLER VI DENNE NYTTEN?

12 ALVORLIGHETSKRITERIET Klinisk nivå,( St.m. 34): Et tiltaks prioritet øker i tråd med alvorligheten av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra: -Risiko for død eller funksjonstap -Graden av fysisk og psykisk funksjonstap -Smerter, fysisk eller psykisk ubehag Både nå-situasjonen, varighet og tap av framtidige leveår har betydning for graden av alvorlighet. Graden av alvorlighet øker jo mer det haster med å komme i gang med helsehjelp.

13 RESSURSKRITERIET Klinisk nivå: (St.m. 34) Et tiltaks prioritet øker desto mindre ressurser det legger beslag på Kostnadseffektive tiltak! DYRE MEDISINER? MÅ SES OPP MOT NYTTEN!

14 NYTTEKRITERIET Gruppenivå: St.m.34: Gode leveår (Leve lenge, leve godt)

15 KRITERIENES STATUS I SPESIALISTHELSETJENSTEN Prioriteringsforskriften gir spesialisthelsetjenesten en plikt og et mandat for å prioritere i samsvar med kriteriene Prioriteringsveiledere Beslutningsforum for nye metoder og Statens legemiddelverk Hod foreslår å ta inn i Spesialisthelsetjenesteloven at helseforetakene skal innrette sine tilbud basert på prioriteringskriteriene (St meld 34)

16 Passer kriteriene i den kommunale helse-og omsorgstjenesten? Kommunene skal prioritere mellom mange tjenester Prioritering innen helse- og omsorgstjenesten Forebyggende helsefremmende Behandling Rehabilitering Omsorg

17 Kriteriene: NYTTE, RESSURS og ALVORLIGHET Passer kriteriene i den kommunale helse-og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten? Hvis svaret er Ja: Hvis svaret er Nei: Hvordan beskrive kriteriene Hvilke konsekvenser? slik at de er anvendbare på de Hva er alternativene? prioriteringsutfordringene den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten står overfor på. Faglig nivå Administrativt nivå Politisk nivå

18 Forskjeller i faglige mål og rammer mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Kommunehelsetjenesten Helseproblemer Ett problem, ev. fokus på ett om gangen Gjerne flere parallelt, hele spektret diagnoser/problemer Behandling Diagnoseorientert og med avansert teknologi ADL-orientert tilrettelegging, og pasienten deltar mye selv Beslutninger Tas gjerne i møter med flere og med høy lojalitet til faglige retningslinjer Tas av helsepersonell alene eller av få, med vekt på pasientpreferanser Planlegging Kortsiktig til og med utskriving. Ofte med store endringer. Høyt tempo Langsiktig mot resten av livet. Lite/ langsom endring Forholdet pasient/helsepersonell Sjelden og i korte perioder. Mange involverte. Svak pasientrolle Kontinuerlig over mange år, personlig og omfattende. Sterk pasientrolle Samarbeid med andre Mest med kommunehelsetjenesten, sporadisk med pårørende Med mange, også utenfor helsetjenesten, tett med eventuelle pårørende

19 Skisse Tjenester Grupper FOREBYGGING BEHANDLING HABILITERING REHABILITERING HJEMME- TJENESTE BOLIG SYKEHJEM Barn Unge Voksne Eldre Friske/Utsatte - individ - gruppe Kortvarig sykdom - død - frisk Kron. sykdom -> leve med - mestre - ikke mestre - død Redusert funksjonsnivå - kortvarig - kronisk Ulike grader av: Funksjonsnivå < MESTRING Prioriteringskriterier: Nytte Ressurs Alvorlighet

20 A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett (1989) Den første alderen Den andre alderen Den tredje alderen Den fjerde alderen Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alder-dom Preget av avhengighet sosialisering utdanning Preget av selvstendighet, sosialt og familiemessig ansvar Arbeidsfri, god helse, god økonomi Fysisk svekkelse Avhengighet «Skrøpelige eldre»

21 År til livet - eller liv til årene? Helse Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Leveår Mye tyder på at vi allerede lever lenger uten hjelpebehov (tredje alder). Spijker J, MacInnes J. Population ageing: the timebomb that isn t? BMJ :30:47;347

22 Hvordan helsefremmende og risiko-faktorer påvirker helsen Helse Risiko faktorer Beskyttende faktorer Terskel for hjelpebehov Tid med behov hjelp a b Oppvekst Arbeidsliv Sprek pensjonist Alderdom Science of health developement, Neal Halfon, MD, MPH

23 Virkemidler Velferdsteknologi Digitale innbyggertjenester BI-systemer RPA Maskinlæring AI.

24 Organisasjonsformer New Public Management Good Public Governance Tillitsmodell Teamorganisering Helsehus Fleksible boformer Trenger vi sykehjem??

25 KOMPETANSE OG UTDANNING NORHEIMUTVALGET (NOU 2014: 12, s. 171) «For helsepersonell og andre beslutningstakere i helsetjenesten er god kjennskap til prioriteringskriteriene, prioriteringsprosesser og god opplæring i praktisk prioriteringsarbeid, svært viktig for å kunne ta gode beslutninger.... Prioritering må være en sentral del av den nasjonale ledelsesplattformen og av de mange ulike ledelsesopplæringene som tilbys»

26 KOMPETANSE OG UTDANNING Mangel på helsepersonell Konkurranse med spesialisthelsetjenesten Forskning i kommunen Erfaringskompetanse. Brukerkompetanse

27 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN