Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D"

Transkript

1 LIVSKVALITET Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere tendens Antall brukere Median oppholdsdøgn/dager Andel med oppfølgingsuke 4 % 44 % + Fordeling kjønn og alder tendens Prosent kvinner Gj.snitt alder 4, 4,9 4,0 Helsestatus ved Generell helse (-7) Referanse verdier NORGE VERDEN 4,8 4,7 4,9,0,0,0 - - "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" "Dårlig" - - Helse i dag (0-00), 8,8 78,7 QALY (0-) 0,48 0,86 0,86 Fysisk helse (0-00) Psykisk helse (0-00) Sosiale relasjoner (0-00) Miljø faktorer (0-00) 4,6, -, 6, 7, 8, 76, 46, 47,7-0,8,8, 7, 68,7 6,0,7 -,9 6,0 6, 6,9 64,4 7,4, - 7,4 60,8 60,6 6, 9,4 Angst (0-) 4 % 6 % 4 % % % - 7,8 7,9 7,6 6,8 Depresjon (0-) 4 % 44 % % 8 % 0 % - 7, 7,8 6,, Grad av utmattelse (0-9) 8,4 7,7 9,4 - - Påvirkede faktorer (0-) 6 8,4 8, 7 76 % - - Somatisering (-4),07 N 06 =-8 Gj.score og median svar på spørsmålet Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og indeks for kvalitetsjusterte leveår via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Referanseverdier hentet fra og for Norske data så bruker vi normative nivåer og Indeks-beregning fra Storbritannia: Self-Reported Population Health: An International Perspective based on EQ-D ISBN ISBN (eBook) DOI 0.007/ Springer Dordrecht Heidelberg New York London Årsdata 06

2 prosent prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Gj.score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Referanseverdier hentet fra: Skevington, SM. Lofty M., O Connel KA The World Health Organization s WOQOL Bref quality of life assessment: Psychometric properties and results of the international field trail. A report from the WHOQOL Group. Quality of Life Research,, Andel med symptomer på henholdsvis angst og depresjon (> 8 score (0- skala) på HAD skjema (Hospital Anxiety Depression Scale) og gjennomsnittsverdi Referanseverdier hentet fra: Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag (HUNT 99-97) Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale (0-9 jo høyere score desto mer utmattelse) 6 Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) 7 Andel med score over cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester (>,7 (0-4 skala)) på HSCL- skjema (Hopkins Symtom CheckList item) og gjennomsnittsverdi Bruk av legetjenester siste kvartal 40 Hvor mange ganger de siste mnd har du vært til lege grunnet dine utmattelsesplager? v/ 0 0 Ingen gang En gang - ganger mer enn fire ganger Egenvurdert arbeidsevne N=8 40 Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? v/ skala, fra "Helt uten evne til å arbeide" til "Arbeidsevne på sitt beste" Faktorer kring helsevaner v/ N=8 Ukefrekvens - trening =svett/andpusten 7 % 4 % Ukefrekvens - aktivitet = fysisk aktiv >0min 4 % 7 % < en gang/uke en gang/uke - ganger/uke +4 ganger/uke % 7 % 6 % 46 % Årsdata 06

3 00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Forhold til egne ønskede helsevaner % var røykere ved aktivitetsnivå kosthold søvnmønster N=8 Andel svar på påstandene Jeg har nå det aktivitetsnivå- / det kosthold- / det søvnmønster jeg ønsker å ha til skala: «I liten grad» til «I stor grad» 4 Demografi-kommentar for 06 Pasientene som ankom i 06 var ved noe bedre helse enn tidligere år, men fortsatt i gjennomsnitt med fatigue-problematikk som klasses som allvorlig (= over 6 av domener som er påvirket). Også i 06 sliter ikke disse pasienter kun med utmattelse, men 0-0% har symptomtrykk på angst og/eller depresjon av en størrelse som indikerer mulig tiltaksbehov (mot 0- % i Norge generelt). Arbeidsevnen var meget lav ved og bruk av legetjenester var relativt høy. Nivå av fysisk aktivitet var meget lav og pasientene opplevde det som langt fra egne ønsker. De fleste var også misfornøyde med sine søvnmønster, mens forhold til eget kosthold var mer jevnt fordelt. Nytt for 06 er introduksjon av helsedata og kvalitetsjusterte leveår via EQ-D, samt grad av somatisering via HSCL- skjema. Som fremgår så viser også disse variabler på en populasjon i betydelig dårligere forfatning enn folk flest i både inn og utland. Årsdata 06

4 - skala (i liten til stor grad) Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER ANKOMST TIL AVREISE 4 Jeg har blitt mer bevisst på hva som er viktig for meg på lang sikt Gjennomsnitt besvarelse 06 - ved avreise Jeg har tro på at jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Det har blitt tydeligere for meg hvordan jeg kan ta fatt på mine langsiktige mål Jeg har oppnådd de mål for oppholdet jeg siktet på Jeg har tilegnet meg nye ferdigheter og/eller kunnskaper jeg kan ha nytte av Jeg er fornøyd med oppholdet >4 i gj.snitt Forandring fra til avreise N=70-7 Generell helse (-7) avreise forandring % forandring 4,8 4,7 0, % bedring - NEI Helse i dag (0-00), 9,9,6 8 % forverring 0, liten JA QALY (0-) 0,48 0, 0,0 7 % bedring 0, liten NEI Chalder score (0-9) 9,4,8,6 % bedring 0, middels JA Chalder Bimodal (0-) 8, 7,0, 8 % bedring 0,4 liten JA HAD Angst (0-) 4 6,8,7, 6 % bedring 0, liten JA HAD Depresjon (0-) 4, 4,6 0,7 % bedring 0, liten NEI HAD score totalt 4 (0-4), 0,, 8 % bedring 0, liten JA 7 Somatisering (-4),08,90 0,8 9 % bedring 0, middels JA 7 Depresjon (-4),,90 0, 0 % bedring 0, middels JA AAQ-II score (0-70),6, 0,9 % bedring - NEI Arbeidsevne 8 (0-0),7,4 0, 9 % forverring 0, liten JA N=40-8 Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og indeks for kvalitetsjusterte leveår via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale (0-9 jo høyere score desto mer utmattelse) Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig 4 Gj.snitt score fra HAD skjema (Angst - 0-, Depresjon 0-, Totalscore 0-4) påvirket av utmattelse) 6 Gj.snitt score fra HSCL- skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) Gj.snitt score fra Acceptance and Action Questionnaire II (0-70 jo høyere score desto større grad av psykologisk fleksibilitet) 8 Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) > % bedring på alle faktorer Årsdata 06

5 Hva med de med størst grad av utmattelsesproblemer? Oversikten på forrige side dekker alle pasienter som har besvart respektive kategorier og noen ankommer med relativt begrensede utmattelsesplager og andre er meget påvirket. Ser vi på de som ved minst scorer 6 på Chalder Fatigue Scale, så fremkommer følgende resultat: Forandring fra til avreise for de med markant utmattelse (minst 6 i Chalder-score v/ank) avreise forandring % forandring Chalder score (0-9),9 7,4, 7 % bedring 0,8 - stor JA Chalder Bimodal (0-) 0, 7,7, 4 % bedring 0,9 - stor JA N=0 > % Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse til opplevd god helse: % 6 (av 8 = 80 %) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig 0 av disse opplevde at helsen ved avreise var ganske god, eller bedre = % > % Andel som krysset «somatiserings-grensen»: % (av 4 = 78 %) angav ved score på minst,76 på angst-del av HSCL--skjema - som er cut-off for risiko for å bli eller være etablert storforbruker av helsetjenester 8 av disse var under den grensen ved avreise = % Forhold til helsevaner ved avreise Røykevaner ved avreise i forhold til, for de som røyket ved Andel som ved avreise angir at de har konkret plan for å nå de helsevaner de ønsker (svar 4 eller på - skala (liten til stor grad)) kuttet helt kuttet % ned % samme 78 % Aktivitetsnivå: 69 % Kosthold: 68 % Søvnmønster: 69 % N=8 Årsdata 06

6 Resultat-kommentar til avreise for 06 Godt fornøyde pasienter som i løpet av oppholdet bl.a. har opplevd at langsiktig strategi og målsetting har blitt tydeligere. Helsefaktorer og funksjonsnivå er signifikant bedret på flere faktorer av liten til middels effektstørrelse. Dags-helsen (Helsen i dag 0-00 via EQ-D) er dog noe forverret av liten effektstørrelse. Ved å følge de med mest utmattelsesproblematikk fremkommer dog også markant bedring av utmattelsesnivå av stor effekt-størrelse. Andelen som krysser «dårlig-til-godgrenser» belyser nok bedre fremgangs-graden for de enkelt-personer som trenger det mest, enn hva som fremkommer på total-oversikt. Samtidig kan vi konstatere en generell reduksjon av den allerede lave egenvurderte arbeidsevnen faktorer som at et rehab.opphold koster på og/eller at det for en del kan være nødvendig med virkelighets-justering av eventuell tidligere noe over-optimistisk oppfattelse av faktisk kapasitet, kan kanskje forklare det. Teamets resultatmålsetting er delvis innfridd. Årsdata 06

7 prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER ANKOMST TIL TRE MÅNEDER ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til alle med /avreise-data på i perioden januar 04 til oktober 06 Compliance: 7 av 94 = 8 % Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for mnd siden siden? >90 % fornøyde Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N= 7 84 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et halvt år siden) om å søke seg til Skogli % svarer KANSKJE og % svarer NEI (N=7) 8 % ga Skogli æren for livsstilsendringer de gjennomført etter hjemkomst (Noe Svært mye, N=7) 4 % angav oppstart av en eller flere nye regelmessige mosjonsaktiviteter etter hjemkomst (N=7) Forandring fra til mnd etter avreise LIVSKVALITET (0-00) mnd forandring % forandring Fysisk helse 7,6 4,8, 4 % bedring 0, liten JA Psykisk helse, 9,4 6, % bedring 0,4 liten JA Sosiale relasjoner, 8,,9 % bedring 0, liten NEI Miljø faktorer 60, 6,, % bedring - NEI N= Gj.snitt score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Bedre status mnd etter avreise enn v/ Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ til opplevd god helse mnd etter avreise: 0 % 9 (av 7 = 8 %) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig Seks av disse opplevde at helsen mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 0 % > % Årsdata 06

8 Forandring fra til mnd etter avreise mnd forandring % forandring Generell helse (-7) 4,9 4, Chalder score (0-9) 8,8,6, % bedring 0, moderat JA Chalder Bimodal (0-) 8, 7,,4 7 % bedring 0,4 liten JA HAD Angst (0-) 4 7,0 6, 0,7 9 % bedring 0, liten NEI HAD Depresjon (0-) 4 6,,7 0,8 % bedring 0, liten JA HAD score totalt (0-4) 4,,,4 0 % bedring 0, liten JA AAQ-II score (0-70),9,4, % bedring - NEI Arbeidsevne (0-0) 6,7,4 0, 8 % forverring 0, liten NEI Lege-bruk (-4) 7,,4 0, % reduksjon - NEI 8 Somatisering (-4),0,0 0,9 9 % bedring 0, liten NEI 8 Depresjon (-4),,90 0, 0 % bedring 0, middels NEI Helse i dag 9 (0-00) 0,7 7,, % forverring 0, liten NEI QALY 9 (0-) 0,4 0,4 0,0 4 % bedring - NEI N= 40-7 (N 8-9 =) Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale (0-9 jo høyere score desto mer utmattelse) > % bedring på alle Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale faktorer (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) 4 Gj.snitt score fra HAD skjema (Angst - 0-, Depresjon 0-, Totalscore 0-4) Gj.snitt score fra Acceptance and Action Questionnaire II (0-70 jo høyere score desto større grad av psykologisk fleksibilitet) 6 Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) 7 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange ganger de siste måneder har du vært til lege grunnet dine utmattelsesplager?» :.Ingen gang,.en gang,. - ganger, 4. 4 ganger eller mer 7 Gj.snitt score fra HSCL- skjema (Somatisering - 0-4, Depresjon 0-4) 8 Gj.snitt score fra EQ-VAS (0-00 skala den dårligste til den beste helse helse du kan tenke deg) og indeks for kvalitetsjusterte leveår via EQ-D-L skjema (0- skala død til perfekt helse) EuroQol Research Foundation. EQ-D is a trade mark of the EuroQol Research Foundation Variabler introdusert.halvdel av 06 NB! Lav-N Forandring fra til mnd etter avreise for de med markant utmattelse (minst 6 i Chalder-score v/ank) mnd forandring % forandring Chalder score (0-9),7 7,4 4, 4 % bedring 0,8 - stor JA Chalder Bimodal (0-) 0, 8,,9 8 % bedring 0,8 - stor JA N=4 og 7 > % bedring Årsdata 06

9 Forhold til helsevaner mnd etter avreise Forandring fra til mnd etter avreise Frekvens Fysisk aktivitet (Likert skala) Trening (-4) Hverdagstrim (-4) mnd forandring % forandring,, 0, 7 % reduksjon 0, liten JA,,0 0, % reduksjon - NEI N=70 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?:. Sjeldnere enn hver uke,.en gang per uke,. - ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking):.sjeldnere enn hver uke,.en gang per uke,. - ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke > i gj.snitt (= minst -ggr/uke) 00 % 80 % 60 % 40 % 0 % 0 % Forhold til egne ønskede helsevaner mnd-populasjonen, v/ank og v/mnd 4 Kun forhold til eget ønsket søvnmønster oppviser signifikant endring, og det er en bedring på 4 % og av moderat effekt-størrelse. N=7 Andel svar på påstandene Jeg har nå det aktivitetsnivå- / det kosthold- / det søvnmønster jeg ønsker å ha til skala: «I liten grad» til «I stor grad» Resultat-kommentar til mnd etter avreise Stort sett meget godt fornøyde pasienter som har opplevd signifikant bedring av fysisk og psykisk livskvalitet, grad av utmattelse og angst/depresjon, samt at opplevd søvnmønster er nærmere ønsket nivå. Grad av utmattelse og forhold til søvnmønster har endret seg av moderat effektstørrelse, øvrige variabler kun med liten effektstørrelse. Unntak er dog for de med størst grad av utmattelse - der er bedringen i forhold til utmattelsesgrad (4 %) av stor effektstørrelse. Frekvens av trimaktivitet (=svett/andpusten) har minsket signifikant i forhold til det allerede meget lave nivået (7 % reduksjon, og av liten effekt-størrelse). Ønsket aktivitets-nivå ser dog ut til å være minst like fjernt. At i hvert fall 0 % av de som følte seg ved dårlig helse ved, mnd etter avreise føler at helsen er ganske god (eller bedre) er dog hyggelig. Teamets resultatmålsetting er kun delvis innfridd. Årsdata 06

10 prosent Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS RESULTATER ANKOMST TIL ET ÅR ETTER AVREISE Frivillig besvarelse av spørreskjema utsendt til alle med /avreise-data på i 04 compliance: av 0 = % Hvor fornøyd var du med oppholdet du hadde på Skogli for et år siden siden? >90 % fornøyde Svært fornøyd Litt fornøyd Verken fornøyd eller misfornøyd Litt misfornøyd Svært misfornøyd N= 8 % vil anbefale noen i samme situasjon (som de var i for et år siden) om å søke seg til Skogli 9 % svarer KANSKJE og ingen svarer NEI (N=) Forandring fra til mnd etter opphold LIVSKVALITET (0-00) mnd forandring % forandring Fysisk helse 9,9 44,7 4,8 % bedring 0, liten JA Psykisk helse, 7,4,9 0 % bedring 0, liten NEI Sosiale relasjoner 4,8 7,,7 % bedring - NEI Miljø faktorer 6,0 6,7 0,7 % bedring - NEI N= Gj.snitt score fra WHOQOL-Bref skjema (0-00 skala der 00 er perfekt) Bedre status et år etter avreise enn v/ Andel som krysset grensen fra opplevd dårlig helse v/ til opplevd god helse et år etter avreise: 8 % 6 (av 0 = 87 %) angav ved at helsen var dårlig eller meget dårlig To av disse opplevde at helsen mnd etter avreise var ganske god, eller bedre = 8 % > % Årsdata 06

11 Forandring fra til mnd etter opphold Generell helse (-7) mnd forandring % forandring 4,9 4,7 0, 4 % bedring 0, liten NEI Chalder score (0-9) 8,4,7,7 7 % bedring 0,4 liten NEI Chalder Bimodal (0-) 9,6 7,9,7 7 % bedring 0, moderat NEI HAD Angst (0-) 4 6,7,,4 % bedring 0,4 liten NEI HAD Depresjon (0-) 4 7, 6,0, % bedring 0, liten NEI HAD score totalt (0-4) 4 4,,,8 9 % bedring 0,4 liten JA AAQ-II score (0-70) 0, 4,8 4, 9 % bedring 0,4 liten JA Arbeidsevne 6 (0-0),8,0 0, 0 % bedring - NEI 7 Lege-bruk (-4),,0 0, 7 % reduksjon 0, liten NEI N=4- Gj.snitt score på spørsmålet: Stort sett, vil du si helsa di er:.utmerket,.meget god,.god, 4.Ganske god,.dårlig, 6.Meget dårlig Gj.snitt score fra Chalder Fatigue Scale (0-9 jo høyere score desto mer utmattelse) > % bedring på alle Gj.snitt score fra bimodal telling av Chalder Fatigue Scale faktorer (0- jo høyere score desto flere faktorer som er tydelig påvirket av utmattelse) 4 Gj.snitt score fra HAD skjema (Angst - 0-, Depresjon 0-, Totalscore 0-4) Gj.snitt score fra Acceptance and Action Questionnaire II (0-70 jo høyere score desto større grad av psykologisk fleksibilitet) 6 Gj.snitt score på spørsmålet: Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? - Fra Arbeidsevne Index 0-0 skala (ikke i stand til å arbeide arbeidsevne på sitt beste) 7 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor mange ganger de siste måneder har du vært til lege grunnet dine utmattelsesplager?» :.Ingen gang,.en gang,. - ganger, 4. 4 ganger eller mer Forandring fra til et år etter avreise for de med markant utmattelse (minst 6 i Chalder-score v/ank) mnd forandring % forandring Chalder score (0-9), 6,0, 7 % bedring 0,8 - stor JA Chalder Bimodal (0-) 0, 7,4,9 8 % bedring,0 - stor JA N=9 og > % bedring Årsdata 06

12 Forhold til helsevaner et år etter avreise Forandring fra til mnd etter opphold Frekvens Fysisk aktivitet (Likert skala) Trening (-4) Hverdagstrim (-4) mnd forandring % forandring,6, 0, 7 % reduksjon 0, liten NEI,,0 0, % reduksjon - NEI N=0 Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder mosjonert/trent så mye at du har blitt andpusten/svett?:. Sjeldnere enn hver uke,.en gang per uke,. - ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke Gj.snitt score på spørsmålet Hvor ofte har du vanligvis i løpet av de siste måneder vært fysisk aktiv i mer enn 0 min? (eks gåturer, hagearbeid, snømåking):.sjeldnere enn hver uke,.en gang per uke,. - ganger per uke, 4. 4 ganger eller mer per uke > i gj.snitt (= minst -ggr/uke) Resultat-kommentar til mnd etter avreise Med noe reservasjon for fortsatt litt liten populasjon så fremgår det dog at fysisk livskvalitet, psykisk helse og psykologisk fleksibilitet (v/aaq-ii score) viser signifikant forandring fra gj.snitt nivå til mnd etter avreise - av liten effektstørrelse. Også i et-års perspektiv har bedring hva gjelder grad av utmattelse vært størst for de med størst grad av utmattelse - og da av stor effektstørrelse. Det lave aktivitetsnivået fra mnd status ser ut å være vedlikeholdt Teamets resultatmålsetting er kun delvis innfridd Årsdata 06

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer» DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 8 9 4 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Antall brukere 4 98 4 96 66 56 54 Median oppholdsdøgn 8 8-8 8 Andel i undergrupper 8 9

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 8 9 R RT R RT R RT Antall brukere - 8-37 - 5 Median oppholdsdøgn - - - 3 R RT R RT R RT Antall brukere 3 5 5 7 67 93 Median oppholdsdøgn Fordeling kjønn og

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 2008 2009 200 20 døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT Antall brukere 534 37 86 536 49 03 57 26 59 366 5 90 Median

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B Inkl: A Slitasjeskader i hofte- eller kneledd, A5 Osteoporose og O Eldre med behov for opptrening RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 2008 2009 200 døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT Antall brukere 534 37 86 536 49 03 57 26 59 Median oppholdsdøgn/dager

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H «Hjerte sykdommer» DEMOGRAFISK OVERSIKT - DØGNREHAB 8 9 4 5 Avtaletyper Indv Indv Indv Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Indv Gruppe Antall brukere 4 98 4 96 66 56 54 78 4 Median oppholdsdøgn 8 8-8 8 8 Andel

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe B RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: DØGNREHAB, DAGREHAB og RASKERE TILBAKE PROSJEKT Avtaletyper 008 009 00 0 døgn døgn dag RT døgn dag RT døgn dag RT indv. gruppe Antall brukere 34 5 36 3 8 36-6 07 Median

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS

Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Skogli Helse- og Rehabiliteringsenter AS Etablert 1946 108 ansatte (ca. 74 årsverk) Ca. 100 pasienter HSØ (CFS/ME, smerte, hjerte, lunge, post.op, ARR, revma) Raskere tilbake Lillehammer kommune Iver Sørlie

Detaljer

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3-

De 60 som også var til 2-uker oppfølgingsopphold ca 6mnd etter det første (3- Effekt av Skogliopphold for pasienter med overvektsproblematikk Resultat av rehabiliteringsopphold målt ved avreise, ved 6mnd- og 12 mndoppfølgingsopphold og brevoppfølging 1 år etter opphold. Tidsperiode:

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Fagpersoner som kan involveres:

Fagpersoner som kan involveres: Utredning og tverrfaglig behandling av ME Oslo 0801113 Presentasjon av Skogli Helse og Rehabiliteringssenter AS v/fagleder ergoterapi Nina Almås Hva møter våre brukere? Grønt team Hjerte/lunge Blått team

Detaljer

Kjernesettprosjektet

Kjernesettprosjektet Kjernesettprosjektet Overordnet mål med prosjektet Å utvikle et kjernesett med utfallmål/helsevariabler som kan brukes for å overvåke rehabiliteringsforløp og dokumentere nytte av slike forløp Fokus på

Detaljer

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder

Detaljer

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR

Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter. Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Spørreskjema for evaluering av ryggpasienter Kjersti Storheim PT, dr.scient Ullevål US / NIMI / NAR Når brukes spørreskjema? Klinisk forskning De fleste skjema er utviklet for dette bruk Daglig klinisk

Detaljer

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August 2015. Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Opptreningssenteret i Finnmark August 2015. Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 38 Svarprosent: 86% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Rehabilitering og forskning CFS/ME Anika.Jordbru@siv.no Øyunn Vågslid Lindheim Kysthospitalet Klinikk fysikalsk medisin og rehabilitering Sykehuset i Vestfold Ambisjonen om å gi disse pasienten et godt

Detaljer

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Evjeklinikken AS Årsrapport 2015. Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 59 Svarprosent: 46% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar 2015. Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Stiftelsen CatoSenteret Januar 2015. Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 45 Svarprosent: 80% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling? Kjernesettet av instrumenter for evaluering av rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, -skader og -plager Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING

Virke Rehab Meråker Sanitetsforenings Kurbad Oktober 2015. Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING Virke Rehab Antall besvarelser: 31 Svarprosent: 69% BRUKEREVALUERING INTRODUKSJON 01 Denne figuren viser andelen som har ønsket å delta og andelen som ikke ønsker å delta. Summen av de to søylene utgjør

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå Rehabiliteringskonferanse i Østfold 3. februar 2016 Mari Klokkerud, forsker, ergoterapeut Phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese

Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Gjentatte muskel-skjelettsmerter hos barn og unge med cerebral parese Relasjoner til psykisk helse, helserelatert livskvalitet og deltakelse Avhandling for graden PhD Kjersti Ramstad UiO Medisinsk fakultet

Detaljer

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland

Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012. M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Bekkenreservoar kirurgi ved Akershus Universitetssykehus i perioden 2000-2012 M. Sunde, A. E. Færden, T. Øresland Metode Journalsøk: Alle pasienter operert med bekkenreservoar siden 2000 Pre-/peri-/postoperative

Detaljer

Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet

Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet Analyse og dokumentasjon av friluftslivets effekt på folkehelse og livskvalitet SINTEF Teknologi og samfunn, Helse Nanna Kurtze Terje Eikemo Karl-Gerhard Hem Health Research 1 Målsetting Prosjektets målsetting

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Fremstilling av resultatene

Fremstilling av resultatene Vedlegg 3 Fremstilling av resultatene Brukererfaringer med Voksenpsykiatrisk poliklinikk ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn Resultater på alle spørsmålene fra spørreundersøkelse høsten 2009., frekvensfordeling

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater

Notater. Magnar Lillegård. Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 2009/62. Notater 2009/62 Notater Magnar Lillegård Notater Frafallsanalyse av Levekårsundersøkelsen 2008 Avdeling for IT og metode/seksjon for statistiske metoder og standarder Forord Dette metodenotatet er laget i forbindelse

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2007 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2007-6.1.2008 Sendt til 2 503 personer (2 456 i 2006) Mottatt

Detaljer

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere

Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Teknisk rapport Dykkerstudien 2011, nr. 2. Likheter og ulikheter mellom dykkere offshore eller oljerelatert og kai og anleggsdykkere Data til denne sammenligningen er hentet fra «Dykkerstudien 2011». Vi

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2006 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 1.12.2006-5.1.2007 Sendt til 2 456 personer (2 379 i 2005) Mottatt

Detaljer

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse

3. Psykisk helse. På like vilkår? Psykisk helse 3. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Sinnsstemning. I løpet av de siste fire ukene, hvor ofte har du følt deg glad? Hele tiden, nesten hele tiden, mye av tiden, en del av tiden,

Detaljer

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE

FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOREBYGGING AV DEPRESJON HOS ELDRE FOLKEHELSE FRA VUGGE TIL GRAV EYSTEIN STORDAL Stiklestad 7 september 2007 HVA ER FOREBYGGING? Tiltak for å hindre at sykdom oppstår eller utvikler seg til det verre (mer

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Borgerundersøkelsen 2014 Verdal kommune Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo i? - Hvordan ser innbyggerne på kommunens

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ)

LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) LIVSKVALITET VED INFLAMMATORISK TARMSYKDOM SPØRRESKJEMA (IBDQ) Dette spørreskjemaet har til hensikt å finne ut hvordan du har hatt det de siste 2 ukene. Du får spørsmål om symptomer du har eller har hatt

Detaljer

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn

HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT. Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn HELSE- OG SØVNPROBLEMER HOS INTENSIVSYKEPLEIERE SOM ARBEIDER SKIFT Sandra M. Dale Ruth Hogstad-Erikstein Veileder: Professor Bjørn Bjorvatn Bakgrunn Skiftarbeid affiserer døgnrytmer Personer må arbeide

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner PasOpp Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner Vi vil gjerne vite hvilke erfaringer du har hatt med rehabiliteringsinstitusjonen du har hatt opphold ved. Målet er å få kunnskap

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen

Alkohol og folkehelse. PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Alkohol og folkehelse PhD-kandidat Jens Christoffer Skogen Todelt fokus I. Allerede publisert forskning, med fokus på konsekvenser av alkoholforbruk og avholdenhet. II. Planlagt videre forskning Todelt

Detaljer

Dysfunksjon i arm, skulder og hånd

Dysfunksjon i arm, skulder og hånd Poengberegning av DASH Dysfunksjon i arm, skulder og hånd Dysfunksjon/symptom (De første 30 spørsmålene) Svaralternativene for hvert spørsmål poengsettes fra 1 (ingen funksjonsnedsettelse/symptomer) til

Detaljer

Nytt nasjonalt forskningsprosjekt

Nytt nasjonalt forskningsprosjekt Nytt nasjonalt forskningsprosjekt Hjelper hasjavvenning etter HAPmetoden? Øistein Kristensen John-Kåre Vederhus Kristiansand 21.2.12 Disposisjon Bakgrunn Ny studie Gjennomgang av kartleggings og oppfølgingsverktøy

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT?

Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Brukes de antidepressive legemidlene slik de skal, og får deprimerte gamle for sjelden ECT? Den 5te Kongressen i geriatri april 2013 Eivind Aakhus Avdeling for alderspsykiatri, Sykehuset Innlandet Nasjonalt

Detaljer

Figurregister. På like vilkår? Figurregister

Figurregister. På like vilkår? Figurregister På like vilkår? 1. Datagrunnlag og metode 1.1. Andel personer 16 år og eldre med nedsatt funksjonsevne. Aldersgrupper. Menn og kvinner. 16 år og eldre. 2008. Prosent...12 1.2. Bakgrunnskjennetegn i befolkningen

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008

MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2008 Lillehammer kommune - samlet resultat Om undersøkelsen Nettbasert, invitasjon sendt ut pr. e-post 1) Åpen 3.12.2008-8.1.2009 Sendt til 2 707 personer (2 703 i 2007) Mottatt

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Livskvalitet hos RFA-pasientene Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor

Detaljer

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune

Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Borgerundersøkelsen 2014 Levanger kommune Presentasjon for kommunestyret 19.11.14 Hva måler Borgerundersøkelsen? - Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen eller regionen som en plass å leve og bo

Detaljer

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF)

22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Therese Andrews Nordlandsforskning 22/7-2011 Sykepleieres rolle og innsats i en nasjonal katastrofe Oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) Forskningsetiske komiteer, koordineringsgruppa for 22. juli

Detaljer

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus

HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus NASJONALT KORSBÅNDSREGISTER DATO: Nasjonalt Register for Leddproteser Helse Bergen HF, Ortopedisk FØDSELSNR (11 siffer): klinikk Haukeland universitetssjukehus

Detaljer

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept

Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste. Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Kundeundersøkelse Aktiv Helse Bedriftshelsetjeneste Pulsana Indeks BHT 2013 Versjon pr 18.sept Pulsana Indeks BHT 2013 Gjennomføring: Nettbasert kundeundersøkelse Distribuert via e-post til kunder av deltakende

Detaljer

lungekreftoperasjon Lungeavdelingen

lungekreftoperasjon Lungeavdelingen Rehabilitering etter lungekreftoperasjon v/ Trine Oksholm, stipendiat Lungekreft i Norge: Lungekreft er blant de vanligste kreftsykdommene, med omtrent 2000 nye tilfeller i året i Norge Operasjon foretrukne

Detaljer

Psykiske aspekter ved CFS/ME

Psykiske aspekter ved CFS/ME Psykiske aspekter ved CFS/ME Elin Strand PhD, psykologspesialist, Helsepersonell kurs, Oslo 7. og 8. november 2013, ME/CFS-Senteret, OUS Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, OUS. Hvordan kan psyken

Detaljer

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT

SPØRRESKJEMA FOR PASIENT APPENDIX I SPØRRESKJEMA FOR PASIENT August 2006 Navn: Personnummer: Utdanning Universitet/høyskole Videregående skole Ungdomsskole Arbeid eller trygd I arbeid Sykmeldt Uføretrygdet Attføring Arbeidsledig

Detaljer

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF

Demensteam. Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Demensteam Sverre Bergh Post doc forsker Alderspsykiatrisk forskningssenter SIHF Hva skal dere få vite i dag? Hvordan er dagens demensteam organisert og hva gjør de? Hvordan ønsker vi at det skal være?

Detaljer

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE SPØRRESKJEMA 1 Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus HVORFOR BRUKE SPØRRESKJEMA? For

Detaljer

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING)

KARTLEGGING AV DEPRESJONSSYMPTOMER (EGENRAPPORTERING) THIS SECTION FOR USE BY STUDY PERSONNEL ONLY. Did patient (subject) perform self-evaluation? No (provide reason in comments) Evaluation performed on visit date or specify date: Comments: DD-Mon-YYYY Spørreskjema

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar

En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar > En brukerundersøkelse om LEGEMIDDELASSISTERT REHABILITERING i Norge 2013/14 utført av brukerorganisasjonen prolar prolar Nasjonalt forbund for folk i LAR Klepplandsveien 23

Detaljer

Fra klinikken: Fysioterapeut i Raskere tilbake poliklinikk. Inger Tollefsrud Fysioterapeut/Fagleder Raskere tilbake

Fra klinikken: Fysioterapeut i Raskere tilbake poliklinikk. Inger Tollefsrud Fysioterapeut/Fagleder Raskere tilbake Fra klinikken: Fysioterapeut i Raskere tilbake poliklinikk Inger Tollefsrud Fysioterapeut/Fagleder Raskere tilbake Hvorfor Raskere tilbake-tilbud? Sentral intensjon Hindre unødige lange sykefravær Utvide

Detaljer

Pasienters erfaringer med rehabiliteringsinstitusjoner Resultater fra en pilotundersøkelse. Notat fra Kunnskapssenteret

Pasienters erfaringer med rehabiliteringsinstitusjoner Resultater fra en pilotundersøkelse. Notat fra Kunnskapssenteret Pasienters erfaringer med rehabiliteringsinstitusjoner Resultater fra en pilotundersøkelse Notat fra Kunnskapssenteret Tittel Pasienters erfaringer med rehabiliteringsinstitusjoner Resultater fra en pilotundersøkelse

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN.

OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN. OPPLYSNINGER OM HVORDAN DU OPPLEVER AT DIN HELSE INNVIRKER PÅ HVERDAGEN. Dette er spørsmål som prøver å belyse hvor godt eller dårlig du har det, det som kalles livskvalitetsmåling. I de fleste spørsmålene

Detaljer

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra

Solvaner i den norske befolkningen. Utført på oppdrag fra Solvaner i den norske befolkningen Utført på oppdrag fra Mai 2014 Innhold Innledning... 3 Materiale og metode... 3 Hovedfunn... 4 Solvaner i Norge... 7 Solvaner på sydenferie... 13 Bruk av solarium...

Detaljer

Yrkesmessig rehabilitering

Yrkesmessig rehabilitering Yrkesmessig rehabilitering Erfaringer etter 3 år I regi av Raskere tilbake Rehabiliteringsklinikken Sykehuset Levanger Ålesund 30/9-10 R e h a b i l i t e r i n g s k l i n i k k e n Livet setter spor

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011 Bergen kommune har bestemt seg for å gjøre en kartlegging av potensielle helseplager knyttet til

Detaljer

Mot et hav av muligheter

Mot et hav av muligheter Arbeidsrettet rehabilitering og forskning hånd i hånd Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Emnekurs Sammensatte lidelser, 3. og 4. april 2013 Hanne Tenggren og Petter Borchgrevink, Agenda - ARR ved

Detaljer

Innhold. Introduksjon 24.04.2013. Opplæring av pasienter med inflammatorisk leddsykdom - mestring og effekt

Innhold. Introduksjon 24.04.2013. Opplæring av pasienter med inflammatorisk leddsykdom - mestring og effekt Opplæring av pasienter med inflammatorisk leddsykdom - mestring og effekt Presentasjon av doktorgradsprosjekt Kjersti Grønning, førsteamanuensis Avdeling for Sykepleierutdanningen (ASP) Høgskolen i Sør

Detaljer

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF

Forløp Pasienters erfaring. Sigrid Bjørnelv, overlege RKSF Forløp Pasienters erfaring } Bruk av tvang ved spiseforstyrrelser har vært og er fortsatt kontroversielt } Få behandlingsstudier } Nødvendig for å unngå fatale utfall ved AN } Lite fokus på pasienterfaringer

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen. FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern. Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: ingen 1- ÅRIG PÅBYGNINGSTUDIUM I FYSISK AKTIVITET OG FUNKSJONSHEMMING 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i FAF 313- Fysisk aktivitet i psykisk helsevern Mandag 4. mai 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler:

Detaljer

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Folkehelsekonferansen, Stiklestad 2.september 2011 De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette Monica Lillefjell, Senter for helsefremmende forskning HiST/NTNU Kunnskap om

Detaljer

Oppmerksomhetstrening for pasienter med stress og kroniske sykdommer1898 902

Oppmerksomhetstrening for pasienter med stress og kroniske sykdommer1898 902 Oppmerksomhetstrening for pasienter med stress og kroniske sykdommer1898 902 Sammendrag Bakgrunn. Oppmerksomhetstrening har utviklet seg over 25 år til å bli en metode for behandling av stress og helseplager.

Detaljer

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Konfidensielt Spørreskjema Søknad om terapi hos samtaleterapeut under utdanning ved HumaNova Utdanning AS

Konfidensielt Spørreskjema Søknad om terapi hos samtaleterapeut under utdanning ved HumaNova Utdanning AS NK nr: Konfidensielt Spørreskjema Søknad om terapi hos samtaleterapeut under utdanning ved HumaNova Utdanning AS Terapiavgift: 300:-/sesjon inkl. moms. Betales direkte til terapeutkandidaten. KONFIDENSIELT

Detaljer

Brukerundersøkelse Veiledning

Brukerundersøkelse Veiledning Brukerundersøkelse Veiledning Hvordan var ditt møte med skattekontoret? Uke 46/2008 Evaluering av ROS, Trine Pettersen og Maren Opperud Eidskrem Innhold Lysark 3 Lysark 4-8 Lysark 9-25 Lysark 26-29 Lysark

Detaljer

Kundeundersøkelse 2012 - Total

Kundeundersøkelse 2012 - Total Kundeundersøkelse 2012 - Total Totalt antall besvarelser: 166 Hvor lenge har du vært kunde av Schløsser Møller Kulde AS? 6 måneder eller mindre Mer enn 6 måneder og mindre enn et år 1-3 år Mer enn 3 år

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Kandidatundersøkelse 2013

Kandidatundersøkelse 2013 Kandidatundersøkelse 201 Resultater fra undersøkelse mot uteksaminerte kandidater våren og høsten 201, omfatter kandidater fra Universitetet i Oslo, Bergen og Tromsø Om undersøkelsen Undersøkelsene er

Detaljer

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi

Najonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi Om registereret Bakgrunn Nasjonalt Kvalitetsregister for Ryggkirurgi (NKR) har som mål å sikre kvaliteten på ryggkirurgi som utføres ved norske sykehus. Målgruppen er pasienter som blir operert for degenerative

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste TSB

Nasjonal kompetansetjeneste TSB Oppgaver bidra til kompetanseutvikling delta i forskning og etablering av nasjonale forskningsnettverk Bidra i relevant opplæring og undervisning Etablere og drifte faglige nettverk Ha oversikt over behandlingsog

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer