Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering"

Transkript

1 Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Avdeling for Hjerneslag, Medisinsk Klinikk St Olavs Universitetssykehus Trondheim-Norge

2 Forskningsprogrammet for apopleksi i Trondheim: Hovedspørsmål: Hvordan organisere en effektiv behandlingskjede for pasienter med apopleksi fra akuttfasen og til pasienten er tilbakeført til et mest mulig aktivt og meningsfylt liv? (Hjemmerehabilitering er bare et del-spørsmål i dette forskningsprogrammet)

3 Apopleksi-en en stor folkesykdom i Norge Ca pas. rammes årlig av apopleksi. 3. hyppigste dødsårsak. Hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning. Den største forbruker av liggedøgn i helse og omsorgsinstitusjoner. En sykdom som krever en bred tilnærming. En sykdom som vil øke i de kommende år.

4 Insidens av hjerneslag i fremtiden (Norge)* 50 % økning (Pga økende andel personer over 65 år) Scenario 2030 *Hvis vi ikke bedrer forebyggelse av slag. Ref. Helseundersøkelsene i Nord Trøndelag

5 Apopleksi-pasienter pasienter (Norge): Alder >60 år > 90% Alder>75 år: > 67% Hjertesykdom > 60 % Hypertoni > 50% Høyt Kolesterol > 40% Tidl hjerteinfarkt > 25 % Tidligere apopleksi > 20 % Atrieflimmer > 20 % Diabetes > 15 % TIA < 15 % Høygradig stenose i arteria carotis <10% Stor comorbiditet; som det må tas hensyn til når vi skal organisere et tilbud til disse pasientene. Det er ikke nok bare å tenke på den fokale lesjon i hjernen.

6 WHO Region Europa: Slagbehandling skal bygge på Evidence Based Medicine. (Forskningsbasert kunnskap) WHO Helsingborg Deklarasjonen 1995

7 Basis for apopleksi-forskning I Trondheim: Praktisk klinisk tilnærming Hvilke behov har apopleksi-pasienter pasienter? (Fra akuttfasen og tilbake til et aktivt liv ) Start: Akutt apopleksi Mål: Aktivt meningsfylt liv Behandlingskjeden bør dekke pasientens behov i forskjellige faser

8 The Evidence Based Trondheim Model om Stroke Care 2006 Forskning Klinisk praksis Fra forskning til vanlig helsetjeneste Forskning på akutt innleggelse Etablert innleggelsesrutiner Prosjekt slagenhet Opprettet slagenhet Akutt medisinsk forskning Forbedret den medisinske akutt behandling Rehabiliterings-forskning Forskning på behandlingskjeden etter akuttfasen Forbedret opptreningsmetoder Etablert en behandlingskjede for oppfølging med hjemmerehab

9 Apoleksipasientens forløp Inndeling fra Slagenheten -Trondheim Slagenhetbehandling Organisert oppfølging Tidlig utskriving med rehab Aktivt liv Hyper Akutt Akutt fase fase Sub-akutt fase Overgangs Tilpasnings -fase -fase Hjemmerehab Kronisk fase Leve med slag 0-12 t t. 3d-14d. 14 d- 90 d d 1-10 år Diagnostikk Begrense hjerne skaden Forhindre komplikasjon Starte mobil. Opptrening Utrede årsaker Rehab. Rehab Sek forebyggelse Hjemme>inst Videre Planer Sek forebygg. Samarbeid PHT Tilpasning Spes. trening tilpasset problemer Sek profylakse Aktiv person (- ikke pas) Vedlikehold av funksjon Sek forebyggelse

10 Akutt skagpasient Totalt hjem 82% AMK Ring 113 Rehab. avd Slagenheten-Trondheim Rehab: Dag/hjem 20 % 62 % Dir. hjem Home Ambulanse Undersøkelse. Akutt mottak Diagnostikk Planlegge utskriving Observasjon Forebygge Planlegge Akutt behandling - nye slag Akutt rehabilitering Gjsnitt liggetid 11 dager) Varierer fra 2-30 dager - komplikasjoner framtida 8 % Død 10 % Til Sykehjem

11 Effekt av slagenhetbehandling -alle undersøkelser i verden. STUDY Expt n/n Ctrl n/n OR Death/Dependency Dependency

12 Results: Stroke unit trial - Trondheim Summary Results 1 year 5 year 10 year OR OR OR Death Death/dependency* Death/institution *Number needed to treat (NNT) to prevent one death or dependency: 6 patients Cost: 7000 US Dollar less per patient than in general wards

13 En årsak til de gode resultater av slagenhet-behandling i Trondheim: Rehabiliteringen starter tidlig og alt personell (spesielt sykepleiere) er involvert i rehabiliteringen slik at trening kan tilbys 24 timer i døgnet (Større kvantitet/intensitet) Kan sykepleiere rehabilitere? Vi har ingen mulighet til å drive effektiv rehabilitering uten deltagelse av sykepleiere

14 Tradisjonell organisering: Rehabilitering ved hjerneslag =Rehabilitering etter hjerneslag Diagnostikk Akutt behandling Vurdering Rehabilitering Tid

15 Diagnostikk Utredning Observasjon Akutt medisinsk Behandling Sek profylakse En av hemmelighetene med slagenhetbehandling: Simultan intervensjon vedr diagnostikk, observasjon, behandling og rehabilitering Rehabilitering Akutt 0-24t 0 hjerneslag Vurdering prognose 5-10 dag Tid

16 Oppsummering 1 Slagenhet/apopleksi-avsnitt skal og må være første ledd i en evidence based behandlingskjede for apopleksi-pasienter.

17 Apoleksipasientens forløp Inndeling fra Slagenheten -Trondheim Slagenhetbehandling Organisert oppfølging Tidlig utskriving med rehab Aktivt liv Hyper Akutt Akutt fase fase Sub-akutt fase Overgangs Tilpasnings -fase -fase Hjemmerehab Kronisk fase Leve med slag 0-12 t t. 3d-14d. 14 d- 90 d d 1-10 år Diagnostikk Begrense hjerne skaden Forhindre komplikasjon Starte mobil. Opptrening Utrede årsaker Rehab. Rehab Sek forebyggelse Hjemme>inst Videre Planer Sek forebygg. Samarbeid PHT Tilpasning Spes. trening tilpasset problemer Sek profylakse Aktiv person (- ikke pas) Vedlikehold av funskjon Sek forebyggelse

18 Slagenheten-Trondheim Funksjonsbedring 0-6 uker Barthel Index (mean) * ** *** Slagenhet *** Vanlig sengeavd * P=0.05 ** P<0.01 ***P< uker 6

19 Våre spørsmål: Etter akutt behandling i apopleksi-avsnitt i 1-3 uker. Hva er da det beste og mest effektive tilbud for pasienter med apopleksi? Er det fortsatt rehabilitering i sykehus/institusjon? Eller er andre tilbud bedre og mer effektive? Hva børe tilbys?

20 Vi har i dag gode holdepunkter for at: 1: Intensitet og kvantitet av trening er for lav til å gi optimal effekt Rehab avdelinger i Europa tilbyr 1-2 timer trening pr dag. 2. Stimulerende omgivelser Enriched environment er av betydning for å utnytte hjernens plastisistet. Er en institusjon den mest stimulerende omgivelse? 3. Apopleksi pasienter blir bedre til det de trener på Task oriented training? Skal en pasient bli bedre til å mestre livet utenfor en institusjon bør kanskje mest mulig av treningen legges utenfor institusjon?

21 Apoleksipasientens forløp Inndeling fra Slagenheten -Trondheim Slagenhetbehandling Organisert oppfølging Tidlig utskriving med rehab Aktivt liv Hyper Akutt Akutt fase fase Sub-akutt fase Overgangs Tilpasnings -fase -fase Hjemmerehab Kronisk fase Leve med slag 0-12 t t. 3d-14d. 14 d- 90 d d 1-10 år Diagnostikk Begrense hjerne skaden Forhindre komplikasjon Starte mobil. Opptrening Utrede årsaker Rehab. Rehab Sek forebyggelse Hjemme>inst Videre Planer Sek forebygg. Samarbeid PHT Tilpasning Spes. trening tilpasset problemer Sek profylakse Aktiv person (- ikke pas) Vedlikehold av funskjon Sek forebyggelse

22 Vårt første spørsmål: Hvordan bør pasienter med hjerneslag følges opp etter akuttfasen (i perioden 1(2)-52 uker)? Litteratursøk: Ingen dokumentasjon om hva som er mest til nytte i oppfølgingsfasen. Svar: Det er ikke mulig å besvare spørsmålet uten forskning. Resultat: Prosjekt Slagbehandlingskjeden Trondheim. (Early supported discharge)

23 Prosjekt -Trondheim- En prospektiv randomisert studie Seksjon for hjerneslag Medisinsk avdeling St. St. Olavs Hospital, Trondheim

24 The Early Supported Discharge Group of Trondheim -Training before start of the trial

25 Warnings: Stroke is dangerous! Early supported discharge is dangerous! Watch your step!!! Be careful!!!

26 Et samarbeidsprosjekt på tvers av forvaltningsnivå. Seksjon for Hjerneslag (apopleksi( apopleksi-enheten), Medisinsk avdeling St. Olavs Hospital Primærhelsetjenesten i Trondheim kommune Rehabiliteringsinstitusjonene I Trondheim

27 Prosjektets hovedmål: Å utvikle en effektiv behandlingskjede gjennom et samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Å undersøke om en behandlingskjede koordinert av et ambulerende team gir helsegevinst og bedre ressursutnytting sammenlignet med tradisjonell slagbehandling.

28 Study Design 1 Ordinary Stroke Unit Service (OSUS) Stroke unit Inpatient rehab Primary health care Extended Stroke Unit Service (ESUS) Stroke unit Primary health care More rehab at home Early supported discharge Coordination by a mobile team

29 Hypotese 1: En organisert behandlingskjede der alle forvaltningsnivå samarbeider tett om den enkelte pasient, vil gi et bedre tilbud, bedre funksjon,økt livskvalitet og bedret sosial integrasjon Hypotese 2: Opptrening med basis i eget hjem er bedre enn opptrening i institusjon, hvis pasienten ikke har et så stort hjelpebehov at han trenger heldøgns omsorg i institusjon.

30 Study Design 2 Stroke unit care Discharge Follow -up Acute stroke patients (N=468) Inclusion (n=320) Intervention Control (n=160) Screening Evaluation (n=160) Exclusion:(n=148) n=148) -No stroke diagnosis -Coma (SSS< 2) -From nursing home -SSS>57

31 Slagbehandlingskjeden - Trondheim Intervensjon: koordinering og samarbeid Slagenhet Hjem + Trening Rehab. Sykehjem Dagrehab Hjem Hjem Ikke bare dette alternativ = ambulerende team

32 Ambulerende team: Sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut og og lege(deltid) Bindeleddet i i behandlingskjeden Har primært en en koordinerende funksjon Er Er primært ikke et et behandlende team Kan utfylle eller utvide det eksisterende tilbud i i primærhelsetjenesten Arbeider lite direkte profesjonsrettet

33 Baseline Characteristics ESUS OSUS (n=160) (n=160) Age (mean/median years) 74.0/ /74.0 Sex (male) (%) Living alone (%) Medical History (%) TIA Stroke Hypertension Diabetes Myocardial infarction Functional state: SSS (mean/median) 43.6/ /47.0

34 Proportion of patients at home by 6 weeks ESUS OSUS % At Home In institution Death (p = 0,0004) (p = 0,0010) (p = 0,3573)

35 Proportion of patients at home by 1 year ESUS OSUS % 10 0 At Home In institution Death (p = ) (p = ) (p = )

36 Results- 1 Year Rankin Scale -all patients N= % 55% % 44% ESUS n=160 OSUS n= (p = 0,044) 20 % 10 0 Independency Dependency /Death (RS < 2) (RS > 3) NNT =9

37 Who benefit most? SSS<52 --Rankin Scale severe to to moderate stroke, 1 year % 53% 72% (p = 0,0049) 50 ESUS (n=121) 40 28% OSUS (n=122) Independency Dependency /Death (RS (RS < 2) 2) (RS (RS > 3) 3) NNT=6

38 Rankin Scale -11 year OR for independency Independency RS< 2 OR 95% CI All patients N= Patients with moderate severe strokes SSS< 52 n= Intervention worse OSUS Intervention better ESUS

39 1000 Hvem har størst effekt? Scandinavian Stroke Scale 100 Es tii m at ed N NT All Women < 75 Men < 75 Women > 80 Men > 80 NNT: SSS SSS

40 Early supported discharge med fokus på hjemme/dag rehab:: Mest effektivt for pasienter med SSS : mellom ca poeng 1-3 dager etter innleggelse. Det vil si: Alle med et mildt, moderat alvorlige sekveler etter sitt slag. Mindre effekt hos de med svært alvorlig slag med komplette lammelser og stor funksjonssvikt som har et stort hjelpebehov. Mindre effektivt hos de med minimale slag God effekt hos en del med kognitiv svikt

41 Quality of life Global Nottingham Health Profile Patients Intervention Control P-value Global NHP P= Family Caregivers Burden Scale P=0.089 Konklusjon: Bedre livskvalitet både hos pas. og familien

42 Resultater-Helseøkonomi Helseøkonomiske aspekter er meget sentrale i Norge i dag fordi vårt helsevesen bruker mer penger enn det samfunnet vil yte Nye behandlings og rehab tiltak må derfor vurderes ut fra:» Ressursbruk versus effekt» Behandlingskostnader versus effekt

43 I Slagbehandlingskjeden Trondheim ble derfor utført registrering av de helsetjenester som ble benyttet: Opphold i :» Sykehus» Sykehjem» Rehab.institusjon» Opptreningssenter» Dagsenter» Omsorgsbolig Forbruk av tjenester:» Hjemmesykepleie» Primærlege» Fysioterapi» Logopedi» Ergoterapi» Trygghetsalarm Alle tjenester ble priset av Sintef Helse som er autorisert av helsemyndigheter til slik kostnadsvurdering *SINTEF Helse

44 Liggedøgn i institusjon initialt 35 31, ,6 Institusjon D A Y S Interv. Ktr. Slagenhet Differanse: 12.5 liggedøgn (p = 0,032) 0

45 Totalt antall liggedøgn ved 1 år Mean antall dager, n= Interv. D A Y S Ktr. Differanse: 18.3 liggedøgn (p = 0,012)

46 Kostnader (Totale behandlingskostnader for en pasient i ett år) (direkte kostnader) Intervensjon Kontroll NOK NOK Differanse: NOK (13%)

47 Spesifisering av kostnader(nok): Intervensjon Kostnadsreduksjon: Merforbruk: Døgnrehabilitering: 3 mill. Amb Team: 1,5 mill. Hjemmesykepleie: Dagrehab Omsorgsbolig: Hjemmerehab Opptreningssenter: Reinnl. i sykehus:

48 Kostnader relatert til tidsperiode Kostnader pr. pasient i 3 forskjellige tidsperioder det første året etter slagdebut (n=320), NOK Interv Kontroll cost-difference Tid etter slag: ¹ 0-6 uker % 6-26 uker % uker % ¹ Kostnader ambulerende team inkludert Ref. Fjærtoft et al. Cerebr.Dis 2005

49 Kostnader relatert til alvorlighetsgrad Kostnader 1.året (n=320), NOK Interv Kontroll costdifference RS 0-1 (n=26/28) % RS 2-3 (n=43/34) % RS 4-5 (n=91/98) % NB: Økt kostnad for milde slag Ref. Fjærtoft et al. Cerebr.Dis 2005

50 Economy Cost per patient 1 year -in Euro Intervention Control Diff Acute hospital Rehab clinics Primary health care + Outpatient clinics + Homebased rehab Nursing home Hospital readmission Mobile team Total Reduced cost per patient: : Euro: 2887 (

51 Oppsummering resultater ett år : ESUS OSUS p Selvhjulpenhet (Rankin 0-2) 0 65% 52% Livskvalitet (G-NHP) Andel pasienter hjemme 74% 69% Liggetid i i institusjon Økonomisk gevinst: ca ca NOK ,- pr. pr. pasient Familie/pårørende ble ikke påført økt belastning Primær helsetjenesten ble ikke påført økt belastning

52 Konklusjon: En slagbehandlingskjede koordinert av av et et ambulerende team, med fokus på på nært samarbeid med primærhelsetjenesten og og tidlig utskrivning til til hjemmet, og og mer rehab mens pas bor hjemme ser ut ut til til å: å: øke funksjonsnivå øke livskvalitet redusere opphold i i institusjon redusere kostnader -- sammenlignet med tradisjonell slagbehandling/slagrehabilitering.

53 Funksjonell bedring Organisering av behandlingen etter hjerneslag og effekt Slagenhet + Slagbehandlingskjeden med hjemmebasert trening Slagenhet + vanlig rehab Vanlig avdeling + vanlig rehab 3 U 6 U 3 MND 1 ÅR

54 Early supported discharge -meta -analyse Lancet 2005 Intet koordinerende team Ingen effekt

55 Early supported discharge-meta-analyse Lancet 2005?????

56 I Norge er nå Early supported discharge blitt akseptert som et godt behandlingstilbud for en del pasienter. Hvordan organiserer vi så i klinisk praksis vår behandlingskjede I Trondheim?

57 HVORFOR VIRKER SLAGBEHANDLINGSKJEDEN? Engasjert personell? Opplært personale? Hjemmet et effektivt sted for rehabilitering? Ressurser til riktig tidpåriktigsted? Seamless service? Enriched environment? Kontinuitet = effektivitet? Fleksibilitet?

58 Fakta om Trondheim Ca innbyggere i Trondheim Ca. 450 hjerneslag pr. år 6 soner som organiserer den hjemmebasert omsorg 2 rehabiliteringsinstitusjoner døgn / dag 8 dagsentre, 10 fysikalske institutter,

59 AMBULERENDE TEAM et koordinerende team

60 Ambulerende Team Fysioterapeut Ergoterapeut Sykepleier Tilgang til logoped og lege

61 Samarbeidspartnere Slagenheten Primærhelsetjenesten Rehabiliteringsinstitusjoner Sosialtjenesten Andre

62 ESUS Aktivt liv Ambulerende Team Telefonintervju etter 9 måneder Informasjonsmøte etter 3 måneder Poliklinikk etter 4 uker Telefonintervju etter 1 uke Videre oppfølging etter behov- Fokus på rehab hjemme Rehabiliteringsprogram Utskrivningssamtale Tverrfaglig møte Hjemmebesøk innen 3-5 dager Randomisering. Kartlegging / informasjon Innleggelse

63 Vår organisering medfører at : Slagenheten organiserer der initiale planlegging og utvelgelse av pasienter Primærhelsetjenesten varsles om aktuell pasient så snart den initiale kartlegging er utført og ofte møter personer fra den kommunale hjelpe og omsorgstjeneste på hjemmebesøket

64 Tidlig hjemmebesøk Utveksling av informasjon Realitetsorientering Tilrettelegging Del i kartlegging av hjelpebehov Tidlig planlegging mulig

65 Hjemmebesøk gir: Bedre mulighet å vurdere kognitive evner Mulighet å starte planlegging tidlig Nye treningsmål

66 Treningsmål Viktig med felles målsetting hos pasient og Slagteam Viktig med lojalitet innen Slagteamet i forhold til målsetting

67 BEHANDLINGSKJEDEN Ambulerende Team Avsluttende poliklinikk 4 uker etter utreise Oppfølging i samarbeid med primærhelsetjenesten Utreise fra Slagenheten Utskrivingssamtale Tverrfaglig møte-planlegging - besluttning Hjemmebesøk Ressurs kartlegging 1.dagsmøte i Slagenheten

68 Videre rehabilitering -vi planlegger etter følgende kriterier Opptrening mens pasienten bor hjemme er bedre for pasienten, enn opptrening i institusjon hvis pasientens hjelpebehov ikke er så stort at han/hun trenger omsorg i institusjon. (SSS>30innkomst. Barthel Index >50 utreise) Konklusjon om videre rehabiliteringsnivå gjøres på planleggingsmøte I slagenheten, (vanligvis ca 1 uke etter innkomst)

69 REHABILITERINGSNIVÅ/TRENINGSNIVÅ SSS<30 BI<50 ST. OLAVS Hospital Slagenheten Medisinsk avdeling HJEMMEREHABILITERING (Innsatsteam/ kommunal fysio/ergo) DØGNREHAB 18 % DAGREHAB FYSIKALSK INSTITUTT DAGSENTER Rehab mens pas bor hjemme

70 BEHANDLINGSKJEDEN Ambulerende Team Avsluttende poliklinikk 4 uker etter utreise Oppfølging i samarbeid med primærhelsetjenesten Utreise fra Slagenheten Utskrivingssamtale Tverrfaglig møte planlegging-besluttning Hjemmebesøk Ressurs kartlegging 1.dagsmøte i Slagenheten

71 Utskrivingssamtale Oppsummering av sykdomsforløp, undersøkelser og prøvesvar Prognose Risikofaktorer og livsstil Optimal sekundærprofylakse Videre rehabilitering Bilkjøring Videre oppfølging Eventuelle spørsmål

72 Utskrivning til hjemmet Ambulerende Team følger pasienten hjem og gir skriftlig og muntlig rapport til hjemmesykepleien hvis de er inne i bildet Ambulerende Team kan være behjelpelig med å ta ut medisiner og installere pasienten i hjemmet hvis nettverket rundt pasienten ikke er tilstrekkelig

73 Utskrivning til rehabiliteringsinstitusjon Kontaktpersonen følger pasienten og gir skriftlig og muntlig rapport til sykepleier og fysioterapeut /ergoterapeut Mulighet for praktisk å vise pasientens funksjonsnivå, spesielt forflytning

74 Oppfølgingsperioden for pasienter i institusjon Samarbeid under rehabiliteringsoppholdet Medvirkning ved tverrfaglige møter Medvirkning ved nye hjemmebesøk Medvirker til så kort liggetid som mulig i rehab avd Planlegger videre rehab hjemme eller I dagrehab

75 Oppfølging etter hjemkomst Hjemmebesøk og telefonkontakt etter behov Følge opp allmenntilstand.komplikasjoner? Kontakter og samarbeide med pårørende, hjemmesykepleier, fysio/ergoterapeut, fastlege og andre Direkte kontakt mellom Ambulerende team og lege ved Slagenheten ved behov

76 BEHANDLINGSKJEDEN Ambulerende Team Avsluttende poliklinikk 4 uker etter utreise Oppfølging i samarbeid med primærhelsetjenesten Utreise fra Slagenheten Utskrivingssamtale Tverrfaglig møte planlegging-besluttning Hjemmebesøk Ressurs kartlegging 1.dagsmøte i Slagenheten

77 Avsluttende poliklinisk time 3 til 6 uker etter hjemreise Systematisk samtale Pasient, lege, Ambulerende team og pårørende tilstede Kan foretas i hjemmet ved uttalt; demens, kognitiv forstyrrelse eller ved store fysiske utfall

78 Tema ved avsluttende poliklinisk kontroll Oppsummering av sykdomsforløp, undersøkninger og prøvesvar Medisinering Risikofaktorer, livsstil og sekundærprofylakse Nåværende funksjon, aktivitet og deltakelse Bilkjøring/ Førerkortsvurdering Pasient og pårørendes opplevelse av tiden etter utskriving Prognose og tanker om fremtid Rapport til pasientens faste lege (event hjemmesykepleie, fysioterapeut etc) med råd og anbefalinger om eventuell videre behandling og oppfølging Også her vektlegges rehab hjemme hvis behov for mer opptrening

79 Utfordringene nå 1: Skal det teamet som skal følge opp pasienten og sørger for blant annet hjemmebasert rehabilitering være lokalisert/organisert I sykehuset eller i primærhelsetjenesten/kommunen? Vi prøver ut ulike modeller: I større sykehus ofte sykehusbasert event. i samarbeid med kommunalt team. I mindre sykehus ofte et kommunalt rehab team som yter service til flere pasientgrupper Alle kommuner har eller har under etablering et rehab team for hjemmerehab,

80 Utfordringene nå 2: Økonomisk finansiering av hjemmebasert rehabilitering? Sykehus versus kommune? Godtgjøring for rehab i hjemmet Stort problem og vi trenger avklaring da det er største brems for videreutvikling av hjemmebasert rehabilitering I Norge. Arbeid pågår

81 Oppsummering 1 Apopleksipasienter skal behandles i apopleksienhet de første 1-2 uker. Apopleksipasienter bør få en tilbud om en koordinert behandlingskjede i oppfølgingen etter behandlingen i apopleksienhet i samarbeid mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Apopleksipasienter bør få en tidlig kartlegging av funksjon og behov og ut fra dette bør det tilpasses til den enkelte pasient et koordinert behandlingstilbud.

82 En slik behandlingskjede med fokus på hjemmebasert rehab er kostnadseffektiv for de fleste pasienter med unntak av de med minimalt slag Oppsummering 2: Hos pasienter uten for omfattende funksjonssvikt og omsorgsbehov synes rehabilitering mens pasienten bor hjemme og være mer effektivt enn institusjonsrehabilitering. Om rehab. er mest effektiv hvis den skjer i en dagrehab avd, i hjemmet eller i kombinasjon av disse er ikke avklart Resultatene av rehabilitering mens pas bor hjemme er så gode at dette nå er etablert som et vanlig behandlingstilbud i Trondheim og er i ferd med å etableres en rekke steder i Norge.

83 Publikasjoner Indredavik, Fjærtoft, Ekeberg, Løge, Mørch:Benefit of an extended stroke unit service with early supported discharge. Stroke 2000;31: Fjærtoft, Indredavik, Lydersen: Stroke Unit Care combined with Early Supported Discharge. Long term follow-up of a randomized controlled trial. Stroke 2003;34: Fjærtoft, Indredavik, Johnsen, Lydersen. Acute stroke unit care combined with Early Supported Discharge. Longterm effects on Quality of Life. Clinical Rehabilitation 2004;18: Askim, Rohweder, Lydersen, Indredavik: Evaluation of an extended stroke unit service with early supported discharge for patients living in a rural community. A randomized controlled study. Clinical Rehabilitation 2004; 18: Fjærtoft, Indredavik,Magnussen, Johnsen. Early Supported Discharge for Stroke Patients Improves Clinical Outcome. Does It Also Reduce Use of Health Services and Costs? Cerebrovascular diseases 2005;19: Langhorne, Taylor Murray, Dennis, Anderson, Indredavik et al. Early supported discharge service for stroke patients; a Meat-analysis om individual patients`data Lancet 2005;365: Fjærtoft Hild. Early supported discharge Thesis. NTNU Trondheim 2005 Brismark, Fjærtoft, Løge, Mørch, Ekeberg: Prosjekt Slagbehandlingskjeden Trondheim En beskrivelse av arbeidsformen til et ambulerende team. Ergoterapeuten 2001;8 Rolstadås, Aronzon, Indredavik: Slagbehandlingskjeden Trondheim. Fra Prosjekt til klinisk hverdag. Ergoterapeuten 2001;

84 The stroke service in Trondheim 2006 Acute stroke An evidence based chain of care. MT in Cooperation with PHS. Cooperation with AMK/ambulance ambulance/ / (NLA) Stroke unit 1-3 weeks 66% 18% Early supported discharge with rehab at home/day hospital Rehab Stroke unit Active life of high quality at home. Death 6% 10 % Nursing home PHS: Primary Health Service

85 Warning: Stroke is still dangerous! -But with effective organisation and cooperation between hospital, primary health care and home we can reduce the risks. Thank You!

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering. Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Seksjon for Hjerneslag, Medisinsk avdeling St Olavs

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter

En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En presentasjon av utvikling, innhold og effekter av: The Trondheim model of stroke (unit) care Bent Indredavik Avdelingsoverlege/professor,

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital En forskningbasert Mange av ideene har oppstått tt her slagbehandlingskjede Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital 50 25 10 5 The stroke research team-trondheim

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

Livet etter hjerneslaget

Livet etter hjerneslaget Livet etter hjerneslaget - Noen fakta, verktøy, forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter som kanskje kan gi informasjon om hvordan helsetjenesten kan bidra til å bedre kvaliteten på livet

Detaljer

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk

Detaljer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD

Detaljer

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Professor, Forskningsgruppe i fysioterapi,

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering

Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Bent Indredavik Avdelingsoverlege, Avd. for hjerneslag, Med. Klinikk, St Olavs Hospital Professor, Institutt for Nevromedisin, Med. Fakultet, NTNU Leder

Detaljer

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Slagbehandlingskjeden

Slagbehandlingskjeden Geriatri i Norden i dag Jubileumsseminar- Olav Sletvold 60 år Geriatri ved St Olavs Hospital 15 år Slagbehandlingskjeden. Bent Indredavik 1 . 2 . Behandlingstilbudet til personer som rammes av hjerneslag

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i kommunene

Utvikling av rehabilitering i kommunene Utvikling av rehabilitering i kommunene Helse Sør Øst. Regional Rehabiliteringskonferanse 2013 Inger Johansen, spesialist i allmennmedisin, PhD Disposisjon Utvikling av faget rehabilitering Utvikling i

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold SiV HF og Nøtterøy kommune Reidar Kloster, nevrolog, behandlingslinjeansvarlig lege Gardermoen 27.10.2010 Hjerneslag fra hjem til hjem

Detaljer

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines

Detaljer

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Førsteamanuensis Seksjon for fysioterapivitenskap,

Detaljer

Forløp og saksgang for slagpasienter

Forløp og saksgang for slagpasienter Forløp og saksgang for slagpasienter Beskrivelsen av forløpet tar utgangspunkt i pasienter innlagt ved Slagenhet v. UNN- Narvik. AKUTT FASE Diagnostisering, vurdering om trombolysebehandling er aktuelt

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT?

Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Større kommunalt medansvar hva betyr det med og uten IKT? Helge Garåsen, 27. september 2011 Trondheim kommune 174 000 innbyggere 6000 daglige brukere av HV-tjenester Unikt kompetansemiljø i byen Langt

Detaljer

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene?

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene? Kommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk

Detaljer

Foredrag 6.juni 2013

Foredrag 6.juni 2013 Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Trondheim helseklynge

Trondheim helseklynge HUNT Trondheim helseklynge Øya Helsehus HiST/DMF Mer HiST NTNU/DMF St. Olavs Hospital Integrert universitetssykehus 186 000 m 2 25 % NTNU-areal Sintef Regional Helsebygg sykdomsbiobank Endringsarbeidet

Detaljer

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, HELSAM,

Detaljer

Innsatsområder som ble valgt

Innsatsområder som ble valgt PASIENTSIKKERHETSKAMPAMJEN FOR HJERNSLAG BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKEN, INFORMASJON OM HVORDAN NORSK HJERNSLAGREGISTER KAN BENYTTES FOR Å EVALUERE BRUK AV TILTAKSPAKKEN OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA Bent Indredavik

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Hjerneslag Akutt utredning og behandling

Hjerneslag Akutt utredning og behandling Hjerneslag Akutt utredning og behandling Antje Reichenbach overlege Nevroklinikken, Seksjon akutt hjerneslag Hjerneslag ca. 85% infarkt (blodpropp) Storkarsykdom arteriosklerose Småkarsykdom arteriell

Detaljer

Prosjektet fokuserte også på Samhandlingsreformen og dens signaler om at kommunen skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging i fremtiden.

Prosjektet fokuserte også på Samhandlingsreformen og dens signaler om at kommunen skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging i fremtiden. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.04.2010 Saksfremlegg Saksnr: 4/10 Listermodellen for optimal slagrehabilitering Om tiltaket: SSHF Flekkefjord, Flekkefjord kommune og Farsund kommune kjørte i 2009 et

Detaljer

Slagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert

Slagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert Slagbehandlingskjeden Mange av ideene har oppstått tt her Trondheim - effektiv og forskningsbasert En presentasjon av en modell for slagbehandling/rehabilitering utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk

Detaljer

AKUTT FUNKSJONSSVIKT

AKUTT FUNKSJONSSVIKT AKUTT FUNKSJONSSVIKT Fra idé til prosedyre Brynjar Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder, Seksjon for spesialisthelsetjenesten, Kunnskapssenteret Overlege dr med, Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus

Detaljer

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen

Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Samhandlingskjeden kronisk syke Felles fagdag 12.november 2009 Prosjektleder Klara Borgen Trondheim kommune Målsetting Utvikle en systematisk samhandlingskjede for kronisk syke mellom spesialist- og primærhelsetjenesten

Detaljer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene?

Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Samhandling rundt eldre hjemmeboende pasienter. Hvordan få til et helhetlig pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene? Sykehus Kommune Gjøvik 20.09.2012 Tove Røsstad, overlege Trondheim kommune / stipendiat

Detaljer

Mental svikt etter hjerneslag. Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus Medisinsk avdeling

Mental svikt etter hjerneslag. Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus Medisinsk avdeling Mental svikt etter hjerneslag Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum Sykehus Medisinsk avdeling Hypotese Intensiv multifaktoriell karforebyggende behandling kan forebygge kognitiv svikt etter

Detaljer

POP 15 Et samhandlingsprosjekt mellom sykehus, kommuner og brukerutvalg

POP 15 Et samhandlingsprosjekt mellom sykehus, kommuner og brukerutvalg POP 15 Et samhandlingsprosjekt mellom sykehus, kommuner og brukerutvalg Arbeidsgruppen Fra sykehuset: Laila Jonassen, ergoterapeut og prosjektleder Brita W. Hjønnevåg, behandlingsansvarlig lege Reidun

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig

Detaljer

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation

Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation 1 Helge Garåsen, 1.amanuensis, ISM, NTNU Integrated care for chronic conditions: a multi-method controlled evaluation Samhandlingskjeden kronisk syke Name, title of the presentation 2 Samhandlingskjede

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser 1 Presentasjonen vil inneholde En kort informasjon om hjerneslag Status

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett

En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre. Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett En bedre helsetjeneste for kronisk syke og eldre Anders Grimsmo professor i samfunnsmedisin, NTNU medisinsk faglig rådgiver, Norsk Helsenett A Fresh Map of Life. The Emergence of the Third Age P. Laslett

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF.

Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom... kommune og St. Olavs Hospital HF. Høringsutkast 10.12.2015 Praktiske retningslinjer for samhandling vedr. innleggelse, utskrivning og overføring av pasienter mellom..... kommune og St. Olavs Hospital HF. 1: PARTER Avtalen er inngått mellom

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune

Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv. Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid - kommunalt perspektiv Aunevik og Grete Dagsvik Rådgivere i Kristiansand kommune Litt om Kristiansand og Agder Kristiansand: 85 000 innbyggere Vertskommune sykehus og universitet

Detaljer

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Palliation i en international kontekst

Palliation i en international kontekst 1 PRC European Palliative Care Research Centre Palliation i en international kontekst Hvad sker der på internationalt niveau, hvad kan vi lære af det og hvordan spiller tiltagene i Danmark sammen med de

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune. v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune

Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune. v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune SLAGBEHANDLINGSKJEDEN - BERGEN UTVIKLINGSPROSJEKT og FORSKNINGSSTUDIE

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted

IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted IKT-støttet samhandling sett fra et kommunalt ståsted Kommuneoverlege Helge Garåsen, Trondheim kommune HelsIT 2009 Kostnadsveksten er voldsom både i stat og i kommune 2009-tall 2004-tall Sykehus 103 mrd

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Anne Hokstad Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD-stipendiat Institutt for nevromedisin NTNU og Slagenheten, St.Olavs Hospital

Detaljer

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis

Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Kunnskapsutvikling & endringsarbeid i praksis Eksternkurs, St. Olavs Hospital 20.mai 2014 Hilde Strøm Solberg, seksjonsleder fysioterapi / PhD kandidat Oversikt Føringer for kunnskapsutvikling og endringsarbeid

Detaljer

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste

Behov for endring og nye løsninger. Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Behov for endring og nye løsninger Samhandling spesialisthelsetjeneste - primærhelsetjeneste Rolf Johannes Windspoll Samhandlingssjef, St. Olavs Hospital Jeg vil si noe om.. Samhandlingsreformen Utfordringsbildet

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Hospice. Palliativ enhet

Hospice. Palliativ enhet Hospice versus Palliativ enhet Lindring under midnattsol 5.mai 2010 Overlege Are P. Normann Hospice Lovisenberg, LDS og SLB, OUS, Ullevål Lindring under midnattsol Harstad har midnattsol fra 22. mai til

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10.

Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune. InnoMed. NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. KOLS Heim Et samarbeidsprosjekt mellom Lungeavdelingen - St. Olavs Hospital, Trondheim Kommune og InnoMed NSF FLU Fagmøte i Bergen 10. juni 2010 Synnøve Sunde Prosjektleder synnove.sunde@stolav.no Bakgrunn

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen Leder Styringsgruppen: Laila Nemeth, Helse Fonna Ny leder driftsgruppen: Marianne Wennersberg

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring ( i helsetjenesten) Bent Indredavik Faglig leder for Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre

Detaljer