Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering"

Transkript

1 Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Bent Indredavik Avdelingsoverlege, Avd. for hjerneslag, Med. Klinikk, St Olavs Hospital Professor, Institutt for Nevromedisin, Med. Fakultet, NTNU Leder av redaksjonsgruppen for de nasjonale retningslinjer ved hjerneslag Leder av fagnettverket for hjerneslag i Midt-Norge 1

2 Hjerneslag - en stor folkesykdom hjerneslag pr. år 3. hyppigste dødsårsak Hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning Hver 5. av oss får et slag i løpet av livet Kostnader på omlag 7-8 milliarder årlig (direkte kostnader) 2

3 Antall hjerneslag vil øke i framtida (En av de store og voksende pasientgrupper) Helstilsynets scenario 2030 basert på H Ellekjærs Innherred u.s Scenario 2030 Ref: Helse u.s. i N Trøndelag(Ellekjær) Økning påp 50 % neste 20 år r hvis ikke forebyggelse bedres 3

4 - Dødelighet går ned Int. J. Stroke August

5 NB Når hyppighet øker og dødelighet reduseres så er konsekvensen at vi får flere og flere personer som lever etter gjennomgått slag. Mange av disse personer må leve med sine. eventuelle funksjonsproblemer En utfordring for pasient, for pårørende, for helsevesen og samfunn 5

6 Dagens tema: Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering 6

7 3 arbeidsgrupper Akuttbehandling Sekundær forebygging Rehabilitering Utgitt Retningslinjene bygger på all tilgjengelig forskningsbasert kunnskap per 2010 Leder av arbeidsgruppen for rehabilitering: Dagfinn Thorsvik Hovedredaktør Bent Indredavik

8 Forskningsinnsats påp våre 3 store folkesykdommer Forskning på slagbehandling og særlig slagrehabilitering har vært lite prioritert og det gjør at vi fortsatt har begrenset kunnskap om effekten av ulike tiltak Slagrehab 8 Rothwell Int Journal of Stroke mai 2007

9 Gradering av anbefalinger 9

10 Nasjonale retningslinjer. 10

11 Behandlingskjeden- Hovedpunkter Hyperakutt innleggelse Slagenhets behandling Samhandling 11 Oppfølging Lite forskningsbasert kunnskap

12 Rehabilitering: Når: Fra dag 1. Hvor; Alle ledd i kjeden. Hvordan?? Hvor lenge?? Hyperakutt innleggelse R E H A B I L I T E R I N G 12 Slagenhets behandling Samhandling Oppfølging Lite forskningsbasert kunnskap

13 Det svenske kvalitetsregister for slagbehandling - Riks stroke 2009 Andel pas med så mye funksjonshemning etter slaget at de trenger hjelp fra pårørendep rende Konklusjon: Vi trenger et sterkt fokus 13 påp rehabilitering

14 Funksjonsnivå ved modified Rankin Scale (%) % Midt norsk slagregister- status 3 mndr etter slaget 25 23,9 20,7 21,3 20,1 mrs < 2: 51 % = selvhjulpen ,1 6,6 Funksjonsnivå Selvhjulpen i daglige gjøremål Ikke- selvhjulpen i daglige gjøremål Halvparten av slagpasienter trenger noe hjelp til daglige gjøremål 3 mndr etter slaget 14

15 Å oppnå et høyt funksjonsnivå etter hjerneslag er LIVSVIKTIG! 15

16 Cerebrovasc Dis :

17 God funksjon ved 3 mndr er assossiert med bedret langtidsoverlevelse STROKE Selvhjulpen i ADL Godt - en STOR funksjonsnivå og ALVORLIG ved 3 folksjukdom mndr betyr mer for prognose/overlevelse enn all medikamentell sekundær profylakse Dette faktum er et sterkt argument for å satse på slagrehabilitering (hvis den bidrar til bedre funksjon ved 3 mnd) 17

18 Utfordring når det gjelder å bedømme effekter av slagrehabilitering Høyt funksjonsnivå Akutt slag Akutt med behandling Akutt rehabilitering Sekundær r profylakse Videre rehabilitering God Livskvalitet Premorbid status, Alvorlighet av slaget Spontan bedring og uidentifiserte faktorer Et langt og godt liv 18

19 Hva er Helsevesesenets bidrag. til høyt funksjonsnivå etter hjerneslag? Basert på dagens forskningsbaserte kunnskap 19

20 Behandlingstilbud som bidrar til selvhjulpenhet etter slag i Norge (antall pasienter med slag som blir selvhjulpen pga helsetjenesten per år) Forskningsbasert kunnskap applisert på en norsk befolkning Ref: Hankey 2006, Warlow 2008 Langhorne 2009, Cochrane reviews Effekt: 2700 personer Akutt/tidlig behandling (1500) Terapi basert rehab (100) 3-4.5t Andel tilbudt resp. behandling: 100 % 35% 10% 10% 80% 70 % 80% 5% Alle TIA 15% 80% 40% Lite forskning

21 Behandlingstilbud som bidrar til selvhjulpenhet etter slag i Norge (antall pasienter med slag som blir selvhjulpen pga helsetjenesten per år) Forskningsbasert kunnskap applisert på en norsk befolkning Ref: Hankey 2006, Warlow 2008 Langhorne 2009, Cochrane reviews Effekt TOTALT: 2700 personer REHAB TILTAK : 1300 Akutt/tidlig behandling (1500) Terapi basert rehab (100) 3-4.5t Andel tilbudt resp. behandling: 100 % 35% 10% 10% 80% 70 % 80% 5% Alle TIA 15% 80% 40% Lite forskning REHABILITERINGSTILBUD ER SENTRALT

22 22

23 Comprehensive Stroke Unit Care 2012 Nasjonale retningslinjer: Alle pasienter med akutt hjerneslag bør behandles i en slagenhet som kombinerer akutt behandling og tidlig rehabilitering Assessment & monitoring Thrombolysis Acute management Physiological control Early mobilisation Manage complications Skilled nursing Multidisciplinary rehabilitation Discharge planning SUTC (2002) 23

24 Behandling i slagenhet (SUTC- Cochrane Review 2007) Død Død / Sykehjem Død / Avhengighet P=0.005 P= P=

25 Summary of Certified Cause of Death-Stroke units (17 trials, 3327 patients) ( Reduction of complications due to immobility seems to be important for the reduction of death Absolute reduction of death: 4 %) Cause Stroke unit Control %Risk difference (95% CI) Cardiovascular 3.8 % 5.3 % -1 (-2, 1) Complications of immobility 4.4 % 7.2 % -2 (-3, 0) * Neurological 8.5 % 8.5 % 0 (-1, 1) Other 2.6 % 3.4 % 0 (-1, 0) * P<0.05 2/3 av reduksjon i dødelighet er knyttet til reduksjon 25 i immoboliseringskomplikasjoner

26 Effects of Stroke Unit Care (Cochrane Collaboration) STUDY Expt n/n Ctrl n/n OR Death/Dependency 26

27 Not all stroke units have a strong focus on rehab. 27 Stroke juli 2008

28 Registration of activity in stroke units ( a mapping procedure developed by J Bernhardt, Melbourne) % of time in bed between % in bed Trondheim, Norway London, UK Lille, France Melbourne, Australia Dijon, France Kaunas, Lithuania St Petersburg, Russia TRONDHEIM : Stroke 2008: 39: Cerebrovasc Dis 2009:28: Cerebrovasc Dis 2009:27 supl

29 Registration of activity in stroke units % of time with therapist between % Trondheim, Norway London, UK Melbourne, Australia Kaunas Lithuania Dijon, France St Petersburg. Russia Lille. France TRONDHEIM Stroke 2008: 39: Cerebrovasc Dis 2009:28: Cerebrovasc Dis 2009:27 supl 6 171

30 Julien Bogousslavsky Department of Neurology and Neurorehabilitation, Swiss Medical Network, Valmont-Genolier Hospitals, Glion-sur-Montreux, Switzerland Since stroke and its consequences will never be eradicated by acute therapy, it is of utmost importance to focus resources on the facilitation of recovery, a domain which has been largely snobbed by a large number of stroke experts. Cerebrovasc Dis 2007;24:159 Reply to the Letter by Bernhardt and Indredavik Mobilisation in Bed is not Mobilisation 30

31 Tidlig mobilisering Oppgaverelatert trening 31

32 Social interaction Visual stimulation 32

33 Tidlig mobilisering - dokumentasjon? En systematisk oversiktsartikkel (Diserens et al, Cerebrovasc Dis 2006) Tidlig mobilisering er assosiert med god funksjon (n=206) (Indredavik et al, Stroke 1999) Fysiologiske endringer ved tidlig mobilisering (n=100) (Indredavik et al, Cerebrovac Dis 20007) Hjerneaktivering ved tidlig mobilisering (n=12) (Askim et al, Neurorehab and Repair 2009 Mobilisering etter 48 timer bedre enn etter 24 timer? (Rønning et al, Stroke 2012) 33

34 Hjerneaktivering ca 5 dager etter slaget hos 12 pasienter som har blitt behandlet med tidlig mobilisering i en kombinert slagenhet (Askim et al, 2008) 34

35 Ett eksempel på hva som må gjøres når vi trenger svar i slagrehabilitering: (F eks etablere verdens største rehabiliteringsstudie) The AVERT trial startet i Australia (nå 6 land) 2000 akutte slagpas 1000 pas 1000 pas Mobilisering innen 24 timer (Trondheim model) modifisert 35 Standard mobilisering etter dager

36 P R E H O s P I T A L The Trondheim model of stroke care an evidence based chain of care Stroke unit care ESD P H A S E Emergency Phase Acute phase Sub-acute phase 0-12 h h 3-14 d 14 d- 30(90d) To hospital Diagnosis Reducing brain injury Prevent complications Early mobilisation Start training Investigationcauses of stroke Sec prevention 36 Early rehab Prevent complications Sec prevention Further Rehab Home if possible Sec prevention

37 37 Samhandling

38 . 38

39 Behandlingstilbud som bidrar til selvhjulpenhet etter slag i Norge (antall pasienter med slag som blir selvhjulpen pga helsetjenesten per år) Forskningsbasert kunnskap applisert på en norsk befolkning Ref: Hankey 2006, Warlow 2008 Langhorne 2009, Cochrane reviews Effekt TOTALT: 2700 personer REHAB TILTAK : 1300 Akutt/tidlig behandling (1500) Terapi basert rehab (100) 270 personer /år 3-4.5t Andel tilbudt resp. behandling: 100 % 35% 10% 10% 80% 70 % 80% 5% Alle TIA 15% 80% 40% Lite forskning REHABILITERINGSTILBUD ER SENTRALT

40 OR for death and dependency ESD team co-ordination and delivery ESD Control Odds Ratio (fixed) and 95% CI Adelaide 13/42 16/44 Belfast 29/59 32/54 London 105/ /164 Montreal 17/58 24/56 Newcastle 22/46 28/46 Stockholm 9/42 12/41 Subtotal ESD team co-ordination Oslo 16/42 17/40 Trondheim ¹ 64/160 81/160 Trondheim² 19/31 15/31 Subtotal No ESD team Akershus Bankok 70/124 9/52 61/127 11/50 Total 79/176 72/177 Total 359/ / (0.53 to 0.94) 0.77 (0.54 to 1.11) 1.23 (0.79 to 1.91) 0.79 (0.64 to 0.97) Langorne et al. Cochrane Database 2005, Issue Favours ESD service 40 Favours control

41 Summary effects of ESD Kunnskapssenteret: Innsparing: Slagenhet + ESD versus vanlig sengeavdeling og ingen 41 ESD: > NOK per pasient

42 Studiedesign -Early supported discharge Trondheim Ordinary Stroke Unit Service (OSUS) Slagenheten Institusjonsrehab. Primærhelsetjeneste rhelsetjeneste Extended Stroke Unit Service (ESUS) Slagenheten Early supported discharge Koordinert av ambulerende team Primærhelsetjeneste rhelsetjeneste Mer hjemmerehab. 42

43 Results- 1 Year Rankin Scale -all patients N= % 45% 44% 45 55% ESUS n=160 OSUS n= (p = 0,044) % 10 0 Independency (RS < 2) Dependency /Death 2) (RS > 3) 43 NNT =9

44 Effektiv oppfølging Aktivt liv Ambulerende Team Rehab etter behov+ videre sek profylakse Videre oppfølging fastlege/ hj sykepl etc Poliklinikk etter 4 uker sjekke rehab behov+ sek profylakse Rehabiliteringsprogram- sek. profylakse program Utskrivningssamtale Tverrfaglig møte- plan mål: tidlig utreise -hjem hvis mulig Hjemmebesøk innen 3-5 dager - hvis mulig Kartlegging / informasjon Innleggelse Oppfølging etter behov- Fokus på rehab hjemme,/institusjon ved behov 44

45 REHABILITERINGSNIVÅ/TRENINGSNIV /TRENINGSNIVÅ SSS<30 BI<50 ST. OLAVS Hospital Slagenheten Medisinsk avdeling HJEMMEREHABILITERING (Innsatsteam/ kommunal fysio/ergo) DØGNREHAB DAGREHAB 20 % Målgruppe for lengrevarende Ca dagerinstitusjonsrehab Deretter dag/hjemme Rehab mens pas bor hjemme 45 DAGSENTER FYSIKALSK INSTITUTT

46 WHAT IS ESD? 46

47 47 Samhandling

48 *. * Bygger på resultater fra rehabiliteringsslagenheter 48

49 Hvilke typer av slagenheter har dokumentert effekt? Death or dependency Acute, intensive Acute, monitoring (3 trials) Comprehensive SU (10 trials) Rehabilitation SU (6 trials) Rehab avd som behandler slagpasienter bør organiseres som en rehab slagenhet 49 No data Odds ratio (95% CI) NS P<0.01 P<0.05

50 . Rehabiliterings anbefalingene i retningslinjen anbefaler: Tidlig start og oppgaverelatert trening 50

51 Nasjonale retningslinjer. NB: Det finnes ingen dokumentasjon for at fokus på spesielle teoretiske modeller for rehabilitering som f eks Bobath konseptet har noen spesiell positiv effekt i slagrehabilitering PÅSTAND: Mange som er involvert i slagrehabilitering fokuserer på feil eller helt udokumenterte tiltak. FOKUS: PRAKTISK TRENING 51 MENINGSFYLTE OPPGAVER

52 Spesifikke rehabiliteringstiltak 52

53 53

54 54

55 Ref Kvakkel 2009, Langhorne 2009 Oppgaverelatert trening 55

56 . 56

57 . DEN FORSKNINGSMESSIGE DOKUMENTASJON ER SPARSOM 57

58 . Instensitet og hyppighet < 3 ganger per uke : ingen dokumentasjon 58

59 DEN BESTE OPPSUMMERING OM FORSKNINGSBASERET SLAGREHABILITERING PER I DAG 59

60 60?

61 OPPSUMMERING - Rehab etter hjerneslag I Når : Fra første dag-mobilisering og trening i basale aktiviteter Hvor: I alle ledd i behandlingskjeden. Det skal starte akutt i slagenhet men det meste av trening/rehab bør skje mens pasienten bor hjemme (hjemmetrening eller dagrehab). Institusjonsrehabiliteringer er mest indisert: -Ved stort omsorgsbehov. -Ved geografiske vanskeligheter med hjemmebasert rehab. -Ved behov for meget intensiv trening eller kompleks trening - Som ledd i forskning - For en del vurd. av funksjonsnivå, arbeidsevne rehab potensial - For endel mer kompliserte førerkortvurderinger 61

62 OPPSUMMERING - Rehab etter hjerneslag II Hvordan: -Rehabiliteringen bør i størst mulig grad bygge på forskningsbasert kunnskap -Generell stimulering og oppgaverelatert trening er per i dag den best dokumenterte tilnærming når det gjelder å gjenvinne funksjoner etter et hjerneslag Høy intensitet øker effekten Tidlig start øker effekten Fokus på ulike rehab-teorier synes å være av liten betydning Konkrete mål for rehabiliteringen bør utarbeides og systematisk evaluering av effekten av rehabiliteringen bør regelmessig gjennomføres. Validerte måleverktøy bør benyttes. 62

63 OPPSUMMERING - Rehab etter hjerneslag III Hvor lenge:???????????????? 63

64 Vår praksis: starte forskningsprosjekter der vi vet for lite Vi har i øyeblikket 2 store studier og en rekke substudier knyttet til rehabilitering etter hjerneslag (3 Phd kandidater) LEAST og LAST er vår største satsning 64

65 AVSLUTNIG: Rehabilitering etter hjerneslag - Noen utfordringer/oppgaver/muligheter Forskning måm høyprioriteres Multicenter studier måm utføres Nettverk for forskning og utvikling bør b r etableres Utprøving av ulike treningsmodeller i forhold til de problemer som skal s reduseres /bedres. Økt fokus påp kriterier for seleksjon av pasienter til ulike rehabiliteringstiltak iltak Utprøve modeller med varierende intensitet og mengde i forhold til ulike slagpasientgrupper (dosering og timing bør b r stå sentralt og økt fokus påp kondisjonstrening - CI prinsipper, intervalltrening) Rehabiliteringens betydning i sekundær r profylakse Trening. kombinert med andre tiltak (farmakologiske behandling, elektrisk e stimulering, etc) Utprøving av modeller der spesialisert rehabilitering bidrar til kompetanse i forhold til de øvrige ledd i behandlingskjeden. Tiltak for å vedlikeholde funksjon over tid Fokus påp kost- nytte i forhold ved ulike rehabiliteringstiltak. Økt fokus påp dokumentasjon av effekt Bruke teknologi ( eks f MRI) for å øke forståelsen av hva som skjer ved bedring. 65

66 Midt-Norsk Slag-nettverk Trondheim Midt norsk slagregister Tett samarbeid Store forskningsprosjekter Kristiansund Orkdal Molde Levanger Ålesund Volda Namsos. Vi bør øke klinisk samarbeid og forskningssamarbeid også innen den spesialisterte slagrehabilitering 66og kommunaleslag rehabiliteringen

67 We work in a team because we want to reach the top! 67

68 Åprøve åfinne fram til glimtet i øyet er en viktig ressurs i slagrehabiltrering Glimtet i øyet -En ressurs verdt å lete etter! Ref: Slagmanualen Slagenheten i Trondheim Forskningsbasert kunnskap og aktivitet/stimulering (glimt i øyet) er veien å gå 68

En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter

En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En presentasjon av utvikling, innhold og effekter av: The Trondheim model of stroke (unit) care Bent Indredavik Avdelingsoverlege/professor,

Detaljer

Livet etter hjerneslaget

Livet etter hjerneslaget Livet etter hjerneslaget - Noen fakta, verktøy, forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter som kanskje kan gi informasjon om hvordan helsetjenesten kan bidra til å bedre kvaliteten på livet

Detaljer

Slagbehandlingskjeden

Slagbehandlingskjeden Geriatri i Norden i dag Jubileumsseminar- Olav Sletvold 60 år Geriatri ved St Olavs Hospital 15 år Slagbehandlingskjeden. Bent Indredavik 1 . 2 . Behandlingstilbudet til personer som rammes av hjerneslag

Detaljer

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret

Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -

Detaljer

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering. Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Seksjon for Hjerneslag, Medisinsk avdeling St Olavs

Detaljer

Slagbehandlingskjeden Trondheim

Slagbehandlingskjeden Trondheim Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt

Detaljer

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering

Hjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Avdeling for Hjerneslag, Medisinsk

Detaljer

Innsatsområder som ble valgt

Innsatsområder som ble valgt PASIENTSIKKERHETSKAMPAMJEN FOR HJERNSLAG BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKEN, INFORMASJON OM HVORDAN NORSK HJERNSLAGREGISTER KAN BENYTTES FOR Å EVALUERE BRUK AV TILTAKSPAKKEN OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA Bent Indredavik

Detaljer

Kvalitetsregisterkonferansen 2010

Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk

Detaljer

Norsk Hjerneslagregister:

Norsk Hjerneslagregister: Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister

Detaljer

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser

TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser 1 Presentasjonen vil inneholde En kort informasjon om hjerneslag Status

Detaljer

Medisinske kvalitetsregistre

Medisinske kvalitetsregistre Medisinske kvalitetsregistre Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring ( i helsetjenesten) Bent Indredavik Faglig leder for Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre

Detaljer

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014

Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Anne Hokstad Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD-stipendiat Institutt for nevromedisin NTNU og Slagenheten, St.Olavs Hospital

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Rehabilitering av slagpasienter 2008

Rehabilitering av slagpasienter 2008 Rehabilitering av slagpasienter 2008 Hva vet vi? Bent Indredavik Avdeling for hjerneslag, Medisinsk klinikk St Olavs Hospital Julien Bogousslavsky Department of Neurology and Neurorehabilitation, Swiss

Detaljer

En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

En forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital En forskningbasert Mange av ideene har oppstått tt her slagbehandlingskjede Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital 50 25 10 5 The stroke research team-trondheim

Detaljer

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft

Detaljer

og Norsk hjerneslagregister

og Norsk hjerneslagregister "Pasientsikkerhetskampanjen og Norsk hjerneslagregister hvordan skape synergieffekt?? +" Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Leder av ekspertutvalget for pasientsikkerhetskampanjen for

Detaljer

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Professor, Forskningsgruppe i fysioterapi,

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa 18.11.

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa 18.11. Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa 18.11.2014 Styrende dokumenter Lov om spesialisthelsetjenesten Forskrift om

Detaljer

Slagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert

Slagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert Slagbehandlingskjeden Mange av ideene har oppstått tt her Trondheim - effektiv og forskningsbasert En presentasjon av en modell for slagbehandling/rehabilitering utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital

Detaljer

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012

Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.

Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode

Detaljer

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

Ergoterapi og hjerneslag/tia

Ergoterapi og hjerneslag/tia Ergoterapi og hjerneslag/tia 1 treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 1 database Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer

Detaljer

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert?

Hvorfor jobbe. kunnskapsbasert? Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi

Detaljer

Kunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter

Kunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter Medisinsk nødmeldetjeneste,8.11.2010 Helseøkonomiske Kunnskapsesenterets vurderinger av behandling nye PPT-mal av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter Vida Hamidi, vha@nokc.no Denne presentasjonen

Detaljer

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord

Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Audny Anke Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord- Norge Helseregioner Nord: 463.000 Midt:

Detaljer

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering. 23. Oktober 2013

Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering. 23. Oktober 2013 Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering Prof. Arild Hervik Ålesund 23. Oktober 2013 Hovedpunkter Hva er nytte kostnadsanalyse og anvendelsen av disse i Norge Hvordan måle nytte fra rehabiliteringstiltak

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i kommunene

Utvikling av rehabilitering i kommunene Utvikling av rehabilitering i kommunene Helse Sør Øst. Regional Rehabiliteringskonferanse 2013 Inger Johansen, spesialist i allmennmedisin, PhD Disposisjon Utvikling av faget rehabilitering Utvikling i

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet

Detaljer

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital

Historien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse

Detaljer

Trening med høy intensitet

Trening med høy intensitet Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Postoperative tiltak for forebygging av lungekomplikasjoner

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Veien frem til helhetlig pasientforløp Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer

Detaljer

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Førsteamanuensis Seksjon for fysioterapivitenskap,

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?

Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE

FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Prosjektet fokuserte også på Samhandlingsreformen og dens signaler om at kommunen skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging i fremtiden.

Prosjektet fokuserte også på Samhandlingsreformen og dens signaler om at kommunen skal ta et større ansvar for behandling og oppfølging i fremtiden. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.04.2010 Saksfremlegg Saksnr: 4/10 Listermodellen for optimal slagrehabilitering Om tiltaket: SSHF Flekkefjord, Flekkefjord kommune og Farsund kommune kjørte i 2009 et

Detaljer

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden)

Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Traumatisk hjerneskade Behandlingskjedens betydning (evidens vårdskjeden) Cecilie Røe Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Oslo universitetssykehus Når ulykken først er ute.. Prehospital guidelines

Detaljer

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva

Detaljer

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital

Ortogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas

Detaljer

Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal

Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal Lærdal startet med forlag og leketøy ...og fortsatte med helping save lives 1958: Veiskille fra klinisk

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Dokumentasjon av litteratursøk

Dokumentasjon av litteratursøk Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema på prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Håndtering av rene kirurgiske sår Hvordan håndtere

Detaljer

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring

Detaljer

Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter (med og uten tidlig støttet utskriving)

Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter (med og uten tidlig støttet utskriving) Behandling av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter (med og uten tidlig støttet utskriving) Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2010 Metodevurdering Bakgrunn: Hjerneslag er den tredje hyppigste

Detaljer

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division

Mindre smertefulle bandasjeskift. Wound Care Division Mindre smertefulle bandasjeskift SMERTE VED BANDASJESKIFT FOR PASIENTER MED KRONISKE SÅR: EN INTERNASJONAL UNDERSØKELSE Price PE et al. Dressing-related pain in patients with chronic wounds: an international

Detaljer

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C.

Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH. Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C. Tidlig rehabilitering etter aneurysmal SAH Karic T, Sorteberg A, Haug Nordenmark T, Becker F, Røe C. Tidlig rehabilitering etter asah med fokus på interdisciplinær tilnærming Oppstart i januar 2012 Innhold,

Detaljer

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune

Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Hva kjennetegner de pasientene som gir utfordringer i samhandlingen mellom sykehus og kommune Anette Hylen Ranhoff ahranhoff@yahoo.no Overlege i geriatri dr med Førsteamanuensis Universitetet i Bergen

Detaljer

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase

Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Hva kan kliniske fagsystem bidra med til kvalitetsregistre? Nephrobase Harald Bergrem Nyreseksjonen, Med Divisjon New patients in RRT in Norway by initial treatment mode 600 550 500 450 400 350 300 250

Detaljer

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi Kommunal institusjonsbasert rehabilitering organisering, innhold og nytteverdi Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet, HELSAM,

Detaljer

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene?

Kommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene? Kommunal institusjonsbasert rehabilitering Hva betyr organisering, rammer og faglig innhold for resultatene? Inger Johansen MD PhD Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk

Detaljer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer

08.09.2013. Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Kostnadsberegning av hoftebrudd hos eldre personer Et oppdrag for en rapport til helsedirektoratet Liv Faksvåg Hektoen Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» St meld nr.47 (2008-2009)

Detaljer

Rehabuka October 2015. Audny Anke MD, PhD Associated professor and consultant

Rehabuka October 2015. Audny Anke MD, PhD Associated professor and consultant Research in REFF An overview of research projects in the Research and developmental unit at The Rehabilitation Department at the University Hospital of North Norway Rehabuka October 2015 Audny Anke MD,

Detaljer

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012

Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG EIT KVALITETSFORBEDRINGS -PROSJEKT MED BRUK AV KRITERIEBASERT KLINISK AUDIT N E V R O KO N G R E S S, 1 1. - 1 2. J U N I 2 0 1 5 Jorun Sivertsen, Master i Kunnskapsbasert

Detaljer

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge

Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Behandlingsorientert dag Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Nasjonal ruskonferanse Pepper og joggesko 9. desember 2010, Stjørdal Ved Reidar Hole, fagdirektør Agenda Behandlingstilbudet

Detaljer

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.)

SAMDATA. Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007. Stein Østerlund Petersen (Red.) SAMDATA Sektorrapport for somatisk spesialisthelsetjeneste 2007 Stein Østerlund Petersen (Red.) SINTEF Helse 7465 TRONDHEIM Telefon: 4000 2590 Telefaks: 932 70 800 Rapport 3/08 ISBN 978-82-14-04510-9 ISSN

Detaljer

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Velkommen! Regional nettverkssamling innen rehabilitering av personer med lungesykdom Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Regional nettverkssamling innen

Detaljer

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013

NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister. Årsrapport 2013 NorSCIR Norsk ryggmargsskaderegister Årsrapport 2013 18.11.14 Fjernundervisning Forening for fysikalsk medisin og rehabilitering Overlege Annette Halvorsen, leder NorSCIR Agenda Ryggmargsskadeomsorgen

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.

Detaljer

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT men er det gjennomførbart i praksis til hjertepasienter? Inger-Lise Aamot Spesialfysioterapeut PhD St. Olavs Hospital, NTNU Huff. Kor hardt og kor læng må æ hold på sånn?

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM

Hjerneinfarkt: årsak og prognose. Halvor Næss SESAM Hjerneinfarkt: årsak og prognose Halvor Næss SESAM 3000 pasienter fra 2006 Insidens hjerneinfarkt Bergen 105/100.000 pr år Innherred 232/100.000 pr år Frankrike 109/100.000 pr år Norge 15.000 pasienter

Detaljer

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT

Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Den akutt syke hjernen og en ambulanse med CT Christian Georg Lund Overlege dr. med OUS, RH og SNLA Hvorfor CT i en ambulanse? Disposisjon Hjernen Hjerneslag Hjerneslagdiagnostikk Reperfusjonsbehandling

Detaljer

Presentasjon av foredragsholderene. 23. oktober

Presentasjon av foredragsholderene. 23. oktober Presentasjon av foredragsholderene 23. oktober Gro Falkenér Bertheussen: Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, ansatt ved Tverrfaglig ryggpoliklinikk ved St. Olavs Hospital. Hun fullførte nylig

Detaljer

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013

En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra årsrapporten 2013 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Antall sykehus tilknyttet Norsk hjerneslagregister Årsrapport

Detaljer

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister? Trondheim 16 mars 2015 Pe3er Andreas Steen Prof. emeritus, Univ i Oslo 1. Flere overlevere som lever lenger med god hjerne e3er hjertestans 2. Flere overlevere

Detaljer

Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim. Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune

Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim. Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune Rehabilitering i praksis og samhandling Slagbehandlingskjeden i Trondheim Kommunaldirektør Tor Åm, Trondheim kommune Hvorfor er vi så fornøyd med slagbehandlingskjeden? Vi har bygget kjeden i fellesskap

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

Forløpsgruppe Slagrammede

Forløpsgruppe Slagrammede Forløpsgruppe Slagrammede August 2009 Innholdsfortegnelse Forord... 3 1. Innledning... 4 1.1 Gruppens mandat... 4 1.2 Organisering av arbeidet... 4 2. Helhet i behandlingskjeden... 5 3. Forebygging...

Detaljer

optimal slagrehabilitering i Listerregionen POP-14, 2009

optimal slagrehabilitering i Listerregionen POP-14, 2009 På vei! -mot optimal slagrehabilitering i Listerregionen POP-14, 2009 Et samhandlingsprosjekt mellom SSHF Flekkefjord, Flekkefjord kommune og Farsund kommune Prosjektgruppen Representert med brukerutvalget

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Rehabilitering av skulderplager

Rehabilitering av skulderplager Rehabilitering av skulderplager Fredrik Granviken Tverrfaglig Poliklinikk rygg-nakke-skulder Avd. for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering St Olavs Hospital Skulderplager er en av de mest vanlige muskelskjelettplagene

Detaljer