Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak

Transkript

1 Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak Olav Røise Klinikkleder Oslo universitetssykehus

2 Hva jeg vil fokusere på Historisk perspektiv påsortering/behandling av akutte pasienter Endringer i logistikk som følge utviklingen av moderne medisin Hva er det vi trenger sett i et pasientperspektiv Storbylegevaktkonseptet som samhandlingsarena mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Utfordringene med ålage en god samhandlingsarena

3 Tradisjonell øyeblikkelig hjelp behandlingspyramide Regionsykehuset Oppover i pyramiden ved behov for mer spesialisert behandling Sentralsykehuset Lokalsykehus Behandling på laveste nivå Legevakt/legevaktslege

4 Medisinsk utvikling Spesialiserte og effektive behandlingsformer har revolusjonert behandling av store og alvorlige sykdomsgrupper

5 Hjerteinfarktbehandlingen Typisk pasientgruppe som ble behandlet på alle sykehus med begrensede muligheter å gjøre annet åforhindre alvorlige komplikasjoner På80-tallet ble trombolytisk behandling introdusert i sykehus Utvidet perspektiv på behandlingsmål På90-tallet begynte man åsystematisere tidlig diagnostikk i ambulanse med superspesialisert invasiv behandling av infarktpasienter - PCI

6 Slagbehandlingen Tradisjonelt behandlet påalle sykehus med støttebehandling og liten mulighet for annet enn passiv observasjon

7 Tidlig slagrehabilitering Cumulative mortality (%) from 0 to 42 days after stroke in patients treated in stroke unit (SU) and general medical wards (GMW) by intention-to-treat analysis. Indredavik et al, Stroke 1991

8 Tidlig slagrehabilitering Score on Barthel Index from 1 to 365 days. Mean for 77 patients in stroke unit group (SU) and 71 patients in general medical wards group (GMW) alive after 1 year. Indredavik et al, Stroke 1991

9 Tidlig slagrehabilitering Elementer som gir suksess Tidlig og intensiv rehabilitering integrert med akuttbehandlingen Aggressiv forebygging av komplikasjoner Gjenopprette kroppens fysiologiske balanse (ernæring, febernedsettende, væskebehandling, syre-base-balanse, blodtrykk, O 2, hemoglobin, blodsukker...) Optimal behandling av samtidige sykdommer Optimalisering av legemiddelbehandlingen Forebygge nye slag

10 Hjerneslag, omfang og inndeling ~ hjerneslag i Norge hvert år ~ 40 tilfeller hver dag ~30% døde innen tre måneder nesten alle som overlever har sekvele ~ 85% av alle hjerneslag er hjerneinfarkter ~5-10% av alle hjerneslag skjer under et sykehusopphold, ofte iatrogen årsak ed

11 Moderne perspektiv på slagbehandling Emboli Trombose ed

12 Celledød/nekrose Celler i faresonen Penumbra Behandlingsmål; begrense omfanget ed

13 Når minuttene teller Omfanget av hjerneskade ved hjerneslag, og dermed prognosen, avgjøres i det vesentligste de første timene! ed

14 Trombolyse tpa Stenose + trombose tpa løser opp tromben ed

15 Intravenøs trombolyse (IVT) rtpa (Actilyse ), plasminogen aktivator < 3 timer etter debut gir raskere og mer fullstendig rekanalisering gir bedre funksjon for dem som overlever ~6% risiko for hjerneblødning ed

16 Intravenøs trombolyse (IVT) rtpa (Actilyse ), plasminogen aktivator < 3 timer etter debut gir raskere og mer fullstendig rekanalisering gir bedre funksjon for dem som overlever ~6% risiko for hjerneblødning ed

17 Intraarteriell trombolyse (IAT) med. direkte mot tromben enda høyere grad av rekanalisering lengre tidsvindu, inntil 6 timer bredere indikasjonsområde ed

18 Intraarteriell trombolyse (IAT) IAT har et videre indikasjonsområde og tidsvindu enn IVT IAT gir raskere og større grad av rekanalisering enn IVT IAT gitt 0-6 timer etter iktus gir samme effekt som IVT gitt 0-3 timer Blødningsfaren er den samme ed

19 Intraarteriell trombolyse (IAT) IAT kan benyttes der IVT har feilet IAT gir mulighet for påfølgende angioplastikk og stenting IAT gir muligheter for adjuvant mekanisk trombektomi ed

20 Akutt hjerne måforbedres! Største gevinst for slagpasientene vil ligge i bedre akutt nevrologisk diagnostikk og behandling Akutt behandling av hjerneslag burde ligne akutt behandling av akutt koronar hjertesykdom ed

21 Akutt hjerne måforbedres! Pasienten må fraktes direkte til avdeling med tilstrekkelig nevrologisk kompetanse til å skille mellom differensialdiagnoser og vurdere indikasjon for trombolyse Internasjonal trend er nå at akutt slagbehandling er nevrologi og bør foregå i slagposter på Nevrologiske avdelinger ed

22 Framtidens slagbehandling Nye, effektive og meget spesialisert slagbehandling innebærer ny oppgavefordeling Akuttbehandling spesialisert sykehus Tidlig rehabilitering Spesialisert sykehus Rehabilitering og integrering i hjemsituasjonen

23 Moderne øyeblikkelig hjelp krever ny måte åtenke på Regionsykehuset Alvorlige lidelser/skader raskest mulig til høyt spesialistnivå Slag Alvorlig traume PCI-pasienter Lokalsykehus Pasienter med vanlige lidelser/skader til riktig nivå Ikke bare legevaktslegen som er aktør

24 . fra transport til akuttmedisin. Revolusjonert behanldingen av hjertestans

25 Hva kreves i et pasientperspektiv Korrekt behandling påkorrekt nivåtil riktig tid Slagpasienten måfået likeverdig tilbud mulighet for å redusere sekvelene med korrekt behandling Komme til rett nivåsåtidlig som mulig Hjerteinfarktpasienten får stort sett samme behandling gjennom sentraliserte og godt innarbeidede sløyfer Utvikle riktige behandlingslinjer for andre grupper med samme perspektiv

26 Viktige utviklingstrender innenfor medisinen konsekvenser Parallelt med økende tekniske og medisinske nyvinninger har det skjedd en nødvendig superspesialisering Superspesialiseringen krever at korrekt pasient blir sendt til korrekt spesialist Den generelle medisineren og kirurgen med breddekompetanse en utdøende rase Krever etablering av sorteringskompetanse

27 Erfaringer konseptet Storbylegevakten er basert på Suksessen med skadebehandlingen ved dagens legevakt Resultat av god samhandling mellom spesialisten og allmennlegen Utviklet de siste 10 årene ved aktiv deltagelse fra spesialistene Mer effektive sløyfer Delayed emergency

28 Erfaringer konseptet Storbylegevakten er basert på Velfungerende tjeneste for psykiatriske pasienter Ikke utviklet tilsvarende samhandling mellom allmennmedisin og indremedisinske fagområder tross økende behov for sorteringskompetanse Velfungerende observasjonspost

29 Erfaringer fra utlandet Triage (sortering) utviklet til eget spesialområde Skille alvorlig skadd/syk fra ikke alvorlig Hurtig avklaring til rett sted spesielt alvorlige lidelser I Sverige og Danmark etableres akuttmedisinsk fagområde

30 Erfaringer fra utlandet - Lundmodellen De vanlige medisinske pasientene med uavklart tilstand, pneumonier, atrieflimmer osv til medisinsk observasjonspost Uavklart buk, traume, generell kirurgisk pasient til kirurgisk observasjonspost Kirurgisk eller medisinsk post for lokalsykehusfunksjon Akuttmedisinerne hadde vaktfunksjonene for fagområdene i medisin og kirurgi Erstatter tradisjonelle vaktlag med akutttmedisiner

31 Hva kreves for åutvikle slik framtidsrettet triage og behandlingsmodell? Breddekompetanse til åhåndtere sorteringen og behandlingen av de ikke alvorlige Breddekompetanse med oversikt over løp innenfor spesialisttjenestene for å sende pasienter til korrekt sted Breddekompetanse på høyere nivå Modellen i Lund ivaretar dette

32 Løsninger

33 Løsninger

34 Løsning krever Tilgang til all spesialistkompetanse Kirurgi med subspesialer Indremedisin med subspesialer Spesialfagene Utvikling av sorteringskompetansen må foregå i samspill mellom spesialistene og allmennleger Mulig vi bør utvikle dette som eget fagområde Forsterket lokalsykehus uten spesialistene er ikke stedet slik kompetanse kan utvikles

35 Hovedpoenget ved tilknytningen av Storbylegevakten til OUS Konseptet måknyttes til samlet øyeblikkelig hjelp logistikk

36 Utfordringer Avstand til akuttsykehuset Bør det ligge helt inntil, kort avstand eller i god avstand fra akuttsykehuset Gode fysiske løsninger letter samhandling Avstand vanskeliggjør og krever mer lederkraft God samhandling mellom spesialisttjenesten og legene ved dagens skadebehandling er utviklet grunnet spesialistenes (ortopedenes) samlokaliserte operasjonsstuer Avstand reduserer overforbruk av sofistikerte undersøkelser

37 Utfordringer Legevakt er i 1.-linjetjenesten og samhandlende part i spesialisttjenesten 2 forskjellige forvaltningsnivåer Erfaringer med FAM er at man har problemer med å gi pasienten opplevelse av et felles behandlingsopplegg i og med to forskjellige styringslinjer Anbefalt utredning av en styringsmodell som bidrar til åunderstøtte et felles mål om utvisking av skillet pasientene i dag opplever

38 Utfordringer Storbylegevakten for Oslo får to sykehusområder åforholde seg til Groruddalen til AHUS og resten av Oslo til Oslosykehusene

39 Konklusjoner Moderne medisin krever nye logistikkløsninger som er radikalt forskjellig fra tradisjonell pasientlogistikk mellom primærhelse/sykehusnivå Nødvendig subspesialisering for kvalitet etterlater behov for bredde-og sorteringskompetanse

40 Konklusjoner Det etableres en Storbylegevakt som skal videreutvikle dagens legevakt med fokus på sortering og behandling på rett nivå til rett tid Arena med samhandling mellom spesialist-og primærhelsetjenesten Krever overordnet organisering som understøtter felles mål, men mye kan og å nåes med dagens organisatoriske skiller dersom målene er felles og tydelige