Kan hoftebruddspasienten få det bedre? Erfaringer fra The Trondheim Hip Fracture Trial.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan hoftebruddspasienten få det bedre? Erfaringer fra The Trondheim Hip Fracture Trial."

Transkript

1 Kan hoftebruddspasienten få det bedre? Erfaringer fra The Trondheim Hip Fracture Trial. A.Prestmo,O.Sletvold,P.Thingstad,K.Taraldsen, L.G. Johnsen,J.Helbostad,S.Lydersen,S.Lamb,I.Saltvedt Institutt for Nevrovitenskap, NTNU, Avdeling for Geriatri, Medisinsk Klinikk Avdeling for Ortopedi, Klinikk for ortopedi og rheumatologi Clinical Trials Unit, University of Warwick 1

2 Bakgrunn: hoftebrudd i Norge pr år (400 i Trondheim) Norwegian Directorate of Health (NPR) Kostnader pr brudd million NOK Betydelig funksjonssvikt som følge av hoftebrudd Evne til gange uten hjelpemiddel redusert fra 76 to 35% Behov sykehjem økt fra 15% til 30% Smerteproblem økt fra 15% to 65% 26,5 % døde innen et år etter hoftebrudd Hektoen et al Osnes et al Giversen,

3 Hva kan gjøres? Forebygging Bedre medisinsk behandling Bedre oppfølging 3

4 Forebygging: Ernæring- nok kalk og D-vitamin Tiltak mot fall Fallpoliklinikk Gjennomgang av hjemmet med tanke på risiko Utendørs tiltak (samfunnsnivå) Mekanisk beskyttelse Medikamentell forebygging Bisfosfonat og andre 4

5 Medisinsk behandling Kirurgisk metode- hemiprotese bedre enn osteosyntese Anestesi- lokalanestesi FAST-track- raskere behandling og utskriving. Færre komplikasjoner? Bedre forebygging av komplikasjoner: Antikoagulasjon Profylakse infeksjoner Tidlig fjerning av kateter Tidlig mobilisering Medikamentgjennomgang 5

6 Bedre oppfølging Sikre overgang mellom omsorgsnivå Oppfølging etter hjemkomst sykehus eller rehabiliteringsinstitusjon Bedre tilgang på rehabilitering Nye modeller: Hjemmebasert rehabilitering Innsatsteam 6

7 Geriatri og hoftebrudd Kjennetegn ved hoftebruddspasienten: Gamle, 90% over 70 Kvinner (75%) Falltendens Polyfarmasi Annen sykdom, spesielt kognitiv svikt Begynnende funksjonssvikt, bevart p-adl og redusert i- ADL. Hoftebruddspasienten deler mange trekk med den geriatriske pasienten 7

8 Ortogeriatri Begrepet stammer fra Storbritannia der ulike modeller er foreslått: Geriatrisk liason service på ortopedisk avdeling f.eks. i form av tilsyn Geriater fast på ortopedisk avdeling daglig eller med faste visitter 1 eller flere ganger pr uke Geriatrisk baserte rehabiliteringsavdelinger etter primærbehandling Egne enheter for «fragility fractures» ledet av en geriater Gjeldende britiske anbefalinger fremgår av«the Blue Book» skrevet British Ortopedic Association og Geriatric Society Men Lav grad av evidens for hvilken modell som er best. Få studier, ikke randomisert og ofte historisk kontroll 8

9 9

10 Models of Ortogeriatric Services Pioli et al. Orthogeriatric care for the elderly with hip-fracture, where are we? Aging Clin Exp Res

11 TRONDHEIM 11

12 Hvorfor Trondheim? Vi har et aktivt fagmiljø som jobber med fall klinisk og vitenskapelig Vi har et stort regionalt sykehus som behandler hoftebrudd Vi hadde erfaring med store randomiserte studier vedr geriatri: Reduced mortality in treating acutely sick, frail older patients in a geriatric evaluation and management unit. A prospective randomized trial Saltvedt et al.2002 Vi hadde erfaring med hoftebrudd gjennom deltagelse i et samarbeidsprosjekt med Ullevold- Hip Observation Study (HOBS) 12

13 HipOBservationalStudy (HOBS) St. Olavs Hospital/Ullevål Sykehus Oppfølging 3 månder etter hoftebrudd Funn: Fortsatt mange med smerter Tap av kontroll balanse Frykt for fall, holder seg hjemme I-ADL mer påvirket enn P-ADL I forhold til andre studier Mer bruk av ganghjelpemidler Mindre smerte 13

14 Smerter ved belastning etter 3 mnd 8% 35% 57% 14

15 Ganghjelpemidler innendørs Før brudd 3 mnd etter brudd 10% 15% 5% 27% 64% 44% 17% 15

16 Ganghjelpemidler utendørs Før brudd 3 mnd 23% 13% 8% 13% 19% 19% 55% 46% 16

17 Gange utendørs Før brudd 3 mnd 12% 15% 52% 17% 25% 17% 29% 30% 17

18 Målsetning: Kan vi påvirke endelig resultat for hoftebruddbruddpasienter ved å tilby ortogeriatrisk behandling i en egen spesialenhet drevet etter geriatriske prinsipper? 18

19 19

20 Comprehensive geriatric assessment Utredning av Fysisk helse Kognitiv funksjon og mental helse Funksjonsnivå Sosial situasjon Interdisiplinære team Dedikerte ansvarsforhold Faste møter Systematisk tilnærming Sjekklister Behandlingsprotokoller Skalaer for vurdering Mobilisering/rehabilitering Planlegging utskrivning 20

21 Konklusjon Cochrane Behandling i en spesialisert geriatrisk enhet med «comprehensive geriatric assessment» gir: Økt overlevelse Økt mulighet for retur til eksisterende bosted Mindre risiko for fall i funksjon Mulig bedring av kognisjon Effekten er ikke vist ved mobile enheter, for tilsyn eller i en generell medisinsk avdeling med geriatrisk støtte 21

22 22

23 Deltagere Inklusjonskriterier Hoftebrudd(cervical, trochanter, subtrochanter) Alder 70 år Hjemmeboende Kan gå 10 m Bor i Sør_Trøndelag Eksklusjonskriterier Patologisk fraktur Multitrauma, høyenergibrudd Kort forventet levetid (<3 mnd) Alvorlig komorbiditet som må behandles i annen avdeling Allerede inkludert 23

24 Hovedendepunkt :mobilitet etter 4 mnd Påvirkes av hoftebrudd Forskjell i mobilitet vil oppleves som viktig for pasient Er tidligere vist at påvirkes ved brudd Kan testes på ulike måter. Vi har valgt SPPB (Short Physical Performance Battery) pga mulighete for 0-score hos de med svakest funksjon/ingen funksjon. 4 mnd ble valgt fordi det er vist at pasientene er over i en stabil fase etter ca 4 mnd, samtidig som flere er i live enn ved 12 mnd. 24

25 Short Physical Performance Battery (SPPB) 3 elementer Sittende til stående- 4 poeng Balanse- 4 poeng Ganghastighet- 4 poeng Total score 0-12 poeng Guralnik et al 1994 Forandring og klinisk betydning Liten, meningsfull forandring 0.5 poeng Vesentlig forandring 1.0 poeng Perera et al

26 Andre endepunkt ADL- activities of daily living: Barthel- 10 punkts testbatteri som kan scores 0-20 poeng der 20 er best. Maks score pr test fra 1 til 3 poeng I-ADL- instrumental activities of daily living Nottingham extended- 22 punkt testbatteri med 0-66 poeng 3 poeng selvstendig, 2 poeng selvstendig med vansker, 1 poeng trenger hjelp, 0 poeng klarer ikke. 26

27 Styrkeberegning Styrkeberegning basert på SPPB etter 4 mnd For å påvise en forandring på 1 poeng med styrke 80% and alpha = 0.05, trengte vi 304 deltagere For å ha med 304 etter 4 mnd, måtte vi inkludere

28 OUTCOMES Prefracture function Index stay Follow up 1month Follow up 4 month Follow up 12 month p-adl I-ADL Barthel index Nottingham ext Barthel index Nottingham ext. Barthel index Nottingham ext. Barthel index Nottingham ext Gait/balance TUG SPPB TUG SPPB Gaitrite TUG SPPB Gaitrite Cognitive function MMS MMS MMS CDR CDR CDR Health related EQ-5D EQ-5D EQ-5D EQ-5D quality of life Depression GDS 15 GDS 15 GDS 15 GDS 15 Fear of falling FES-I FES-I FES-I FES-I Fall SAHFE SAHFE SAHFE SAHFE Activity level Active pal Active pal Health economy Pasient/proxy experience Place of recidence, home care services, institution last 14 days PasOpp Place of recidence, home care services, institution/ hospitalization EQ-5D 28 Place of recidence, home care services, institution/ hospitalization EQ-5D Place of recidence, home care services, institution/ hospitalization EQ-5D

29 Detaljert beskrivelse av intervensjon: Development and delivery of patient treatment in the Trondheim Hip Fracture Trial. A new geriatric in-hospital pathway for elderly patients with hip fracture Ingvild Saltvedt, Anders Prestmo, Elin Einarsen, Lars Gunnar Johnsen, Jorunn L Helbostad and Olav Sletvold BMC Research Notes 2012, 5:355 doi: / Published: 16 July

30 Emergency department Orthopaedic surgeon Diagnosis, randomisation Department of Geriatrics Interdisciplinary treatment Orthopaedic wards Standard care Operation theatre Department of Geriatrics Interdisciplinary treatment Orthopaedic wards Standard care Discharge (home, rehabilitation, community hospital, nursing home) 30

31 Gjennomføring 1.pasient innlagt 21/ pasient inkludert 30/ pasienter vurdert med tanke på inklusjon Avsluttende kontroll for siste pasient 16/ pasienter hjemmehørende i Trondheim, de øvrige spredt ut over hele fylket. 31

32 CONSORT DIAGRAM Screened n=1077 (not suitable = 559,declined = 54, other = 67 ) Included Geriatric n=397 Orthopaedic Randomised n=198 n=199 1 months n=179 (dead = 10, lost to follow-up = 9) n=169 (dead = 13, lost to follow-up =17) 4 months n=168 (dead = 19, lost to follow-up = 11) n=164 (dead = 21, lost to follow-up = 14) 12 months n=158 (dead =29, lost to follow-up = 11) n=142 (dead= 38, lost to follow-up = 19) 32

33 Resultat Kliniske endepunkt: I sluttfase av analyser. Noen resultater vil bli presentert. Aktivitetsmåling Ganganalyser med elektronisk gangmatte Helseøkonomi: Datainnsamling i sluttfase, jobber nå med database for bruk av resurser. Resultater ikke klare. Pasienttilfredshet: datainnsamling avsluttet, men ikke bearbeidet ennå 33

34 Bakgrunnsvariabler 34

35 Aktivitetsmåling inneliggende-tid i stående p =

36 Eksempel aktivitetsmåling Aktivitetskurve eldre mann 36

37 Konklusjon I en stor klinisk RCT har vi vist en effekt av et ortogeriatrisk behandlingstilbud i en egen enhet i forhold til standard behandling for mobilitet, ADL og i-adl. Resultatene er etter vår mening klinisk og statistisk signifikante 37

38 Veien videre EVA-hip En pragmatisk studie i samarbeid med Trondheim Kommune 2 delt studie: 1. Del 1 Effekt av hjemmebesøk for å sikre overgang mellom sekundær og primærhelsetjenesten 2. Del 2 Intervensjonsstudie med evaluering av individuelt tilpasset trening i forhold til mobilitet og funksjon versus kontroll med standard behandling. 38

39 Research Group Senior management: Olav Sletvold (Manager) Ingvild Saltvedt Jorunn L Helbostad Sarah Lamb PhD-students: Anders Prestmo Pernille Thingstad Kristin Taraldsen Practical management: Torbjørn Lie Wenche Strand Clinical treatment: Elin Kristin Einarsen Helga Reklev Arild Aamodt Data collection and registrations: Marianne Heltne Randi Granbo Bodil Bjaastad Health economy and data analysis: Roar Johnsen Jon Magnussen Stian Lydersen Vidar Halsteinli Liv Faksvåg Hektoen Lars Gunnar Johnsen Funding: The Norwegian Research Council, the Central Norway Health Authority, the Department of Neuroscience, NTNU, the St Olav Trust, the Sintef and St Olav Fund of Research and Innovation, the Municipalitiy of Trondheim 39

40 Takk for oppmerksomheten! Nå spørsmål og diskusjon! 40

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

The Trondheim Hip Fracture Trial

The Trondheim Hip Fracture Trial The Trondheim Hip Fracture Trial Ingvild Saltvedt Overlege og forsker, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Hoftebrudd i Norge 9000 brudd/ år Livstidsrisiko

Detaljer

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU

Ortogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP.

Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP. Ortogeriatri ved St Olavs hospital. Lars G. Johnsen Overlege ort. traumeseksjon. Prosjektleder TOPHIP. 400 hoftebrudd (550) ved St Olav pr år. Gj.snitts alder 83 år. Hoftebrudd St Olav. HOFTEBRUDDSPASIENTEN:

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk

Ortogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk Ortogeriatri - hvilken modell skal vi velge? Frede Frihagen Overlege, PhD Leder Hoftebruddenheten President Fragility Fracture Network Norge Norsk kongress geriatri; april 2019 Ortopedisk klinikk Adunsky

Detaljer

Bred geriatrisk utredning og behandling

Bred geriatrisk utredning og behandling Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege, dr.med, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital 1 Comprehensive geriatric assessment (CGA) LZ Rubenstein in Geriatric

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Opp å gå etter brudd POP 14 2011

Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Opp å gå etter brudd POP 14 2011 Behandlingslinje for eldre med hoftebrudd hjem til hjem. Prosjekt optimale pasientforløp 2011, gruppe nr 14. Sluttrapport. Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Pågående forskning og fagutvikling

Pågående forskning og fagutvikling Pågående forskning og fagutvikling Jorunn Lægdheim Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet, NTNU, Kompetansesenter for fall og bevegelsesvansker, St. Olavs hospital

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet

Detaljer

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU

Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU Evaluerings og kartleggingsverktøy SPPB (Short Physical Performance Battery) Pernille Thingstad, PhD Forskningsgruppen for Geriatri, NTNU 1 Hva skal jeg snakke om.. Validitet Hvilket fenomen ønsker en

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter?

Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter? Hvordan få til tjenesten som tar vare på geriatriske pasienter? Ingvild Saltvedt Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU 1

Detaljer

Fremtidens fysioterapi i helsetjenesten for eldre

Fremtidens fysioterapi i helsetjenesten for eldre Rett tilbud, til rett tid, til riktig målgruppe Erfaringer fra hoftebrudd prosjektene i Trondheim Fysioterapi i helsetjenesten for eldre Pernille Thingstad, Postdoktor, GeMS, NTNU, Trondheim Fremtidens

Detaljer

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, geriater, prosjektleder Fall hos eldre ett stort problem Hver tredje person >65 år faller årligen 80% av

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi

Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi Fra forskning til praksis -kunnskapsbasert fysioterapi Forskning EXDEM (Exercise for dementia) 1 Randomisert kontrollert studie 170 deltakere i fra 18 sykehjem Grefsenhjemmet 2012/2013 Intervensjon: Styrke-

Detaljer

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelsehelse 12/4-2011 Bjørn Heine Strand Forsker Div for epidemiologi, FHI Oversikt Er de eldre

Detaljer

Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus

Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Bakgrunn - Observasjon om differanse i beskrivelsen av kommunalt tilbud fra inntakskontor/tildeler

Detaljer

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr 3. Opp å gå etter brudd

Sluttrapport for POP gruppe nr 3. Opp å gå etter brudd Sluttrapport for POP gruppe nr 3 Opp å gå etter brudd Prosjektgruppa: Linda S. Johansson, prosjektleder og fagsykepleier ortopedisk sengepost SSK Pål Friis, overlege geriatrisk seksjon SSK Stein H. Ugland,

Detaljer

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til

Detaljer

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle

Detaljer

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri

Slik har vi gjort det i Helse Fonna. v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri Slik har vi gjort det i Helse Fonna v/nina Hauge seksjonsleder Geriatri Utredning av fallrisiko = et tverrfaglig arbeid Hjelp fra kommunen, hjelpemidler Mobilitet, ADLfunksjon Medikament bruk Syn/Hørsel

Detaljer

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Disposisjon Jorunn L Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Forskning i praksis HVA HVORDAN 1 2 Forskning og utvikling (FOU) Forskning:

Detaljer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland Campus Bergen 21. september 2017 http://bora.uib.no/handle/1956/15926 Hverdagsrehabilitering

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Bevegelsesvansker og fall hos eldre

Bevegelsesvansker og fall hos eldre Bevegelsesvansker og fall hos eldre Randi Granbo Randi.granbo@stolav.no Medisinsk klinikk, St. Olavs hospital Kompetansesenter for bevegelsesvansker og fall hos eldre Orkdal Sanitetsforening Bakgrunn Geriatriske

Detaljer

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016 1 Delirium Delirium Tremens 2 Det er IKKE delirium alt som bråker Den vanskelige sykehjemspasienten har neppe delirium, men demens med nevropsykiatriske

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen

Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Eldre kvinners erfaringer med osteoporotiske brudd i ryggen Forskningsdagen om eldreomsorg 2015 Osteoporose Osteoporose rammer mange eldre kvinner. Sykdommen kjennetegnes av redusert benmasse og forstyrelse

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett Hva gjør alderdommen så forskjellig? A Fresh Map of Life. The

Detaljer

PROSJEKT ORTOGERIATRISK BEHANDLINGSLINJE erfaringer fra Haraldsplass Diakonale Sykehus

PROSJEKT ORTOGERIATRISK BEHANDLINGSLINJE erfaringer fra Haraldsplass Diakonale Sykehus PROSJEKT ORTOGERIATRISK BEHANDLINGSLINJE erfaringer fra Haraldsplass Diakonale Sykehus Geriater Paal Naalsund og fysioterapeut Bård Bogen NSFs Faggruppe for sykepleiere i ortopedi Kongress Bergen 24.04.10

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus Disposisjon Definisjon Et stort problem? Årsaker til

Detaljer

Årsaker til fall hos eldre

Årsaker til fall hos eldre Årsaker til fall hos eldre - og hvordan kan fall forebygges? Renate Pettersen 26.03.2009 POSTURAL KONTROLL etter Close JC. Disabil Rehabil 2005;27: 1061-71 RISIKOATFERD SÅRBARHET Barn og unge voksne faller

Detaljer

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler ROS-prosjektet Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler Bakgrunn for studien Studien utgår fra en av de to hovedgruppene i Forskningsnettverk i revmatologi i Helse Sør-Øst (2010-2012) Tidlig diagnostisering

Detaljer

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring

Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring Behandlingsavdeling ved Storetveit sykehjem 10 års erfaring Jenny Foss Abrahamsen Overlege SBA siste 3 år, dr. med. spesialist i geriatri Disposisjon Hva er Storetveit behandlingsavdeling? Pasientkarakteristika

Detaljer

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk

Detaljer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering. Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Seksjon for Hjerneslag, Medisinsk avdeling St Olavs

Detaljer

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle Roar Eilertsen Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle Case: Akuttkirurgien på Tynset Sjukehus 1 Forord Innhold 2 Sammendrag 5. 3 Innledning 4 Tynset sjukehus 5 Lokalsykehusenes plass i helsetjenesten

Detaljer

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens

Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Deltagelse i aktiviteter utenfor hjemmet hos eldre personer med kognitiv svikt og demens Masteroppgave i klinisk helsevitenskap Spesialergoterapeut Ann-Elin Johansen Sør-Trøndersk demensforum 31.mai 2017

Detaljer

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet Innsetting av hofteprotese ved coxartrose Christian Pollmann, overlege Ortopedisk Klinikk, AHUS Elektiv totalprotese hofte Det mest suksessrike inngrep i ortopedisk kirurgi med ca. 85 % pasientfornøydhet

Detaljer

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet

Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Eldre som trener. Inaktivitet Hva er det som kjennetegner eldre over 70 år som trener, hva trener de og hvorfor? Hilde Stendal Robinson, Ph.d., Fysioterapeut spesialist i manuellterapi Gro Gujord Tangen, Ph.d. Fysioterapeut Eldre som

Detaljer

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for

Detaljer

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? -SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen

Detaljer

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG

TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG TRYGG UTSKRIVING NASJONAL FAGDAG PKO 021117 V PKO LEDER HELGELANDSSYKEHUSET ANITA HUSVEG HAR VI PR I DAG TRYGG UTSKRIVING? EPIKRISETID: PÅ LANDSBASIS I 2016 BLE 46,3 PROSENT AV EPIKRISENE SENDT INNEN 1

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge 2010-2012 Jorunn K. Uleberg Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Møre- og Romsdal Forskningsgruppe

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Bevegelsesrelaterte tilstander

Bevegelsesrelaterte tilstander Bevegelsesrelaterte tilstander Indikatorer INMs strategiske områder for forskning Bevegelsesrelaterte lidelser Nevrodegenerative lidelser Hodepine Psykiatri Fag/metode Norges forskningsråds fagevaluering

Detaljer

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric

Detaljer

Hindre fall blant eldre på sykehus

Hindre fall blant eldre på sykehus Hindre fall blant eldre på sykehus et Kvalitetsforbedringsprosjekt i Helse Vest A Kragh Ekstam, overlege, geriater Multisyk man døde på sykehus Eldre multisyk mann, med blodfortynning, Marevan Fall i hjemmet

Detaljer

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet

Detaljer

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling

Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Prehabilitering av eldre som skal gjennomgå kreftbehandling Siri Rostoft Førsteamanuensis/overlege Geriatrisk avdeling, OUS Frailty and Cancer Research Group srostoft@gmail.com Disposisjon Hva er prehabilitering?

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Short Physical Performance Battery (SPPB)

Short Physical Performance Battery (SPPB) Short Physical Performance Battery (SPPB) Oversatt til norsk april 2013 v/sverre Bergh 1, Heidi Lyshol 2, Geir Selbæk 1, Bjørn Heine Strand 2, Kristin Taraldsen 3, Pernille Thingstad 3 1. Alderspsykiatrisk

Detaljer

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar? Sverre Bergh Forskningsleder, AFS/SIHF Forsker NKAH Tema i forelesningen Hvilke pasienter

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Oppfølging etter hofte- og kneprotesekirurgi. Hva spør pasientene om når de ringer? Monika Engdal, MSc, spesialfysioterapeut

Oppfølging etter hofte- og kneprotesekirurgi. Hva spør pasientene om når de ringer? Monika Engdal, MSc, spesialfysioterapeut Oppfølging etter hofte- og kneprotesekirurgi Hva spør pasientene om når de ringer? Monika Engdal, MSc, spesialfysioterapeut Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs hospital Tina Strømdal Wik,

Detaljer

SENTER FOR ELDREMEDISIN

SENTER FOR ELDREMEDISIN SENTER FOR ELDREMEDISIN OPPTAKSOMRÅDE 20 kommuner på Øvre - og Nedre Romerike og Follo 3 bydeler i Oslo Befolkningsgrunnlag 515 000 Befolkningsvekst per år ca. 8000 Kilde: Årlig melding 2017 NØKKELTALL

Detaljer

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere

Detaljer

Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017

Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier. Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering - forskningsresultater fra to norske studier Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Oddvar Førland, Eva Langeland, Mona Kristin Aaslund, Birgitte Espehaug,

Detaljer

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis

Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Utfordringer ved bruk av kliniske retningslinjer i allmennpraksis Bjarne Austad Spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden legesenter, Trondheim Førsteamanuensis, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie,

Detaljer

Akuttgeriatri. Forelesning i anledning professor Olav Sletvolds 60-årsdag Trondheim 11. September 2009 Anette Hylen Ranhoff

Akuttgeriatri. Forelesning i anledning professor Olav Sletvolds 60-årsdag Trondheim 11. September 2009 Anette Hylen Ranhoff Akuttgeriatri Forelesning i anledning professor Olav Sletvolds 60-årsdag Trondheim 11. September 2009 Anette Hylen Ranhoff Akuttgeriatri Definisjon Målsetning for akuttgeriatrien Akutt syke gamle hva kjennetegner

Detaljer

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials Børge Strømgren, 2017 Consolidated Standards of Reporting Trials Randomiserte kontrollerte forsøk (RCT: Randomised Controlled Trials) er gullstandarden

Detaljer

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring

disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring Gode pasientforløp disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Hvorfor Hva Hvordan Måling som intervensjon og driver av forbedring Læringsnettverk og kvalitetsforbedring som virkemiddel

Detaljer

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte

Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte WWW.HARALDSPLASS.NO Hjemmeboende personer med demens og deres pårørende livskvalitet, mestring og psykososial støtte Frøydis Bruvik Haraldsplass Diakonale Sykehus Kavli senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 5

Sluttrapport for POP gruppe nr: 5 Sluttrapport for POP gruppe nr: 5 Best mulig behandling og oppfølging av den geriatriske pasient Et samarbeidsprosjekt mellom Vennesla kommune og geriatrisk seksjon, SSK. Navn på deltagere i prosjektet:

Detaljer

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU

Presentasjon av vår database. Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU Presentasjon av vår database Siri Bjørgen PhD. Prosjektleder, Ortopedisk forskningssenter, St.Olavs hospital Postdoktor, NTNU Skal snakke om... Bakgrunn Prosjektet Organisering Datainnsamling Rapportering

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene?

Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene? Hva er viktig for deg? Hva betyr dette som retningsendring i helsetjenestene? disposisjon Samfunnsoppdraget En satsing for gode pasientforløp Måling som intervensjon og driver av forbedring Mobilisering

Detaljer