Slagbehandlingskjeden Trondheim
|
|
- Victoria Christophersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen Hild Fjærtoft
2 Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie
3 Et samhandlingsprosjekt mellom:» Seksjon for hjerneslag, St.Olavs Hospital» Primærhelsetjenesten rhelsetjenesten i Trondheim kommune» Tilhørende rehabiliteringsinstitusjoner
4 Presentasjon:» Bakgrunn» Målsetting» Design / metode» Resultater» Konklusjon
5 Bakgrunn:» Den 3. hyppigste dødsårsak (12%) (SSB)» Den hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning (SSB)» 2-4% av de totale helsetjenesteressurser (Evers 1997,Kaste 1998).» Insidens: 310 / (HUNT 1997)» Slagenhetbehandling godt dokumentert» Det mest effektive i perioden 2-52 uker?» Finansiering fra Sosial og Helsedep.» Brukerundersøkelse og pilotstudie
6 Helsetjenesteforskning ved Seksjon for hjerneslag Kan vi med vitenskapelig metoder finne ut om systematisk organisering av behandling og samarbeid fører til bedre behandlingsresultater og mer effektiv ressursbruk?
7 Målsetting: Å etablere en mer effektiv og helhetlig slagbehandlingskjede med fokus på:» Nært samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjeneste» Tidlig hjemreise» Oppfølging av et ambulerende team Å evaluere effekten av dette tilbudet sammenlignet med effekten av tradisjonell slagbehandling
8 Hypoteser: 1: En velorganisert helsetjeneste med fokus på nært samarbeid på tvers av forvaltningsnivå, tidlig hjemreise og oppfølging av et ambulerende team, gir positiv helsegevinst og en mer effektiv ressursutnytting. 2: Trening med utgangspunkt i hjemmet er mer effektivt enn trening i institusjon så fremt pasienten ikke har behov for døgnkontinerlig omsorg og pleie.
9 Studiedesign 1: Tradisjonell slagbehandling Slagenhet Primærhelsetjeneste Institusjonsrehab. behandlingskjede Slagenhet Primærhelsetjeneste Mer rehab. i hjemmet Tidlig utreise koordinert av et ambulerende team
10 Studiedesign 1: Tradisjonell slagbehandling Slagenhet Primærhelsetjeneste Institusjonsrehab. Behandlingskjede Slagenhet Primærhelsetjeneste Mer rehab. i hjemmet Tidlig utreise koordinert av et ambulerende team
11 Bridge over troubled water Sykehus Ambulerende team Primærhelsetjenesten
12 Tiltak iverksatt før f r studiestart: Informasjon / møtevirksomhet: m med alle ledd i primærhelsetjenesten rhelsetjenesten med rehabiliteringsinstitusjonene Etablering av 2 kontaktpersoner i hver sone (Trondheim kommune: 6 distrikt, 26 soner)
13 Studied iedesignesign 2: Akutt slagpasient (n=468) Screening Inklusjon (n=320) Eksklusjon:(n=148) - Innkomst > 72 timer - Ingen slagdiagnose - SSS < 2 eller > 57 - Symptom >7 døgn - Sykehjemsboende Intervensjon (n=160) Kontroll (n=160) Evaluering
14 Effektiv behandling for slagpasienter? 0-2 uker Slagenhet 2-52 uker Slagenhet + Ambulerende reduserer dødelighet d delighet (50%) reduserer funksjonshemming (50%) bedrer livskvalitet samfunnsøkonomisk + Primærh.tjeneste =? team
15 Ambulerende team» Sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut, lege» The connecting link i hele behandlingskjeden» Koordinerende funksjon» Samhandling med primærhelsetjenesten» Sikkerhetsnett» Key worker consept» Hovedoppgave: Å etablere et system som gjorde det mulig for pasienten å komme tilbake til et aktivt liv i hjemmet så raskt som mulig etter hjerneslaget.
16 Intervensjon Aktivt liv Ambulerende Team Telefonintervju etter 9 måneder Informasjonsmøte etter 3 måneder Poliklinikk etter 4 uker Telefonintervju etter 1 uke Videre oppfølging etter behov (primhtj.) Rehabiliteringsprogram Utskrivningssamtale Tverrfaglig møte Hjemmebesøk innen 3-5 dager Randomisering. Kartlegging / informasjon Innleggelse
17 Gruppekarakteristika Intervensjon (n=160) Kontroll (n=160) Alder (mean/median år) 74.0/ /74.0 Kjønn (menn) (%) Aleneboende (%) Sykehistorie (%) TIA Hjerneslag Funksjonsstatus: SSS (mean/median) 43.6/ /47.0
18 Utreise fra slagenheten Intervensjon Kontroll % Til hjemmet Til institusjon Døde (p = 0,001) (p = 0,001) (p= 0,735)
19 Bosted ved ett år ESUS OSUS % I hjemmet I institusjon Døde (p = 0.265) (p = 0.516) (p = 0.429)
20 Resultater - 1 år Modified Rankin Scale (n=320) % Selvhjulpenhet Avhengighet /Død (RS < 2) (RS > 3) INT n=160 KTR n=160 (p = 0,044)
21 OR for selvhjulpenhet 1 år Selvhjulpenhet RS< 2 OR (95% CI) Alle pasienter n= Pasienter med moderat og alvorlig slag (SSS<52) 52) n= Positiv effekt OSUS Positiv effekt ESUS
22 Helserelatert livskvalitet ved 1 år (NHP) , Interv. Ktr. Søvn Smerte Emosjonelle reaksjoner* Fysisk mobilitet Energi* Sosial isolasjon Score 60 (p = 0,048)
23 Caregivers Burden Index : Belastning i forhold til : tid, økonomi, adferd, psykiske forandringer, tilpasning, osv. En klar trend i retning av mindre selvopplevd belastning for pårørende i intervensjonsgruppen.
24 Registrering av helsetjenester: Opphold :» Sykehus» Sykehjem» Rehab.institusjon» Opptreningssenter» Dagsenter» Omsorgsbolig Forbruk av tjenester:» Hjemmesykepleie» Primærlege» Fysioterapi» Logopedi» Ergoterapi» Trygghetsalarm *SINTEF Helse
25 Liggedøgn i institusjon initialt 35 31, ,6 Institusjon D A Y S Interv. Ktr. Slagenhet Differanse: 12.5 liggedøgn (p = 0,032) 0
26 Totalt antall liggedøgn ved 1 år Mean antall dager, n= Interv. D A Y S Ktr. Differanse: 18.3 liggedøgn (p = 0,012)
27 Kostnader (Totale behandlingskostnader for en pasient i ett år) (direkte kostnader) Intervensjon Kontroll NOK NOK Differanse: NOK (13%)
28 Spesifisering av kostnader: Intervensjon Kostnadsreduksjon: Merforbruk: Døgnrehabilitering: 2,4 mill. AT: 1,5 mill. Hjemmesykepleie: Dagrehab Omsorgsbolig: Opptreningssenter: Reinnl. i sykehus:
29 Helsetjenesteforbruk utenfor institusjon Antall besøk Hjemmespl Dagrehab Dagsenter Fastlege Div. terapi (p=0.085) (p=0.027) (ns) (ns) (ns) Interv. Ktr.
30 Forbruk av hjemmesykepleie: Besøk totalt: Besøk per pasient: Intervensjon: Kontroll: Differanse: ( p = 0,059)
31 Preliminære kostnadsestimater Norge: Første år: NOK Livstidskostnad pr.pasient NOK pasienter (first ever stroke) a kr NOK = 6, 6 milliarder
32 Preliminære kostnadsestimater - Trondheim: Antall nye hjerneslag årlig i Norge: ca Tilgjengelig for behandlingskjede: ca. 70% Totalt antall aktuelle pasienter årlig: ca Reduserte kostnader Slagenhetbehandling: á mill NOK pr.år Reduserte kostnader Behandlingskjede: á mill NOK pr.år Nettogevinst helhetlig slagbehandlingskjede: 777 mill NOK pr.år
33 Konklusjon Utvidet slagenhetbehandling og samarbeid mellom sykehus og primærhelstjeneste:
34 Øker funksjonsnivå Øker livskvalitet
35 Konklusjon Utvidet slagenhetbehandling og samarbeid mellom sykehus og primærhelstjeneste: Øker funksjonsnivå og livskvalitet Er kostnadseffektivt og ressursbesparende Reduserer liggetid med 40% Er mest effektivt for moderate slag - sammenlignet med tradisjonell slagbehandling
36 Suksesskriterier? Engasjert personale Enriched Environment Fleksibilitet i alle ledd Slagbehandlingskjeden Seamless service Riktig ressursbruk Kontinuitet = Effektivitet?
37 Enriched Environment
38 Suksesskriterier? Enriched Environment Engasjert personale Seamless service Slagbehandlingskjeden Fleksibilitet i alle ledd Riktig ressursbruk Kontinuitet = Effektivitet?
39 Viktig: Effektive gode pasientforløp med helsegevinst må ikke reduseres til: Effektive pasientforløp med økonomisk gevinst!
40
41
42 Ambulerende team pasientarbeid totalt i hele prosjektperioden mean sum Totalt antall kontakter Pasientkontakt i avdelingen 8, Pårørendekontakt 6, Hjemmebesøk 4,5 712 Telefonkontakt 4,3 692 Kontakt med hjemmesykepleien 4,1 644 Kontakt med Rehab 2,5 388 Poliklinikk RiT 1,0 153 Kontakt med sykehjem 0,5 82
Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.
Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Seksjon for Hjerneslag, Medisinsk avdeling St Olavs
DetaljerHjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering
Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Avdeling for Hjerneslag, Medisinsk
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerForsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling
TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen
DetaljerSykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke
Sykehusorganisert hjemmebehandling av lungesyke Lege Ying Wang Stipendiat ved Helse Sør-Øst Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning (HØHK) Akershus universitetssykehus (Ahus) Oversikt Definisjoner
DetaljerREGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT 2006. Innsatsteam Ambulerende rehab.team
REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT 2006 Innsatsteam Ambulerende rehab.team 1 Mestring og rehabilitering som viktig strategi Siden 2001 Utgangspunkt i 2001 Press på omsorgstjenestene Press på
DetaljerSAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF
SAMHANDLING I REHABILITERING Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF PROSJEKT REHABILITERING Sykehuset Buskerud HF 2002 2003 Videreføring av tiltak 2004 2006 Referansedokument i Program
DetaljerSlagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie
Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Professor, Forskningsgruppe i fysioterapi,
DetaljerNSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett
Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerEt samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.
KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerEn forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter
En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En presentasjon av utvikling, innhold og effekter av: The Trondheim model of stroke (unit) care Bent Indredavik Avdelingsoverlege/professor,
DetaljerErfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter
Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter Håkon Hofstad Seksjonsoverlege, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Haukeland universitetssjukehus
DetaljerFra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i
DetaljerTrondheim helseklynge
HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet
DetaljerKompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene. Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014
Kompetanse, kapasitet og rettsikkerhet i kommunene Svein R. Steinert Fylkeslege i Troms Januar 2014 Fylkesmannen og samhandlingsreformen Fylkesmannen skal i tråd med samhandlingsreformen legge til grunn
DetaljerProsjektet fokuserte også på Samhandlingsreformen og dens signaler om at kommunen skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging i fremtiden.
Helsenettverk Lister Møtedato: 15.04.2010 Saksfremlegg Saksnr: 4/10 Listermodellen for optimal slagrehabilitering Om tiltaket: SSHF Flekkefjord, Flekkefjord kommune og Farsund kommune kjørte i 2009 et
Detaljer01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten
DetaljerAskim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester Samhandlingskonferansen 1.12.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell avdeling i Eidsberg og Askim Fremtidens
DetaljerSAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde
SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerKompetansearenaer og kompetansebehov langs et pasientforløp
Kompetansearenaer og kompetansebehov langs et pasientforløp NSH-konferansen 2009 Hild Fjærtoft Utviklingsleder NHjR, fysioterapeut Dr.phil. St.Olavs Hospital langs et pasientforl langs et pasientforløp
DetaljerLivet etter hjerneslaget
Livet etter hjerneslaget - Noen fakta, verktøy, forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter som kanskje kan gi informasjon om hvordan helsetjenesten kan bidra til å bedre kvaliteten på livet
DetaljerHelhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer
Helhetlig tjeneste til pasienter med hoftebrudd På tvers av omsorgsnivåer Sykepleiestudenter følger pasientforløpet til pasienter med hoftebrudd - På tvers av omsorgsnivåer Ortopedisk avdeling 2013 - Torunn
DetaljerAmbulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus
Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Bakgrunn - Observasjon om differanse i beskrivelsen av kommunalt tilbud fra inntakskontor/tildeler
Detaljersamhandlingen mellom kommuner og
Utfordringer og muligheter i samhandlingen mellom kommuner og helseforetak - hva viser forskningen? Anders Grimsmo Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helsefaglig rådgiver, Norsk Helsenett norskhelsenett
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerRessursbruk og sykdomsforløp ved demens. Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF
Ressursbruk og sykdomsforløp ved demens Sverre Bergh, forskningsleder Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Forekomst av demens Hva visste vi for 4-5 år siden? Ca. 70-75 000 personer med demens i Norge
DetaljerPersoner med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.
Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene. Alka R. Goyal Fag-og kvalitetsrådgiver, PPU avd. Oslo universitetssykehus,
DetaljerHjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold
Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem
DetaljerRehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim. Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune
Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune Hvorfor er vi så fornøyd med slagbehandlingskjeden? Vi har bygget kjeden i fellesskap
DetaljerSummary of findings (SoF) tabell
Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske
DetaljerEtterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i
Detaljer1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud
1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og
DetaljerFelles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen
Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten
DetaljerPasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.
Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30. April 2015 Historikk Nøtterøy kommune og Sykehuset i Vestfold var sammen om å lage
DetaljerSlagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie
Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Førsteamanuensis Seksjon for fysioterapivitenskap,
DetaljerORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS
ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1
DetaljerInterkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon
Interkommunalt tverrfaglig samarbeidsprosjekt i palliasjon November-11 Hvilke kommuner? Oktober-11 Tverrfaglig interkommunalt nettverk September-10 Hva er palliasjon? WHO definisjon Palliasjon er en tilnærming
DetaljerPalliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerFremtidens kommunehelsetjeneste. Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Fremtidens kommunehelsetjeneste Fylkesmannens høstmøte 8. 9. oktober 2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Hva vi har gjort Hva vi planla, men ikke har fått gjort Hva vi planlegger nå Lokale forhold
DetaljerPilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering. April 2011-Mars 2012
Pilotprosjektet Hjemmebasert rehabilitering April 2011-Mars 2012 Bakgrunn for prosjektet Samhandlingsreformen Lite rehabiliteringspasienter på rehab. Hypotese om at rehabiliteringspasienter blir sendt
DetaljerRehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Lokale forhold Helsehuset Virtuell avdeling Rehabiliteringsprosjektet
DetaljerSamhandlingsreformen Hovedinnhold:
Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging
DetaljerSamhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus. 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler»
Rehab.konferanse Kalnes 3.februar 2016 Bakgrunn Samhandlingsreformen, oppfølging av personer utskrivningsklare fra sykehus 2013: Opprettet 3 team med «samhandlingsmidler» Utviklingsprosjekt 2,5 år organisert
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerBehandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose
Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose Et strategisk verktøy Bergen 09.09.2010 Disposisjon Hvorfor behandlingslinjer Hva er en behandlingslinje Utarbeiding av Behandlingslinje
DetaljerCatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -
CatoSenteret Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS 13.06.14 Avdelingsleder Beate Kristiansen CFS/ME avtale med HSØ 2011-2014 Individuelt opphold i gruppe: Ca 35 opphold pr år (28 dager/ 4 uker) Sekundæropphold
DetaljerPASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET
PASIENTSENTRERT TEAM TETT PÅ FOR BEDRE KVALITET v/ Monika Dalbakk, UNN HF og Birgitte Forsaa Åbotsvik, Tromsø kommune PASIENTEN I SENTRUM? PASIENTSENTRERT HELSETJENESTETEAM - ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Harstad
DetaljerPraksisprosjekt ved St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge
Praksisprosjekt ved St. Olavs Hospital Helse Midt-Norge En tverrfaglig praksis på tvers av forvaltningsnivåer for 3.klasse sykepleie- og fysioterapistudenter Grete Samstad, sjefsykepleier Karianne Grüner
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerHelge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Våre viktigste utfordringer fremover Vårt felles utfordringsbilde Menn 1950 100 år 90 år 80 år Kvinner 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år
DetaljerHjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar 1. mars >l 31. desember 2012
Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar 1. mars >l 31. desember 2012 Prosjektet et samarbeid mellom kommunene Stord, Bømlo og Fitjar, Helse Fonna og
DetaljerKunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter
Medisinsk nødmeldetjeneste,8.11.2010 Helseøkonomiske Kunnskapsesenterets vurderinger av behandling nye PPT-mal av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter Vida Hamidi, vha@nokc.no Denne presentasjonen
DetaljerUtfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Utfordringer i overføring av behandler-
DetaljerProsjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.
Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering
DetaljerVirtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling i hjemmesykepleien bedre overgang fra sykehus til hjemmet? Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Eidsberg kommune Kommune i indre Østfold Mysen adm.senter 11 400 innbyggere Utviklingssenter
DetaljerHelge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerProsjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.
SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte
DetaljerSamhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna
Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:
DetaljerOmrådeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde
VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering
Detaljer# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles
Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke
DetaljerHverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?
Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon
DetaljerHjerneslag Akutt utredning og behandling
Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell
DetaljerPasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt.
Pasientforløp i Nord-Trøndelag. Erfaringer fra et samhandlingsprosjekt. En liten disposisjon Om prosjektet. Fra en brukers og pasients ståsted Fra en kommunens ståsted Fakta om prosjektet Deltakere: Namsos
Detaljer01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten
Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total
DetaljerInnsatsområder som ble valgt
PASIENTSIKKERHETSKAMPAMJEN FOR HJERNSLAG BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKEN, INFORMASJON OM HVORDAN NORSK HJERNSLAGREGISTER KAN BENYTTES FOR Å EVALUERE BRUK AV TILTAKSPAKKEN OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA Bent Indredavik
DetaljerPleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice. Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem
FRANSISKUSHJELPEN Pleietjenesten Fransiskushjelpens hjemmehospice Omsorg, pleie og lindrende behandling hovedsakelig til kreftpasienter som ønsker å være i eget hjem Kort historikk Diakonal stiftelse tilknyttet
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE
DetaljerHousing first - Helse Vest 28.01.2013
Housing first - Helse Vest 28.01.2013 Helse Vest Helse Vest RHF har et overordnet ansvar for å sørge for at befolkningen innen Helseregion Vest tilbys spesialisthelsetjenester i og utenfor institusjon.
Detaljer11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.
Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet
DetaljerRehabilitering av voksne med CP
Rehabilitering av voksne med CP Erfaringer fra Sunnaas Sykehus HF Fysioterapeut Petra A Nordby CP-konferansen 18-19 mars 2019 Sunnaas sykehus HF Avdeling for vurdering 50 senger Ca 60 ansatte Ca 1500 innleggelser
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerUtskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
Detaljerav brukerstyrte plasser
Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Hamar 28.-29.11.12 Bård Bakke Enhetsleder og psykiatrisk i k sykepleier Per Jonas Øglænd Overlege Jæren Distriktspsykiatrisk senter (DPS) Lokalsykehus
DetaljerSlagbehandlingskjeden Bergen
Slagbehandlingskjeden Bergen Tverrfaglig og tverrinstitusjonell forskning Bente Gjelsvik 13.10.2011 Slagbehandlingskjeden Bergen Samarbeidspartnere Helse Bergen, Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling
DetaljerBør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital
Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall
DetaljerHverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil
Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk
DetaljerLikeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett
. m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.
DetaljerFra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune. v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune
Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune SLAGBEHANDLINGSKJEDEN - BERGEN UTVIKLINGSPROSJEKT og FORSKNINGSSTUDIE
DetaljerBRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk
DetaljerFramtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold. Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Framtidens kommunehelsetjeneste i Indre Østfold Helsekonferansen 07.05.2015 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Lokale forhold er viktige Helsehuset med akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg Kompetansebehov
DetaljerPakkeforløp hjerneslag
Pakkeforløp hjerneslag Fase 2- Fra sykehuset til hjemmet Bent Indredavik Avdelingssjef, Avdeling for hjerneslag, St Olavs Hospital Professor i hjerneslagssykdommer, NTNU Faglig konsulent, Pakkeforløp hjerneslag-helsedirektoratet
DetaljerHjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten
Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten Ved Kari Korneliussen, kardiologisk sykepleier ved hjertesviktpoliklinikken, SiV, Tønsberg Kari Korneliussen,
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerSæravtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF
Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerOrtogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas
DetaljerVerdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet
Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Pasientforløpet Fastlegebesøk Sykehus Sykehjem Hjemmetjenester Viktige mål: Sømløs Integrerte tjenester Kontinuitet Effektiv Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten
DetaljerStatusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
DetaljerTrening som behandling
Aktiv satsing på fysisk aktivitet i forhold til pasienter med psykoselidelser: - Hva er mulig? Erfaringer fra St.Olavs Hospital Trening som behandling Jørn Heggelund St. Olavs Hospital, Trondheim. 1 2
DetaljerDype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer
Dype daler og høye tinder ethvert forhold har sine utfordringer Samarbeids- og samhandlingsprosjekt mellom Oslo kommune og Medisinsk divisjon, Ullevål universitetssykehus Vidar Kårikstad, prosjektleder
DetaljerKreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
DetaljerTjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune. November 2015
Tjenesteforløp for bruk av medisindispenser i Bærum kommune November 2015 Forord Bærum kommune jobber strategisk med å levere stadig bedre og mer effektive tjenester til sine innbyggere. Kommunen har derfor
DetaljerIntegrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation
1 Helge Garåsen, 1.amanuensis, ISM, NTNU Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation Samhandlingskjeden kronisk syke Name, title of the presentation 2 Samhandlingskjede
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
Detaljer