De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus"

Transkript

1 De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold, Sykepleier, Professor Christina Foss, Sykepleier, Professor

2 Bakgrunn Pasienten Sårbare eldre pasienter Overføring fra sykehus til kommunale tjenester er et kritisk punkt Helsetjenestene Korte liggetid Stort press på kommunale tjenester Fragmentert planlegging Pårørende Økende press på pårørendes deltagelse (Bull 2000, Grimmer, Moss & Gill 2000, Coffey 2006, Naylor & Keating 2008, Shepperd et al 2010, Gautun & Hermansen 2011, NOU 2011:11, OECD 2012, Rydeman et al 2012) colourbox.com

3 «Eldre på flyttefot» Overganger fra sykehus til kommunale pleieog omsorgstjenester Samarbeidspartnere Senter for omsorgsforskning Øst, Høgskolen i Gjøvik Avdeling for sykepleievitenskap, UiO SINTEF Finansiert av Norges Forskningsråd og de samarbeidende institusjoner Pasienter over 80 år og deres pårørendes erfaringer med deltagelse i utskrivningsprosessen fra sykehus til kommunen

4 Datasamling i to faser Kvantitativ metode Tverrsnitts-studie Utvalg 254 pasienter 262 pårørende Rekruttert fra 54 kommuner 14 sykehus 7 fylker Kvalitativ metode Intervjustudie Utvalg 19 pårørende Bosatt i 13 kommuner 7 fylker

5 Pasienterfaringer Mangelfull informasjon Ønsker medvirkning Praktiske problemer Utreisetidspunkt Ikke i tilstrekkelig grad forberedt til hjemreise (Foss & Hofoss 2010, Foss et al 2012) Illustrasjonsbilde: colourbox.com

6 Tilbake til hjemmet Utskrivingsprosessen Pårørendes rolle Mestring etter utskrivelse Formelle hjemmetjenester Egenskaper ved pasienten 15 % kommer til tomt hus Mer enn ¼ av pasientene opplever at de ikke får tilstrekkelig hjelp Pårørende og de kommunale hjemmetjenestene spiller en avgjørende rolle for hvordan det går etter hjemkomst (Bragstad et al 2012)

7 colourbox.com Pårørendes deltagelse Begrenset deltagelse i utskrivningsprosessen (Bull, Hansen & Gross 2000b, Driscoll 2000, Gilmour 2002, Grimmer, Moss & Falco 2004, Gravel, Legare & Graham 2006) Pårørendes deltagelse bidrar til: Økt tilfredshet med utskrivingsprosessen Økt deltagelse for pasienten Økt velvære for pasienter og pårørende Bedre kontinuitet og forberedelse til hjemreise Bedre utfall etter utskrivning (Bull, Hansen &Gross 2000a, 2000b, Roberts 2002, Clayman et al 2005, Coffey 2006, Naylor & Keating 2008, Lindhardt, Nyberg & Hallberg 2008, Bauer et al 2009)

8 Hvem er de pårørende? Den yngre generasjon 55 år 63 % kvinner 39 % Høyere utdanning Den eldre generasjon 80 år 62 % kvinner 12 % 77 % 8 % Inntektsgivende arbeid Bor sammen med pasienten 0 % 93 % Illustrasjonsbilde: colourbox.com

9 Pårørendes erfaringer på sykehuset Det er kun halvparten av de pårørende som opplever at de får delta Det er forskjell på hvordan yngre og eldre generasjon pårørende opplever deltagelse Den yngre generasjon rapporterer i høyere grad at de får informasjon, deltar i dialog og samarbeider i utskrivningsprosessen. (Bragstad et al 2014a)

10 Pårørendes erfaringer etter utskrivelse 19 pårørende 13 kvinner, 6 menn Mellom år Telefonintervju måneder etter utskrivning

11 Pårørendes erfaringer etter utskrivelse: Hvordan beskriver pårørende sin rolle i beslutningstaking angående tilbud i kommunen etter utskrivelse? Hvordan beskriver pårørende sin tilnærming til medvirkning i beslutningstaking? (Bragstad et al 2014b)

12 Å ta en aktiv rolle (Plutselig) betydelig funksjonssvikt Stor ansvarsfølelse Komplekse systemer og helsetjenester Illustrasjonsbilde: colourbox.com

13 Strever med å oppnå innflytelse Forhandlinger med gatekeepers Ulike strategier Tilbaketrukket Aktiv pågående Desperate tiltak når dialogen svikter Illustrasjonsbilde: colourbox.com

14 Underveis og etter utskrivelse Pårørende inntar en aktiv deltagende rolle Kompenserer for pasientens manglende deltagelse Pårørende erfarer store utfordringer i muligheten til å delta i beslutningstakingen Forhandlinger med portvoktere Strategier for deltagelse De pårørende fremstår som uunnværlige mellomledd

15 Publikasjoner: Eldre på flyttefot Foss, C. & Askautrud, M. (2010) Measuring the participation of elderly patients in the discharge process from hospital: a critical review of existing instruments. Scand.J.Caring.Sci., 24 Suppl 1, Foss, C. & Hofoss, D. (2010) Elderly persons' experiences of participation in hospital discharge process. Patient.Educ.Couns Oct;85(1): Epub 2010 Sep 29. Foss C. (2011) Elders and patient participation revisited a discourse analytic approach to older persons reflections on patient participation. J. Clin. Nurs, 20 (1314), Foss. C., Hofoss, D., Romøren, T.I., Bragstad, L.K. & Kirkevold, M. (2012) Eldres erfaringer med utskrivning fra sykehus. Sykepleien Forskning 2012:7,4, [På norsk] Bragstad, L. K., Kirkevold, M., Hofoss, D. & Foss, C. (2012) Factors predicting a successful post-discharge outcome for individuals aged 80 years and over. Int J Integr Care, 12, e147. Bragstad, L. K., Kirkevold, M., Hofoss, D. & Foss, C. (2014) Informal caregivers participation when older adults in Norway are discharged from the hospital. Health and Social Care in the Community, 22(2), Bragstad, LK., Kirkevold, M. & Foss, C. (2014). The indispensable intermediaries: a qualitative study of informal caregivers struggle to achieve influence at and after hospital discharge. BMC Health Services Research, 14:331. Bragstad, LK (2015) The Indispensable intermediaries: The role of informal caregivers in the discharge process of older relatives. PhD-dissertation. Oslo, University of Oslo

Medvirkning og eldre. Et teoretisk og et empirisk blikk på medvirkning og medvirkningsideologi

Medvirkning og eldre. Et teoretisk og et empirisk blikk på medvirkning og medvirkningsideologi Medvirkning og eldre Et teoretisk og et empirisk blikk på medvirkning og medvirkningsideologi Brukermedvirkning - har sin basis i to ulike fagpolitiske diskurser: Brukermedvirkning som tradisjonelt kristent/humanistisk

Detaljer

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?

Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?

Detaljer

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:

Detaljer

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon

Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Hjerteoperertes nyttiggjøring av fysioterapeutens informasjon Presentasjon av prosjekt Spesialfysioterapeut Marit Frogum NFF s faggruppe for hjerte- og lungefysioterapi Seminar Stavanger 24.03.11 UNN Tromsø

Detaljer

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk

Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet

Detaljer

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning - pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning NSF Landskonferanse, Bergen 2015 Signe Tretteteig sykepleier og phd-student Inkluderer fysiske, psykiske, sosiale og økonomiske aspekter (Balla et al.,

Detaljer

Kompetanse alene er ikke nok

Kompetanse alene er ikke nok Kompetanse alene er ikke nok Noen refleksjoner rundt lederutvikling og rekruttering, basert på studier av klinikeres motivasjon for og opplevelse av å bli ledere i spesialisthelsetjenesten Ivan Spehar

Detaljer

utskrevet til korttids- eller langtidsopphold

utskrevet til korttids- eller langtidsopphold forskning nr 4, 2012; 7: 324-333 doi: 10.4220/sykepleienf.2012.0154 ORIGINALARTIKKEL > Eldres erfaringer med utskrivning fra sykehus Arkivfoto: Erik M. Sundt sammendrag Bakgrunn: Utskrivning av de eldste

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring

disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Måling som intervensjon og driver av forbedring Gode pasientforløp disposisjon Læringsnettverk, en satsing for gode pasientforløp: Hvorfor Hva Hvordan Måling som intervensjon og driver av forbedring Læringsnettverk og kvalitetsforbedring som virkemiddel

Detaljer

Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre?

Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre? Samhandlingsreformen er samhandlingen blitt bedre? Fylkesmannen i Nordland, Høstkonferansen 18.Oktober 2016 Anne Serine Fottland Bakgrunn for reformen Fragmenterte tjenester; pasientenes behov for koordinerte

Detaljer

Diabetes i hjemmesykepleien

Diabetes i hjemmesykepleien Diabetes i hjemmesykepleien Førsteamanuensis Johannes Haltbakk Institutt for sykepleiefag, Høgskulen på Vestlandet Nasjonalt diabetesforum, Clarion hotel & Congress Oslo Airport 2017 Hjemmesykepleie Forvaltningen

Detaljer

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige

Detaljer

Den kliniske farmasøytens rolle

Den kliniske farmasøytens rolle Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert

Detaljer

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.

Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -

Detaljer

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo Andre nettverkssamling norskhelsenett Helhetlig pasientforløp i hjemmet - HPH Molde Trondheim

Detaljer

Timeplan for GERSYK 4102 Avansert geriatrisk sykepleie II høsten 2014 (Det tas forbehold om endringer) Emneansvarlig: Marit Kirkevold

Timeplan for GERSYK 4102 Avansert geriatrisk sykepleie II høsten 2014 (Det tas forbehold om endringer) Emneansvarlig: Marit Kirkevold Timeplan for GERSYK 4102 Avansert geriatrisk sykepleie II høsten 2014 (Det tas forbehold om endringer) Emneansvarlig: Dato Tid Aktivitet Sted Fagperson Pensum UKE 35 Mandag 25/8 9.15-10.00 Introduksjon

Detaljer

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier

Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Samisk identitet, helse og alderdom i politiske styringsdokumenter og livshistorier Bodil Hansen Blix Senter for omsorgsforskning Nord 22. oktober 2014 Agenda Bakgrunn Noen resultater Faculty of health

Detaljer

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU

Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter. Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Erfaringer med implementering av pasientforløp for kronisk syke og eldre pasienter Anders Grimsmo, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Helhetlig pasientforløp i hjemmet Molde Trondheim Orkdal Molde sykehus

Detaljer

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter

Diagnose i rett tid. Øyvind Kirkevold. Alderspsykiatrisk forskningssenter Diagnose i rett tid Øyvind Kirkevold Alderspsykiatrisk forskningssenter There was consensus that all persons 70 years and older should have their cognitive function (subjectively and objectively) evaluated

Detaljer

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i

Detaljer

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt? Linda Stigen PhD stipendiat NTNU Gjøvik Kunnskap for en bedre verden Bakgrunn Gruppen yngre mennesker med langvarige og komplekse

Detaljer

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe? Pårørende opplever særskilte utfordringer i henhold til at sykdommen er: Arvelig Kronisk Ingen kurativ behandling

Detaljer

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for

Detaljer

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY

FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department

Detaljer

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?

Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? NSH konferanse, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo, Torsdag 17. mars 2011 Lars Erik Kjekshus Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for

Detaljer

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand Barnesykepleierforbundets vårseminar 3. mars 2010 Førsteamanuensis Liv Fegran Disposisjon Synet på det premature barnet

Detaljer

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør i Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Evidens Vitenskapelig dokumenterte effekter

Detaljer

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt

Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng. En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt Historier om usynlig omsorg og ulendt samarbeidsterreng En intervjustudie med pårørende til hjemmeboende med hjertesvikt Forskergruppen Anita Strøm, Lovisenberg diakonale høgskole Kirsti Lauvli Andersen,

Detaljer

Hva er en god henvisningsprosess?

Hva er en god henvisningsprosess? Hva er en god henvisningsprosess? Olav Thorsen Fastlege i Stavanger Spesialist i allmennmedisin PhD kand UiB -IGS 15.10.2014 HelsIT 2014 1 Referrals from general practitioners to specialist health services

Detaljer

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction

Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics

Detaljer

Forskning om helse- og omsorgstjenester for eldre hvor står vi, og hvor går vi?

Forskning om helse- og omsorgstjenester for eldre hvor står vi, og hvor går vi? Forskning om helse- og omsorgstjenester for eldre hvor står vi, og hvor går vi? Tor Inge Romøren Senter for omsorgsforskning, Høgskolen i Gjøvik og NOVA Helsetjenesteforskning Grunnlagt i Norge av Peter

Detaljer

Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter

Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Praktisering av brukermedvirkning i miljøterapeutiske aktiviteter Vår Mathisen Ergoterapeut/universitetslektor/PhD Bachelorprogrammet i ergoterapi Institutt for helse og omsorgsfag UiT Norges arktiske

Detaljer

«Hva er viktig for deg?» i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Seksjonsleder Anders Vege

«Hva er viktig for deg?» i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Seksjonsleder Anders Vege «Hva er viktig for deg?» i alle deler av helse- og omsorgstjenesten Seksjonsleder Anders Vege Hva er viktig for deg dagen, 6. juni 2 år tidligere, 4.juni https://vimeo.com/168895518 Ti land deltar i år.

Detaljer

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014

Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014 Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation

Detaljer

Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF)

Eldre som mottar hjemmetjenester. på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF) Eldre som mottar hjemmetjenester på vippen til passivitet? og hva med personal? Kjersti Vik (OT. Phd. HIST) Arne H. Eide (Professor, HIST/SINTEF) Professional caregivers and elderly persons perspectives

Detaljer

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering? NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert

Detaljer

Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City

Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City Eldre personer sine erfaringer med hverdagsrehabilitering Konferanse 5.og 6.april 2016 Hotel Scandic Bergen City Kari Margrete Hjelle 1+3, Hanne Tuntland 2+3, Oddvar Førland 3+4 og Herdis Alvsvåg 4 Arbeidssted:

Detaljer

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT

Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT Hvilken nytteverdi har velferdsteknologi? Eksempler fra praksis. Henrik Hovland, prosjektmedarbeider velferdsteknologi på USHT «Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) er en nasjonal satsing

Detaljer

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner

Detaljer

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

SHOULD I STAY OR SHOULD I GO?

SHOULD I STAY OR SHOULD I GO? SHOULD I STAY OR SHOULD I GO? OM TVERRPROFESJONELT SAMARBEID ATLE ØDEGÅRD PROFESSOR HØGSKOLEN I MOLDE Mye fungerer Men Er det alltid så enkelt? Fylkesmannen i Telemark 2016 Fylkesmannen i Telemark 2016

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Kvalitet og sikkerhet i overføring av eldre pasienter

Kvalitet og sikkerhet i overføring av eldre pasienter Kvalitet og sikkerhet i overføring av eldre pasienter NSF Fagruppe for sykepleiere med interesse for ortopedi Dagrunn Nåden Dyrstad, Kristin Laugaland, Karina Aase og Marianne Storm Stavanger 19. april

Detaljer

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Implementere e- læringskurs i Bergen kommune Et prosjekt om å øke kunnskap om ernæringsbehandling Elona Zakariassen sykepleier Prosjektleder USHT - Hordaland Prosjektperiode Planlegging 14. Januar - Pilot

Detaljer

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning

Detaljer

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? 1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 14/2615-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Helse og omsorg - tjenesterapportering Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og

Detaljer

"Livet er ikke som før"

Livet er ikke som før "Livet er ikke som før" En kvalitativ studie om erfaringer personer med ervervet hjerneskade får i møte med hjemmet etter utskrivelse fra primærrehabilitering. Marte Bakk 1 Hensikt Undersøke hvilke erfaringer

Detaljer

Program. 13:40 Velkommen ved Rachel Myhr Williksen, Oslo Kommune og Bent-Håkon Lauritzen, Norway Health Tech. 13:45 Bedriftspresentasjoner

Program. 13:40 Velkommen ved Rachel Myhr Williksen, Oslo Kommune og Bent-Håkon Lauritzen, Norway Health Tech. 13:45 Bedriftspresentasjoner Program 13:40 Velkommen ved Rachel Myhr Williksen, Oslo Kommune og Bent-Håkon Lauritzen, Norway Health Tech 13:45 Bedriftspresentasjoner 14:30 Presentasjon av følgende prosjekter fra Oslo Kommune: - Velferdsteknologi

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

Hva er helsetjenesteforskning?

Hva er helsetjenesteforskning? Hva er helsetjenesteforskning? Jan Frich jancf@medisin.uio.no Institutt for helse og samfunn CHARM fagseminar, 15.4. 2013 Helsetjenesteforskning én definisjon Helsetjenesteforskning er et flerfaglig vitenskapelig

Detaljer

Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study

Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study Towards improved partnerships between health professionals and family caregivers in Huntington s disease: a qualitative study Merete Røthing, disputas 12.02.2016 Nettverk for forsking på behandlingsliner

Detaljer

Pensum for REH Videreutdanning i rehabilitering

Pensum for REH Videreutdanning i rehabilitering Pensum for REH Videreutdanning i rehabilitering Kull:2015 4REFH20 Rehabiliteringsprosesser, folkehelse og helsepedagogikk Barth, T., Børtveit, T. & Prescott, P. (2013). Motiverende intervju : samtaler

Detaljer

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy

Detaljer

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013

Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen. v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Morgendagens sykepleierrolle i lys av samhandlingsreformen v/ann-kristin Fjørtoft Diakonova 18.okt 2013 Stikkord: Sykepleie i tradisjon og forandring Samhandlingsreformen Visjoner og føringer Konsekvenser

Detaljer

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister Norwegian Outcome Response System for Evaluation Eit klinikknært program for å betre tenester til pasientar Nasjonal fagdag for kvalitetsregister

Detaljer

Institutt for helse og samfunn. Den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE CHARM INVITASJON TIL DOKTORGRADSKURS

Institutt for helse og samfunn. Den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE CHARM INVITASJON TIL DOKTORGRADSKURS Institutt for helse og samfunn Den nasjonale forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE & CHARM INVITASJON TIL DOKTORGRADSKURS «Komplekse intervensjoner i de kommunale helse- og omsorgstjenestene» Forskerskolen MUNI-HEALTH-CARE

Detaljer

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI?

HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? HVORDAN KAN SYKEPLEIERE BIDRA TIL Å BEVARE VERDIGHET HOS ORTOPEDISKE PASIENTER MED INFEKSJON ETTER KIRURGI? Forutsetninger: Lov om helsepersonell, 1999 Lov om pasientrettigheter, 1999 Lov om spesialisthelsetjeneste,

Detaljer

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie

Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Masterprogram i sykepleievitenskap og Avansert geriatrisk sykepleie Marit Kirkevold, Professor, Avdeling for sykepleievitenskap marit.kirkevold@medisin.uio.no Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for studiet

Detaljer

Hva var det egentlig som hjalp?

Hva var det egentlig som hjalp? SPoR Buskerud Haugestad seminar 11.9.2014 Hva var det egentlig som hjalp? Pasientstemmen via forskerstemmen Erfaringer fra ph.d. prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no

Detaljer

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Utfordringene: 1. Fragmenterte tjenester 2. For lite forebygging 3. Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten A Fresh Map

Detaljer

Hvorfor en retningsendring?

Hvorfor en retningsendring? disposisjon Hvorfor retningsendring? «Hva er viktig for deg?» - tilbakeblikk En nasjonal satsing på gode pasientforløp Kan vi måle satsingen? Tre internasjonale eksempler, tenke annerledes Hvorfor en retningsendring?

Detaljer

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten

Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Nordisk konferanse: Etikk i helsetjenesten Karlstad Universitet Sverige Høgskolen I Østfold Ann Karin Helgesen, RNT, høgskolelektor, doktorand Elsy Athlin, RNT, PhD, professor Maria Larsson, RN, PhD, lektor

Detaljer

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam

Helseregion Stavanger. Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam Helseregion Stavanger Martha Therese Gjestsen PhD kandidat Koordinator SESAM intervensjonsteam Befolkningsutvikling; generell befolkningsvekst Rogaland fylke Befolkningsutvikling; økende andel eldre Prosentvis

Detaljer

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor.

Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Birgit Brunborg, Kandidat i sykepleievitenskap, Førstelektor. Siri Ytrehus, Professor. Institutt for sykepleie og helse, Diakonhjemmet Høgskole, Oslo, Norge, 1 Bakgrunn Hjerneslag rammer omlag 15.000 mennesker

Detaljer

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå

Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå Brukermedvirkning i forbedringsarbeid, på system og individnivå Dagrunn Nåden Dyrstad Intensivsykepleier, Førsteamanuensis Universitetet i Stavanger uis.no Læringsnettverket for utvikling av gode pasientforløp

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Våre viktigste utfordringer fremover Vårt felles utfordringsbilde Menn 1950 100 år 90 år 80 år Kvinner 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år

Detaljer

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE

FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE FRAILTY skrøpelighet Joint Action ADVANTAGE Anette Hylen Ranhoff, anette.ranhoff@uib.no Klinisk medisin 2, Universitetet i Bergen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Folkehelseinstituttet The Holy Grail of Geriatric

Detaljer

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet

Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter. ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning midt/ Nord universitet Utviklingsperspektivet: Den nye hjemmebaserte tjenesten trender og muligheter ved Aud Moe Senter for omsorgsforskning Reformer 1982 Kommunehelsetjenesteloven 1988 Sykehjem overført til kommunene HVPU-reformen

Detaljer

Postinfeksiøst utmattelsessyndrom (PIFS): En kvalitativ studie av sykdomsforløp, funksjonsnivå og faktorer assosiert med ulike sykdomsfaser

Postinfeksiøst utmattelsessyndrom (PIFS): En kvalitativ studie av sykdomsforløp, funksjonsnivå og faktorer assosiert med ulike sykdomsfaser Postinfeksiøst utmattelsessyndrom (PIFS): En kvalitativ studie av sykdomsforløp, funksjonsnivå og faktorer assosiert med ulike sykdomsfaser Eva Stormorken Stipendiat Avdeling for sykepleievitenskap CFS/ME

Detaljer

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet

Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Hjemmerespiratorbehandling Mellom barken og veden Resultater fra en kvalitativ studie av intensivbehandling i hjemmet Knut Dybwik, int.spl/dr.philos, Nordlandssykehuset Bodø HMV i Norge per 2010 Kilde:

Detaljer

Nursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth. og PhD stipendiat

Nursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth. og PhD stipendiat Nursing Activities Score-hva er nytt? Siv Stafseth Fagutviklingssykepleier og PhD stipendiat Postoperativ og intensivavdeling (9 seksjoner) og Avdeling for forskning og utvikling Hvor brukes NAS? Finland:

Detaljer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer

Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste

Detaljer

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse

Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Hjemmesykepleien i morgendagens helsetjeneste Behovet for kompetanse og etter og videreutdannelse Konferansen Fremtidens sygepleje i kommunerne 4. -5. oktober 2011 Anne Marie Flovik, spesialrådgiver i

Detaljer

Sluttrapport for POP gruppe nr: 5

Sluttrapport for POP gruppe nr: 5 Sluttrapport for POP gruppe nr: 5 Best mulig behandling og oppfølging av den geriatriske pasient Et samarbeidsprosjekt mellom Vennesla kommune og geriatrisk seksjon, SSK. Navn på deltagere i prosjektet:

Detaljer

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme?

Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Pårørende til personer med demens i sykehjem - involverte eller brysomme? Linn Hege Førsund Høgskolelektor / Stipendiat HSN / NTNU (Illustrasjonsfoto) 1 Bakgrunn Forskning innenfor pårørendeomsorg til

Detaljer

Forhåndssamtaler i sykehjem

Forhåndssamtaler i sykehjem Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for

Detaljer

Vedtak om sykehjemsplass hvor høye er tersklene? - om et praksisnært forskningsprosjekt

Vedtak om sykehjemsplass hvor høye er tersklene? - om et praksisnært forskningsprosjekt Vedtak om sykehjemsplass hvor høye er tersklene? - om et praksisnært forskningsprosjekt Edith Roth Gjevjon S/pendiat Senter for omsorgsforskning, Østlandet Høgskolen i Gjøvik www.omsorgsforskning.no Gardermoen

Detaljer

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter

Utskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk

Detaljer

Erfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar Morten Mowe

Erfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar Morten Mowe Erfaringskonferanse - Gode pasientforløp Sykehuslegens rolle 11.januar 2018 Morten Mowe Eldrebølgen er krevende «Det kommer ikke til å gå» Aftenposten februar 2012 Hva er et godt pasientforløp? 1. Et godt

Detaljer

Agenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO

Agenda. Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer Aarhus universitet. Internasjonalt perspektiv AGS på UiO Avansert geriatrisk sykepleie (AGS) erfaringer og utfordringer 4.5.2017 Aarhus universitet Ragnhild Hellesø Professor og programleder for GERSYK/SYKVIT Avdeling for sykepleievitenskap Universitetet i Oslo

Detaljer

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,

Detaljer

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Promoting psychosocial well-being following stroke En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie Psychosocial well-being «en grunnleggende tilfredshet med livet, å kunne delta og engasjere

Detaljer

Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter

Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter Tilsyn med samhandling mellom sykehus og kommune ved utskrivning av pasienter Hanna H. Nilsen Erfaringskonferansen 5. desember 2014 Per Christian Andersen Helse og Omsorgskomiteen 5.februar 2015 Bakgrunn

Detaljer

Samling 1, 18. mars 2013

Samling 1, 18. mars 2013 Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver

Detaljer

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Hemil/Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter «Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

Detaljer

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid

Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen. Professor i sosialt arbeid Hvordan støtte kunnskap, ferdigheter og yrkesidentitet i et mangeprofesjonelt miljø? Elisabeth Willumsen Professor i sosialt arbeid Disposisjon Noen rammer for det tverrprofesjonelle samarbeidet Noen begreper

Detaljer

Hvordan forebygge fall blant eldre?

Hvordan forebygge fall blant eldre? Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Pårørendes rolle ved utprøving og implementering av velferdsteknologi. Kaia Paulsen, forsker

Pårørendes rolle ved utprøving og implementering av velferdsteknologi. Kaia Paulsen, forsker Pårørendes rolle ved utprøving og implementering av velferdsteknologi Kaia Paulsen, forsker Omsorgsbiblioteket Nettbasert bibliotek De fem sentrene for omsorgsforskning oppdrag å være nasjonalt dokumentasjonssenter

Detaljer

Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet

Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet Ungdom med barneleddgikts hverdagslivserfaringer: Forhandlinger om deltagelse og normalitet Line Myrdal Styczen, Master of Philosophy in Health Sciences, Spesialergoterapeut OUS 7. November 2017 Agenda

Detaljer

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag

Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning. Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Brukerperspektivet og brukerinvolvert forskning Marianne Storm Post-doc Kvalitet og sikkerhet i helsesystemer Institutt for helsefag Fokus : 1. Helsepolitiske forpliktelser og forventinger 2. Brukerperspektivet

Detaljer

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover

Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5

Detaljer

Nasjonale. nye PPT-mal

Nasjonale. nye PPT-mal Nasjonale Kunnskapsesenterets brukererfaringsundersøkelser: nye PPT-mal status og utviklingstrekk Øyvind Andresen Bjertnæs, Forskningsleder Seksjon for brukeropplevd kvalitet Innhold 1. Innledning 2. Utvalgte

Detaljer

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon

Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Rehabiliteringssykepleie, veien fram til en definisjon Anne Geard, Spesialrådgiver pårørende arbeid/sunhf, Master i klinisk sykepleievitenskap. Birgitte Dahl, Sykepleiefaglig rådgiver/sunhf, Master i sykepleievitenskap.

Detaljer

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe

Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august Morten Mowe Gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Har legen en rolle? 31. august 2017 Morten Mowe Hva er et godt pasientforløp, for gamle, kronisk syke pasienter? Har sykehuslegen noen rolle? Geriatri er krevende

Detaljer

Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling?

Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling? Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling? Birgitte Graverholt Senter for kunnskapsbasert praksis bgra@hib.no Nasjonale politiske føringer Lovverk og Forskrifter

Detaljer

Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing

Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing Studiebesøk til Kaunas University of Medicine, Faculty of Nursing Nordplus har utfordret sine nettverk til å etablere partnerskap med utdanninger i Baltikum. Dette er også et av aspektene knyttet til rammeprogrammet

Detaljer

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier

Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike

Detaljer