En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital"

Transkript

1 En forskningbasert Mange av ideene har oppstått tt her slagbehandlingskjede Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

2 The stroke research team-trondheim They have developed the Trondheim model of stroke care Acute care of stroke Aims:- To reduce mortality - To reduce disability - To improve quality of life - To reduce cost K L I N I S K P R A K S I S 4 Ideer Hypoteser Pilotforsøk Forskningsprosjekter

3 Metoder som påvirker utviklingen av helsetjenester (og dermed klinisk praksis) 1. Decibelmetoden Hjelp vi dør? d (Tabloidpressen,TV,Kjendis) 2. Prestisje-medisin medisin-metoden metoden Prestisje pasienter. Ny teknologi (ref Album) 3. Forandrings-optimisme optimisme metoden 4. Synsings-metoden 5. Konsulentologi 6. Profesjonsinteresser 7. Politiske prioriteringer Forandring er bra. Forandring for forandringens skyld Dette synes vi er bra. (Og hvis vi har makt sås blir det slik). Sterkt voksende profesjon som benytter synsing, men med avanserte ord/begreper Det som ivaretar vår v r profesjon er riktig. Eks psykiatri, geriatri, etc.. (Ofte vanskelig å få gjennomslag fordi de andre forhold påvirker p sterkere.) 8. Helsetjeneste-forskning Vitenskapelig utprøving av det som (Evidence basert) lanseres i punktene Nytte/event event kostnad..)

4 De 3 store og alvorlige folkesykdommer: Hjerteinfarkt Hjerneslag Kreft Antall/år ca * ca * ca Gj snitt alder ca 73 år* ca 75 år* ca 77 år* Dødelighet Alvorlig Funksjonshemning Forbruk av liggedøgn i helseinstitusjoner Ressurser til forskning Kostnader et slag NOK *Basert på Midt Norsk hjerteinfarkt og slagregister, HUNT og Kreftregisteret

5 Antall hjerneslag vil øke i framtida Scenario 2030 Ref: ( Ref: (Ellekjær- Nord Trøndelag) Økning påp 50 % neste 25 år r hvis ikke forebyggelse bedres

6 Midt-Norsk Slagregister Medisinske Registreringssystem Helse Midt-Norge Sosial og helsedirektoratet har vedtatt at dette skal utvikles til et landsomfattende register NORSK HJERNESLAGREGISTER Sekretariat- Slagenheten- St Olavs hospital Eier; Helse Midt-Norge

7 Hjerneinfarkt 9 av 10 slag Hva er Hjerneslag? Hjerneblødning 1 av 10 slag 3% SAB Ref: Ellekjær Stroke 97

8 Vår r problemstilling: Hvordan skal slagpasienter behandles?

9 WHO Region Europa: Slagbehandling bør bygge på Evidence Based Medicine. (Forskningsbasert kunnskap) WHO Helsingborg Deklarasjonen 1995

10 Forskningsprogrammet for slagbehandling ved medisinsk avd St Olavs Hospital, Trondheim: Hovedspørsmålet: Hvilke behandlingstilbud bør slagpasienter få og hvordan bør det organiseres fra debut av slaget via akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et aktivt og meningsfylt liv? Akutt slag Akutt: Hva bør gjøres? Oppfølging: Hva bør gjøres? Aktivt meningsfylt liv

11 Fase 1: Hva vet andre? I litteraturen fant vi mye synsing, mye tro men lite viten. Det fantes: Ingen Ingen medikamenter med dokumentert effekt Ingen Ingen operasjoner med dokumentert effekt Ingen Ingen rehabiliteringstiltak med dokumentert effekt Ingen Ingen andre tiltak med dokumentert effekt Vi ble opprørte. rte. Vi mente personer som blir rammet av en sås alvorlig sykdom som hjerneslag hadde krav påp å bli møtt m av helsepersonell som behandler ut fra forskningsbasert kunnskap ikke ( BARE) ut fra synsing å tro! Vi har da prøvd I det små med begrensede ressurser å bidra til mer dokumentasjon

12 Vår r tilnærming : Hvis vi skal konstruere behandlingstiltak som vi kan håpe h påp skal være v effektive så må vi først f bli kjent med de vi skal behandle? Hva kjennetegner slagpasienter?

13 Slagpasienter-karakteristika Alder >60 år >90 % Komplikasjoner akutt Hjertesykdom > 50 % > 80 % Hypertoni > 50 % Tobakk >40% Hypotesen til Høy y kolesterol > 30% Slagenheten. St Olav: Atrieflimmer > 25% Det er ikke nok kun å behandle fokale Tidligere slag > 20 % lesjon i hjernen. Tidl hjerteinfarkt > 20 % En bred tilnærming med behandling av hele Diabetes > 20 % I ulike faser er nødvendig n for TIA < 15 % oppnå gode behandlingsresultater. Høygrad carotisstenose <10% hele pasienten DVS. en behandlingskjede

14 Slagpasientens forløp Oppgaver så bør løses i forløpet Inndeling fra Slagenheten -Trondheim Vår r klinisk forskning= Konkretisering av tiltak og organisering SYKEHUS OPPGAVER OVERGANGS OPPGAVER PHT OPPGAVER SAMFUNNETS OPPGAVER Hyper Akutt Akutt Sub-akutt Overgangs Tilpasnings -fase -fase Kronisk fase Leve med slag 0-12 t t. 3d-14d. 14 d-d 90 d d 1-10 år Diagnostikk Begrense hjerneskaden Forhindre Rehab. Rehab komplikasjoner Sek. Hjemme>inst Starte opptrening profylakse Sek profylakse Utredning -årsaker Plan samarbeid med PHT Tilpasning Sek profylakse Aktiv person -aktivt liv Sek profylakse

15 Rehab.medisin-Fysioterapi Stimulering,aktivitet opptrening Endokrinologi Diabetes Metabolske syndrom Infeksjon Behandling infeksjoner Lunge Respirasjon oksygenering Pasientintervjuer Pasienterfaringer Konstruksjon av behandlings programmet for slagpasienter I Trondheim Kardiologi Sirkulasjon Hjerteinfarkt behandling Nefrologi Hypertonibehandling Væskebehandling Hematologi Blodpropp og koagulasjon Gastro Ernæring ring Nevrologi/ Nevrokirurgi Radiologi (MR) Intensiv medisin Idrettsfysiologi Trening Karkirurgi

16 Slagenhetens forskning: Forskning på forløpet (behandlingskjeden) for en slagpasient Fødsel Akutt slag Aktivt liv av høy y kvalitet Samle risk faktorer FORSKNING: (HUNT) Rask innleggelse Prosjekt Slagenhet Akutt behandling/rehab Prosjekt FUBE Slagbeh-kjeden Til sykehus I sykehus Akutt behandling i sykehus og i Slagenhet Sek profylakse Ut av sykehus Videre oppfølging rehabilitering sek forebyggelse K V A L I T E T S R E G I S T E R

17 Slagbehandling-Trondheimsmodellen-2006 Fra forskning til vanlig helsetjeneste Forskning Klinisk praksis Forskning på rask innleggelse Etablert innleggelsesrutiner Forskning på behandling i spesialenhet-slagenhet Akutt medisinsk forskning Opprettet slagenhet Forbedret medisinsk akutt behandling Rehabiliterings-forskning Forskning på behandlingskjeden etter akuttfasen- samarb PHT Forbedrede opptreningsmetoder Etablert en behandlingskjede for oppfølging + amb team

18 Slagbehandling-Trondheimsmodellen-2006 Fra forskning til vanlig helsetjeneste Forskning Klinisk praksis Forskning på rask innleggelse Etablert innleggelsesrutiner

19 Akutt innleggelse i slagenhet Relativ sjanse for å bli selvhjulpen versus tid til innleggelse.* Sjanse for selvhjulpenhet(rr) Innl 0-66 t: 2.0 Innl 6-12t: 1.8 Innl t: 1.4 Innl >24t: 1.0 *Korrigert for alder,kjønn,alvorlighet av slaget Uten trombolyse-behandling behandling Ref: Prosjekt Slagenhet-Trondheim

20 Anbefaling-Innleggelse: Alle pasienter med symptomer på akutt hjerneslag skal innlegges som ø.hjelp REF: WHO Region Europa- Statens Helsetilsyn

21 Kostnader versus alvorlighet av slaget* *Beregninger utført ved slagenheten St Olavs Hospital Funksjonsnivå dag 3-5 sier mye om framtidige kostnader: Rankin 0-1: 0 Ingen/helt lett funksjonshemning NOK Rankin 2-3:Moderat 2 funksjonshemning NOK Rankin 4-5:Alvorlig 4 funksjonshemning NOK Hvis vi ved effektiv akuttbehandling kan redusere funksjonshemning har det i tillegg til betydningen for den enkelte pasient også økonomisk meget positive implikasjoner. Ved hyperakutt innleggelse kan mange pasienter flyttes ett eller to trinn opp i funksjonsnivå.. Vi har ikke råd til å la være å gi god akuttbehandling.

22 Forutsetning for rask innleggelse: -Rask identifikasjon av slagsymptomer -Rask identifikasjon av slagpasienter som har størst nytte av rask innleggelse

23 Det nyttige med FAST: Muliggjør r tlf diagnostikk (AMK -Legevakt) Rask identifikasjon av sikre akutte slagsymptomer: Basert på 5000 pas I vår Slagenhet. Akutt debut av FAST symptomer: Symptomer Hyppighet Facialis parese > 65 % Skjevhet ansikt Armparese (halvsidig) > 75 % (ev( ev. bein i tillegg) Språkproblemer > 25 % (vanskelig( å finne ord) Taleproblemer > 40 % (utydelig( tale) >80% av akutte slagpas. har ett eller flere av de anførte symptomer * *Basert på analyse av 5000 akutte slagpas. ved St Olavs Hopsital.

24

25

26 X X Se neste side Rød d respons* (ble innført fra høst h 05) Facialis, Arm ( + event bein Språk Tale Gjelder: Pas <80 år Uten kramper ved debut Kan tilbys trombolyse <3 timer *Gjelder alle AMK sentraler I landet

27 Prosedyre for hyperakutt innleggelse Slagenheten- St Olavs Hospital Hyperakutt slagpasient AMK FAST sympt? Trombolyse Kandidat? I 113 N F O RØD RESPONS AMBULANSE( Ev NLA) + AKUTT MOTTAK Vakt hav lege Slagenhet TLF MÅL: < 60 minutter fra varsling til ankomst akutt mottak

28 Midt-Norsk Slag-nettverk Slagregister Kristiansund Planlegger trombolyse Midt Norsk slagskole St Olav Seksjon for hjerneslag Sekretariat 24 timers service Midt Norsk Akutt slagservice Bakvakt slagenheten kan nås n s hele døgnetd Lese CT bilder framtidsplan: Telemedisin Orkdal? Molde Trombolyse Levanger Trombolyse i startfasen Dagtid nå først Ålesund Trombolyse Volda Planlegger trombolyse Namsos Trombolyse i startfasen Plan 2006: Innføre minimumsstandarder for alle slagenhetene+ trombolyse Ca 2000 akutt slagpasienter årlig behandles = Midt Norsk slagnettverk

29 Slagbehandling-Trondheimsmodellen-2006 Fra forskning til vanlig helsetjeneste Forskning Klinisk praksis Forskning på rask innleggelse Etablert innleggelsesrutiner Forskning på behandling i spesialenhet-slagenhet Opprettet slagenhet

30 Slagpasientens forløp Og oppgaver så bør løses i forløpet Inndeling fra Slagenheten -Trondheim Slagenheten jennomførte en randomisert u.s. Hyper Akutt Akutt Sub-akutt Overgangs Tilpasnings -fase -fase Kronisk fase Leve med slag 0-12 t t. 3d-14d. 14 d-d 90 d d 1-10 år Diagnostikk Begrense hjerneskaden Forhindre Rehab. Rehab komplikasjoner Sek. Hjemme>inst Starte opptrening profylakse Sek profylakse Utredning -årsaker Plan samarbeid med PHT Tilpasning Sek profylakse Aktiv person -aktivt liv Sek profylakse

31 Resultat slagenhetmodellen i Trondheim Akutt dødelighetd delighet uker Stroke 1991

32 Results: Stroke unit trial - Trondheim Summary Results 1 year 5 year 10 year OR OR OR Death Death/dependency* Death/institution *Number needed to treat (NNT) to prevent one death or dependency: 6 patients Cost: 7000 US Dollar less per patient than in general wards Effekt av 14 dagers slagenhetbehandling er dramatiske de neste 101 år

33 Behandling i slagenhet (Cochrane Review 2004) 23 studier fra 10 land Død Død / Sykehjem Død / Avhengighet P=0.005 P= P= Konklusjon: slagenhetbehandling reduserer dødelighet d delighet og funksjonshemning og alle slagpasienter bør b r fåf dette tilbudet Størst behandlingseffekt ved rask innleggelse

34 Effects of Stroke Unit Care (Cochrane Collaboration) STUDY Expt n/n Ctrl n/n OR Death/Dependency Dependency

35 Resultat- sammenligning Slagenhetmodellen utviklet I Trondheim er den slagenhetmodell som er best dokumentert Prof Peter Langhorne Stroke unit trialist Collaboration Cochrane Collaboration

36 Svenske Socialstyrelsen 2005 Behandling av akutte slagpasienter som ikke skjer i en slagenhet kan ikke lenger anses som akseptabelt (I Norge får fortsatt bare 2 av 3 slagpas slagenhetbehandling)

37 Cochrane Databasen: Slagenheter bør b r ha de karakteristika som har vært v tilstede i de randomiserte studier som har dokumentert best effekt av Slagenhetbehandling Vi har påp dette grunnlag laget forslag for hva som bør b r være v minimumsstandarder for evidence baserte slagenheter og slagenhetbehandling. En god del slagenheter I Norge oppfyller I disse standarder

38 En av hemmelighetene med slagenhetmodellen i Trondheim: Simultan intervensjon vedr diagnostikk, observasjon, behandling og rehabilitering utført av et spesialopplært personale Diagnostikk Utredning Observasjon Akutt medisinsk Behandling Sek profylakse Rehabilitering Akutt 0-24t 0 hjerneslag Vurdering prognose 5-10 dag Tid

39 Slagbehandling-Trondheimsmodellen-2006 Fra forskning til vanlig helsetjeneste Forskning Klinisk praksis Forskning på rask innleggelse Etablert innleggelsesrutiner Forskning på behandling i spesialenhet-slagenhet Akutt medisinsk forskning Opprettet slagenhet Forbedret medisinsk akutt behandling

40 Ischemi SEK: trykkskade Hjerneinfarkt SKADE- MEKANISME 9 av 10 slag hjerneinfarkt 1 av 10 slag blødning 3% SAB Ref: Ellekjær Økt trykk Direkte trykk-skade Sek: Lokal ischemi Hjerneblødning SKADE- MEKANISMER Akutt opr Ingen nytte REF: Lancet 2005

41 Ischemisk slag ( 9 av 10 slag) 3 akutte behandlingsprinsipper Akutt behandlingsmulighet 1: Reperfusjon Akutt behandlingsmulighet 2: Fysiologisk homeostase (Optimale forhold i naboårer) Akutt behandlingsmulighet 3 Stimulering/trening Omorganisering

42 Pasient AK MRI akutt og start behandling 3 timer etter symptomdebut T2 MR vektet akutt akutt Diffusjon MR akutt Infarkt etter 3 mnd

43 Hjerneinfarkt -akutt forstyrrelse av blod/surstoff-tilførsel til en del av hjernen Størrelse påp skade etter: 2 timer 4 timer 6 timer 12 timer Blodåre Stopp i blodstrøm pga blodpropp Akutt slag: Maksimal Størrelse på skaden etter ca 12 timer

44 Akutt hjerneinfarkt og tid Ref: Saver et al: Stroke 2006 Akutt slag (gjsnitt( gjsnitt) Tap av nerveceller Tap av synapser Tap av nervefibre(km) 1,2 milliarder 8300 milliarder 7000KM Tap pr time (0-6-10t) 120 millioner 830 millioner 700KM Tap pr minutt: 1,9 millioner 14 millioner 12 KM Totalt antall nerveceller i storhjernen ca 22 milliarder: Konklusjon: Vi har ingen tid å miste for å prøve å begrense hjerneskaden

45 Den ischemisk kaskade Glutamate release Ischaemia Reperfusion NMDA/AMPA receptor activation Depolarisation Calcium increase NO Free radical increase Free radical increase Inflammation Necrosis Brain infarction Repair mechanisms

46 Fysiologisk Homeostase (Slagenhet) Den ischemisk kaskade og behandlingsmuligheter Cervene Fosphenytoin Lubeluzole Dextrorphan Selfotel Eliprodil Cerestat GV Lifarazine Nimodipine Lubeluzole Hypotermi Glutamate release NMDA/AMPA receptor activation Depolarisation Calcium increase NO Free radical increase Necrosis Stimulering/trening(slagenhet) Ischaemia YM90K ZK CMZ Maxi-Post Cerovive Brain infarction Infarction Repair mechanisms Reperfusion Free radical increase Inflammation Trombolyse eller ASA Antiinflammatoriske midler

47 Akutt observasjon monitorering behandling 0-12 (24) timer Fysiologisk homeostase MÅL: Syst BT: Hjertefrekvens Oksygenmetn.. >94% Glucose 4-8 mmol Temp <37.5 God hydrering liter Ringer Repeterende us 4-66 X: Bevisshet og nevr.. utfall Tidl mobil: Alle ut av seng<24 t

48 TROMBOLYSE

49 Effekt av reperfusjonsbehandling hjerteinfarkt versus hjerneinfarkt NNT: for å forhindre en død/alvorlig d d/alvorlig funksjonshemning NNT Hjerneinfarkt behandlet innen 1,5 timer: 4 Hjerneinfarkt behandlet mellom 1,5-3 3 timer: 10 Hjerteinfarkt behandlet med PCI 10 Hjerteinfarkt behandlet innen 1,5 timer 16 Hjerneinfarkt behandlet mellom timer 16 Hjerteinfarkt behandlet mellom timer 30 NB: Hjerneslag bør behandles like raskt som hjerteinfarkt Helsepersonells holdninger er et problem for å implementere denne kunnskap

50 Variation in use of rt-pa for acute ischaemic stroke within licence in Europe rt-pa for stroke per million pop'n Finland Austria Sweden Norway Belgium Spain Germany Netherlands Denmark Italy UK Greece France Portugal SITS register (2003-5) March 2005 Totalt antall slag pr mill:

51 Funding UK Norway: Sweden: Australia: Poland: Canada:

52 Forskningsbasert kunnskap om akutt slagbehandling Alv. Type behandling Død funksjons hemning Acetylsalicylsyre (Alle Hjerneinfarkter) Livskvaliitet Kostnader Slagenhet behandling Alle slagpasienter Trombolyse - en liten gruppe

53 Behandlingseffekt ved alle tiltak er størst ved tidlig start av behandling Akutt slagbehandling Hva oppnås med de 3 dokumenterte level I-behandlingstiltak? 1000 slagpas: Type behandling Andel behandlet Red død/avhengig d d/avhengig Norge/år Slagenhet 90 % ASA 80 % Trombolyse 5% Total behandlingsgevinst: 1900 Ref: Resultater fra randomiserte studier: SUTC, IST; NINDS, ECASS S 1, ECASS2

54 Slagbehandling-Trondheimsmodellen-2006 Fra forskning til vanlig helsetjeneste Forskning Klinisk praksis Forskning på rask innleggelse Etablert innleggelsesrutiner Forskning på behandling i spesialenhet-slagenhet Akutt medisinsk forskning Opprettet slagenhet Forbedret medisinsk akutt behandling Rehabiliterings-forskning Forbedrede opptreningsmetoder

55 Sterkt behov for forskning for pasientene- (også nyttig i kampen om ressurser) Slag rehabilitering- status 2006 Rehabiliterings-tiltak tiltak Dokumentasjon Rehabilitering i slagenhet Team arbeid I rehabilitering Funksjonell trening Starte rehabiliteringen tidlig +++ Intensitet og volum av treningen +++ Spesifikke treningsteorier/metoder???? Eks: Logopedi nytte????? Bobath treningskonsept (En vanlig fysioterapimetode forsinker bedring )????

56 FUBE: PROSJEKT: FUNKSJONELL BEDRING ETTER HJERNESLAG Del-prosjekt 1: Hastighet og grad av bedring etter hjerneslag Del-prosjekt 2: Progressivt hjerneslag Del-prosjekt 3: Fysiologiske reaksjoner ved tidlig mobilisering Del-prosjekt 4: Komplikasjoner etter hjerneslag Substudie 1: Funksjonell MRI og bedring Substudie 1: Blodtrykk og prognose Substudie 1: Constraint-induced (Munkvoll) Therapy +fmri Substudie 2: Atrieflimmer og funksjonell bedring Substudie 2: Akutt slag og myocardskade Innrammet eller skrevet i gult dekket av FUBE-midler Substudie 2: Intensivert trening etter hjerneslag+ fmri Substudie 3: Kartlegging av grad og omfang av mobilisering ved slag samarbeid Melbourne/Glasgow

57 Hjerneslag-rehabilitering Vår r tilnærming: TRENINGSINTENSITET TRENINGSMENGDE Bruker Funksjonell MRI for å bedømme effekten påp hjernens reorganisering

58 Trondheim vs Melbourne

59 Activity by Stroke Severity: High Activity Proportion (%) of time * * * * Melbourne Trondheim 0 Mild (NIHSS<8) Moderate (8-16) Severe (>16) Overall (n=20) (n=8) (n=8) Stroke severity * P < 0.05

60 Slagbehandling-Trondheimsmodellen-2006 Fra forskning til vanlig helsetjeneste Forskning Klinisk praksis Forskning på rask innleggelse Etablert innleggelsesrutiner Forskning på behandling i spesialenhet-slagenhet Akutt medisinsk forskning Opprettet slagenhet Forbedret medisinsk akutt behandling Rehabiliterings-forskning Forskning på behandlingskjeden etter akuttfasen- samarb PHT Forbedrede opptreningsmetoder Etablert en behandlingskjede for oppfølging + amb team

61 Slagpasientens forløp Og oppgaver så bør løses i forløpet Inndeling fra Slagenheten -Trondheim Slagenheten Hyper Akutt Akutt Early Supported Discharge Rand u.s Sub-akutt Overgangs Tilpasnings -fase -fase Kronisk fase Leve med slag 0-12 t t. 3d-14d. 14 d-d 90 d d 1-10 år Diagnostikk Begrense hjerneskaden Forhindre Rehab. Rehab komplikasjoner Sek. Hjemme>inst Starte opptrening profylakse Sek profylakse Utredning -årsaker Plan samarbeid med PHT Tilpasning Sek profylakse Aktiv person -aktivt liv Sek profylakse

62 Extended Stroke Unit Service- Early supported discharge Ordinary Stroke Unit Service (OSUS) Stroke unit Inpatient rehab Primary health care Extended Stroke Unit Service (ESUS) Stroke unit (Stroke 2000, 2002-Lancet 2005) Primary health care More rehab at home Early supported discharge Coordination by a mobile team Focus on rehab at home and optimal sec prevention

63 Hypotese 1: En organisert behandlingskjede der alle forvaltningsnivå samarbeider tett om den enkelte pasient, vil gi et bedre tilbud, bedre funksjon,økt livskvalitet og bedret sosial integrasjon Hypotese 2: Opptrening med basis i eget hjem er bedre enn opptrening i institusjon, hvis pasienten ikke har et sås stort hjelpebehov at han trenger omsorg i institusjon.

64 Ambulerende Team Active Life Evaluering 1 år Informasjonsmøte etter 3 månederm Videre oppfølging prim helsetj Tverrfaglig møtem Hjemmebesøk k innen dager Kartlegging / informasjon Innleggelse i i Slagenheten Poliklinikk etter 4 uker -omfattende rapport Telefonintervju etter 1 uke til prim helsetj. Videre oppfølging etter behov Rehabiliteringsprogram ( hjemme hvis mulig) Utskrivningssamtale

65 Rankin Scale -1 year OR for independency Independency RS< 2 OR 95% CI All patients N= Patients with moderate severe strokes SSS< 52 n= Intervention worse OSUS Intervention better ESUS

66 Results- 1 Year Rankin Scale -all patients N= % 55% % 44% ESUS n=160 OSUS n= (p = 0,044) 20 % 10 0 Independency Dependency /Death (RS < 2) (RS > 3) NNT =9

67 Oppsummering resultater ett år r : ESUS OSUS p Selvhjulpenhet (Rankin 0-2) 0 65% 52% Livskvalitet (G-NHP) Liggetid i i institusjon Økonomisk gevinst: ca ca kr. kr ,- pr. pr. pasient Familie/pårørende rende ble ikke påført p økt belastning Primær r helsetjenesten ble ikke påført p økt belastning

68 Konklusjon: En slagbehandlingskjede koordinert av av et et ambulerende team, med fokus påp nært samarbeid med primærhelsetjenesten rhelsetjenesten og og tidlig utskrivning til til hjemmet, og og mer rehab mens pas bor hjemme ser ut ut til til å: å: øke funksjonsnivå øke livskvalitet redusere opphold i i institusjon redusere kostnader -- sammenlignet med tradisjonell slagbehandling.

69 Forskningsbasert behandlingskjede for slagpasienter Oppgave 1: Raskt til sykehus med slagenhet Oppgave 2: Effektiv akutt behandling og akutt rehab i sykehus/slagenhet Oppgave 3: Effektiv -Oppfølging -Videre rehab. -Sek profylakse Oppgave 4: Tilrettelegge for et aktivt Meningsfylt liv. Andre aktører?

70 The stroke service in Trondheim Acute stroke An evidence based chain of care Cooperation with PHS. Cooperation with AMK/ambulance ambulance/ / (NLA) 64% Early supported discharge Stroke unit 1-3 weeks 18% Rehab Stroke unit Active life of high quality at home. Death 8% 10 % Nursing home PHS: Primary Health Service

71 Funksjonell bedring Forskningbasert organisering av behandlingen av hjerneslag og effekt Et godt grunnlag for god klinisk praksis Slagenhet + slagbehandlingskjede + raskere prehosp tjenester Slagenhet + Slagbehandlingskjeden Slagenhet + vanlig rehab Vanlig avdeling + vanlig rehab 3 U 6 U 3 MND 1 ÅR

72 Tilsvarende helhetlig tilnærming bør b r vurderes også for andre store pas grupper Slag er fortsatt farlig, men litt mindre farlig hvis vi bruker forskningsbasert kunnskap I klinisk praksis og: -Etablerer raske/gode prehospitale tjenester -Behandler slagpas.. i evidence baserte slagenheter -Samarbeider med PHT om tidlig utskriving og mye av rehabiliteringen mens pasienten bor hjemme. -fordi en slik behandlingskjede redder liv og funksjon for personer som rammes av en av våre v største og alvorligste folkesykdommer TAKK!

Slagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert

Slagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert Slagbehandlingskjeden Mange av ideene har oppstått tt her Trondheim - effektiv og forskningsbasert En presentasjon av en modell for slagbehandling/rehabilitering utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering. Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Seksjon for Hjerneslag, Medisinsk avdeling St Olavs

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter

En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En presentasjon av utvikling, innhold og effekter av: The Trondheim model of stroke (unit) care Bent Indredavik Avdelingsoverlege/professor,

Detaljer

Moderne slagbehandling. Når r minuttene teller + (Litt om de første f. (Moderne effektiv slagbehandling) timer og dager )

Moderne slagbehandling. Når r minuttene teller + (Litt om de første f. (Moderne effektiv slagbehandling) timer og dager ) Moderne slagbehandling (Moderne effektiv slagbehandling) Når r minuttene teller + (Litt om de første f timer og dager ) Bent Indredavik MD.,PhD Avdeling for hjerneslag Med klinikk St Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Slagbehandlingskjeden

Slagbehandlingskjeden Geriatri i Norden i dag Jubileumsseminar- Olav Sletvold 60 år Geriatri ved St Olavs Hospital 15 år Slagbehandlingskjeden. Bent Indredavik 1 . 2 . Behandlingstilbudet til personer som rammes av hjerneslag

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Avdeling for Hjerneslag, Medisinsk

Detaljer

Akutt Hjerneslag-2005 Prehospital behandling Akutt behandling i sykehus. Seksjon for Hjerneslag Medisinsk avdeling St Olavs Hospital

Akutt Hjerneslag-2005 Prehospital behandling Akutt behandling i sykehus. Seksjon for Hjerneslag Medisinsk avdeling St Olavs Hospital Akutt Hjerneslag-2005 Prehospital behandling Akutt behandling i sykehus Bent Indredavik,, MD PhD Seksjon for Hjerneslag Medisinsk avdeling St Olavs Hospital Presentasjonen vil inneholde: Kort presentasjon

Detaljer

Livet etter hjerneslaget

Livet etter hjerneslaget Livet etter hjerneslaget - Noen fakta, verktøy, forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter som kanskje kan gi informasjon om hvordan helsetjenesten kan bidra til å bedre kvaliteten på livet

Detaljer

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk

Detaljer

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser 1 Presentasjonen vil inneholde En kort informasjon om hjerneslag Status

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering

Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Bent Indredavik Avdelingsoverlege, Avd. for hjerneslag, Med. Klinikk, St Olavs Hospital Professor, Institutt for Nevromedisin, Med. Fakultet, NTNU Leder

Detaljer

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag En presentasjon av bakgrunn og hovedanbefalinger Overlege, professor, Bent Indredavik, Leder av redaksjonskomiteen Tema for presentasjonen

Detaljer

Pakkeforløp hjerneslag

Pakkeforløp hjerneslag Pakkeforløp hjerneslag Fase 2- Fra sykehuset til hjemmet Bent Indredavik Avdelingssjef, Avdeling for hjerneslag, St Olavs Hospital Professor i hjerneslagssykdommer, NTNU Faglig konsulent, Pakkeforløp hjerneslag-helsedirektoratet

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Namdal legeforum

Namdal legeforum Namdal legeforum 12.11.15 Hjerneslag og behandling Litt statistikk fra slagregisteret 2014 Kasuistikk + status trombolyse behandling Nytt helhetlig pasientforløp ved hjerneslag. Gå inn via hnt.no. Klikk

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Innsatsområder som ble valgt

Innsatsområder som ble valgt PASIENTSIKKERHETSKAMPAMJEN FOR HJERNSLAG BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKEN, INFORMASJON OM HVORDAN NORSK HJERNSLAGREGISTER KAN BENYTTES FOR Å EVALUERE BRUK AV TILTAKSPAKKEN OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA Bent Indredavik

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK

Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand. BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Slagbehandling Sørlandet Sykehus Kristiansand BEST nettverksmøte nov. 2014 Arnstein Tveiten Overlege PhD, nevrologisk avd. SSK Dette skal jeg snakke om: Kort om slag Trombolytisk behandling ved hjerneinfarkt

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Antall sykehus tilknyttet Norsk hjerneslagregister Årsrapport

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Attakkforløp HUS 27.05.15

Attakkforløp HUS 27.05.15 Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder

Detaljer

Prosjekt Slagenhetsbehandling

Prosjekt Slagenhetsbehandling Prosjekt Slagenhetsbehandling Klinisk kvalitetsforbedringsprosjekt i regi av Norsk hjerneslagregister i samarbeid med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) «Prosjekt slagenhetsbehandling»

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål

Akuttbehandling av hjerneslag. Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Akuttbehandling av hjerneslag Guri Hagberg og Hege Ihle-Hansen Slagenheten, OUS, Ullevål Hva er hjerneslag? Subaraknoidalblødning (rumpert aneurysme, AV malfomasjon,hodetraume) Intracerebral blødning (hypertensjon)

Detaljer

Summary of findings (SoF) tabell

Summary of findings (SoF) tabell Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske

Detaljer

Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018

Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø. Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018 Prehospitale minutter teller ved hjerneslag - ståsted Bodø Ida Bakke Lege / Phd-stipendiat Nordlandssykehuset Skandinavisk Akuttmedisin 2018 Nevrologisk avdeling Nordlandssykehuset Bodø * Akuttavdeling

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Endovaskulær hjerneslagbehandling

Endovaskulær hjerneslagbehandling Endovaskulær hjerneslagbehandling Tiden teller! Lars Fjetland seksjonsjonsoverlege lars.fjetland@sus.no Akutt hjerneslag en plutselig oppstått fokal eller global forstyrrelse i hjernens funksjoner av vaskulær

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Norsk hjerneslagregister

Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister Akuttskjema 0 Anvendes ved registrering av alle pasienter innlagt med akutt hjerneslag fra og med 0.0.0 Personnr Navn Inklusjonskontroll. Pasienten har hjerneslagdiagnose i henhold

Detaljer

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk

Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Hjerneslag fire sykehus og en prehospital klinikk Et forbedringsarbeid på bakgrunn av et tilsyn og nasjonale kvalitetsmålinger Mai Bente Myrvold Adli Avdelingssjef jf Avdeling for nevrologi, revmatologi

Detaljer

Hjerneslag. Akutt behandling og sekundær forebygging

Hjerneslag. Akutt behandling og sekundær forebygging Hjerneslag Akutt behandling og sekundær forebygging Basert på anbefalingene i (reviderte)nasjonale retningslinjer for hjerneslag og «Pakkeforløp hjerneslag» samt data fra Norsk hjerneslagreister Bent Indredavik

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN

Detaljer

STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD

STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD STATUSRPPORT HJERNESLAG SYKEHUSET I VESTFOLD ORGANISERING AV ARBEIDET 5 HOVEDOMRÅDER Informasjon til befolkningen Tid til sykehuset Door to needle time Implementering av sjekkliste Fall Målinger Informasjon

Detaljer

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus 2 Prehospitale tiltak Hva er hjerneslag? Hjerneslag (untatt subaracnoidalblødninger)

Detaljer

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom

Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Antitrombotisk behandling ved cerebrovaskulær sykdom Status 2013 Bent Indredavik 1 Det er her det er aktuelt med antitrombotisk behandling Hjerneslag Hjerneinfarkt 9 av 10: Hjerneblødning 1 av 10: (i tillegg

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring ( i helsetjenesten) Bent Indredavik Faglig leder for Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten

Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten. Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten Røykeslutt i spesialisthelsetjenesten Astrid Nylenna seniorrådgiver/lege, avd Forebygging i helsetjenesten En positiv trend NCD- ikke smittsomme sykdommer Norge har forpliktet seg på WHOs målsetting om

Detaljer

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige

Detaljer

Hjerneslag og diabetes

Hjerneslag og diabetes Hjerneslag og diabetes Forekomst Diagnose Akuttbehandling Sekundærprofylakse Anne K. Gulsvik Hjerneslag og diabetes 25.10.16 Innledning Diabetes historie 1921 Insulin oppdages (Banting og Best) 1923-44

Detaljer

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital

Bør sykehus ha observasjonsposter? Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital Bør sykehus ha observasjonsposter? 130907 Hans Ole Siljehaug Klinikksjef klinikk for anestesi og akuttmedisin St. Olavs Hospital 1 Bør sykehus ha observasjonsposter? Skal vi få ned liggetiden og antall

Detaljer

Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak

Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak Storbylegevakt Samhandling mellom kommuner og Helseforetak Olav Røise Klinikkleder Oslo universitetssykehus Hva jeg vil fokusere på Historisk perspektiv påsortering/behandling av akutte pasienter Endringer

Detaljer

Rehabilitering ved hjerneslag. Hva er evidence basert?

Rehabilitering ved hjerneslag. Hva er evidence basert? Rehabilitering ved hjerneslag Hva er evidence basert? Kunnskapsbasert? Bent Indredavik St Olavs Hospital/NTNU 1 Forskningsinnsats på våre 3 store folkesykdommer Forskningsinnsats på slag: 12 % av forskningen

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

Sammendrag. Innledning

Sammendrag. Innledning Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF

Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF Kvalitets- og pasientsikkerhetsutvalg STHF 30. april 2013 www.sthf.no/kpu Saksliste 1. 2. 3. 4. 5. Godkjenning av referat fra 9. april 2013 Saker fra klinikkene Saker meldt til Helsetilsynets utrykningsgruppe

Detaljer

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist

Detaljer

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter

Utfordringer i overføring av behandler- og omsorgsansvar i et pasientforløp. Reinnleggelser et samhandlingsparameter Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Utfordringer i overføring av behandler-

Detaljer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen

Detaljer

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål

fysioterapeut og stipendiat Universitetsseksjonen, Oslo universitetssykehus, Ullevål Effektive Rehabilitering etter hoftebrudd. intervensjonsstrategier hos de som har falt. v/hilde Sylliaas Hvem skal henvises og fysioterapeut og stipendiat hvorfor? Universitetsseksjonen, ger. avd Oslo

Detaljer

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model»

«En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» «En pasientsentrert helsetjenestemodell» for helhetlige pasientforløp «The chronic Care model» Gro Berntsen, MD, Dr.med Møter mellom kulturer - regional helsefaglig utdanningskonferanse i nord 24.april

Detaljer

Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus

Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Bakgrunn - Observasjon om differanse i beskrivelsen av kommunalt tilbud fra inntakskontor/tildeler

Detaljer

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk

Detaljer

rus og psykiatri; årsaker og effekter

rus og psykiatri; årsaker og effekter rus og psykiatri; årsaker og effekter TK Larsen Pprofessor dr med UiB forskningsleder regionalt senter for klinisk psykoseforskning oversikt oversikt Hva er forholdet mellom rus og psykose? oversikt Hva

Detaljer

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist Russeminaret i regi av Komité for helse og sosial i Bergen bystyre 23 februar 2011 Kristian Oppedal Fastlege Fjellsiden-legesenter Ph.d

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE

MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE Siste versjon gjeldende fra 01.01.10 MRS HJERNESLAGREGISTER. 2,0. HOVEDSKJEMA SLAGTILFELLE 1 Kjønn 1= mann 2= kvinne Fødselsnr: FOR REGISTRERING LOKALT: Navn( frivillig opplysn.) Personnummer (frivillig

Detaljer

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09.

Prosjekt - Sammen Om. Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen. Helsetjenester til eldre - NSH konferanse 26.09. Prosjekt - Sammen Om Sykehuset Østfold - Ambulerende team Fredrikstad kommune Åpen omsorg Holmen Sammen Om - 50 minutter Bakgrunn om prosjektet Prosjekt Sammen Om Legevisitt for hjemmeboende Gevinstrealisering

Detaljer

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus

Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003. Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Når gamle blir syke. 17. oktober, 2003 Morten Mowe Seksjonsoverlege, dr.med Aker universitetssykehus Tidens gang De ensomme gamle Tiedeman, Nasjonalgalleriet Aging is a barbaric phenomenon that shouldn't

Detaljer

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Molde Trondheim

Detaljer

Rehabilitering av slagpasienter 2008

Rehabilitering av slagpasienter 2008 Rehabilitering av slagpasienter 2008 Hva vet vi? Bent Indredavik Avdeling for hjerneslag, Medisinsk klinikk St Olavs Hospital Julien Bogousslavsky Department of Neurology and Neurorehabilitation, Swiss

Detaljer

Den nasjonale informasjonskampanjen om hjerneslag «Prate, smile, løfte» Evalueringsrapport 2018

Den nasjonale informasjonskampanjen om hjerneslag «Prate, smile, løfte» Evalueringsrapport 2018 Den nasjonale informasjonskampanjen om hjerneslag «Prate, smile, løfte» Evalueringsrapport 2018 Utarbeidet av sekretariatet ved Norsk hjerneslagregister Hild Fjærtoft, Ailan Phan og Bent Indredavik Rapporten

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Prioriteringer i norsk helsetjeneste. Bjørn-Inge Larsen

Prioriteringer i norsk helsetjeneste. Bjørn-Inge Larsen Prioriteringer i norsk helsetjeneste Bjørn-Inge Larsen Helse i utvikling 2011 Bjørn-Inge Larsen 2 Helsetjenestens ansvar: Alle pasienter og Pasienter som står fram på avisenes førstesider Alle pasienter

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

Revaskularisering av hjernen Trombektomi. Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet

Revaskularisering av hjernen Trombektomi. Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet Revaskularisering av hjernen Trombektomi Christian G Lund Regional cerebrovaskulær enhet OUS, Rikshospitalet Slaget om hjernen (Napoleon; Austerlitz 2. desember 1805) Hjernen Hva er hensikten med akutt

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Innhold i høringen: Bakgrunn. Ekstern høring - "Pakkeforløp hjerneslag - fase 2"

Innhold i høringen: Bakgrunn. Ekstern høring - Pakkeforløp hjerneslag - fase 2 v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Postboks 220 Skøyen, 0213 Oslo, Norge HDIR Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering.

Detaljer

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas?

Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Hvordan organisere de indremedisinske avdelinger slik at de gamle pasientenes behov ivaretas? Pål Friis Klinikksjef Medisinsk klinikk Sørlandet sykehus Norsk kongress i geriatri 26.04.05 Budskap Sykehusene

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1

Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Helsedirektoratets skjema for høringsuttalelser 1 Høring Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Høringsfrist: 15.10.2009 Høringsinnspill sendes: bha@helsedir.no Navn på

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer? Jon Ivar Elstad NOVA - Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT 2006. Innsatsteam Ambulerende rehab.team

REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT 2006. Innsatsteam Ambulerende rehab.team REGIONAL KONFERANSE OM OMSORGSMELDINGEN 17.OKT 2006 Innsatsteam Ambulerende rehab.team 1 Mestring og rehabilitering som viktig strategi Siden 2001 Utgangspunkt i 2001 Press på omsorgstjenestene Press på

Detaljer

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør

Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør Fra ord til handling Industrien som forskningsaktør 20. januar 2015 Monica Larsen Seniorrådgiver R&D and Innovation Kilde: SLV Kliniske studier i Norge vs Europa Kilde: SLV 2. Results: Overview of results

Detaljer