MATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål:"

Transkript

1 Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen erfaringer fra: den nordiske forskningsstudien: Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem Trondheimsstudien Ål kommune, Randi Granbo, høgskolelektor v/hist og fagkoordinator v/ Nidarvoll helsehus i Trondheim kommune og et påfølgende Fagutviklingsprosjekt Aktiv omsorg gjennom tverrfaglig samarbeid - Utvikling av rollen til ergoterapeut og fysioterapeut for skrøpelige eldre i sykehjem Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem -En nordisk multisenterstudie -Trondheimsstudien Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Trening kan gi sykehjemsbeboere bedre muskelstyrke og mobilitet og redusere inkontinens Trening kan bedre fysisk funksjon og kognisjon og minske negativ atferd ved demens Det er vist at økt ergo- og fysioterapiinnsats bedrer beboernes fysiske funksjon Prosjektledere: Jorunn Lægdheim Helbostad, Olav Sletvold og Randi Granbo (koordinator) Helbostad 2005 Randi Granbo, Høgskolen i Sør- Trøndelag Den nordiske studiens formål: Bestemme effekt av individualisert fysioog ergoterapitiltak / rehabilitering på Fysisk kapasitet Grad av avhengighet i ADL Deltakelse i aktiviteter Velvære Fall og fall-relaterte skader Inkontinens Personalundersøkelse forventninger til studien erfaringer med deltakelse MATERIALE OG METODE Randomisert klinisk kontrollert studie Utvalg: 120 beboere fra 4 sykehjem (Trondheim) (322 beboere fra totalt 24 sykehjem i Norden) Inklusjonskriterier >65 år Ha forventet liggetid i sykehjem på > 3 mnd Behøve daglig assistanse i minst en ADL-aktivitet Pasienter i terminalt stadie (forventet levetid <6 mnd) inkluderes ikke 1

2 Hvem var deltakerne? - karakteristika ved oppstart 76 % kvinner (N=91) Alder: 86.5 ±7.8 år (85 år i den totale studien) Botid i sykehjemmet: 28.5 ± 34.7 mnd 10 personer hadde botid fra 65 til 252 mnd Forflytning 60% hadde gangfunksjon (N=72) (64 %) - hvorav 12% gikk uten ganghjelpemidler 13% forflyttet seg i rullestol (N=15) 21% hadde ingen selvstendig forflytning (N=25) Sengeliggende: 3% (N=4) Ukjent 3% (N=4) 54% greide å reise seg fra en stol (60 %) TILTAK Ergoterapi-fysioterapitiltak Lage mål for hver enkelt pasient sammen pasient og pleier (som i rehabilitering) Fysisk trening: forflytning, gå, balanse, styrke. ADL-trening Deltakelser i ulike aktiviteter Veiledning/ samarbeid med pleiepersonale med tilrettelegging for den enkelte pasient Hva kan vi si om resultatene fra studien i Trondheim? Alle deltakerne hadde en jevn nedgang i funksjon i løpet av prosjektperioden Kun kognitiv funksjon (målt med MMS) ser ut til ha blitt opprettholdt Ingen tendenser i favør av intervensjonsgruppen Liten grad av samarbeid og kunnskapsoverføring mellom terapeutene og pleiepersonalet Igangsatte tiltak ble i liten grad videreført etter intervensjonsperioden KARI, 71 år Botid: 9 år Parkinsons sykdom Totalt hjelpeavhengig Mål: være aktiv, spise selv med tilrettelegging Tiltak terapeuter: 45 min per uke tilrettelegging spisesituasjon, personlig stell-trening, fysisk trening; leddbev.het, stå og gå trening, deltakelse i kulturelle aktiviteter Tiltak personale: daglig gangtrening, tilrettelegging for egen akt. i stell og spisesituasjoner Endringer: Kari ble mer positiv og mer initiativrik PER, 75 år Botid: 2 mnd Vært svaksynt, redusert korttidshukommelse Ble kjørt i rullestol men kan gå med rullator, hjelp til personlig stell, spiser selv Mål: tryggere forflytning, mer selvhjulpen i ADL, bedre beinstyrke og balanse Tiltak terapeuter: 1.7 timer per uke Leddbev.het, balanse, styrke, personlig stell, veiledning personale Tiltak personale: daglig oppfølging av egenaktivitet i stell og forflytning Endringer: glede og engasjement, omsorg for andre beboere, ledet gruppetrening, tryggere i forflytning BERIT, 77 år Botid: 8 mnd Kognitiv svikt Går uten ganghjelpemidler, trekker seg tilbake: legger seg på senga, initiativløs Mål: deltakelse i ulike aktiviteter i avdelingen Avslo tiltak til å begynne med (i 4 uker) Tiltak terapeuter: 30 min per uke Leddbevegelighet, balansetrening, styrketrening, gangtrening, deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter Tiltak personale: kun 1 aktivitet registrert i løpet av 12 uker, ønsket om oppfølging fra frivillighetssentral kom ikke i gang Endringer: tok selv initiativ til å møte opp etter hvert, sa hun kom til å savne treffene, viste glede ved å delta i sosiale sammenhenger 2

3 Personalundersøkelsen Hva var de ansattes forventninger til intervensjonsstudien, og hvilke erfaringer og refleksjoner gjorde de seg gjennom deltakelse i studien? Hva var ergo- og fysioterapeutenes forventninger til studien, og hvilke erfaringer og refleksjoner gjorde de seg ved gjennomføring av intervensjonen? Hvilke erfaringer gjorde de seg? Flere av de ansatte fortalte at de ikke hadde blitt noe særlig involvert i prosjektet Ble ikke involvert i noe særlig grad Lite erfaringer fra samarbeid om enkeltbrukere For i og med at de ikke har vært mye involvert inn på min gruppe, så har jo ikke jeg jeg så jo at de for og gikk med ( ) og sånn, men det blir jo unna oss igjen Vi var jo litt med på de brukerne, men samtidig så var vel de som hadde prosjektet oppe i avdelinga opptatt med brukerne, mens vi holdt på med andre ting. For hverdagen vår er så travel at vi kunne ikke være med på alt som foregikk samtidig. Andre fortalte om positive erfaringer både i forhold til enkeltbeboere, seg selv og i forhold til avdelingen så har jeg nå på en måte fått bekrefta at jeg er nå inne på noe sjøl også, uten å være fysioterapeut Opplevde støtte fra ergo- og fysioterapeutene på synspunkter som de selv har Nå har vi hatt ergoterapeutene og fysioterapeutene som har vært inne her, og de har vist oss at det går an, og da kan vi Da kan vi fortsette å bruke dere Og så er det så godt å få inn en sånn ekstra ressurs, og så liksom se at det går faktisk an, og da blir det jo det blir jo litt mer spennende å holde på da, for personalet også, når de ser at faktisk så gjør vi det rett. Her er det bare å fortsette. Og da ser jo vi også at at faktisk disse her ergoterapeutene og fysioterapeutene, de sto der hjelpesløs og fikk ikke med seg pasientene, for de vil ikke og det er jo det vi også opplever, og det og det syns jeg egentlig var det likeste med alt, at de Ja, at de opplevde det, at det var vanskelig å få pasientene med. Fordi det er det vi også opplever når du går og spør dem så sier de nei. Ja, hva skal du gjøre da? En av deltagerne var 97 år. I starten når vi hadde sittedans var hun lettere irritert og sa "nei, finn dere heller noen 25- åringer og gjør det sammen med, dette er ikke noe for gamle folk, nei la oss være i fred", mens på slutten av perioden sa hun: det er jo fint for gamle folk å få bevege seg litt". gjenfortalt fra en av terapeutene Vi ble aldri en del av teamene, men vi følte oss velkommen og satt pris på i forhold til de tiltakene vi gjorde med beboerne. Vi måtte komme med forslag til tiltak som de skulle følge opp, og det var lite forslag og tilbud til aktiviteter fra personalet sin side. Men i enkelte avdelinger var de veldig positive til å prøve ut alle forslagene vi kom med, og la seg i selene for a få det til Vi tror at tiltak som implementeres for beboerne, kan kreve noe ekstra ressurser i starten, men vil virke avlastende både fysisk og tidsmessig for personalet etter hvert. Holdningene til lederne har vært utrolig utslagsgivende for hvordan implementeringen av både prosjektet, men også tiltakene har blitt mottatt. 3

4 Hvorfor ble resultatene som de ble? Forventninger til deltakelse/forarbeidet Hvem ble rekruttert til å delta? Deltakere fra begge grupper var i samme avdelinger Mengde og type intervensjon Valgte tester Samarbeid terapeuter/avdelingspersonale Rolleavklaringer, forventninger Utfordringer Hva kan vi lære av de gode eksemplene? Hvilken rolle skal fysio- og ergoterapeuter ha i sykehjemmene? Hvordan kan deres kompetanse best utnyttes? Hvordan få til et godt tverrfaglig samarbeid? Hvordan velge ut beboere med behov for tverrfaglig innsats? OG Hvordan ivareta sykehjemsbeboernes behov for bevegelse? Ulike beboere vil ha ulike behov og dermed vil det være behov for ulik tilnærming forebygging av funksjonssvikt hos alle sykehjemsbeboere gjennom å ivareta grunnleggende behov for bevegelse rehabilitering eller opptrening av bevegelsesfunksjon hos beboere med potensial for funksjonsbedring Refleksjoner og spørsmål etter gjennomført studie Tilførsel av ekstra ergo- og fysioterapeut-ressurser kan være nødvendig, men er neppe tilstrekkelig for å oppnå tverrfaglig samarbeid Motivasjon til deltakelse i aktiviteter for beboere som har bodd en stund i institusjon tar tid Hvordan skape en hverdag som bærer preg av aktiv omsorg? Hva skal til for at aktivitet og bevegelse ses på som et grunnleggende behov? Hvilke grunnleggende behov skal dekkes hos sykehjemsbeboere? mulighet til selv å ivareta egenomsorg tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise tilpasset hjelp ved av- og påkledning sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter (både ute og inne) nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand utdrag fra forskrift om Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Arbeidsforhold ved norske sykehjem - idealer og realiteter Hektisk arbeidssituasjon: Pasientene som kommer inn er veldig dårlige, og det er så mye ved hver enkelt. Alt dreide seg etter hvert om å få pasientene opp, få i dem mat, kanskje en dorunde og så var det mat og legging du får av og til dårlig samvittighet, særlig som sykepleier for det er så lite ekstra tid Lite tilstedeværende ledelse: jeg savner å bli sett vi får for lite skryt og for lite oppbacking de vet ikke hva vi holder på med i hverdagen Flere nye arbeidsoppgaver: en blir strukket i begge ender Kari Ingstad,

5 Mestringsstrategier Bakgrunn for et fagutviklingsprosjekt Med idealene som rettesnor jeg prøver å ta en pause kl 12 hver formiddag men det kan være at noen er flinkere enn meg til å sette seg ned med en kopp kaffe, men jeg er vel av den gamle sorten som ikke prioriterer det. Jeg prioriterer pasientene i stedet Med realitetene som rettesnor det er klart det er travelt, men jeg har ikke dårlig samvittighet. Du vinner det du må, det viktigste i alle fall.. Kari Ingstad, 2010 Aktiv omsorg og tverrfaglig samarbeid ses på som viktig St.meld. nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening Eldreplanen for Trondheim kommune Resultatene og erfaringene fra Trondheims-studien Granbo og Helbostad (2006). Hvordan ivareta sykehjemsbeboernes behov for bevegelse? Aktiv omsorg - Hvorfor sette fokus på bevegelse og aktivitet? Funksjonsreduksjon Individuell mestring Omsorg i tråd med personens behov Smerter Styrke Utholdenhet Ødemer Bevegelighet Sykdom Tretthet (fatigue) Nedsatt velvære Motløshet Angst og depresjon Fall Tro på at meningsfulle aktiviteter gir en positiv helseeffekt Inaktivitet Negativ funksjonssirkel som kan utvikles som følge av sykdom (Helbostad 2007) Aktiv omsorg mer tverrfaglighet? Spørsmål vi stilte oss i det nye fagutviklingsprosjektet Framtidens omsorgstjeneste må sikre at dette oppfylles, noe som krever større faglig bredde i omsorgssektoren, med større vekt på blant annet ergoterapi og fysioterapi. Hvordan kan ergoterapi- og fysioterapikompetanse nyttiggjøres når målet er mer aktiv omsorg ved tverrfaglig innsats? St.meld. nr. 25 ( ) 5

6 Metodisk tilnærming Fokus på endringsarbeid vi valgte en kvalitativ tilnærming som gir muligheter for å belyse det særegne ved fenomener, noe som egnet seg for dette prosjektets utforskende karakter. Målene var å utforske hvordan terapeutenes kompetanse best kunne komme til nytte og prøve ut ulike tverrfaglige samarbeidsmåter Prosjektet var en samhandling mellom ergo- og fysioterapeut- utdanningen ved HiST og to helsehus (tidligere sykehjem) i Trondheim to avdelinger og gjorde det aktuelt å benytte seg av elementer fra aksjonsforskning. Aksjonsforskning kjennetegnes av at feltet som undersøkes er aktivt med i utarbeidelse av mål og innhold gjennom prosessen. Hva har vi gjort? Arrangert møteplasser Registrering av beboere funksjonsnivå IPLOS Life-Space Registrering av aktivitet Innsamlet erfaringer fra Pleiepersonalet Aktivitører Ergoterapeuter og Fysioterapeuter Hva har vi erfart / lært gjennom prosjektperioden? Tiltak som forslås av pleiepersonalet overlever best! Ulik kompetanse i avdelingen - flere oppdagelser? Nødvendig med møteplasser Behov for individuell plan og oppfølging på bakgrunn av tverrfaglig kartlegging av ønsker og behov? Endringsarbeid tar tid og er utfordrende Ivaretakelse av gjenværende funksjoner hos skrøpelige personer gjøres best ved at de tas i bruk gjennom daglige gjøremål som personlig stell, forflytning og i spisesituasjoner Granbo & Helbostad (2006) Aktiv omsorg er ikke noe vi skal gjøre når alle er ferdige med sitt - vi blir aldri ferdige vi har åpent 24 t i døgnet! Sykepleier 6

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan?

FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? FYSISK AKTIVITET HOS SKRØPELIGE ELDRE Hva og hvordan? Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Institutt for nevromedisin, NTNU og Geriatrisk avdeling, St. Olavs hospital Nasjonalt råd for

Detaljer

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo

Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus

Detaljer

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger

Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Fysisk aktivitet, en virkningsfull medisin med få bivirkninger Jorunn Lægdheim Helbostad Fysioterapeut, dr. philos. Jorunn.helbostad@ntnu.no Institutt for nevromedisin, NTNU og Avd. for geriatri St. Olavs

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Seminar 21. juni 2006 i forbindelse med 100-års jubileet ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med

Detaljer

Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem - Trondheimsstudien

Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem - Trondheimsstudien Forskningsrapport Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem - Trondheimsstudien - En del av en nordisk multisenterstudie PROSJEKTORGANISASJON Prosjektledere i Trondheim Jorunn Lægdheim

Detaljer

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd

EXDEM-prosjektet. Elisabeth Wiken Telenius. Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus. Forskergruppa Aldring Helse og Velferd EXDEM-prosjektet Elisabeth Wiken Telenius Stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Forskergruppa Aldring Helse og Velferd Agenda Bakgrunn Design Metode Intervensjon: HIFE Kontroll-aktivitet Prosjektgruppen

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem

Hverdagsrehabilitering. Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Hvem er vi Oppstart August 2013 Ergoterapeut, hjelpepleier, fysioterapeut 100% stillinger Notodden Kommune Ca 9000 innbygere Industri by Mange

Detaljer

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje.

11.06.2013. Hverdagsmestring. Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013. Tidslinje. Hverdagsmestring Sylvi Sand Fagleder voksne/eldre Enhet for fysioterapitjenester 7 juni 2013 Tidslinje. 2002 2007 2009 2010-11 2010-11 2012 2013 1 Pasientforløp Kari 84 år hjemmet sykehus Rehab. hjemmet

Detaljer

Hverdagsmestring Trondheim kommune

Hverdagsmestring Trondheim kommune Sylvi Sand, enhet for Fysioterapitjeneste 07.11.12 Hverdagsmestring Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson POLITISKE OG ADMINISTRATIV FORANKRING Eldreplanen (vedtatt i Bystyret) Lederavtaler Rådmannen

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker?

Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Å være i endring Forskning i praksis: Forske på eller være medforsker? Disposisjon Jorunn L Helbostad Jorunn.helbostad@ntnu.no Forskning i praksis HVA HVORDAN 1 2 Forskning og utvikling (FOU) Forskning:

Detaljer

Prosjekt hverdagsrehabilitering

Prosjekt hverdagsrehabilitering Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 vår 2018 Verdighet og deltakelse Prosjekt hverdagsrehabilitering Tidlig innsats og forebygging Strategi 2020 Prosjekt i kommunen 2015-2018 med to parallelle løp:

Detaljer

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem

Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Effekten af styrke- og balancetræning for personer med demens på plejehjem Elisabeth Wiken Telenius PhD-kandidat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Bakgrunn for studien Hva er trening? EXDEM-prosjektet

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2015 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15

Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune. Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Hverdagsrehabilitering i Holtålen Kommune Nettverkssamling Gardermoen 29.04.15 Om Holtålen kommune En fjellkommune i Sør-Trøndelag, 3mil nord for Røros Ca 2000 innbyggere Blandet næringsliv med hovedvekt

Detaljer

Klinisk Sykehjemsarbeid

Klinisk Sykehjemsarbeid Klinisk Sykehjemsarbeid Professor Anne G. Vinsnes, ved Avdeling for sykepleie, HiST Anne G. Vinsnes 1 Anne G. Vinsnes 2 State-of-the-Art Innenfor eldreomsorgen har vi et pasientunderlag med mange og sammensatte

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw

Detaljer

Hvert skritt teller. bruk av skrittellere for å gjøre sykehjemsbeboere med demens mer fysisk aktive.

Hvert skritt teller. bruk av skrittellere for å gjøre sykehjemsbeboere med demens mer fysisk aktive. SLUTTRAPPORT Hvert skritt teller bruk av skrittellere for å gjøre sykehjemsbeboere med demens mer fysisk aktive. Prosjektnummer: 2008/1/0601 Virksomhetsområde: Forebygging Søker organisasjon: Stiftelsen

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil

Hverdagsrehabilitering. Slik gjør vi det i Trysil Hverdagsrehabilitering Slik gjør vi det i Trysil Henvendelse fra hjemmetj Henvendelse fra andre Henvendelse fra sykehuset via tjenstekontoret Tjenestekontor / Koordinerende Ergoterapeut Vurderingsbesøk

Detaljer

Well being clinic eller Senter for helse og velvære?

Well being clinic eller Senter for helse og velvære? Well being clinic Hva skal barnet hete? Klinikk for bedre helse og trivsel Dette er en klinikk som har mer karakteren av en virtuell organisasjon idet den ikke har noen fast lokalisering, men mer har formen

Detaljer

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom 25.09.14. Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo.

Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom 25.09.14. Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo. Oslo kommune Helseetaten Aldring med suksess? NSH- alle fortjener en god alderdom 25.09.14 Gro Idland, prosjektleder hverdagsrehabilitering i Oslo. Stipendiat HIOA 29.09.2014 Oslomodellen i støpeskjeen

Detaljer

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens

Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Intensiv styrketrening for sykehjemsbeboere med demens Elisabeth Wiken Telenius PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Agenda Hvorfor? Hva er trening? EXDEM-fakta HIFE Hvorfor styrketrening? Styrketrening

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24

Detaljer

Flesberg kommune - Rollag kommune

Flesberg kommune - Rollag kommune Demografiske data Flesberg kommune Rollag kommune - 2683 innbyggere - 1369 innbyggere - 562 m2-449 m2 Framskrevet befolkning kjønn samlet, antall Befolkningssammensetning År 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Detaljer

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen 36 Personaltjen2.potx Foto: Helén Eliassen INFOSENTERET FOR SENIORER Enhet for ergoterapitjeneste Våren 2011 Foredragets

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase Anu Piira & Lars Øie 27.4.2012 Disposisjon Sentralnervesystemet og nevroplastisitet Fysisk aktivitet og Huntingtons sykdom Erfaringer og resultater

Detaljer

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL

FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL Foto: Connie Slettan Olsen FRISKLIVSDOSETTEN EN AKTIV OG MENINGSFULL HVERDAG PROSJEKTPERIODE: HØSTEN 2013 TIL HØSTEN 2015 Hva er Frisklivsdosetten? Det er kjent at meningsfull aktivitet, som i størst mulig

Detaljer

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg

Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge Jorunn K. Uleberg Fallprosjektet i Helseregion Midt-Norge 2010-2012 Jorunn K. Uleberg Samarbeidsprosjekt mellom: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Fylkesmannen i Møre- og Romsdal Forskningsgruppe

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF

Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Terapeutisk hagebruk i rehabilitering - Erfaringer fra Hagegruppa ved Sunnaas sykehus HF Nina Levin, ergoterapispesialist, Sunnaas sykehus HF Grete Patil, førsteaman., NMBU Primærrehabilitering etter hjerneslag

Detaljer

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot.

Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre. Kristin Taraldsen (fysiot. Fysisk aktivitet og trening for skrøpelige eldre Fysisk aktivitet og trening til skrøpelige eldre Kristin Taraldsen (fysiot., MSc) Institutt for nevromedisin, Medisinsk fakultet * Forebygge inaktivitet/negative

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder

Kreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig

Detaljer

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune

Aktiviteter for menn. Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Aktiviteter for menn Enhet Omsorgstjenester Haugvoll Sarpsborg kommune Vigdis Prüfer og Marit Hornnes Enhet Hvorfor akkurat menn? Forskning viser at menn lettere blir passivisert i sykehjem enn det kvinner

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem

Informasjon til pasient og pårørende. ved Mandal Sykehjem Informasjon til pasient og pårørende ved Mandal Sykehjem Velkommen Vi ønsker deg velkommen til Mandal sykehjem, og håper du vil trives her. Sykehjemmets hovedmålsetting er å gi tilpasset tilbud, når det

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Modeller for organisering Suksesskriterier Beregningsmodell Oppstartkonferanse nettverk, 10.11.2014 Ulike modeller for organisering

Detaljer

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder

Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem. Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Hverdagsrehabilitering lengst mulig I eget liv i eget hjem Åse Bente Mikkelborg Prosjektleder Kåre Hagen, Arendalskonferansen 2011 Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen Den skapes av forestillingen

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014

P rosjektmandat. Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 P rosjektmandat for Innføring av hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Prosjektnavn Planlagt startdato 01.12.2012 Hverdagsrehabilitering i Trysil kommune Planlagt sluttdato 15.09.2014 Oppdragsgiver Prosjekteier

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus

Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune. Av Anette Lien og Kristine Saaghus Hverdagsrehabilitering i Birkenes kommune Av Anette Lien og Kristine Saaghus Litt om kommunen Vi er rett over 5000 innbyggere. 675 km2 stort, med hovedsentrum på Birkeland. Tilsluttet knutepunkt Sørlandet.

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene

Fylkesmannen i Telemark. Velkommen. til opplæring i helse- og omsorgslovene Velkommen til opplæring i helse- og omsorgslovene Dagen i dag Rettsområdet, bakgrunnen for endringene Fylkesmannens rolle Nytt lovverk: -pasient/brukers rettigheter -kommunens plikter Samtykke som vilkår

Detaljer

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM

TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM FM FOR HELSEFAGARBEIDERE 2012 TEMA: APOPLEXIA CEREBRI OG PARKINSONS SYKDOM Til deltakerne i konkurransen: Dere arbeider i hjemmetjenesten i Knutvika kommune. Dere har aftenvakt og skal hjem til Inger og

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune

Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Hverdagsrehabilitering i Ringsaker kommune Huy Tien Dang Avd.leder fysioterapi, ergoterapi og hjelpemidler RE Kommunalmedisinsk senter Ringsaker kommune Innlandskommune med 34.000 innbyggere To byer: Brumunddal

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg!

Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Sykepleie er bærebjelken i eldreomsorg! Utviklingen i helsevesenet medfører større og nye krav til sykepleierens rolle og kompetanse 1 av 42 God virksom sykepleie utgjør en forskjell for pasienten! Vi

Detaljer

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/

Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/ Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:

Detaljer

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle

Støttearkopplæringspakke. rehab del 2. Brukerrolle/Hjelperolle Støttearkopplæringspakke rehab del 2 Brukerrolle/Hjelperolle Hva er en rolle? Vi har alle ulike roller i ulike faser av livet; på hjemmebane, på jobb, blant venner/nettverk Roller skifter og noen ganger

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall Cathrine de Groot Fysioterapeut, MSc Gardermoen, 28. oktober 1204 Fall En utilsiktet hendelse som medfører at en person havner på bakken, gulvet eller et annet

Detaljer

Fremtidige utfordringer

Fremtidige utfordringer Fremtidige utfordringer Helse- og omsorgssektoren står overfor store fremtidige utfordringer; Antall eldre øker Det er mange yngre tjenestebrukere med helsemessige og sosiale problemer. Hvordan kan vi

Detaljer

MESTRING AV AKTIVITETER I

MESTRING AV AKTIVITETER I MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,

Detaljer

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Fra passiv mottaker til aktiv deltaker: Hverdagsrehabilitering i norske kommuner Beregningsmodell Suksesskriterier Fordypningskonferanse Arendal, 04.11.2014 Fra presentasjon av hverdagsrehabilitering i

Detaljer

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene

Tettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og

Detaljer

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre Lillestrøm 15.01.2015 Bakgrunn Fall er den alvorligste og hyppigste hjemmeulykken hos eldre mennesker og innebærer ofte sykehusinnleggelse.

Detaljer

Fysioterapitjenesten

Fysioterapitjenesten KE Fysioterapitjenesten i Levanger - organisering, kapasitet og behov fremover o Fysioterapi o Oppbygging av fysioterapitilbudet i Norge o Organisering og kapasitet i Levanger o Behov fremover Fysioterapi

Detaljer

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus

En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Nettverkssamling for ansatte i sykehjem, helsehus og hjemmetjenester i Østfold Sarpsborg 23. november 2016 En til en kontakt er viktig for meg Personsentrert omsorg i fokus Resultater fra et intervensjonsprosjekt

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?

Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker? Hverdagsrehabilitering Har vi dokumentasjon på hva som virker?. Eva Langeland, Oddvar Førland, Eline Aas, Arvid Birkeland, Bjarte Folkestad, Ingvild Kjeken, Frode Fadnes Jacobsen og Hanne Tuntland Disposisjon

Detaljer

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo

Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Eksistensielle samtaler - hvem, hva, når? v/olga Tvedt prest/rådgiver Kirkens Bymisjon Oslo Rett til tros- og livssynsutøvelse: Rundskriv fra Helse- og omsorgsdepartementet, desember 2009: HOD ønsker med

Detaljer

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering

orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering orfor? ordan? r hvem? Hverdagsrehabilitering Velferdssamfunnets utfordringer Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia

Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia Fysisk ak(vitet og fysioterapi Erfaringer fra Hun(ngtonavdelingen ved NKS Grefsenlia Seminar Fagne1verk Hun:ngton, april 2014 Jeane1e Ullmann Miller Erfaringer med trening og fysioterapi for personer med

Detaljer

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15

12.05.2015. Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Jeanice Bull-Hansen & Ingvild Såheim Rakkestad, 12.02.15 Tverrprofesjonell samhandling kjennetegnes ved at flere profesjoner jobber tett sammen. Ulike profesjoner som har en felles oppgave eller misjon.

Detaljer

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem Bakgrunn Gjennomføre kartlegging som gir grunnlag for videreutvikling av arbeidsmiljøet Metode Spørreskjemaet "Temperaturmåleren" ble brukt i kartlegginga. Temperaturmåleren

Detaljer

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL

FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL FYSIOTERAPI I PALLIASJON SPESIALFYSIOTERAPEUT MARTHE FIGENSCHAU EIKEDAL 21.03.17 HVORFOR FYSIOTERAPI Palliasjon kjennetegnes av en helhetlig tilnærming til pasient og pårørende og skal være tverrfaglig.

Detaljer

En undersøkelse av norske sykehjem. TV 2 Nyhetene, 2013

En undersøkelse av norske sykehjem. TV 2 Nyhetene, 2013 En undersøkelse av norske sykehjem TV 2 Nyhetene, 2013 t antall respondenter er N = 1743. Når annet er oppgitt som kilde, refererer det til pleiere (sykepleiere, hjelpepleiere og omsorgsarbeidere) dersom

Detaljer

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten

Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forebygging av fall på sykehjem og i hjemmetjenesten Forekomst av fall Fall blant eldre Mer enn 30% av eldre hjemmeboende over 65 år faller i løpet av et år Forekomsten øker til 50% ved alder over 80 år

Detaljer

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR Dere skal vite hva som skjer med kroppen ved økende alder Hvordan og hvorfor bør eldre trene Konkrete øvelser dere kan gjennomføre på arbeidsstedet bare for

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014

Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Bo lengre hjemme økt selvhjulpenhet og større trygghet Et hovedprosjekt i regi av Værnesregionen 2013-2014 Innhold 1. Om prosjektet... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Organisering... 4 3.1 Organisering i prosjektet...

Detaljer

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre

Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Fysisk aktivitet, helse og livskvalitet blant eldre Antall eldre øker kraftig også forventet økt levealder Framtidens utfordringer St.m. 25 5 strategier, hvorav en er aktiv omsorg økt vekt på kultur, aktivitet

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS

Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS Hverdagsrehabilitering Hva viser forskningen? Liv Overaae Seniorrådgiver KS Nye, norske undersøkelser Modeller for hverdagsrehabilitering - en følgeevaluering i norske kommuner. Effekter for brukerne og

Detaljer

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen

Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune. Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Styrke og Balansegrupper i Grimstad kommune Omsorgsforskningskonferansen 2016 Gardermoen 26. 27. oktober Fysioterapeut Grete Turid Baarsen Bakgrunn Større satsing på forebygging og tidlig innsats Redusere

Detaljer

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre

Demensomsorgens ABC. Vi skal gjøre hverdagen bedre Demensomsorgens ABC Demens- omsorgens ABC En bedriftsintern opplæringsmodell for kommunehelsetjenesten MÅLSETTING Å sette i gang prosesser som resulterer i kompetanseheving i demensomsorgen. Hovedhensikten

Detaljer

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling

«Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling «Samhandling gir økt kvalitet» - Etiske perspektiver på samhandling Pernille Næss, prosjektmedarbeider /rådgiver www.ks.no/etikk-kommune Etikk er kvalitetsarbeid og en naturlig del av fagutviklingen! Prosjekt

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi

Fysioterapi til lungekreftpasienten. May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Fysioterapi til lungekreftpasienten May-Britt Asp Spesialist i onkologisk fysioterapi Bakgrunnskunnskap Medisinsk diagnose, sykehistorie og tidligere/ pågående behandling. Pasientens allmenntilstand og

Detaljer

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» «En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april

Detaljer

Nasjonalt program for Velferdsteknologi

Nasjonalt program for Velferdsteknologi Nasjonalt program for Velferdsteknologi NSH 20. mai 2016 Rehabilitering/habilitering og velferdsteknologi Jon Helge Andersen Programleder Hva er velferdsteknologi? teknologisk assistanse som bidrar til

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune

Detaljer

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.

Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval. Fallpoliklinikk et effektivt virkemiddel! Spesialfysioterapeut Solveig Granum Oslo universitetssykehus HF, Ullevål solveig.granum@ulleval.no Fallpoliklinikken Ullevål Planlegging høsten 2007 Oppstart nyåret

Detaljer

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg!

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! OMGIVELSER FASILITETER Høyenhall ligger i naturskjønne omgivelser ved Vik i Hole kommune. Fra den store terrassen

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no

Bli helsefagarbeider. www.helseogsosialfag.no Fakta og myter om helsearbeiderfaget Helsefagarbeideren har varierte arbeidsoppgaver, og en god startlønn sammenliknet med andre med fagutdanning fra videregående skole. Noen myter om faget henger likevel

Detaljer