En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter"

Transkript

1 En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En presentasjon av utvikling, innhold og effekter av: The Trondheim model of stroke (unit) care Bent Indredavik Avdelingsoverlege/professor, St Olavs Hospital/NTNU 1

2 Hjerneslag - en stor folkesykdom 85 % 15 % Ca hjerneslag pr. år Hver 5. person får et slag i løpet av livet 3. hyppigste dødsårsak i Norge (Nr 2 i verden) Hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning Direkte kostnader 7-8 milliarder 2

3 Insidens av hjerneslag i framtida Basert på en studie fra Nord Trøndelag ( H Ellekjær) Scenario 2030 Reg Ellekjær, Studie I Nord Trøndelag Økning på 50 % neste 20 år hvis ikke forebyggingen bedres 3 Statens helsetilsyn: Scenario 2030

4 Forskningsinnsats på våre 3 store folkesykdommer x 8x Rothwell: Int Journal of Stroke 2007

5 Tilfeldigvis var det på slutten av 1980 tallet en gruppe personer ved hjerteavdelingen ved St Olavs hospital som så at: Behandlingstilbudet til personer rammet av svikt i blod-tilførselen til hjernen var sparsomt/dårlig sammenlignet med tilbudet til de som var rammet av svikt i blod- tilførselen til hjertet (samme grunnsykdom) Der starter historien - og utviklingen av et forskningsprogram for behandling/rehabilitering av slagpasienter i Trondheim 5

6 Slagforskningsprogrammet ved St Olavs Hospital Forskningsprogrammet skal prøve å gi noen svar på følgende viktige spørsmål: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Akutt slag Akutt: Hva bør gjøres? Overføring sykehus-hjem: Hva bør gjøres? Langtids Oppfølging: Hva bør gjøres? Aktivt meningsfylt liv 6

7 Utfordringer vi møtte: Slagpasienter var i 1990 årene en pasientgruppe med lav prestisje som få maktpersoner i helse tjenesten brydde seg om. Pasientene aktiverte hjelpeløshet hos helsepersonell og mange trakk seg unna slagpasientene. Spørsmål om forskning på slagpasienter ble dels møtt med taushet dels med aktiv motarbeidelse (spesielt fra en del av akademia) Vi søkte om forskningsmidler - fikk velferdsmidler fordi: forskning er ikke rimelig å prioritere for slagpasienter så lenge det er så mange andre medisinske områder som trenger økt forskning og hvor en kan oppnå mer, men det trengs å satse på velferdstiltak for denne hardt rammede gruppen Unntak Noen modige ledere i Med avd/klinikk som ikke fulgte the main stream : Avd sjef og professor Rolf Rokseth, Avd sjef og professor Hermod Petersen Avd sjef Jan H Dybdahl 7

8 Utvikling av slagbehandling i Trondheim De fleste ideer er utviklet her The Trondheim model of stroke care En modell utviklet gjennom forskning ved Slagenheten St Olavs Hospital 8

9 The stroke research team- St Olavs University Hospital Trondheim Acute care of stroke Aims:- To reduce mortality - To reduce disability - To improve quality of life They have developed The Trondheim model, of stroke care - To reduce cost 9

10 Status om forskningsbasert kunnskap da vi startet: Samling og opptrening av slagpasienter 2-4 uker etter slaget: Tendens men ikke signifikant bedring i funksjon. Samling av akutte slagpasienter i akutte (intensiv/overvåkningsenheter): Litt mindre komplikasjoner men ikke bedret funksjon el overlevelse Noen ideer fra intensiv enhetene Noen ideer fra rehab-enhetene Vår tilnærming: MÅL: Kombinere akutt behandling og rehab Pasient erfaringer Intervjuet 50 pas Mange egne ideer 10

11 Tradisjonell organisering av pasientbehandling i sykehus Diagnostikk Akutt behandling Pause Vurdering Ev Rehabilitering Tid Dette mønster har også preget slagbehandlingen/slagrehabiliteringen Slagrehabilitering = rehabilitering etter slaget (etter akuttfasen) 11

12 En av hemmelighetene med vårt behandlingsprogram: Simultan intervensjon vedr diagnostikk, observasjon, behandling og rehab iverksatt av spesialopplært personale i en en egen sengeenhet - en slagenhet Diagnostikk Utredning Observasjon 1. Dags møte Lege, fysio, sykepl Ukentlig tverrfaglig møte lege, sykepl, fysio, ergo, logoped, Akutt medisinsk Behandling Sek profylakse Rehabilitering Vurdering prognose Akutt hjerneslag 0-24t dager Tid

13 Vi konstruerte et behandlingsprogram som vi så har testet gjennom vår forskning Begrense hjerneskaden Monitorering/ Observere Diagnostikk/utredning Sek forebygging Tidlig mobilisering Elementer i første fase -slagenhetsbehanding alle tiltak starter simultant - i løpet av 24 timer Forhindre komplikasjoner 13

14 Slagforskningsprogrammet ved St Olavs Hospital Forskningsprogrammet skal prøve å gi noen svar på følgende viktige spørsmål: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Akutt slag Akutt: Hva bør gjøres? Overføring sykehus-hjem: Hva bør gjøres? Langtids Oppfølging: Hva bør gjøres? Aktivt meningsfylt liv RCT Stroke unit (SU) General ward (GW) 14

15 Resultat av eksperiment 1 Akuttfasen. Vi klarte som de første å vise at : - Dødelighet ved hjerneslag kan reduseres - Alvorlig funksjonshemning kan reduseres - Sykehjemsbehov kan reduseres -Kostnader ved hjerneslag kan reduseres -Langtidseffekter av slagenhetsbehandling 15

16 Resultat av eksperiment 1 Vi klarte å vise at: Akuttfasen. Reduksjon - Dødelighet ved hjerneslag kan reduseres 50% - Alvorlig funksjonshemning kan reduseres 50% - Sykehjemsbehov kan reduseres 50% -Kostnader ved hjerneslag kan reduseres NOK* -Langtidseffekt av slagenhetsbehandling etter 5 og 10 år For å oppnå dette må det tilbys et systematisk behandlingsprogram av spesialopplært personale i en spesialenhet - en slagenhet En av de viktigste faktorer: Tidlig 16 mobilisering/rehabilitering

17 JAPAN Osaka S. AMERICA Joinville 31 clinical trials (6900 patients) 17

18 Effects of Stroke Unit Care (Cochrane Collaboration) REKLAMEN STUDY Expt n/nctrl n/n OR Death/Dependency 18

19 Vårt slagenhetsprosjektet har bidratt til endret klinisk praksis: WHO deklarasjonen : Alle slagpasienter bør ha tilgang til slagenhetsbehandling (en slagenhet som kombinere akutt behandling og rehabilitering) Nasjonale retningslinjer i over 40 land har slagenhetsbehandling som høyeste prioritet (Representanter fra 22 land har besøkt oss for å lære) I Norge: Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer 2010: alle akutte slagpasienter bør behandles i slagenhet ( en slagenhet som kombinerer akutt behandling og rehabilitering). Helsedepartementets oppdragsdokument 2012: Alle sykehus som behandler akutt hjerneslag skal ha slagenhet (45 av 53 sykehus som behandler akutt slag har slagenhet) 19

20 . Perth-Australia Godkjent poster fra på den Austral -Asiatiske slagkonferanse

21 Not all stroke units have a strong focus on rehab. 21 Stroke juli 2008

22 % of time in bed between Trondheim in bed Best dokumentert behandlingsresultat og minst tid i seng Trondheim, Norway London, UK Lille, France Melbourne, Australia Dijon, France Kaunas, Lithuania St Petersburg, Russia Ref: Stroke 2008: 39: Cerebrovasc Dis 2009:28: Cerebrovasc 22 Dis 2009:27 supl 6 171

23 Our Stroke Unit Model: Focus on: Because: 40% loss of of muscle strength during 1 week in bed Bed rest=complications Early mobilisation within 24 hours All patients out of bed within 24 hours The Trondheim model 23 of stroke care Task oriented training (Slagpasienter må trene konkret på det de skal mestre)

24 Focus on: ENRICHED ENVIRIONMEMT Social interaction Visual stimulation 24

25 Hjerneaktivering ca 5 dager etter slaget hos pasienter som har blitt behandlet med tidlig mobilisering og intens trening i vår slagenhet ( Funksjonell MR) (Askim et al, 2008) Tidlig mobilsering/stimulering medfører økt og positiv omorganisering i hjernen 25

26 Slagforskningsprogrammet ved St Olavs Hospital Forskningsprogrammet skal prøve å gi noen svar på følgende viktige spørsmål: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Akutt slag Akutt: Hva bør gjøres? Overføring sykehus-hjem: Hva bør gjøres? Langtids Oppfølging: Hva bør gjøres? Aktivt meningsfylt liv RCT SU GW RCT SU+Early supported discharge (ESD) SU+Standard care 26

27 Studiedesign Tidlig støttet utskrivning - samhandling Vanlig slagenhets behandling Slagenheten Institusjonsrehab. Primærhelsetjeneste Vanlig Slagenhets behandling + Samhandling Slagenheten Primærhelsetjeneste Mer hjemmerehab. Tidlig støttet utskrivning Koordinert av ambulerende team 27

28 28

29 Eksperiment 2 Overgangsfasen Akutt sykehus- hjem Vi var de første som klarte. å vise at samhandling omkring slagpasienter kunne: - Redusere alvorlig funksjonshemning 30 % - Redusere - kostnader ved hjerneslag NOK* For å oppnå dette må det tilbys et systematisk samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten Viktigste faktorer: Koordinering ved et ambulerende team, mer trening hjemme - oppgaveorientert trening Samhandling- slagenhet-kommunehelsetjeneste 29

30 Modified Rankin Scale - 1 Year N=320 % % 55% % 44% ESUS n=160 OSUS n= (p = 0,044) 10 0 Independency Dependency /Death (RS < 2) (RS > 3) 30 NNT =9 Tidlig støttet utskrivning- samhandling er like effektivt som trombolyse

31 Analyser fra Kunnskapssenteret Innsparing Slagenhet gir en innsparing på kr per pasient versus vanlig sengepost Slagenhet + Tidlig støttet utskrivning gir en innsparing på kr per pasient behandlet versus vanlig sengepost og standard oppfølging Kunnskapssenterets økonomianalyser er nok litt for positive, men jeg valgt å ikke argumentere 31 i mot.

32 Helsevesenets bidrag til selvhjulpenhet ved slag- behandling- AKUTT TIDLIG FASE- 4 tiltak Ut fra forskningsbasert kunnskap Per år Ref :Hankey 2006, Warlow 2008 Langhorne 2009, Cochrane reviews 32 antall selvhjulpne >1500 ekstra slag pasienten per år kan bli selvhjulpne pga helsevesenets innsats SLAGENHET SAMHANDLING TROMBOLYSE ACETYLSALICYLSYRE ANDEL PAS 100% 35% 20 % 80% 3/ 4 av effekten skyldes slagenhet og tidlig støttet utreise

33 Funksjonsutvikling over tid? Funksjonsnivå??? 0 3 mnd 12 mnd 5 år 33 tid

34 34

35 Slagforskningsprogrammet ved St Olavs Hospital Forskningsprogrammet skal prøve å gi noen svar på følgende viktige spørsmål: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Akutt slag Akutt: Hva bør gjøres? Overføring sykehus-hjem: Hva bør gjøres? Langtids Oppfølging: Hva bør gjøres? Aktivt meningsfylt liv RCT SU GW RCT SU+ESD RCT SU+Standard care 35 LAST oppfølging STANDARD oppfølging

36 LAST studien Life After STroke Randomisert studie Undersøke om en aktiv oppfølging i kommunene kan bidra til å bevare god helse og funksjon over tid 3 mnd etter slaget X 18 mndr intervensjonoppfølging 18 mndr standard oppfølging LAST: En stor og krevende utfordring. Men pasienter fortjener, og helsevesen og samfunn trenger at noen våger å gjennomføre vitenskapelige studier av høy kvalitet når det gjelder langtids oppfølging ved hjerneslag Og vi trenger kommuner og helsepersonell i kommuner som ønsker å delta i forskning ( det er viktig innovasjon nå) 36 Støttet av Norges forskningsråd og Helse Midt -Norge, NTNU og St Olavs Hospital E V A L U E R I N G

37 VERDT Å HUSKE: Klinisk forskning (og innovasjon) i helsetjenesten: Pass på å ha pasienten i fokus! Han ønsker å leve et aktivt meningsfyllt liv selv om han er rammet av f eks slag Vi vil at vår forsking skal bidra til at han lettere når sitt mål. Da har vi lykkes! 37

38 We work in a team because we want to reach the top! We need enriched environment both for the patients and the stroke unit staff 38

Livet etter hjerneslaget

Livet etter hjerneslaget Livet etter hjerneslaget - Noen fakta, verktøy, forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter som kanskje kan gi informasjon om hvordan helsetjenesten kan bidra til å bedre kvaliteten på livet

Detaljer

Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering

Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Bent Indredavik Avdelingsoverlege, Avd. for hjerneslag, Med. Klinikk, St Olavs Hospital Professor, Institutt for Nevromedisin, Med. Fakultet, NTNU Leder

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering. Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Seksjon for Hjerneslag, Medisinsk avdeling St Olavs

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Avdeling for Hjerneslag, Medisinsk

Detaljer

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser 1 Presentasjonen vil inneholde En kort informasjon om hjerneslag Status

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring ( i helsetjenesten) Bent Indredavik Faglig leder for Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre

Detaljer

Slagbehandlingskjeden

Slagbehandlingskjeden Geriatri i Norden i dag Jubileumsseminar- Olav Sletvold 60 år Geriatri ved St Olavs Hospital 15 år Slagbehandlingskjeden. Bent Indredavik 1 . 2 . Behandlingstilbudet til personer som rammes av hjerneslag

Detaljer

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Professor, Forskningsgruppe i fysioterapi,

Detaljer

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Anne Hokstad Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD-stipendiat Institutt for nevromedisin NTNU og Slagenheten, St.Olavs Hospital

Detaljer

Innsatsområder som ble valgt

Innsatsområder som ble valgt PASIENTSIKKERHETSKAMPAMJEN FOR HJERNSLAG BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKEN, INFORMASJON OM HVORDAN NORSK HJERNSLAGREGISTER KAN BENYTTES FOR Å EVALUERE BRUK AV TILTAKSPAKKEN OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA Bent Indredavik

Detaljer

En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital En forskningbasert Mange av ideene har oppstått tt her slagbehandlingskjede Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital 50 25 10 5 The stroke research team-trondheim

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Kunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter

Kunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter Medisinsk nødmeldetjeneste,8.11.2010 Helseøkonomiske Kunnskapsesenterets vurderinger av behandling nye PPT-mal av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter Vida Hamidi, vha@nokc.no Denne presentasjonen

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Slagenhetsbehandling i En statusbeskrivelse slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Nasjonale, faglige retningslinjer i behandling og rehabilitering ved hjerneslag: Behandling i slagenhet Reduserer død, alvorlig funksjonshemming

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Rehabilitering av slagpasienter 2008

Rehabilitering av slagpasienter 2008 Rehabilitering av slagpasienter 2008 Hva vet vi? Bent Indredavik Avdeling for hjerneslag, Medisinsk klinikk St Olavs Hospital Julien Bogousslavsky Department of Neurology and Neurorehabilitation, Swiss

Detaljer

Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak

Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak Olav Røise Klinikkleder Oslo universitetssykehus Hva jeg vil fokusere på Historisk perspektiv påsortering/behandling av akutte pasienter Endringer

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Førsteamanuensis Seksjon for fysioterapivitenskap,

Detaljer

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

og Norsk hjerneslagregister

og Norsk hjerneslagregister "Pasientsikkerhetskampanjen og Norsk hjerneslagregister hvordan skape synergieffekt?? +" Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Leder av ekspertutvalget for pasientsikkerhetskampanjen for

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Slagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert

Slagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert Slagbehandlingskjeden Mange av ideene har oppstått tt her Trondheim - effektiv og forskningsbasert En presentasjon av en modell for slagbehandling/rehabilitering utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Prosjektet fokuserte også på Samhandlingsreformen og dens signaler om at kommunen skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging i fremtiden.

Prosjektet fokuserte også på Samhandlingsreformen og dens signaler om at kommunen skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging i fremtiden. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.04.2010 Saksfremlegg Saksnr: 4/10 Listermodellen for optimal slagrehabilitering Om tiltaket: SSHF Flekkefjord, Flekkefjord kommune og Farsund kommune kjørte i 2009 et

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

POP 15 Et samhandlingsprosjekt mellom sykehus, kommuner og brukerutvalg

POP 15 Et samhandlingsprosjekt mellom sykehus, kommuner og brukerutvalg POP 15 Et samhandlingsprosjekt mellom sykehus, kommuner og brukerutvalg Arbeidsgruppen Fra sykehuset: Laila Jonassen, ergoterapeut og prosjektleder Brita W. Hjønnevåg, behandlingsansvarlig lege Reidun

Detaljer

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Et forbedringsarbeid på bakgrunn av et tilsyn og nasjonale kvalitetsmålinger Mai Bente Myrvold Adli Avdelingssjef jf Avdeling for nevrologi, revmatologi

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering

Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering Tilsyn med rehabiliteringstjenesten til voksne pasienter med nyervervet hjerneskade og påfølgende behov for rehabilitering

Detaljer

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre

Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Innlegg Offentliggjøring av nye resultater fra nasjonale medisinske kvalitetsregistre Helsedirektoratet 15. desember kl. 10.00. Innledning ved Bent Høie 1 Kjære alle sammen, Fjorårets presentasjon av resultatene

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD

Detaljer

Forløpsgruppe Slagrammede

Forløpsgruppe Slagrammede Forløpsgruppe Slagrammede August 2009 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Innledning... 4 1.1 Gruppens mandat... 4 1.2 Organisering av arbeidet... 4 2. Helhet i behandlingskjeden... 5 3. Forebygging...

Detaljer

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets

Detaljer

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom?

Standardiserte pasientforløp. Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? Hvorfor er det viktig for sykepleie til barn og ungdom? 1 Behandlingsforløp Behandlingslinje Clinical pathway Patient care pathway Definisjon En koordinert tverrfaglig prosess for en definert pasientgruppe,

Detaljer

Mental svikt etter hjerneslag. Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus Medisinsk avdeling

Mental svikt etter hjerneslag. Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus Medisinsk avdeling Mental svikt etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus Medisinsk avdeling Hypotese Intensiv multifaktoriell karforebyggende behandling kan forebygge kognitiv svikt etter

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Trondheim helseklynge

Trondheim helseklynge HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet

Detaljer

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP) Elisabeth Østensvik - 6. mai 2010 Innhold: Prosjektet Far Vel den siste tiden Hva er Liverpool Care Pathway (LCP)? Implementering av LCP: - 2 prosjekter

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30. Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30. April 2015 Historikk Nøtterøy kommune og Sykehuset i Vestfold var sammen om å lage

Detaljer

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar 1. mars >l 31. desember 2012

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar 1. mars >l 31. desember 2012 Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar 1. mars >l 31. desember 2012 Prosjektet et samarbeid mellom kommunene Stord, Bømlo og Fitjar, Helse Fonna og

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Dødsårsaker i Norge SSB

Dødsårsaker i Norge SSB Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades

Detaljer

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU)

Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Regionalt Senter for helsetjenesteutvikling (RSHU) Fagseminar FOR 22. januar 2015 1 1 Mandat Understøtte utviklingen av god kvalitet, god pasientflyt og god ressursutnyttelse ved St. Olavs og øvrige helseforetak

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF 30. april 2013 www.sthf.no/kpu Saksliste 1. 2. 3. 4. 5. Godkjenning av referat fra 9. april 2013 Saker fra klinikkene Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe

Detaljer

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21.

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i (Rapport nr 9-2012) Hamar 21. Hamar 21. november 2013 Effekt av tiltak for å redusere tvangsbruk i Kunnskapsesenterets psykisk helsevern for voksne nye PPT-mal (Rapport nr 9-2012) Kristin Thuve Dahm, forsker 6. desember 2013 2 Kunnskapsesenterets

Detaljer

Kurs i behandling av kognitive vansker

Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 Kurs i behandling av kognitive vansker KReSS Høstseminar 2013 To- dagers kurs fra torsdag 19.9 til fredag 20.9 Program Utvalgte tema Hvorfor kognitiv rehabilitering Presentasjon

Detaljer

Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter (med og uten tidlig støttet utskriving)

Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter (med og uten tidlig støttet utskriving) Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter (med og uten tidlig støttet utskriving) Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2010 Metodevurdering Bakgrunn: Hjerneslag er den tredje hyppigste

Detaljer

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Høringsfrist: 15.10.2009 Høringsinnspill sendes: bha@helsedir.no Navn på

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed

Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015. Utvikling av NorPedMed Heidi Glosli Solstrandseminaret 27. oktober 2015 Utvikling av NorPedMed Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn St.meld. nr. 18 (2004-2005) (Legemiddelmeldingen) Stortinget ber Regjeringen

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

08.09.2013. I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) Hilde Sylliaas, postdoc Kavlifondet førsteamanuensis, PhD, HiOA I perioden 1999-2008 ble det registrert 93123 hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer