Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste

Transkript

1 U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Status for prioriteringer i norsk helsetjeneste Ole Frithjof Norheim Professor, Institutt for global helse og samfunnsmedisin

2 Plan I. Et kritisk budskap II. Et konstruktivt budskap

3

4 «The maxim that justice must not only be done, but also be seen to be done, holds good not only in law but in public reason.» John Rawls, Political Liberalism, CUP, 1993

5 Betingelser for legitime prioriteringsprosesser Åpenhet Relevante begrunnelser Klageadgang og mulighet for revisjon Regulering og institusjonalisering (Daniels & Sabin: Setting Limits Fairly, OUP 2008)

6 Vi har et valg mellom A. Teknokratiske løsninger B. Demokratiske løsninger

7 Et konstruktivt budskap

8 En unik mulighet til å få på plass omforente prinsipper, kriterier og prosesser for åpen og rettferdig prioritering på alle nivåer i helsetjenestens ulike sektorer Spesialisthelsetjenesten Den kommunale helse- og omsorgstjenesten Folkehelsearbeidet Politisk/administrativt nivå Faglig nivå

9 Kriterier for prioritering spesialisthelsetjenesten Nytte Ressursbruk Alvorlighetsgrad

10 Blankholmutvalget NOU 2018: 16 Nytte Fysisk, psykisk og sosial mestring Ressursbruk Uendret Alvorlighet Fysisk, psykisk og sosial mestring Tiltak: Beslutningsstøtte: veiledere for vedtaksbaserte kommunale tjenester Nasjonalt kompetansemiljø Utdanning

11 Forslag til kriterier for folkehelsearbeidet Nytte Ressursbruk Velferden for de dårligst stilte Eksempler hvor ulikhet er viktig Screening Avgift på sukkerholdige drikker (Kilde: Norheim, Notat til HoD, oktober 2018)

12 Forslag til mål for prioritering innen folkehelsearbeidet 1. Maksimere helse i hele befolkningen Øke forventet levealder og helsejustert levealder 2. Fordele helse mer rettferdig Redusere ulikhet i helsejustert levealder assosiert med levekår, inntekt, utdanning, geografi; og Redusere ulikhet i levekår 3. Respektere enkeltmenneskers frihet og medbestemmelse Delmål (1) og (2) er begrenset av (3) (Kilde: Norheim: Notat til HoD, oktober 2018)

13 En unik mulighet til... å få på plass omforente prinsipper, kriterier og prosesser for åpen og rettferdig prioritering Politisk/administrativt nivå Faglig nivå

14 Hovedfunn: «Liten kjennskap til prioriteringsmeldingen og de offisielle prioriteringskriteriene»

15 Når Beslutningsforum sier ja

16 ... begynner prioriteringsarbeidet på faglig nivå Liten nytte: Utredning, diagnostikk eller behandling som ikke har dokumentert nytte, eller lav nytte, kan prioriteres ned. Den forventede nytten av et tiltak vurderes ut fra om kunnskapsbasert praksis tilsier at helsehjelp kan øke pasientens livslengde og/eller livskvalitet (+ mestring). Høy ressursbruk: Et tiltaks prioritet synker desto mer ressurser det legger beslag på. Lav alvorlighet: Et tiltaks prioritet synker med fallende alvorlighetsgrad av tilstanden. En tilstands alvorlighet vurderes ut fra: risiko for død eller funksjonstap, graden av fysisk og psykisk funksjonstap, smerter, fysisk eller psykisk ubehag (+ mestring).

17 Prosess - forslag til ledere Opplæring alle leger og andre helsearbeidere må kjenne og forstå kriteriene for prioritering. De er nedfelt i lov og forskrift. Opplæring i kunnskapsbasert praksis bør få høy prioritet. Prioriteringskriteriene kan være tema på et morgenmøte eller to. Dialog og refleksjon legg til rette for gjennomgang av kasuistikker, retningslinjer og behandlingsopplegg. Reflekter over avdelingens rutiner. Hva er mest nyttig for pasientene, og hva er minst nyttig? Tydelige beslutninger involver medarbeiderne i tenkningen rundt budsjett, oppgaver og mål. Vær like tydelig på hva som skal prioriteres ned som på hva som skal prioriteres opp. Underbygg beslutningene med kunnskap og data.

18 «Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt» «Åpent og rettferdig»