Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

Transkript

1 Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 ( ) I den samlede helse - og omsorgspolitikken vurderes endring i kommunenes rolle slik at de i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats i sykdomsforløpenes tidlige fase Det hevdes ofte. «det koster mer å reparere enn å forebygge» St.meld.16 «Resept for et sunnere Norge» Folkehelsepolitikken 1

2 Det er i dag stor usikkerhet omkring omfanget av ulykker, hva ulykkene koster og hvem som er kostnadsbærere for ulykkeskostnadene En basisforutsetning for å iverksette forebyggende tiltak er å vite hva dagens opplegg for behandling og rehabilitering av hoftebrudd faktisk koster Kunnskapsgrunnlaget for å anslå økonomiske effekter av satsinger på forebyggingsfeltet er i dag for svakt Økonomisk evaluering For å beregne kostnadseffektivitet av ulykkesforebyggende tiltak må en kjenne til både innsatsen ved tiltaket og ressursene som går med til behandling og rehabilitering av skadene «kostnader ved hoftebrudd hos eldre» Prosjektets målsetning: 1. Kartlegge kostnader som forløper til behandling og rehabilitering av hoftebrudd i Norge 2. Definere kostnadsbærere og beregne kommunens del 3. Angi en metode som kan brukes for å beregne andre ulykkeskaders omfang og kostnader. 2

3 Bakgrunn og hensikt Hensikten med dette prosjektet er skaffe til veie en bedre oversikt over kostnader til behandling og rehabilitering av fallskader, nærmere bestemt hoftebrudd, på kommunalt nivå Synliggjøre for kommunene kostnader ved hoftebrudd for å kunne motivere for å forebygge hoftebrudd Organisering Prosjektet er forankret i Helsedirektoratet som er prosjekteier Prosjektet ledes av Liv Faksvåg Hektoen referansegruppe For å sikre måloppnåelse er følgende referansegruppe etablert: Hilde Lurås, forskningssjef HØKH, AHus Eline Aas, 1.amanuensis HELED,UiO Vidar Halsteinli, seniorrådgiver Helse Midt-Norge/NTNU Gunhild Hagen, Kunnskapssenteret/stipendiat NTNU Johan Lund, seniorrådgiver Helsedirektoratet/UiO 3

4 Metode Cost-of-illness analyse Identifisere kostnadselementene som er vesentlig for eldre med hoftebrudd gjennom hele forløpet Kvantifisere ressursbruken av institusjonsopphold og helsetjenester Verdisette kostnadselementene med enhetspriser og takster hvor markedspris er tilgjengelig i det norske helsevesen data The Trondheim Hip Fracture Trial / HIP UNIT Prosjektleder :Olav Sletvold - med primær endepunkt mobilitet - og sekundær endepunkt forbruk av helsetjeneste resurser målt ett år før og ett år etter hoftebruddet innhentet ved spørreskjemaer fra kommunene Sletvold O m.fl. Effect of in-hospital comprehensive geriatric assessment (CGA) in older people with hip fracture. The proticol og the Trondheim Hip Fracture Trial; BMC Geriatrics 2011,11:18 For å synliggjøre bredde og variasjon Etablere referanser og kontakter med andre kommuner Innhente aggregerte data fra relevante registre Vurdere utvalg og data med dokumentert forskningslitteratur på cost-of illness-analyser av hoftebrudd 4

5 Sosio-demografiske data Inklusjon hjemmeboende eldre >70år n=396 Alder: (70-97) gj.snitt 83,3 Kjønn: kvinner 293 (73,8%) menn 104 (26,2%) Boforhold: alene: 60 % sambo: 5 % Barthel ADL score <19 : 48,8 % ASA > 3 (severe systemic desease): 92,5 Type brudd Lårhalsbrudd 246 (62%) Pertrochantære brudd 124 (31,2%) Subtrochantære brudd 27 (6,8%) Type operasjon Primærprotese 165 (41,6%) Intern fiksering 288 (57%) Reoperasjoner 10 (2,5%) Kvantifisere og verdisette merkostnad Andel n(%) opphold på institusjon Korttidsopphold sykehjem Permanent opphold sykehjem Etterbehandling Distr.med.senter Rehabilitering Før bruddet n(%) dager pris Etter bruddet n(%) dager pris Kvantifisere og verdisette merkostnad Hjemmebaserte tjenester n=378 hjemmesykepleie Innsatsteam Praktisk bistand person Renhold og husholdbistand middagsombringing trygghetsalarm Kommunal fysioterapi ergoterapi fastlege poliklinikk Fysikalsk institutt Før bruddet n(%) timer pris Etter bruddet n(%) timer pris 5

6 Pasientforløp etter hoftebrudd Scenario 1 n=53 (14%) Scenario 2 n=236(62,4 %) Scenario 3 n=89(23,5%) Ukomplisert operasjon Utskrevet til eget hjem Mottar kommunale helsetjenester Ukomplisert operasjon Utskrevet til rehabilitering Reiser senere til eget hjem m/kom.tjenester Operasjon reoperasjon komplikasjoner Utskrevet til rehab/korttidsopphold Permanent plass sykehjem Kalkulere enhetskostnader Hva koster det for kommunen å yte 1 time pleie - omsorg og rehabilitering? Direkte kostnader: lønn m/tillegg kveld/natt/helg + sosiale kostnader(40%) Indirekte kostnader: møter, kurs, opplæring vedtak/saksbehandling koordinering av tjenester støttefunksjoner: (personal/økonomi kontor/data) transport + 40%?? utfordringer Omfang av tjenester før og etter bruddet Hvordan best beregne merkostnader ved hoftebrudd? 0-4 mndr 5-12 mndr 1år hvordan er prognosen videre? Standard og dekningsgrad på tjenester Behovsdrevet eller tilbudsdrevet? Kommunale variasjoner Får hoftebruddpasienten optimal behandling? 6

7 Resultat : Rapport Selv om mange hensyn omkring kostnader er kontekstspesifikke, er målet å gi noen generelle guidelines for å finne et representativt grunnlag for beregning av kommunenes forventede kostnader for hoftebrudd Rapport kommer høsten 2013 Henvendelse og kommentarer liv.hektoen@hioa.no 7