Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering
|
|
- Sandra Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering Bent Indredavik Avdelingsoverlege, Avd. for hjerneslag, Med. Klinikk, St Olavs Hospital Professor, Institutt for Nevromedisin, Med. Fakultet, NTNU Leder av redaksjonsgruppen for de nasjonale retningslinjer ved hjerneslag Leder av fagnettverket for hjerneslag i Midt-Norge 1
2 Hjerneslag - en stor folkesykdom hjerneslag pr. år 3. hyppigste dødsårsak Hyppigste årsak til alvorlig funksjonshemning Hver 5. av oss får et slag i løpet av livet Kostnader på omlag 7-8 milliarder årlig (direkte kostnader) 2
3 Antall hjerneslag vil øke i framtida (En av de store og voksende pasientgrupper) Helstilsynets scenario 2030 basert på H Ellekjærs Innherred u.s Scenario 2030 Ref: Helse u.s. i N Trøndelag(Ellekjær) Økning påp 50 % neste 20 år r hvis ikke forebyggelse bedres 3
4 - Dødelighet går ned Int. J. Stroke August
5 NB Når hyppighet øker og dødelighet reduseres så er konsekvensen at vi får flere og flere personer som lever etter gjennomgått slag. Mange av disse personer må leve med sine. eventuelle funksjonsproblemer En utfordring for pasient, for pårørende, for helsevesen og samfunn 5
6 Dagens tema: Forskningsbasert kunnskap innen slagrehabilitering 6
7 3 arbeidsgrupper Akuttbehandling Sekundær forebygging Rehabilitering Utgitt Retningslinjene bygger på all tilgjengelig forskningsbasert kunnskap per 2010 Leder av arbeidsgruppen for rehabilitering: Dagfinn Thorsvik Hovedredaktør Bent Indredavik
8 Forskningsinnsats påp våre 3 store folkesykdommer Forskning på slagbehandling og særlig slagrehabilitering har vært lite prioritert og det gjør at vi fortsatt har begrenset kunnskap om effekten av ulike tiltak Slagrehab 8 Rothwell Int Journal of Stroke mai 2007
9 Gradering av anbefalinger 9
10 Nasjonale retningslinjer. 10
11 Behandlingskjeden- Hovedpunkter Hyperakutt innleggelse Slagenhets behandling Samhandling 11 Oppfølging Lite forskningsbasert kunnskap
12 Rehabilitering: Når: Fra dag 1. Hvor; Alle ledd i kjeden. Hvordan?? Hvor lenge?? Hyperakutt innleggelse R E H A B I L I T E R I N G 12 Slagenhets behandling Samhandling Oppfølging Lite forskningsbasert kunnskap
13 Det svenske kvalitetsregister for slagbehandling - Riks stroke 2009 Andel pas med så mye funksjonshemning etter slaget at de trenger hjelp fra pårørendep rende Konklusjon: Vi trenger et sterkt fokus 13 påp rehabilitering
14 Funksjonsnivå ved modified Rankin Scale (%) % Midt norsk slagregister- status 3 mndr etter slaget 25 23,9 20,7 21,3 20,1 mrs < 2: 51 % = selvhjulpen ,1 6,6 Funksjonsnivå Selvhjulpen i daglige gjøremål Ikke- selvhjulpen i daglige gjøremål Halvparten av slagpasienter trenger noe hjelp til daglige gjøremål 3 mndr etter slaget 14
15 Å oppnå et høyt funksjonsnivå etter hjerneslag er LIVSVIKTIG! 15
16 Cerebrovasc Dis :
17 God funksjon ved 3 mndr er assossiert med bedret langtidsoverlevelse STROKE Selvhjulpen i ADL Godt - en STOR funksjonsnivå og ALVORLIG ved 3 folksjukdom mndr betyr mer for prognose/overlevelse enn all medikamentell sekundær profylakse Dette faktum er et sterkt argument for å satse på slagrehabilitering (hvis den bidrar til bedre funksjon ved 3 mnd) 17
18 Utfordring når det gjelder å bedømme effekter av slagrehabilitering Høyt funksjonsnivå Akutt slag Akutt med behandling Akutt rehabilitering Sekundær r profylakse Videre rehabilitering God Livskvalitet Premorbid status, Alvorlighet av slaget Spontan bedring og uidentifiserte faktorer Et langt og godt liv 18
19 Hva er Helsevesesenets bidrag. til høyt funksjonsnivå etter hjerneslag? Basert på dagens forskningsbaserte kunnskap 19
20 Behandlingstilbud som bidrar til selvhjulpenhet etter slag i Norge (antall pasienter med slag som blir selvhjulpen pga helsetjenesten per år) Forskningsbasert kunnskap applisert på en norsk befolkning Ref: Hankey 2006, Warlow 2008 Langhorne 2009, Cochrane reviews Effekt: 2700 personer Akutt/tidlig behandling (1500) Terapi basert rehab (100) 3-4.5t Andel tilbudt resp. behandling: 100 % 35% 10% 10% 80% 70 % 80% 5% Alle TIA 15% 80% 40% Lite forskning
21 Behandlingstilbud som bidrar til selvhjulpenhet etter slag i Norge (antall pasienter med slag som blir selvhjulpen pga helsetjenesten per år) Forskningsbasert kunnskap applisert på en norsk befolkning Ref: Hankey 2006, Warlow 2008 Langhorne 2009, Cochrane reviews Effekt TOTALT: 2700 personer REHAB TILTAK : 1300 Akutt/tidlig behandling (1500) Terapi basert rehab (100) 3-4.5t Andel tilbudt resp. behandling: 100 % 35% 10% 10% 80% 70 % 80% 5% Alle TIA 15% 80% 40% Lite forskning REHABILITERINGSTILBUD ER SENTRALT
22 22
23 Comprehensive Stroke Unit Care 2012 Nasjonale retningslinjer: Alle pasienter med akutt hjerneslag bør behandles i en slagenhet som kombinerer akutt behandling og tidlig rehabilitering Assessment & monitoring Thrombolysis Acute management Physiological control Early mobilisation Manage complications Skilled nursing Multidisciplinary rehabilitation Discharge planning SUTC (2002) 23
24 Behandling i slagenhet (SUTC- Cochrane Review 2007) Død Død / Sykehjem Død / Avhengighet P=0.005 P= P=
25 Summary of Certified Cause of Death-Stroke units (17 trials, 3327 patients) ( Reduction of complications due to immobility seems to be important for the reduction of death Absolute reduction of death: 4 %) Cause Stroke unit Control %Risk difference (95% CI) Cardiovascular 3.8 % 5.3 % -1 (-2, 1) Complications of immobility 4.4 % 7.2 % -2 (-3, 0) * Neurological 8.5 % 8.5 % 0 (-1, 1) Other 2.6 % 3.4 % 0 (-1, 0) * P<0.05 2/3 av reduksjon i dødelighet er knyttet til reduksjon 25 i immoboliseringskomplikasjoner
26 Effects of Stroke Unit Care (Cochrane Collaboration) STUDY Expt n/n Ctrl n/n OR Death/Dependency 26
27 Not all stroke units have a strong focus on rehab. 27 Stroke juli 2008
28 Registration of activity in stroke units ( a mapping procedure developed by J Bernhardt, Melbourne) % of time in bed between % in bed Trondheim, Norway London, UK Lille, France Melbourne, Australia Dijon, France Kaunas, Lithuania St Petersburg, Russia TRONDHEIM : Stroke 2008: 39: Cerebrovasc Dis 2009:28: Cerebrovasc Dis 2009:27 supl
29 Registration of activity in stroke units % of time with therapist between % Trondheim, Norway London, UK Melbourne, Australia Kaunas Lithuania Dijon, France St Petersburg. Russia Lille. France TRONDHEIM Stroke 2008: 39: Cerebrovasc Dis 2009:28: Cerebrovasc Dis 2009:27 supl 6 171
30 Julien Bogousslavsky Department of Neurology and Neurorehabilitation, Swiss Medical Network, Valmont-Genolier Hospitals, Glion-sur-Montreux, Switzerland Since stroke and its consequences will never be eradicated by acute therapy, it is of utmost importance to focus resources on the facilitation of recovery, a domain which has been largely snobbed by a large number of stroke experts. Cerebrovasc Dis 2007;24:159 Reply to the Letter by Bernhardt and Indredavik Mobilisation in Bed is not Mobilisation 30
31 Tidlig mobilisering Oppgaverelatert trening 31
32 Social interaction Visual stimulation 32
33 Tidlig mobilisering - dokumentasjon? En systematisk oversiktsartikkel (Diserens et al, Cerebrovasc Dis 2006) Tidlig mobilisering er assosiert med god funksjon (n=206) (Indredavik et al, Stroke 1999) Fysiologiske endringer ved tidlig mobilisering (n=100) (Indredavik et al, Cerebrovac Dis 20007) Hjerneaktivering ved tidlig mobilisering (n=12) (Askim et al, Neurorehab and Repair 2009 Mobilisering etter 48 timer bedre enn etter 24 timer? (Rønning et al, Stroke 2012) 33
34 Hjerneaktivering ca 5 dager etter slaget hos 12 pasienter som har blitt behandlet med tidlig mobilisering i en kombinert slagenhet (Askim et al, 2008) 34
35 Ett eksempel på hva som må gjøres når vi trenger svar i slagrehabilitering: (F eks etablere verdens største rehabiliteringsstudie) The AVERT trial startet i Australia (nå 6 land) 2000 akutte slagpas 1000 pas 1000 pas Mobilisering innen 24 timer (Trondheim model) modifisert 35 Standard mobilisering etter dager
36 P R E H O s P I T A L The Trondheim model of stroke care an evidence based chain of care Stroke unit care ESD P H A S E Emergency Phase Acute phase Sub-acute phase 0-12 h h 3-14 d 14 d- 30(90d) To hospital Diagnosis Reducing brain injury Prevent complications Early mobilisation Start training Investigationcauses of stroke Sec prevention 36 Early rehab Prevent complications Sec prevention Further Rehab Home if possible Sec prevention
37 37 Samhandling
38 . 38
39 Behandlingstilbud som bidrar til selvhjulpenhet etter slag i Norge (antall pasienter med slag som blir selvhjulpen pga helsetjenesten per år) Forskningsbasert kunnskap applisert på en norsk befolkning Ref: Hankey 2006, Warlow 2008 Langhorne 2009, Cochrane reviews Effekt TOTALT: 2700 personer REHAB TILTAK : 1300 Akutt/tidlig behandling (1500) Terapi basert rehab (100) 270 personer /år 3-4.5t Andel tilbudt resp. behandling: 100 % 35% 10% 10% 80% 70 % 80% 5% Alle TIA 15% 80% 40% Lite forskning REHABILITERINGSTILBUD ER SENTRALT
40 OR for death and dependency ESD team co-ordination and delivery ESD Control Odds Ratio (fixed) and 95% CI Adelaide 13/42 16/44 Belfast 29/59 32/54 London 105/ /164 Montreal 17/58 24/56 Newcastle 22/46 28/46 Stockholm 9/42 12/41 Subtotal ESD team co-ordination Oslo 16/42 17/40 Trondheim ¹ 64/160 81/160 Trondheim² 19/31 15/31 Subtotal No ESD team Akershus Bankok 70/124 9/52 61/127 11/50 Total 79/176 72/177 Total 359/ / (0.53 to 0.94) 0.77 (0.54 to 1.11) 1.23 (0.79 to 1.91) 0.79 (0.64 to 0.97) Langorne et al. Cochrane Database 2005, Issue Favours ESD service 40 Favours control
41 Summary effects of ESD Kunnskapssenteret: Innsparing: Slagenhet + ESD versus vanlig sengeavdeling og ingen 41 ESD: > NOK per pasient
42 Studiedesign -Early supported discharge Trondheim Ordinary Stroke Unit Service (OSUS) Slagenheten Institusjonsrehab. Primærhelsetjeneste rhelsetjeneste Extended Stroke Unit Service (ESUS) Slagenheten Early supported discharge Koordinert av ambulerende team Primærhelsetjeneste rhelsetjeneste Mer hjemmerehab. 42
43 Results- 1 Year Rankin Scale -all patients N= % 45% 44% 45 55% ESUS n=160 OSUS n= (p = 0,044) % 10 0 Independency (RS < 2) Dependency /Death 2) (RS > 3) 43 NNT =9
44 Effektiv oppfølging Aktivt liv Ambulerende Team Rehab etter behov+ videre sek profylakse Videre oppfølging fastlege/ hj sykepl etc Poliklinikk etter 4 uker sjekke rehab behov+ sek profylakse Rehabiliteringsprogram- sek. profylakse program Utskrivningssamtale Tverrfaglig møte- plan mål: tidlig utreise -hjem hvis mulig Hjemmebesøk innen 3-5 dager - hvis mulig Kartlegging / informasjon Innleggelse Oppfølging etter behov- Fokus på rehab hjemme,/institusjon ved behov 44
45 REHABILITERINGSNIVÅ/TRENINGSNIV /TRENINGSNIVÅ SSS<30 BI<50 ST. OLAVS Hospital Slagenheten Medisinsk avdeling HJEMMEREHABILITERING (Innsatsteam/ kommunal fysio/ergo) DØGNREHAB DAGREHAB 20 % Målgruppe for lengrevarende Ca dagerinstitusjonsrehab Deretter dag/hjemme Rehab mens pas bor hjemme 45 DAGSENTER FYSIKALSK INSTITUTT
46 WHAT IS ESD? 46
47 47 Samhandling
48 *. * Bygger på resultater fra rehabiliteringsslagenheter 48
49 Hvilke typer av slagenheter har dokumentert effekt? Death or dependency Acute, intensive Acute, monitoring (3 trials) Comprehensive SU (10 trials) Rehabilitation SU (6 trials) Rehab avd som behandler slagpasienter bør organiseres som en rehab slagenhet 49 No data Odds ratio (95% CI) NS P<0.01 P<0.05
50 . Rehabiliterings anbefalingene i retningslinjen anbefaler: Tidlig start og oppgaverelatert trening 50
51 Nasjonale retningslinjer. NB: Det finnes ingen dokumentasjon for at fokus på spesielle teoretiske modeller for rehabilitering som f eks Bobath konseptet har noen spesiell positiv effekt i slagrehabilitering PÅSTAND: Mange som er involvert i slagrehabilitering fokuserer på feil eller helt udokumenterte tiltak. FOKUS: PRAKTISK TRENING 51 MENINGSFYLTE OPPGAVER
52 Spesifikke rehabiliteringstiltak 52
53 53
54 54
55 Ref Kvakkel 2009, Langhorne 2009 Oppgaverelatert trening 55
56 . 56
57 . DEN FORSKNINGSMESSIGE DOKUMENTASJON ER SPARSOM 57
58 . Instensitet og hyppighet < 3 ganger per uke : ingen dokumentasjon 58
59 DEN BESTE OPPSUMMERING OM FORSKNINGSBASERET SLAGREHABILITERING PER I DAG 59
60 60?
61 OPPSUMMERING - Rehab etter hjerneslag I Når : Fra første dag-mobilisering og trening i basale aktiviteter Hvor: I alle ledd i behandlingskjeden. Det skal starte akutt i slagenhet men det meste av trening/rehab bør skje mens pasienten bor hjemme (hjemmetrening eller dagrehab). Institusjonsrehabiliteringer er mest indisert: -Ved stort omsorgsbehov. -Ved geografiske vanskeligheter med hjemmebasert rehab. -Ved behov for meget intensiv trening eller kompleks trening - Som ledd i forskning - For en del vurd. av funksjonsnivå, arbeidsevne rehab potensial - For endel mer kompliserte førerkortvurderinger 61
62 OPPSUMMERING - Rehab etter hjerneslag II Hvordan: -Rehabiliteringen bør i størst mulig grad bygge på forskningsbasert kunnskap -Generell stimulering og oppgaverelatert trening er per i dag den best dokumenterte tilnærming når det gjelder å gjenvinne funksjoner etter et hjerneslag Høy intensitet øker effekten Tidlig start øker effekten Fokus på ulike rehab-teorier synes å være av liten betydning Konkrete mål for rehabiliteringen bør utarbeides og systematisk evaluering av effekten av rehabiliteringen bør regelmessig gjennomføres. Validerte måleverktøy bør benyttes. 62
63 OPPSUMMERING - Rehab etter hjerneslag III Hvor lenge:???????????????? 63
64 Vår praksis: starte forskningsprosjekter der vi vet for lite Vi har i øyeblikket 2 store studier og en rekke substudier knyttet til rehabilitering etter hjerneslag (3 Phd kandidater) LEAST og LAST er vår største satsning 64
65 AVSLUTNIG: Rehabilitering etter hjerneslag - Noen utfordringer/oppgaver/muligheter Forskning måm høyprioriteres Multicenter studier måm utføres Nettverk for forskning og utvikling bør b r etableres Utprøving av ulike treningsmodeller i forhold til de problemer som skal s reduseres /bedres. Økt fokus påp kriterier for seleksjon av pasienter til ulike rehabiliteringstiltak iltak Utprøve modeller med varierende intensitet og mengde i forhold til ulike slagpasientgrupper (dosering og timing bør b r stå sentralt og økt fokus påp kondisjonstrening - CI prinsipper, intervalltrening) Rehabiliteringens betydning i sekundær r profylakse Trening. kombinert med andre tiltak (farmakologiske behandling, elektrisk e stimulering, etc) Utprøving av modeller der spesialisert rehabilitering bidrar til kompetanse i forhold til de øvrige ledd i behandlingskjeden. Tiltak for å vedlikeholde funksjon over tid Fokus påp kost- nytte i forhold ved ulike rehabiliteringstiltak. Økt fokus påp dokumentasjon av effekt Bruke teknologi ( eks f MRI) for å øke forståelsen av hva som skjer ved bedring. 65
66 Midt-Norsk Slag-nettverk Trondheim Midt norsk slagregister Tett samarbeid Store forskningsprosjekter Kristiansund Orkdal Molde Levanger Ålesund Volda Namsos. Vi bør øke klinisk samarbeid og forskningssamarbeid også innen den spesialisterte slagrehabilitering 66og kommunaleslag rehabiliteringen
67 We work in a team because we want to reach the top! 67
68 Åprøve åfinne fram til glimtet i øyet er en viktig ressurs i slagrehabiltrering Glimtet i øyet -En ressurs verdt å lete etter! Ref: Slagmanualen Slagenheten i Trondheim Forskningsbasert kunnskap og aktivitet/stimulering (glimt i øyet) er veien å gå 68
En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter
En forskningsbasert slagenhet og behandlingskjede for slagpasienter En presentasjon av utvikling, innhold og effekter av: The Trondheim model of stroke (unit) care Bent Indredavik Avdelingsoverlege/professor,
DetaljerLivet etter hjerneslaget
Livet etter hjerneslaget - Noen fakta, verktøy, forskningsresultater og pågående forskningsprosjekter som kanskje kan gi informasjon om hvordan helsetjenesten kan bidra til å bedre kvaliteten på livet
DetaljerRehabilitering ved hjerneslag. Hva er evidence basert?
Rehabilitering ved hjerneslag Hva er evidence basert? Kunnskapsbasert? Bent Indredavik St Olavs Hospital/NTNU 1 Forskningsinnsats på våre 3 store folkesykdommer Forskningsinnsats på slag: 12 % av forskningen
DetaljerSlagbehandlingskjeden
Geriatri i Norden i dag Jubileumsseminar- Olav Sletvold 60 år Geriatri ved St Olavs Hospital 15 år Slagbehandlingskjeden. Bent Indredavik 1 . 2 . Behandlingstilbudet til personer som rammes av hjerneslag
DetaljerNasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag
Nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag En presentasjon av bakgrunn og hovedanbefalinger Overlege, professor, Bent Indredavik, Leder av redaksjonskomiteen Tema for presentasjonen
DetaljerNorsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret
Norsk hjerneslagregister og hjerte kar registeret Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre Utvikling av slagregisteret -
DetaljerSlagbehandlingskjeden Trondheim
Slagbehandlingskjeden Trondheim Samhandling i praksis NSH-konferansen 2006. Hild Fjærtoft Ett års oppfølging av 320 pasienter med akutt hjerneslag. En klinisk randomisert studie Et samhandlingsprosjekt
DetaljerTorunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU
Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU Helse i Utvikling 12, Oslo 1. november 2012 1 Nasjonale faglige retningslinjer - Behandling og rehabilitering ved hjerneslag (Helsedirektoratet,
DetaljerHjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering.
Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en behandlingskjede for pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Seksjon for Hjerneslag, Medisinsk avdeling St Olavs
DetaljerHjerneslag-Apopleksi. Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering
Hjerneslag-Apopleksi Presentasjon av en modell for behandling / rehabilitering av pasienter med apopleksi med fokus på hjemmebasert rehabilitering Bent Indredavik, Md. PhD Avdeling for Hjerneslag, Medisinsk
DetaljerKvalitetsregisterkonferansen 2010
Kvalitetsregisterkonferansen 2010 Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister - en statusrapport Hild Fjærtoft Utviklingsleder Norsk hjerneslagregister Tema: Epidemiologi Historikk / problematikk
DetaljerNorsk Hjerneslagregister:
Norsk Hjerneslagregister: http://www.norskhjerneslagregister.no En kort presentasjon og utdrag fra Årsrapporten 2012 Bent Indredavik Faglig leder av Norsk hjerneslagregister Norsk hjerneslagregister- kort
DetaljerMedisinske kvalitetsregistre
Medisinske kvalitetsregistre Et Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre i Norge Prosjektleder for Norsk hjerneslagregister
DetaljerInnsatsområder som ble valgt
PASIENTSIKKERHETSKAMPAMJEN FOR HJERNSLAG BAKGRUNN FOR TILTAKSPAKKEN, INFORMASJON OM HVORDAN NORSK HJERNSLAGREGISTER KAN BENYTTES FOR Å EVALUERE BRUK AV TILTAKSPAKKEN OG NOEN TANKER OM FRAMTIDA Bent Indredavik
DetaljerLife Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014
Life Early After STroke LEAST-studien Presentasjon Høstmøtet 2014 Anne Hokstad Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering PhD-stipendiat Institutt for nevromedisin NTNU og Slagenheten, St.Olavs Hospital
DetaljerTROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG. Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser
TROMBOLYSE VED AKUTT HJERNESLAG Verdens største trombolysestudie International Stroke Trial 3 (IST 3) Resultater og konsekvenser 1 Presentasjonen vil inneholde En kort informasjon om hjerneslag Status
DetaljerMedisinske kvalitetsregistre
Medisinske kvalitetsregistre Et viktig verktøy for kvalitetsforbedring ( i helsetjenesten) Bent Indredavik Faglig leder for Norsk hjerneslagregister Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre
DetaljerPakkeforløp hjerneslag
Pakkeforløp hjerneslag Fase 2- Fra sykehuset til hjemmet Bent Indredavik Avdelingssjef, Avdeling for hjerneslag, St Olavs Hospital Professor i hjerneslagssykdommer, NTNU Faglig konsulent, Pakkeforløp hjerneslag-helsedirektoratet
DetaljerRehabilitering av slagpasienter 2008
Rehabilitering av slagpasienter 2008 Hva vet vi? Bent Indredavik Avdeling for hjerneslag, Medisinsk klinikk St Olavs Hospital Julien Bogousslavsky Department of Neurology and Neurorehabilitation, Swiss
Detaljergamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?
Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70
DetaljerNASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN
NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist
DetaljerEn forskningbasert. slagbehandlingskjede. Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital
En forskningbasert Mange av ideene har oppstått tt her slagbehandlingskjede Presentasjon av en modell for slagbehandling utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital 50 25 10 5 The stroke research team-trondheim
DetaljerErfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter
Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter Håkon Hofstad Seksjonsoverlege, PhD Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Haukeland universitetssjukehus
DetaljerTorunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag
Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag NFF s temadager om fysisk aktivitet og bevegelse i fysioterapi Oslo 18. juni 2010 1 Hjerneslag (Ellekjær, Tidsskriftet 2007, Fjærtoft
Detaljerog Norsk hjerneslagregister
"Pasientsikkerhetskampanjen og Norsk hjerneslagregister hvordan skape synergieffekt?? +" Bent Indredavik Prosjektleder Norsk hjerneslagregister Leder av ekspertutvalget for pasientsikkerhetskampanjen for
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerEtterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag
Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerSlagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie
Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Professor, Forskningsgruppe i fysioterapi,
DetaljerAmbulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus
Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus Bakgrunn - Observasjon om differanse i beskrivelsen av kommunalt tilbud fra inntakskontor/tildeler
DetaljerRehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa 18.11.
Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa 18.11.2014 Styrende dokumenter Lov om spesialisthelsetjenesten Forskrift om
DetaljerSlagbehandlingskjeden. Trondheim - effektiv og forskningsbasert
Slagbehandlingskjeden Mange av ideene har oppstått tt her Trondheim - effektiv og forskningsbasert En presentasjon av en modell for slagbehandling/rehabilitering utviklet ved Slagenheten St Olavs Hospital
DetaljerHaraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland
Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerRevidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag
Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Nordisk Nätverksmöte Neurorehabilitering Danderyds sjukhus, Stockholm, Sverige 16. november 2017 Frank Becker klinikkoverlege,
DetaljerJA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.
VR OG ARMTRENING ETTER HJERNESLAG JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D. Dokumentasjon av VR trening av arm etter hjerneslag Foreligger fortsatt få randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier
DetaljerHvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?
Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi
DetaljerTorunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012
Torunn Askim, Regional Rehabiliteringskonferanse, Trondheim 2012 1 Forventet utvikling av funksjon og aktivitet (Langhorne et al., Lancet 2011) 2 Formålet med (opp)trening etter hjerneslag 1. Oppnå så
DetaljerHistorien om KOLS Heim erfaringer så langt. Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital
Historien om KOLS Heim erfaringer så langt Anne Hildur Henriksen klinikksjef lungemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital 2005: 560 innleggelser pga forverring av KOLS (av ca 2700 innleggelser) 1,6 innleggelse
DetaljerRehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?
Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere? Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle
DetaljerHvordan forebygge fall blant eldre?
Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester
DetaljerErgoterapi og hjerneslag/tia
Ergoterapi og hjerneslag/tia 1 treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 6 databaser Treff i 3 databaser Treff i 6 databaser Treff i 1 database Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerModeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade
Modeller for kost-effekt analyser i rehabilitering etter traumatisk hjerneskade Nada Andelic Oslo Universitetssykehus/CHARM Disposisjon Hva er traumatisk hjerneskade (TBI)? Konsekvenser, rehabilitering
DetaljerRapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012.
Rapport fra Norsk hjerneslagregister for 2012. Norsk hjerneslagregister er det nasjonale kvalitetsregisteret for behandling av hjerneslag og skal registrere alle pasienter med akutt hjerneslag (diagnosekode
DetaljerOrtogeriatri. Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU
Ortogeriatri Ingvild Saltvedt, Avdelingssjef, Avd for geriatri, St Olavs hospital Professor, Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU Kunnskap for en bedre verden 50 000 lavenergibrudd pr
DetaljerHvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?
Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag? Bent Indredavik Professor og faglig leder for Norsk hjerneslagregister Avdelingssjef avdeling
DetaljerSamhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen
Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og
DetaljerFAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY
FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department
DetaljerForsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling
TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen
DetaljerRehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord
Rehabiliteringstilbud etter traumatisk hjerneskade: Hovedutfordringer i spesialisthelsetjenesten i Helse Nord Audny Anke Overlege, PhD Universitetssykehuset Nord- Norge Helseregioner Nord: 463.000 Midt:
DetaljerSAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF
SAMHANDLING I REHABILITERING Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF PROSJEKT REHABILITERING Sykehuset Buskerud HF 2002 2003 Videreføring av tiltak 2004 2006 Referansedokument i Program
DetaljerEffekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller
Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk
DetaljerSummary of findings (SoF) tabell
Summary of findings (SoF) tabell Resultat-tabell som viser kvaliteten på dokumentasjonen på tvers av utfallsmål PICO-spørsmål 1.6: Hva er effekten av kontinuerlig monitorering av fysiologiske og nevrologiske
DetaljerBedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn
Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen
DetaljerHvorfor jobbe. kunnskapsbasert?
Regional ReHabiliteringskonferanse Sunnaas sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF 22. Oktober 2013 Kunnskapsesenterets Hvorfor jobbe nye PPT-mal kunnskapsbasert? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør, professor i fysioterapi
DetaljerFAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE
FAMILIENS BEHOV OG OMSORGSBELASTNING ETTERALVORLIG TRAUMATISK HJERNESKADE I NORGE Med foreløpig resultater fra multisenter-studie Audny Anke Overlege, PhD Rehabiliteringsklinikken, Universitetssykehuset
DetaljerKunnskapsesenterets. Helseøkonomiske. vurderinger av behandling nye PPT-mal. av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter
Medisinsk nødmeldetjeneste,8.11.2010 Helseøkonomiske Kunnskapsesenterets vurderinger av behandling nye PPT-mal av pasienter med akutt hjerneslag i slagenheter Vida Hamidi, vha@nokc.no Denne presentasjonen
DetaljerSammendrag. Innledning
Sammendrag Innledning Omtrent 80 prosent av alle hjerneslag er iskemiske, et resultat av blokkering av oksygentilførselen til hjernen. Dersom det ikke blir påvist intrakraniell blødning og det ikke foreligger
DetaljerEt nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering. 23. Oktober 2013
Et nytte-/kostnadsperspektiv på rehabilitering Prof. Arild Hervik Ålesund 23. Oktober 2013 Hovedpunkter Hva er nytte kostnadsanalyse og anvendelsen av disse i Norge Hvordan måle nytte fra rehabiliteringstiltak
DetaljerTrening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
DetaljerErfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerOrtogeriatri. - hvilken modell skal vi velge? Norsk kongress geriatri; april Ortopedisk klinikk
Ortogeriatri - hvilken modell skal vi velge? Frede Frihagen Overlege, PhD Leder Hoftebruddenheten President Fragility Fracture Network Norge Norsk kongress geriatri; april 2019 Ortopedisk klinikk Adunsky
DetaljerProsjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART
Prosjektstatus Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART Møte i nettverk for forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse og velferdstjenester, Rogaland 7. September 2017 Bente Gunnarshaug
Detaljernye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis
Vandvik Holmsbu Mai 2016 Innføring i GRADE på norsk med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Per Olav Vandvik lege SIHF-Gjøvik og forsker ved Kunnskapssenteret Læringsmål:
DetaljerVeien frem til helhetlig pasientforløp
Veien frem til helhetlig pasientforløp Anders Grimsmo Professor, Medisinsk faglig rådgiver, NHN Verdikjeden i helsetjenesten: Pasientforløpet Sykehus Sykehjem Fastlegebesøk Hjemmetjeneste Utfordringer
DetaljerAkutt behandling av hjerneslag hos eldre
Akutt behandling av hjerneslag hos eldre B. Fure, geriater og nevrolog Forskningsleder dr med Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Overlege Seksjon for hjerneslag Geriatrisk avdeling Oslo universitetssykehus
DetaljerKompetansearenaer og kompetansebehov langs et pasientforløp
Kompetansearenaer og kompetansebehov langs et pasientforløp NSH-konferansen 2009 Hild Fjærtoft Utviklingsleder NHjR, fysioterapeut Dr.phil. St.Olavs Hospital langs et pasientforl langs et pasientforløp
DetaljerTelemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus
Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus Sunnaas sykehus HF - en vei videre for pasienter og pårørende For mennesker med behov
DetaljerRehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak. Tor Åm Samhandlingsdirektør
Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak Tor Åm Samhandlingsdirektør Tilsyn rehabiliteringstjenesten St. Olavs Hospital HF Avvik 1. St. Olavs Hospital har ikke system for å ha oversikt
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerDokumentasjon av systematisk litteratursøk
Dokumentasjon av systematisk litteratursøk Spørsmål fra PICOskjema: Hvordan kan ergoterapeuter kartlegge apraksi hos voksne med hjerneslag i venstre hemisfære PubMed, via UiB Dato for søk: 24. november
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerSammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
DetaljerKunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling
Helsedirektoratet, 01.09.2008 Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling Atle Fretheim, Forskningsleder, Seksjon for forebygging og internasjonal helse Hva
DetaljerAnette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen
Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen Kavli senter er et samarbeidsprosjekt mellom Kavlifondet, Haraldsplass Diakonale Sykehus, Universitetet
DetaljerUtvikling av rehabilitering i kommunene
Utvikling av rehabilitering i kommunene Helse Sør Øst. Regional Rehabiliteringskonferanse 2013 Inger Johansen, spesialist i allmennmedisin, PhD Disposisjon Utvikling av faget rehabilitering Utvikling i
DetaljerHjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon
Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø
DetaljerBred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus
Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike modeller. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus CGA Plan Hva er CGA? Fellestrekk for alle modeller Ulike modeller: 1. Hjemme/førstelinje
DetaljerNeuroscience. Kristiansand
Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Dokumentasjon av litteratursøk Tittel/tema av prosedyren: Spørsmål fra PICO-skjema: Kontaktdetaljer for gruppen: Bibliotekar som utførte/veiledet søket: Postoperative tiltak for forebygging av lungekomplikasjoner
DetaljerHjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?
Oslo 08.-09.11.18 Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hjertesvikt anno 2018 Hjertesvikt anno 2018 Symptomer Livskvalitet Progresjon Sykehusinnleggelser
DetaljerRehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012
Rehabilitering i sykehjem resultat av tilsyn 2011-2012 1 Rehabilitering viktig også for eldre i sykehjem Studier nasjonalt og internasjonalt har vist at eldre med funksjonsbegrensinger har nytte av rehabiliteringstiltak
DetaljerEtterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i
DetaljerNY BESLUTNINGSSTØTTE FOR DE PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE TJENESTENE FOR DIAGNOSTISERING VED HJELP AV SMART TEKNOLOGI
NY BESLUTNINGSSTØTTE FOR DE PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE TJENESTENE FOR DIAGNOSTISERING VED HJELP AV SMART TEKNOLOGI Jan Håvard Skjetne og Anders Liverud BRIDGE - Prehospital Monitoring HEALTH AND CARE
DetaljerLikeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett
. m a i 0 Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett . Formålet med nasjonal rammeavtale «Formålet med nasjonal rammeavtale er todelt.
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerSlagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie
Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En prospektiv randomisert studie Jan Sture Skouen (prosjektleder og hovedveileder) Førsteamanuensis Seksjon for fysioterapivitenskap,
DetaljerBehovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk. Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal
Behovsdrevet innovasjon i nasjonale og internasjonale nettverk Innovasjonskonferansen 2008 Tore Lærdal Lærdal startet med forlag og leketøy ...og fortsatte med helping save lives 1958: Veiskille fra klinisk
DetaljerKognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade
Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering
DetaljerHøringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035
St. Olavs hospital HF utviklingsplan@stolav.no. Deres ref. Vår ref. Dato 1.2.2018 Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan
DetaljerForutsetninger for vellykket rehabilitering
Forutsetninger for vellykket rehabilitering Inger Johansen MD Ph.d. Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas
DetaljerHjerneslag. Akutt behandling og sekundær forebygging
Hjerneslag Akutt behandling og sekundær forebygging Basert på anbefalingene i (reviderte)nasjonale retningslinjer for hjerneslag og «Pakkeforløp hjerneslag» samt data fra Norsk hjerneslagreister Bent Indredavik
DetaljerDokumentasjon av litteratursøk
Søk skal dokumenteres på en slik måte at de kan reproduseres nøyaktig slik de ble gjennomført. Dato for søk skal alltid oppgis. oppgis der det er relevant. Trefflister og lenker til treff skal ikke legges
DetaljerMedisinske kvalitetsregistre
Medisinske kvalitetsregistre Med fokus på de nasjonale registre ved St Olavs Hospital og med Norsk hjerneslagregister som eksempel Bent Indredavik Medlem av den interregionale styringsgruppa for kvalitetsregistre
DetaljerStrategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge
Behandlingsorientert dag Strategier og organisering i Rusbehandling Midt-Norge Nasjonal ruskonferanse Pepper og joggesko 9. desember 2010, Stjørdal Ved Reidar Hole, fagdirektør Agenda Behandlingstilbudet
DetaljerHverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?
Eline Aas, Universitetet i Oslo Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt? Evaluering finansiert av Helsedirektoratet: Samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Vestlandet (Eva Langeland, Hanne Tuntland,
DetaljerKognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?
Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på
DetaljerKognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på?
Kognitiv miljøterapi hvordan er det forsket på? Marit Solbjør Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, NTNU Trøndelag Forskning og Utvikling AS Marit.Solbjor@svt.ntnu.no Hvordan er det forsket på
DetaljerOrtogeriatristudien. Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital
Ortogeriatristudien Ingvild Saltvedt Overlege, dr. med Avdeling for geriatri St. Olavs hospital 1 HOFTEBRUDD Per år 9000 lårhalsbrudd pr år i Norge 400 v/st Olavs Hospital Kostnader 250 000 kr per pas
Detaljer