MATERIALE OG METODE. Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen. Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Den nordiske studiens formål:

Transkript

1 Rehabilitering og aktiv omsorg i eldreomsorgen erfaringer fra: den nordiske forskningsstudien: Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem Trondheimsstudien Ål kommune, Randi Granbo, høgskolelektor v/hist og fagkoordinator v/ Nidarvoll helsehus i Trondheim kommune og et påfølgende Fagutviklingsprosjekt Aktiv omsorg gjennom tverrfaglig samarbeid - Utvikling av rollen til ergoterapeut og fysioterapeut for skrøpelige eldre i sykehjem Fysisk funksjon og daglig aktivitet for beboere i sykehjem -En nordisk multisenterstudie -Trondheimsstudien Hva sier forskningen om treningseffekt hos eldre? Trening kan gi sykehjemsbeboere bedre muskelstyrke og mobilitet og redusere inkontinens Trening kan bedre fysisk funksjon og kognisjon og minske negativ atferd ved demens Det er vist at økt ergo- og fysioterapiinnsats bedrer beboernes fysiske funksjon Prosjektledere: Jorunn Lægdheim Helbostad, Olav Sletvold og Randi Granbo (koordinator) Helbostad 2005 Randi Granbo, Høgskolen i Sør- Trøndelag Den nordiske studiens formål: Bestemme effekt av individualisert fysioog ergoterapitiltak / rehabilitering på Fysisk kapasitet Grad av avhengighet i ADL Deltakelse i aktiviteter Velvære Fall og fall-relaterte skader Inkontinens Personalundersøkelse forventninger til studien erfaringer med deltakelse MATERIALE OG METODE Randomisert klinisk kontrollert studie Utvalg: 120 beboere fra 4 sykehjem (Trondheim) (322 beboere fra totalt 24 sykehjem i Norden) Inklusjonskriterier >65 år Ha forventet liggetid i sykehjem på > 3 mnd Behøve daglig assistanse i minst en ADL-aktivitet Pasienter i terminalt stadie (forventet levetid <6 mnd) inkluderes ikke 1

2 Hvem var deltakerne? - karakteristika ved oppstart 76 % kvinner (N=91) Alder: 86.5 ±7.8 år (85 år i den totale studien) Botid i sykehjemmet: 28.5 ± 34.7 mnd 10 personer hadde botid fra 65 til 252 mnd Forflytning 60% hadde gangfunksjon (N=72) (64 %) - hvorav 12% gikk uten ganghjelpemidler 13% forflyttet seg i rullestol (N=15) 21% hadde ingen selvstendig forflytning (N=25) Sengeliggende: 3% (N=4) Ukjent 3% (N=4) 54% greide å reise seg fra en stol (60 %) TILTAK Ergoterapi-fysioterapitiltak Lage mål for hver enkelt pasient sammen pasient og pleier (som i rehabilitering) Fysisk trening: forflytning, gå, balanse, styrke. ADL-trening Deltakelser i ulike aktiviteter Veiledning/ samarbeid med pleiepersonale med tilrettelegging for den enkelte pasient Hva kan vi si om resultatene fra studien i Trondheim? Alle deltakerne hadde en jevn nedgang i funksjon i løpet av prosjektperioden Kun kognitiv funksjon (målt med MMS) ser ut til ha blitt opprettholdt Ingen tendenser i favør av intervensjonsgruppen Liten grad av samarbeid og kunnskapsoverføring mellom terapeutene og pleiepersonalet Igangsatte tiltak ble i liten grad videreført etter intervensjonsperioden KARI, 71 år Botid: 9 år Parkinsons sykdom Totalt hjelpeavhengig Mål: være aktiv, spise selv med tilrettelegging Tiltak terapeuter: 45 min per uke tilrettelegging spisesituasjon, personlig stell-trening, fysisk trening; leddbev.het, stå og gå trening, deltakelse i kulturelle aktiviteter Tiltak personale: daglig gangtrening, tilrettelegging for egen akt. i stell og spisesituasjoner Endringer: Kari ble mer positiv og mer initiativrik PER, 75 år Botid: 2 mnd Vært svaksynt, redusert korttidshukommelse Ble kjørt i rullestol men kan gå med rullator, hjelp til personlig stell, spiser selv Mål: tryggere forflytning, mer selvhjulpen i ADL, bedre beinstyrke og balanse Tiltak terapeuter: 1.7 timer per uke Leddbev.het, balanse, styrke, personlig stell, veiledning personale Tiltak personale: daglig oppfølging av egenaktivitet i stell og forflytning Endringer: glede og engasjement, omsorg for andre beboere, ledet gruppetrening, tryggere i forflytning BERIT, 77 år Botid: 8 mnd Kognitiv svikt Går uten ganghjelpemidler, trekker seg tilbake: legger seg på senga, initiativløs Mål: deltakelse i ulike aktiviteter i avdelingen Avslo tiltak til å begynne med (i 4 uker) Tiltak terapeuter: 30 min per uke Leddbevegelighet, balansetrening, styrketrening, gangtrening, deltakelse i sosiale og kulturelle aktiviteter Tiltak personale: kun 1 aktivitet registrert i løpet av 12 uker, ønsket om oppfølging fra frivillighetssentral kom ikke i gang Endringer: tok selv initiativ til å møte opp etter hvert, sa hun kom til å savne treffene, viste glede ved å delta i sosiale sammenhenger 2

3 Personalundersøkelsen Hva var de ansattes forventninger til intervensjonsstudien, og hvilke erfaringer og refleksjoner gjorde de seg gjennom deltakelse i studien? Hva var ergo- og fysioterapeutenes forventninger til studien, og hvilke erfaringer og refleksjoner gjorde de seg ved gjennomføring av intervensjonen? Hvilke erfaringer gjorde de seg? Flere av de ansatte fortalte at de ikke hadde blitt noe særlig involvert i prosjektet Ble ikke involvert i noe særlig grad Lite erfaringer fra samarbeid om enkeltbrukere For i og med at de ikke har vært mye involvert inn på min gruppe, så har jo ikke jeg jeg så jo at de for og gikk med ( ) og sånn, men det blir jo unna oss igjen Vi var jo litt med på de brukerne, men samtidig så var vel de som hadde prosjektet oppe i avdelinga opptatt med brukerne, mens vi holdt på med andre ting. For hverdagen vår er så travel at vi kunne ikke være med på alt som foregikk samtidig. Andre fortalte om positive erfaringer både i forhold til enkeltbeboere, seg selv og i forhold til avdelingen så har jeg nå på en måte fått bekrefta at jeg er nå inne på noe sjøl også, uten å være fysioterapeut Opplevde støtte fra ergo- og fysioterapeutene på synspunkter som de selv har Nå har vi hatt ergoterapeutene og fysioterapeutene som har vært inne her, og de har vist oss at det går an, og da kan vi Da kan vi fortsette å bruke dere Og så er det så godt å få inn en sånn ekstra ressurs, og så liksom se at det går faktisk an, og da blir det jo det blir jo litt mer spennende å holde på da, for personalet også, når de ser at faktisk så gjør vi det rett. Her er det bare å fortsette. Og da ser jo vi også at at faktisk disse her ergoterapeutene og fysioterapeutene, de sto der hjelpesløs og fikk ikke med seg pasientene, for de vil ikke og det er jo det vi også opplever, og det og det syns jeg egentlig var det likeste med alt, at de Ja, at de opplevde det, at det var vanskelig å få pasientene med. Fordi det er det vi også opplever når du går og spør dem så sier de nei. Ja, hva skal du gjøre da? En av deltagerne var 97 år. I starten når vi hadde sittedans var hun lettere irritert og sa "nei, finn dere heller noen 25- åringer og gjør det sammen med, dette er ikke noe for gamle folk, nei la oss være i fred", mens på slutten av perioden sa hun: det er jo fint for gamle folk å få bevege seg litt". gjenfortalt fra en av terapeutene Vi ble aldri en del av teamene, men vi følte oss velkommen og satt pris på i forhold til de tiltakene vi gjorde med beboerne. Vi måtte komme med forslag til tiltak som de skulle følge opp, og det var lite forslag og tilbud til aktiviteter fra personalet sin side. Men i enkelte avdelinger var de veldig positive til å prøve ut alle forslagene vi kom med, og la seg i selene for a få det til Vi tror at tiltak som implementeres for beboerne, kan kreve noe ekstra ressurser i starten, men vil virke avlastende både fysisk og tidsmessig for personalet etter hvert. Holdningene til lederne har vært utrolig utslagsgivende for hvordan implementeringen av både prosjektet, men også tiltakene har blitt mottatt. 3

4 Hvorfor ble resultatene som de ble? Forventninger til deltakelse/forarbeidet Hvem ble rekruttert til å delta? Deltakere fra begge grupper var i samme avdelinger Mengde og type intervensjon Valgte tester Samarbeid terapeuter/avdelingspersonale Rolleavklaringer, forventninger Utfordringer Hva kan vi lære av de gode eksemplene? Hvilken rolle skal fysio- og ergoterapeuter ha i sykehjemmene? Hvordan kan deres kompetanse best utnyttes? Hvordan få til et godt tverrfaglig samarbeid? Hvordan velge ut beboere med behov for tverrfaglig innsats? OG Hvordan ivareta sykehjemsbeboernes behov for bevegelse? Ulike beboere vil ha ulike behov og dermed vil det være behov for ulik tilnærming forebygging av funksjonssvikt hos alle sykehjemsbeboere gjennom å ivareta grunnleggende behov for bevegelse rehabilitering eller opptrening av bevegelsesfunksjon hos beboere med potensial for funksjonsbedring Refleksjoner og spørsmål etter gjennomført studie Tilførsel av ekstra ergo- og fysioterapeut-ressurser kan være nødvendig, men er neppe tilstrekkelig for å oppnå tverrfaglig samarbeid Motivasjon til deltakelse i aktiviteter for beboere som har bodd en stund i institusjon tar tid Hvordan skape en hverdag som bærer preg av aktiv omsorg? Hva skal til for at aktivitet og bevegelse ses på som et grunnleggende behov? Hvilke grunnleggende behov skal dekkes hos sykehjemsbeboere? mulighet til selv å ivareta egenomsorg tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise tilpasset hjelp ved av- og påkledning sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet tilbud om varierte og tilpassede aktiviteter (både ute og inne) nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand utdrag fra forskrift om Kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten Arbeidsforhold ved norske sykehjem - idealer og realiteter Hektisk arbeidssituasjon: Pasientene som kommer inn er veldig dårlige, og det er så mye ved hver enkelt. Alt dreide seg etter hvert om å få pasientene opp, få i dem mat, kanskje en dorunde og så var det mat og legging du får av og til dårlig samvittighet, særlig som sykepleier for det er så lite ekstra tid Lite tilstedeværende ledelse: jeg savner å bli sett vi får for lite skryt og for lite oppbacking de vet ikke hva vi holder på med i hverdagen Flere nye arbeidsoppgaver: en blir strukket i begge ender Kari Ingstad,

5 Mestringsstrategier Bakgrunn for et fagutviklingsprosjekt Med idealene som rettesnor jeg prøver å ta en pause kl 12 hver formiddag men det kan være at noen er flinkere enn meg til å sette seg ned med en kopp kaffe, men jeg er vel av den gamle sorten som ikke prioriterer det. Jeg prioriterer pasientene i stedet Med realitetene som rettesnor det er klart det er travelt, men jeg har ikke dårlig samvittighet. Du vinner det du må, det viktigste i alle fall.. Kari Ingstad, 2010 Aktiv omsorg og tverrfaglig samarbeid ses på som viktig St.meld. nr. 25 ( ), Mestring, muligheter og mening Eldreplanen for Trondheim kommune Resultatene og erfaringene fra Trondheims-studien Granbo og Helbostad (2006). Hvordan ivareta sykehjemsbeboernes behov for bevegelse? Aktiv omsorg - Hvorfor sette fokus på bevegelse og aktivitet? Funksjonsreduksjon Individuell mestring Omsorg i tråd med personens behov Smerter Styrke Utholdenhet Ødemer Bevegelighet Sykdom Tretthet (fatigue) Nedsatt velvære Motløshet Angst og depresjon Fall Tro på at meningsfulle aktiviteter gir en positiv helseeffekt Inaktivitet Negativ funksjonssirkel som kan utvikles som følge av sykdom (Helbostad 2007) Aktiv omsorg mer tverrfaglighet? Spørsmål vi stilte oss i det nye fagutviklingsprosjektet Framtidens omsorgstjeneste må sikre at dette oppfylles, noe som krever større faglig bredde i omsorgssektoren, med større vekt på blant annet ergoterapi og fysioterapi. Hvordan kan ergoterapi- og fysioterapikompetanse nyttiggjøres når målet er mer aktiv omsorg ved tverrfaglig innsats? St.meld. nr. 25 ( ) 5

6 Metodisk tilnærming Fokus på endringsarbeid vi valgte en kvalitativ tilnærming som gir muligheter for å belyse det særegne ved fenomener, noe som egnet seg for dette prosjektets utforskende karakter. Målene var å utforske hvordan terapeutenes kompetanse best kunne komme til nytte og prøve ut ulike tverrfaglige samarbeidsmåter Prosjektet var en samhandling mellom ergo- og fysioterapeut- utdanningen ved HiST og to helsehus (tidligere sykehjem) i Trondheim to avdelinger og gjorde det aktuelt å benytte seg av elementer fra aksjonsforskning. Aksjonsforskning kjennetegnes av at feltet som undersøkes er aktivt med i utarbeidelse av mål og innhold gjennom prosessen. Hva har vi gjort? Arrangert møteplasser Registrering av beboere funksjonsnivå IPLOS Life-Space Registrering av aktivitet Innsamlet erfaringer fra Pleiepersonalet Aktivitører Ergoterapeuter og Fysioterapeuter Hva har vi erfart / lært gjennom prosjektperioden? Tiltak som forslås av pleiepersonalet overlever best! Ulik kompetanse i avdelingen - flere oppdagelser? Nødvendig med møteplasser Behov for individuell plan og oppfølging på bakgrunn av tverrfaglig kartlegging av ønsker og behov? Endringsarbeid tar tid og er utfordrende Ivaretakelse av gjenværende funksjoner hos skrøpelige personer gjøres best ved at de tas i bruk gjennom daglige gjøremål som personlig stell, forflytning og i spisesituasjoner Granbo & Helbostad (2006) Aktiv omsorg er ikke noe vi skal gjøre når alle er ferdige med sitt - vi blir aldri ferdige vi har åpent 24 t i døgnet! Sykepleier 6