Utvikling av rehabilitering i kommunene

Transkript

1 Utvikling av rehabilitering i kommunene Helse Sør Øst. Regional Rehabiliteringskonferanse 2013 Inger Johansen, spesialist i allmennmedisin, PhD

2 Disposisjon Utvikling av faget rehabilitering Utvikling i kommunene PhD - Effekten av rehabilitering av eldre i primærhelsetjenesten i to ulike modeller - en åpen prospektiv sammenliknende observasjonsstudie Rehabilitering i kommunene utfordringer og perspektiver 2

3 Utvikling av faget rehabilitering Fra medisinsk til biopsykososial rehabilitering Definisjonen WHO ICF 3

4 Utvikling av faget rehabilitering WHO ICF Rehabilitation cycle Multi-dimensional assessment of the patient Clear goal setting and interventions tailored to the individual patient Stringent assignment to therapies Regular evaluation of the interventions with the care team and the patient Close dialogue with all health professionals involved in the care of the patient Multi-disciplinary and co-ordinated approach Dedicated personnel, either on an inpatient basis, on an outpatient basis or in the patients own home The rehabilitation environments are active and stimulating Bachmann S, Finger C, Huss A, Egger M, Stuck AE, Clough-Gorr KM: Inpatient rehabilitation specifically designed for geriatric patients: systematic review and meta-analysis of randomised controlled trials. BMJ 2010, 340: c

5 Utvikling i kommunene Lovpålagt Variable praksis i mange år Lite felles oppfatning av hva rehabilitering er Ulik politisk og administrativ prioritering Lav bemanning fysio-/ ergoterapeuter Kommune-Norge: Store variasjoner utstrekning, innbyggertall 5

6 Utvikling i kommunene Sykehjemmene vanligste rehabiliteringsarena Variabel faglig forankring Rehabiliteringsenhet i en del større kommuner (> innbygger) Eget tverrfaglig personale Øremerkede rehabiliteringsplasser Ambulerende rehabiliteringsteam i enkelte kommuner 6

7 7

8 Effekten av tverrfaglig døgnbasert rehabilitering av eldre i to Effekten ulike modeller av rehabilitering i primærhelsetjenesten av eldre i primærhelsetjenesten - en åpen prospektiv i to ulike sammenliknende modeller - en studie åpen og prospektiv en oppfølgingsstudie sammenliknende observasjonsstudie Inger Johansen MD Spesialist i allmennmedisin, Ph.d-stipendiat Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus, UiO NORGE Inger Johansen MD Spesialist i allmennmedisin, Ph.d-stipendiat Brekke M, MD PhD, Lindbak M, MD PhD UiO, HELSAM, Avd. for allmennmedisin, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Stanghelle J K, MD PhD Sunnaas Universitetssykehus, UiO NORWAY

9 Bakgrunn Fakta Aldrende befolkning Korte sykehusopphold Presset helseøkonomi Mer ansvar for helsetjenester i 1.-linjen (Samhandlingsreformen) Konsekvenser Stadig flere eldre i kommunene med funksjonssvikt og behov for rehabilitering Utfordringer Optimale rammer og innhold i rehabilitering av eldre i primærhelsetjenesten Rehabiliteringskonferansen Helse SørØst 9

10 Forskningsspørsmål 1. Er det en reell effekt av rehabilitering av eldre i egen enhet, som varer til tre måneder etter rehabiliteringen? 2. Er effekten av rehabilitering av eldre i egen enhet bedre enn i korttidsplasser på sykehjem? 10

11 Materiale og Metode Design Sammenliknende observasjonsstudie Inklusjonskriterier Alder >65 år, begge kjønn Diagnoser: Hjerneslag, artroser, brudd, andre kroniske sykdommer eller funksjonssvikt pga lange sykehusopphold eller aldring Rehabiliteringspotensial Rehabiliteringskonferansen Helse SørØst 11

12 Modellene Modell 1 Modell 2 1. Rehabiliteringsarena Eget senter Korttidsplasser sykehjem 2. Tverrfaglig personell Fysio. Ergo. Pleiere. Lege Fysio. Ergo. Pleiere. Lege 3. Stillinger fysio Stillinger ergo Fire Tre 4. Rehabiliteringsprosessen Strukturert Mindre strukturert 5. Treningen Styrke, mobilitet, funksjonell ADL En-til-en. Grupper. Egen 1.5t/dag 1.5t/dag Tre To En-til-en. Grupper. Egen 0.5t/dag 1.5t/dag 6. Hjemmebesøk Så snart det er mulig Tilfeldig 12

13 Resultater N (%kvinner) Alder Gj.snitt (SD) Bolig Egen/Omsorgs leilighet % N Samboer/ Alene Diagnoser Kognitivt MMSE Gj.snitt (SD) Psykisk SCL10 Gj.snitt (SD) M1 202 (71) 80.7(6.5) 83/17 35/65 Slag=34 Artrose=23 Brudd=82 Andre= (4.0) 1.4 (0.3) M2 100 (66) 80.2(7.3) 87/13 44/56 Slag=16 Artrose=14 Brudd=26 Andre= (3.8) 1.4 (0.3) MMSE=Kognitiv status SCL10=Psykisk status Rehabiliteringskonferansen Helse SørØst 13

14 Resultater Endring SI, Rehabiliteringstid, Hjemmetjenester Endringsskår SI(SD) Modell 1 Modell 2 Differanse M1-M2 (95% CI) 4.2 (4.6) 2.7 (4.3) 1.5( ) p ANCOVA 1.9( ) <0.001 Rehabiliteringstid Gj.snitt uker (95%CI) >3t/uke Hjemmetjenester (%) 3.1( ) 5.5( ) 2.4 < OR %CI ( ) Rehabiliteringskonferansen Helse SørØst 14

15 15

16 Resultater 18 måneder Forskjell i SI 18 måneder: 2.2 (ANCOVA p= % CI ( ) korrigert for kjønn, alder, MMSE og baseline SI) Korttidsopphold sykehjem Ca 60%: 0 dager. Ca 20%: 1-28dager. M1<M2: Forskjell: 4dager ( ) p=0.06 Ca 20%: >28dager. M1<M2: Forskjell: 105dager ( ) p=0.05. Independent samples T-Test 16

17 Institusjonalisering: Omsorgsleilighet eller permanent sykehjemsplass Resultater 18 måneder Institusjonalisering og mortalitet N(%) Start rehab N(%) 18 måneder P* M1 28(14) 32(19) 0.45 M2 12(12) 25(28) Permanent sykehjemsplass for pasientene >80år M1: 9.8% M2: 15.6% *McNemar Dødelighet 10% Kostnadene ca 40% lavere i M1 17

18 Kostnadsanalyser Mean kostnad per pasient i norske kronerx1000 gjennom 18 måneders oppfølging Setting M1 M2 Kostnadsforskj ell M2-M1 P* for kostnads forskjellen Rehabilitering <0.001 Hjemmetjenester Korttidsopphold SUM *Independent Samples T-Test. CI ikke tatt med i tabellen for å øke lesbarheten 18

19 Konklusjon Rehabilitering av eldre i egen kommunal enhet sammenliknet med rehabilitering i korttidsplasser på sykehjem Nesten doblet forbedring i ADL på nesten halve rehabiliteringstiden Forskjellen i ADL vedvarte til 18 måneders oppfølging Trengte mindre hjemmetjenester Rehabiliteringskonferansen Helse SørØst 19

20 Konklusjon Færre dager i korttidsplasser på sykehjem i M1 Andelen pasienter bosatt i omsorgsleilighet eller sykehjem ikke endret i M1, doblet i M2 Rehabiliteringen i M1 var både mer effektiv og kostet mindre enn i M2 20

21 Lengst mulig i eget liv 21

22 Rehabilitering i kommunene Utfordringer - Perspektiver Økende antall eldre og yngre med funksjonssvikt og behov for rehabilitering Knappe ressurser både hoder og penger?? 22

23 Funksjonsprobler hos eldre >67 år i Norge Scenario 2020 Basert på tall fra SSB, opptelling i 2008 Problem Menn,% Kvinner, % Scenario >67 år Trapp, 5 min. gange Innkjøp, renhold Komme seg ut av bolig Pleietrengende

24 Statlige føringer Forskrift om habilitering og rehabilitering 2001/

25 Statlige føringer Økt vekt på forebygging, tidlig innsats, re/-habilitering Tilstrekkelig personell, økt kompetanse, mer tverrfaglighet Tydeligere ansvar i kommunene. Ny regjering okt -13: Større statlig økonomisk ansvar for eldreomsorgen Medborgeransvar, frivillighet, understøtte pårørende som yter omsorg Ny teknologi, velferds- Forskning og kvalitetsfremmende tiltak. Økende kunnskapsbasert praksis 25

26 NOU 2011:11 - Innovasjon i omsorg Mestring, deltagelse i samfunnet og lengst mulig til stede i eget liv løses bl.a. gjennom nye arbeidsmetoder og faglige tilnærminger med større vekt på aktiv omsorg, hverdagsrehabilitering, gruppemetodikk, kultur og trivsel. 26

27 Hverdagsrehabilitering Østersund: 50% ergo, 50% fysio pr 300 innbyggere >65 år Fredericia: 6 ergo, 6 fysio pr innbyggere Norge: 2.9 ergo pr innbyggere 27

28 Hverdagsrehabilitering 28

29 Evidens Hjemmerehabilitering Positivt - økt autonomi, funksjon og deltagelse Negativt for lite tverrfaglig og intensivt, overmøblerte hjem, overbelastede pårørende Inkonklusive studier, selv om geriatere er involvert Ser ut til å ha effekt for yngre og friskere eldre med sosial støtte Mallinson TR, Bateman J, Tseng HY, Manheim L, Almagor O, Deutsch A et al.: A comparison of discharge functional status after rehabilitation in skilled nursing, home health, and medical rehabilitation settings for patients after lower-extremity joint replacement surgery. Arch Phys Med Rehabil 2011, 92: ESD av slagpasienter lavere mortalitet, alvorlig funksjonssvikt og færre dager i sykehus Fjaertoft H, Indredavik B, Lydersen S: Stroke unit care combined with early supported discharge: long-term follow-up of a randomized controlled trial. Stroke 2003, 34:

30 Hverdagsrehabilitering Veien videre God grunnbemanning av ergo-, fysioterapeuter og sykepleiere med rehabiliteringskompetanse Kompetansen må styrkes slik at ikke andre tiltak svekkes Økonomiske investeringer er nødvendig Politisk og administrativ forankring Utgangspunktet må være kvalitativt bedre tjenester fremfor økonomiske innsparinger Kritisk: Felles oppfatning av hva rehabilitering er Lider vi under filosofien om profesjonsnøytralitet i det tverrfaglige arbeidet? Faglige retningslinjer for rehabilitering må følges 30

31 Modell for fremtidig kommunal rehabilitering? Forutsetning for å lykkes Tjenester i tråd med definisjonen, ICF og WHO Rehabilitation cycle Tilstrekkelige bemanning ergo/fysioterapeuter Spesialisert rehabilitering i institusjon Hjemmerehabilitering Hverdagsrehabilitering 31