Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering
|
|
- Helga Cecilie Bråten
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Avdeling for Hjerneslag, Medisinsk Klinikk St Olavs Universitetssykehus Trondheim-Norge
2 Forskningsprogrammet for apopleksi i Trondheim: Hovedspørsmål: Hvordan organisere en effektiv behandlingskjede for pasienter med apopleksi fra akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et mest mulig aktivt og meningsfylt liv? (Hjemmerehabilitering er bare et del-spørsmål i dette forskningsprogrammet)
3 Apopleksi-en en stor folkesykdom i Norge Ca pas. rammes årlig av apopleksi. 3. hyppigste dødsårsak. Hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning. Den største forbruker av liggedøgn i helse og omsorgsinstitusjoner. En sykdom som krever en bred tilnærming. En sykdom som vil øke i de kommende år.
4 Insidens av hjerneslag i fremtiden (Norge)* 50 % økning (Pga økende andel personer over 65 år) Scenario 2030 *Hvis vi ikke bedrer forebyggelse av slag. Ref. Helseundersøkelsene i Nord Trøndelag
5 Apopleksi-pasienter pasienter (Norge): Alder >60 år > 90% Alder>75 år: > 67% Hjertesykdom > 60 % Hypertoni > 50% Høyt Kolesterol > 40% Tidl hjerteinfarkt > 25 % Tidligere apopleksi > 20 % Atrieflimmer > 20 % Diabetes > 15 % TIA < 15 % Høygradig stenose i arteria carotis <10% Stor comorbiditet; som det må tas hensyn til når vi skal organisere et tilbud til disse pasientene. Det er ikke nok bare å tenke på den fokale lesjon i hjernen.
6 WHO Region Europa: Slagbehandling skal bygge på Evidence Based Medicine. (Forskningsbasert kunnskap) WHO Helsingborg Deklarasjonen 1995
7 Basis for apopleksi-forskning I Trondheim: Praktisk klinisk tilnærming Hvilke behov har apopleksi-pasienter pasienter? (Fra akuttfasen og tilbake til et aktivt liv ) Start: Akutt apopleksi Mål: Aktivt meningsfylt liv Behandlingskjeden bør dekke pasientens behov i forskjellige faser
8 The Evidence Based Trondheim Model om Stroke Care 2006 Forskning Klinisk praksis Fra forskning til vanlig helsetjeneste Forskning på akutt innleggelse Etablert innleggelsesrutiner Prosjekt slagenhet Opprettet slagenhet Akutt medisinsk forskning Forbedret den medisinske akutt behandling Rehabiliterings-forskning Forskning på behandlingskjeden etter akuttfasen Forbedret opptreningsmetoder Etablert en behandlingskjede for oppfølging med hjemmerehab
9 Apoleksipasientens forløp Inndeling fra Slagenheten -Trondheim Slagenhetbehandling Organisert oppfølging Tidlig utskriving med rehab Aktivt liv Hyper Akutt Akutt fase fase Sub-akutt fase Overgangs Tilpasnings -fase -fase Hjemmerehab Kronisk fase Leve med slag 0-12 t t. 3d-14d. 14 d- 90 d d 1-10 år Diagnostikk Begrense hjerne skaden Forhindre komplikasjon Starte mobil. Opptrening Utrede årsaker Rehab. Rehab Sek forebyggelse Hjemme>inst Videre Planer Sek forebygg. Samarbeid PHT Tilpasning Spes. trening tilpasset problemer Sek profylakse Aktiv person (- ikke pas) Vedlikehold av funksjon Sek forebyggelse
10 Akutt skagpasient Totalt hjem 82% AMK Ring 113 Rehab. avd Slagenheten-Trondheim Rehab: Dag/hjem 20 % 62 % Dir. hjem Home Ambulanse Undersøkelse. Akutt mottak Diagnostikk Planlegge utskriving Observasjon Forebygge Planlegge Akutt behandling - nye slag Akutt rehabilitering Gjsnitt liggetid 11 dager) Varierer fra 2-30 dager - komplikasjoner framtida 8 % Død 10 % Til Sykehjem
11 Effekt av slagenhetbehandling -alle undersøkelser i verden. STUDY Expt n/n Ctrl n/n OR Death/Dependency Dependency
12 Results: Stroke unit trial - Trondheim Summary Results 1 year 5 year 10 year OR OR OR Death Death/dependency* Death/institution *Number needed to treat (NNT) to prevent one death or dependency: 6 patients Cost: 7000 US Dollar less per patient than in general wards
13 En årsak til de gode resultater av slagenhet-behandling i Trondheim: Rehabiliteringen starter tidlig og alt personell (spesielt sykepleiere) er involvert i rehabiliteringen slik at trening kan tilbys 24 timer i døgnet (Større kvantitet/intensitet) Kan sykepleiere rehabilitere? Vi har ingen mulighet til å drive effektiv rehabilitering uten deltagelse av sykepleiere
14 Tradisjonell organisering: Rehabilitering ved hjerneslag =Rehabilitering etter hjerneslag Diagnostikk Akutt behandling Vurdering Rehabilitering Tid
15 Diagnostikk Utredning Observasjon Akutt medisinsk Behandling Sek profylakse En av hemmelighetene med slagenhetbehandling: Simultan intervensjon vedr diagnostikk, observasjon, behandling og rehabilitering Rehabilitering Akutt 0-24t 0 hjerneslag Vurdering prognose 5-10 dag Tid
16 Oppsummering 1 Slagenhet/apopleksi-avsnitt skal og må være første ledd i en evidence based behandlingskjede for apopleksi-pasienter.
17 Apoleksipasientens forløp Inndeling fra Slagenheten -Trondheim Slagenhetbehandling Organisert oppfølging Tidlig utskriving med rehab Aktivt liv Hyper Akutt Akutt fase fase Sub-akutt fase Overgangs Tilpasnings -fase -fase Hjemmerehab Kronisk fase Leve med slag 0-12 t t. 3d-14d. 14 d- 90 d d 1-10 år Diagnostikk Begrense hjerne skaden Forhindre komplikasjon Starte mobil. Opptrening Utrede årsaker Rehab. Rehab Sek forebyggelse Hjemme>inst Videre Planer Sek forebygg. Samarbeid PHT Tilpasning Spes. trening tilpasset problemer Sek profylakse Aktiv person (- ikke pas) Vedlikehold av funskjon Sek forebyggelse
18 Slagenheten-Trondheim Funksjonsbedring 0-6 uker Barthel Index (mean) * ** *** Slagenhet *** Vanlig sengeavd * P=0.05 ** P<0.01 ***P< uker 6
19 Våre spørsmål: Etter akutt behandling i apopleksi-avsnitt i 1-3 uker. Hva er da det beste og mest effektive tilbud for pasienter med apopleksi? Er det fortsatt rehabilitering i sykehus/institusjon? Eller er andre tilbud bedre og mer effektive? Hva børe tilbys?
20 Vi har i dag gode holdepunkter for at: 1: Intensitet og kvantitet av trening er for lav til å gi optimal effekt Rehab avdelinger i Europa tilbyr 1-2 timer trening pr dag. 2. Stimulerende omgivelser Enriched environment er av betydning for å utnytte hjernens plastisistet. Er en institusjon den mest stimulerende omgivelse? 3. Apopleksi pasienter blir bedre til det de trener på Task oriented training? Skal en pasient bli bedre til å mestre livet utenfor en institusjon bør kanskje mest mulig av treningen legges utenfor institusjon?
21 Apoleksipasientens forløp Inndeling fra Slagenheten -Trondheim Slagenhetbehandling Organisert oppfølging Tidlig utskriving med rehab Aktivt liv Hyper Akutt Akutt fase fase Sub-akutt fase Overgangs Tilpasnings -fase -fase Hjemmerehab Kronisk fase Leve med slag 0-12 t t. 3d-14d. 14 d- 90 d d 1-10 år Diagnostikk Begrense hjerne skaden Forhindre komplikasjon Starte mobil. Opptrening Utrede årsaker Rehab. Rehab Sek forebyggelse Hjemme>inst Videre Planer Sek forebygg. Samarbeid PHT Tilpasning Spes. trening tilpasset problemer Sek profylakse Aktiv person (- ikke pas) Vedlikehold av funskjon Sek forebyggelse
22 Vårt første spørsmål: Hvordan bør pasienter med hjerneslag følges opp etter akuttfasen (i perioden 1(2)-52 uker)? Litteratursøk: Ingen dokumentasjon om hva som er mest til nytte i oppfølgingsfasen. Svar: Det er ikke mulig å besvare spørsmålet uten forskning. Resultat: Prosjekt Slagbehandlingskjeden Trondheim. (Early supported discharge)
23 Prosjekt -Trondheim- En prospektiv randomisert studie Seksjon for hjerneslag Medisinsk avdeling St. St. Olavs Hospital, Trondheim
24 The Early Supported Discharge Group of Trondheim -Training before start of the trial
25 Warnings: Stroke is dangerous! Early supported discharge is dangerous! Watch your step!!! Be careful!!!
26 Et samarbeidsprosjekt på tvers av forvaltningsnivå. Seksjon for Hjerneslag (apopleksi( apopleksi-enheten), Medisinsk avdeling St. Olavs Hospital Primærhelsetjenesten i Trondheim kommune Rehabiliteringsinstitusjonene I Trondheim
27 Prosjektets hovedmål: Å utvikle en effektiv behandlingskjede gjennom et samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Å undersøke om en behandlingskjede koordinert av et ambulerende team gir helsegevinst og bedre ressursutnytting sammenlignet med tradisjonell slagbehandling.
28 Study Design 1 Ordinary Stroke Unit Service (OSUS) Stroke unit Inpatient rehab Primary health care Extended Stroke Unit Service (ESUS) Stroke unit Primary health care More rehab at home Early supported discharge Coordination by a mobile team
29 Hypotese 1: En organisert behandlingskjede der alle forvaltningsnivå samarbeider tett om den enkelte pasient, vil gi et bedre tilbud, bedre funksjon,økt livskvalitet og bedret sosial integrasjon Hypotese 2: Opptrening med basis i eget hjem er bedre enn opptrening i institusjon, hvis pasienten ikke har et så stort hjelpebehov at han trenger heldøgns omsorg i institusjon.
30 Study Design 2 Stroke unit care Discharge Follow -up Acute stroke patients (N=468) Inclusion (n=320) Intervention Control (n=160) Screening Evaluation (n=160) Exclusion:(n=148) n=148) -No stroke diagnosis -Coma (SSS< 2) -From nursing home -SSS>57
31 Slagbehandlingskjeden - Trondheim Intervensjon: koordinering og samarbeid Slagenhet Hjem + Trening Rehab. Sykehjem Dagrehab Hjem Hjem Ikke bare dette alternativ = ambulerende team
32 Ambulerende team: Sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og og lege(deltid) Bindeleddet i i behandlingskjeden Har primært en en koordinerende funksjon Er Er primært ikke et et behandlende team Kan utfylle eller utvide det eksisterende tilbud i i primærhelsetjenesten Arbeider lite direkte profesjonsrettet
33 Baseline Characteristics ESUS OSUS (n=160) (n=160) Age (mean/median years) 74.0/ /74.0 Sex (male) (%) Living alone (%) Medical History (%) TIA Stroke Hypertension Diabetes Myocardial infarction Functional state: SSS (mean/median) 43.6/ /47.0
34 Proportion of patients at home by 6 weeks ESUS OSUS % At Home In institution Death (p = 0,0004) (p = 0,0010) (p = 0,3573)
35 Proportion of patients at home by 1 year ESUS OSUS % 10 0 At Home In institution Death (p = ) (p = ) (p = )
36 Results- 1 Year Rankin Scale -all patients N= % 55% % 44% ESUS n=160 OSUS n= (p = 0,044) 20 % 10 0 Independency Dependency /Death (RS < 2) (RS > 3) NNT =9
37 Who benefit most? SSS<52 --Rankin Scale severe to to moderate stroke, 1 year % 53% 72% (p = 0,0049) 50 ESUS (n=121) 40 28% OSUS (n=122) Independency Dependency /Death (RS (RS < 2) 2) (RS (RS > 3) 3) NNT=6
38 Rankin Scale -11 year OR for independency Independency RS< 2 OR 95% CI All patients N= Patients with moderate severe strokes SSS< 52 n= Intervention worse OSUS Intervention better ESUS
39 1000 Hvem har størst effekt? Scandinavian Stroke Scale 100 Es tii m at ed N NT All Women < 75 Men < 75 Women > 80 Men > 80 NNT: SSS SSS
40 Early supported discharge med fokus på hjemme/dag rehab:: Mest effektivt for pasienter med SSS : mellom ca poeng 1-3 dager etter innleggelse. Det vil si: Alle med et mildt, moderat alvorlige sekveler etter sitt slag. Mindre effekt hos de med svært alvorlig slag med komplette lammelser og stor funksjonssvikt som har et stort hjelpebehov. Mindre effektivt hos de med minimale slag God effekt hos en del med kognitiv svikt
41 Quality of life Global Nottingham Health Profile Patients Intervention Control P-value Global NHP P= Family Caregivers Burden Scale P=0.089 Konklusjon: Bedre livskvalitet både hos pas. og familien
42 Resultater-Helseøkonomi Helseøkonomiske aspekter er meget sentrale i Norge i dag fordi vårt helsevesen bruker mer penger enn det samfunnet vil yte Nye behandlings og rehab tiltak må derfor vurderes ut fra:» Ressursbruk versus effekt» Behandlingskostnader versus effekt
43 I Slagbehandlingskjeden Trondheim ble derfor utført registrering av de helsetjenester som ble benyttet: Opphold i :» Sykehus» Sykehjem» Rehab.institusjon» Opptreningssenter» Dagsenter» Omsorgsbolig Forbruk av tjenester:» Hjemmesykepleie» Primærlege» Fysioterapi» Logopedi» Ergoterapi» Trygghetsalarm Alle tjenester ble priset av Sintef Helse som er autorisert av helsemyndigheter til slik kostnadsvurdering *SINTEF Helse
44 Liggedøgn i institusjon initialt 35 31, ,6 Institusjon D A Y S Interv. Ktr. Slagenhet Differanse: 12.5 liggedøgn (p = 0,032) 0
45 Totalt antall liggedøgn ved 1 år Mean antall dager, n= Interv. D A Y S Ktr. Differanse: 18.3 liggedøgn (p = 0,012)
46 Kostnader (Totale behandlingskostnader for en pasient i ett år) (direkte kostnader) Intervensjon Kontroll NOK NOK Differanse: NOK (13%)
47 Spesifisering av kostnader(nok): Intervensjon Kostnadsreduksjon: Merforbruk: Døgnrehabilitering: 3 mill. Amb Team: 1,5 mill. Hjemmesykepleie: Dagrehab Omsorgsbolig: Hjemmerehab Opptreningssenter: Reinnl. i sykehus:
48 Kostnader relatert til tidsperiode Kostnader pr. pasient i 3 forskjellige tidsperioder det første året etter slagdebut (n=320), NOK Interv Kontroll cost-difference Tid etter slag: ¹ 0-6 uker % 6-26 uker % uker % ¹ Kostnader ambulerende team inkludert Ref. Fjærtoft et al. Cerebr.Dis 2005
49 Kostnader relatert til alvorlighetsgrad Kostnader 1.året (n=320), NOK Interv Kontroll costdifference RS 0-1 (n=26/28) % RS 2-3 (n=43/34) % RS 4-5 (n=91/98) % NB: Økt kostnad for milde slag Ref. Fjærtoft et al. Cerebr.Dis 2005
50 Economy Cost per patient 1 year -in Euro Intervention Control Diff Acute hospital Rehab clinics Primary health care + Outpatient clinics + Homebased rehab Nursing home Hospital readmission Mobile team Total Reduced cost per patient: : Euro: 2887 (
51 Oppsummering resultater ett år : ESUS OSUS p Selvhjulpenhet (Rankin 0-2) 0 65% 52% Livskvalitet (G-NHP) Andel pasienter hjemme 74% 69% Liggetid i i institusjon Økonomisk gevinst: ca ca NOK ,- pr. pr. pasient Familie/pårørende ble ikke påført økt belastning Primær helsetjenesten ble ikke påført økt belastning
52 Konklusjon: En slagbehandlingskjede koordinert av av et et ambulerende team, med fokus på på nært samarbeid med primærhelsetjenesten og og tidlig utskrivning til til hjemmet, og og mer rehab mens pas bor hjemme ser ut ut til til å: å: øke funksjonsnivå øke livskvalitet redusere opphold i i institusjon redusere kostnader -- sammenlignet med tradisjonell slagbehandling/slagrehabilitering.
53 Funksjonell bedring Organisering av behandlingen etter hjerneslag og effekt Slagenhet + Slagbehandlingskjeden med hjemmebasert trening Slagenhet + vanlig rehab Vanlig avdeling + vanlig rehab 3 U 6 U 3 MND 1 ÅR
54 Early supported discharge -meta -analyse Lancet 2005 Intet koordinerende team Ingen effekt
55 Early supported discharge-meta-analyse Lancet 2005?????
56 I Norge er nå Early supported discharge blitt akseptert som et godt behandlingstilbud for en del pasienter. Hvordan organiserer vi så i klinisk praksis vår behandlingskjede I Trondheim?
57 HVORFOR VIRKER SLAGBEHANDLINGSKJEDEN? Engasjert personell? Opplært personale? Hjemmet et effektivt sted for rehabilitering? Ressurser til riktig tidpåriktigsted? Seamless service? Enriched environment? Kontinuitet = effektivitet? Fleksibilitet?
58 Fakta om Trondheim Ca innbyggere i Trondheim Ca. 450 hjerneslag pr. år 6 soner som organiserer den hjemmebasert omsorg 2 rehabiliteringsinstitusjoner døgn / dag 8 dagsentre, 10 fysikalske institutter,
59 AMBULERENDE TEAM et koordinerende team
60 Ambulerende Team Fysioterapeut Ergoterapeut Sykepleier Tilgang til logoped og lege
61 Samarbeidspartnere Slagenheten Primærhelsetjenesten Rehabiliteringsinstitusjoner Sosialtjenesten Andre
62 ESUS Aktivt liv Ambulerende Team Telefonintervju etter 9 måneder Informasjonsmøte etter 3 måneder Poliklinikk etter 4 uker Telefonintervju etter 1 uke Videre oppfølging etter behov- Fokus på rehab hjemme Rehabiliteringsprogram Utskrivningssamtale Tverrfaglig møte Hjemmebesøk innen 3-5 dager Randomisering. Kartlegging / informasjon Innleggelse
63 Vår organisering medfører at : Slagenheten organiserer der initiale planlegging og utvelgelse av pasienter Primærhelsetjenesten varsles om aktuell pasient så snart den initiale kartlegging er utført og ofte møter personer fra den kommunale hjelpe og omsorgstjeneste på hjemmebesøket
64 Tidlig hjemmebesøk Utveksling av informasjon Realitetsorientering Tilrettelegging Del i kartlegging av hjelpebehov Tidlig planlegging mulig
65 Hjemmebesøk gir: Bedre mulighet å vurdere kognitive evner Mulighet å starte planlegging tidlig Nye treningsmål
66 Treningsmål Viktig med felles målsetting hos pasient og Slagteam Viktig med lojalitet innen Slagteamet i forhold til målsetting
67 BEHANDLINGSKJEDEN Ambulerende Team Avsluttende poliklinikk 4 uker etter utreise Oppfølging i samarbeid med primærhelsetjenesten Utreise fra Slagenheten Utskrivingssamtale Tverrfaglig møte-planlegging - besluttning Hjemmebesøk Ressurs kartlegging 1.dagsmøte i Slagenheten
68 Videre rehabilitering -vi planlegger etter følgende kriterier Opptrening mens pasienten bor hjemme er bedre for pasienten, enn opptrening i institusjon hvis pasientens hjelpebehov ikke er så stort at han/hun trenger omsorg i institusjon. (SSS>30innkomst. Barthel Index >50 utreise) Konklusjon om videre rehabiliteringsnivå gjøres på planleggingsmøte I slagenheten, (vanligvis ca 1 uke etter innkomst)
69 REHABILITERINGSNIVÅ/TRENINGSNIVÅ SSS<30 BI<50 ST. OLAVS Hospital Slagenheten Medisinsk avdeling HJEMMEREHABILITERING (Innsatsteam/ kommunal fysio/ergo) DØGNREHAB 18 % DAGREHAB FYSIKALSK INSTITUTT DAGSENTER Rehab mens pas bor hjemme
70 BEHANDLINGSKJEDEN Ambulerende Team Avsluttende poliklinikk 4 uker etter utreise Oppfølging i samarbeid med primærhelsetjenesten Utreise fra Slagenheten Utskrivingssamtale Tverrfaglig møte planlegging-besluttning Hjemmebesøk Ressurs kartlegging 1.dagsmøte i Slagenheten
71 Utskrivingssamtale Oppsummering av sykdomsforløp, undersøkelser og prøvesvar Prognose Risikofaktorer og livsstil Optimal sekundærprofylakse Videre rehabilitering Bilkjøring Videre oppfølging Eventuelle spørsmål
72 Utskrivning til hjemmet Ambulerende Team følger pasienten hjem og gir skriftlig og muntlig rapport til hjemmesykepleien hvis de er inne i bildet Ambulerende Team kan være behjelpelig med å ta ut medisiner og installere pasienten i hjemmet hvis nettverket rundt pasienten ikke er tilstrekkelig
73 Utskrivning til rehabiliteringsinstitusjon Kontaktpersonen følger pasienten og gir skriftlig og muntlig rapport til sykepleier og fysioterapeut /ergoterapeut Mulighet for praktisk å vise pasientens funksjonsnivå, spesielt forflytning
74 Oppfølgingsperioden for pasienter i institusjon Samarbeid under rehabiliteringsoppholdet Medvirkning ved tverrfaglige møter Medvirkning ved nye hjemmebesøk Medvirker til så kort liggetid som mulig i rehab avd Planlegger videre rehab hjemme eller I dagrehab
75 Oppfølging etter hjemkomst Hjemmebesøk og telefonkontakt etter behov Følge opp allmenntilstand.komplikasjoner? Kontakter og samarbeide med pårørende, hjemmesykepleier, fysio/ergoterapeut, fastlege og andre Direkte kontakt mellom Ambulerende team og lege ved Slagenheten ved behov
76 BEHANDLINGSKJEDEN Ambulerende Team Avsluttende poliklinikk 4 uker etter utreise Oppfølging i samarbeid med primærhelsetjenesten Utreise fra Slagenheten Utskrivingssamtale Tverrfaglig møte planlegging-besluttning Hjemmebesøk Ressurs kartlegging 1.dagsmøte i Slagenheten
77 Avsluttende poliklinisk time 3 til 6 uker etter hjemreise Systematisk samtale Pasient, lege, Ambulerende team og pårørende tilstede Kan foretas i hjemmet ved uttalt; demens, kognitiv forstyrrelse eller ved store fysiske utfall
78 Tema ved avsluttende poliklinisk kontroll Oppsummering av sykdomsforløp, undersøkninger og prøvesvar Medisinering Risikofaktorer, livsstil og sekundærprofylakse Nåværende funksjon, aktivitet og deltakelse Bilkjøring/ Førerkortsvurdering Pasient og pårørendes opplevelse av tiden etter utskriving Prognose og tanker om fremtid Rapport til pasientens faste lege (event hjemmesykepleie, fysioterapeut etc) med råd og anbefalinger om eventuell videre behandling og oppfølging Også her vektlegges rehab hjemme hvis behov for mer opptrening
79 Utfordringene nå 1: Skal det teamet som skal følge opp pasienten og sørger for blant annet hjemmebasert rehabilitering være lokalisert/organisert I sykehuset eller i primærhelsetjenesten/kommunen? Vi prøver ut ulike modeller: I større sykehus ofte sykehusbasert event. i samarbeid med kommunalt team. I mindre sykehus ofte et kommunalt rehab team som yter service til flere pasientgrupper Alle kommuner har eller har under etablering et rehab team for hjemmerehab,
80 Utfordringene nå 2: Økonomisk finansiering av hjemmebasert rehabilitering? Sykehus versus kommune? Godtgjøring for rehab i hjemmet Stort problem og vi trenger avklaring da det er største brems for videreutvikling av hjemmebasert rehabilitering I Norge. Arbeid pågår
81 Oppsummering 1 Apopleksipasienter skal behandles i apopleksienhet de første 1-2 uker. Apopleksipasienter bør få en tilbud om en koordinert behandlingskjede i oppfølgingen etter behandlingen i apopleksienhet i samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Apopleksipasienter bør få en tidlig kartlegging av funksjon og behov og ut fra dette bør det tilpasses til den enkelte pasient et koordinert behandlingstilbud.
82 En slik behandlingskjede med fokus på hjemmebasert rehab er kostnadseffektiv for de fleste pasienter med unntak av de med minimalt slag Oppsummering 2: Hos pasienter uten for omfattende funksjonssvikt og omsorgsbehov synes rehabilitering mens pasienten bor hjemme og være mer effektivt enn institusjonsrehabilitering. Om rehab. er mest effektiv hvis den skjer i en dagrehab avd, i hjemmet eller i kombinasjon av disse er ikke avklart Resultatene av rehabilitering mens pas bor hjemme er så gode at dette nå er etablert som et vanlig behandlingstilbud i Trondheim og er i ferd med å etableres en rekke steder i Norge.
83 Publikasjoner Indredavik, Fjærtoft, Ekeberg, Løge, Mørch:Benefit of an extended stroke unit service with early supported discharge. Stroke 2000;31: Fjærtoft, Indredavik, Lydersen: Stroke Unit Care combined with Early Supported Discharge. Long term follow-up of a randomized controlled trial. Stroke 2003;34: Fjærtoft, Indredavik, Johnsen, Lydersen. Acute stroke unit care combined with Early Supported Discharge. Longterm effects on Quality of Life. Clinical Rehabilitation 2004;18: Askim, Rohweder, Lydersen, Indredavik: Evaluation of an extended stroke unit service with early supported discharge for patients living in a rural community. A randomized controlled study. Clinical Rehabilitation 2004; 18: Fjærtoft, Indredavik,Magnussen, Johnsen. Early Supported Discharge for Stroke Patients Improves Clinical Outcome. Does It Also Reduce Use of Health Services and Costs? Cerebrovascular diseases 2005;19: Langhorne, Taylor Murray, Dennis, Anderson, Indredavik et al. Early supported discharge service for stroke patients; a Meat-analysis om individual patients`data Lancet 2005;365: Fjærtoft Hild. Early supported discharge Thesis. NTNU Trondheim 2005 Brismark, Fjærtoft, Løge, Mørch, Ekeberg: Prosjekt Slagbehandlingskjeden Trondheim En beskrivelse av arbeidsformen til et ambulerende team. Ergoterapeuten 2001;8 Rolstadås, Aronzon, Indredavik: Slagbehandlingskjeden Trondheim. Fra Prosjekt til klinisk hverdag. Ergoterapeuten 2001;
84 The stroke service in Trondheim 2006 Acute stroke An evidence based chain of care. MT in Cooperation with PHS. Cooperation with AMK/ambulance ambulance/ / (NLA) Stroke unit 1-3 weeks 66% 18% Early supported discharge with rehab at home/day hospital Rehab Stroke unit Active life of high quality at home. Death 6% 10 % Nursing home PHS: Primary Health Service
85 Warning: Stroke is still dangerous! -But with effective organisation and cooperation between hospital, primary health care and home we can reduce the risks. Thank You!
Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.
Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Seksjon for Hjerneslag, Medisinsk avdeling St Olavs
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerEn forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter
En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En presentasjon av utvikling, innhold og effekter av: The Trondheim model of stroke (unit) care Bent Indredavik Avdelingsoverlege/professor,
DetaljerAmbulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus
Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Bakgrunn - Observasjon om differanse i beskrivelsen av kommunalt tilbud fra inntakskontor/tildeler
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerRehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?
Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerEn forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital
En forskningbasert Mange av ideene har oppstått tt her slagbehandlingskjede Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital 50 25 10 5 The stroke research team-trondheim
DetaljerHvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?
Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerSlagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie
Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Professor, Forskningsgruppe i fysioterapi,
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerLivet etter hjerneslaget
Livet etter hjerneslaget - Noen fakta, verktøy, forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter som kanskje kan gi informasjon om hvordan helsetjenesten kan bidra til å bedre kvaliteten på livet
DetaljerForsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling
TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen
DetaljerEffekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller
Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk
Detaljer-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?
-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS? Erfaringer fra prosjektet KOLS-Heim; Oppfølging av pasienter innlagt pga. forverring av alvorlig kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) Anne Hildur Henriksen
DetaljerKommunal rehabilitering - effekter og erfaringer
Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD
DetaljerHva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune
Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen
DetaljerPakkeforløp hjerneslag
Pakkeforløp hjerneslag Fase 2- Fra sykehuset til hjemmet Bent Indredavik Avdelingssjef, Avdeling for hjerneslag, St Olavs Hospital Professor i hjerneslagssykdommer, NTNU Faglig konsulent, Pakkeforløp hjerneslag-helsedirektoratet
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerForskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering
Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Bent Indredavik Avdelingsoverlege, Avd. for hjerneslag, Med. Klinikk, St Olavs Hospital Professor, Institutt for Nevromedisin, Med. Fakultet, NTNU Leder
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerKompetansearenaer og kompetansebehov langs et pasientforløp
Kompetansearenaer og kompetansebehov langs et pasientforløp NSH-konferansen 2009 Hild Fjærtoft Utviklingsleder NHjR, fysioterapeut Dr.phil. St.Olavs Hospital langs et pasientforl langs et pasientforløp
DetaljerErfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter
Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter Håkon Hofstad Seksjonsoverlege, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Haukeland universitetssjukehus
DetaljerSAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF
SAMHANDLING I REHABILITERING Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF PROSJEKT REHABILITERING Sykehuset Buskerud HF 2002 2003 Videreføring av tiltak 2004 2006 Referansedokument i Program
DetaljerRehabilitering først. Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Rehabilitering først Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Rehabilitering først Rehabilitering må prioriteres først ved utvikling og ressurstildeling innen helsetjenesten
DetaljerHelsetjeneste på tvers og sammen
Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerSlagbehandlingskjeden
Geriatri i Norden i dag Jubileumsseminar- Olav Sletvold 60 år Geriatri ved St Olavs Hospital 15 år Slagbehandlingskjeden. Bent Indredavik 1 . 2 . Behandlingstilbudet til personer som rammes av hjerneslag
DetaljerEtterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i
DetaljerForutsetninger for vellykket rehabilitering
Forutsetninger for vellykket rehabilitering Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerAkutt behandling av hjerneslag hos eldre
Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerHistorien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse
DetaljerUtvikling av rehabilitering i kommunene
Utvikling av rehabilitering i kommunene Helse Sør Øst. Regional Rehabiliteringskonferanse 2013 Inger Johansen, spesialist i allmennmedisin, PhD Disposisjon Utvikling av faget rehabilitering Utvikling i
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerHjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold
Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem
DetaljerGode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Molde Trondheim
DetaljerAnette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen
Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet
DetaljerForedrag 6.juni 2013
Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter
DetaljerFelles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen
Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten
DetaljerStørre kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?
Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Helge Garåsen, 27. september 2011 Trondheim kommune 174 000 innbyggere 6000 daglige brukere av HV-tjenester Unikt kompetansemiljø i byen Langt
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerForløp og saksgang for slagpasienter
Forløp og saksgang for slagpasienter Beskrivelsen av forløpet tar utgangspunkt i pasienter innlagt ved Slagenhet v. UNN- Narvik. AKUTT FASE Diagnostisering, vurdering om trombolysebehandling er aktuelt
DetaljerSykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?
Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? NSH konferanse, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo, Torsdag 17. mars 2011 Lars Erik Kjekshus Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for
DetaljerNasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag
Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag En presentasjon av bakgrunn og hovedanbefalinger Overlege, professor, Bent Indredavik, Leder av redaksjonskomiteen Tema for presentasjonen
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerTrondheim helseklynge
HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet
Detaljerprimærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam»
«Kompetanseøkning i palliasjon i primærhelsetjenesten ved bruk av oppfølgingsteam» Hege Synnøve Hetland, palliativ sykepleier, prosjektsykepleier Aart Huurnink, overlege i palliasjon, prosjektleder Målsetting
DetaljerOrtogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk
Ortogeriatri - hvilken modell skal vi velge? Frede Frihagen Overlege, PhD Leder Hoftebruddenheten President Fragility Fracture Network Norge Norsk kongress geriatri; april 2019 Ortopedisk klinikk Adunsky
DetaljerKontinuitet i helse- og omsorgstjenesten
Alders- og sykehjemskonferansen i Trondheim 2017 Kontinuitet i helse- og omsorgstjenesten Foto: Helén Eliassen Foto: Geir Hageskal Tove Røsstad, kommuneoverlege Trondheim kommune / lege Øya helsehus 1
DetaljerSlagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie
Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Førsteamanuensis Seksjon for fysioterapivitenskap,
DetaljerKommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene?
Kommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerForebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik
Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing
DetaljerKommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi
Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, HELSAM,
DetaljerPasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik
Pasientforløp Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis1 19.10.2018 Svein R. Kjosavik Samhandlingslege Mål: Bidra til bedre samarbeid På tvers i primærhelsetjenesten På tvers i spesialisthelsetjeneste
DetaljerKT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp
KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24
DetaljerNorsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret
Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -
DetaljerSummary of findings (SoF) tabell
Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske
DetaljerUtskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
DetaljerTraumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)
Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines
DetaljerThe Trondheim Hip Fracture Trial
The Trondheim Hip Fracture Trial Ingvild Saltvedt Overlege og forsker, Avd. for geriatri, St. Olavs hospital Førsteamanuensis, Institutt for Nevromedisin, NTNU 1 Hoftebrudd i Norge 9000 brudd/ år Livstidsrisiko
DetaljerOrtogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr
DetaljerPraktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.
Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:
DetaljerListermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene
Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske
DetaljerNorsk Hjerneslagregister:
Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering - Organisering og verdigrunnlag Marianne Eliassen Stipendiat, IHO, UiT Norges arktiske universitet 25.10.2018 Ulike praksiser i hverdagsrehabilitering. Nøkkelen er lokale tilpasninger
DetaljerHvordan forebygge fall blant eldre?
Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerSamhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?
Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat
DetaljerGrimstad 19. november
Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter
DetaljerRehabilitering ved hjerneslag. Hva er evidence basert?
Rehabilitering ved hjerneslag Hva er evidence basert? Kunnskapsbasert? Bent Indredavik St Olavs Hospital/NTNU 1 Forskningsinnsats på våre 3 store folkesykdommer Forskningsinnsats på slag: 12 % av forskningen
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerDen akutt syke hjernen og en ambulanse med CT
Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling
DetaljerNasjonal helse- og omsorgsplan
Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk
DetaljerHjerneslag Akutt utredning og behandling
Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell
DetaljerUtfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten
Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map
DetaljerGode overganger Erfaring med Virtuell avdeling
Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling Læringsnettverk Gode pasientforløp Østfold 7. mars 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Gode og helhetlige pasientforløp Spesialisthelsetjenesten undersøkelser,
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerVirtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen?
Virtuell avdeling- forsvarlig utskrivning fra sykehuser pasienten klar for innskrivning i kommunen? Høstkonferansen i Telemark 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset KAD Akuttleger Virtuell
DetaljerHvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?
Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling
DetaljerAKUTT FUNKSJONSSVIKT
AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus
DetaljerHelge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5
Detaljer08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer
Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)
DetaljerVirtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold. Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim
Virtuell avdeling Fremtidens helsetjeneste i indre Østfold Samhandlingskonferansen Vestfold 16.september 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Helsehuset KAD Akuttleger Virtuell avdeling i Eidsberg
DetaljerRehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.
Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,
DetaljerProsjektet fokuserte også på Samhandlingsreformen og dens signaler om at kommunen skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging i fremtiden.
Helsenettverk Lister Møtedato: 15.04.2010 Saksfremlegg Saksnr: 4/10 Listermodellen for optimal slagrehabilitering Om tiltaket: SSHF Flekkefjord, Flekkefjord kommune og Farsund kommune kjørte i 2009 et
DetaljerKvalitetsregisterkonferansen 2010
Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerInnsatsområder som ble valgt
PASIENTSIKKERHETSKAMPAMJEN FOR HJERNSLAG BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKEN, INFORMASJON OM HVORDAN NORSK HJERNSLAGREGISTER KAN BENYTTES FOR Å EVALUERE BRUK AV TILTAKSPAKKEN OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA Bent Indredavik
DetaljerGod oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det?
God oppfølging gjennom demensforløpet - hva er det? Mona Michelet Skandinavisk lederkonferanse 2018 Sigurds «reise» i helse- og omsorgstjenestene i kommunen Fjellfjord mens han bor hjemme med demens Fjellfjord
DetaljerLikeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett
. m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.
DetaljerIntegrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation
1 Helge Garåsen, 1.amanuensis, ISM, NTNU Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation Samhandlingskjeden kronisk syke Name, title of the presentation 2 Samhandlingskjede
DetaljerFra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune. v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune
Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune SLAGBEHANDLINGSKJEDEN - BERGEN UTVIKLINGSPROSJEKT og FORSKNINGSSTUDIE
DetaljerForsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune
Forsterket rehabilitering Aker FRA Helseetaten, Oslo kommune Organisert under Helseetaten fra 1.januar 2017 Bydelsomfattende Kapasitet: 23 senger Kompetanse: lege spesialsykepleiere sykepleiere hjelpepleiere
DetaljerProsjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART
Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug
Detaljer