KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

Transkript

1 KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?

2 Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig tidspunkt kartlegger, tildeler og utføre tverrfaglige og samordnende tjenester? Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester bidrar til å hindre, utsette og forkorte hjelpebehovet? Hvilke grep må tas for å realisere ny praksis / kultur? Beskriv hva slags kompetanse som er nødvendig for å kunne kartlegge, tildele og utføre tverrfaglige og samordnende tjenester med et fremmende og forebyggende perspektiv (jfr strategisk kompetanseplan)

3 Problemstillinger 1. Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Vi har begrenset oppgaven til å gjelde brukere av hjemmebaserte tjenester, spesielt nye brukere og bruker med økende tjenestebehov. Kommunens primære helse og omsorgsoppgave er å yte tjenester til innbyggere som er avhenging av hjelp. Dagens situasjon er kommunen bruker mer ressurser på tjenesteyting enn vi har økonomi til. Det er like mange overbelegg ved sykehjemmene som før 6 plasser ved Skyrud ble åpnet Hjemmebaserte tjenester har høyere tjenesteproduksjon enn hva de har ressurser til. Samhandlingsformen medfører raskere utskrivning fra sykehus ( halvert på landsbasis) og kronikere skal i større grad behandles i kommunen. Kommune barometeret sier at Kongsvinger kommuner får mindre ut av HO ressursene en sammenlignbare kommuner. Helse og omsorg i Kongsvinger skal i tillegg spare 10 mill Konklusjon: Vi skal yte flere og sammensatte tjenester med reduserte ressurser. Vi må endre dagens praksis i hvordan vi tildeler og utøver tjenester.

4 Beskrivelse av anbefalinger og konklusjoner Vi må snu tankegangen fra å pleie og gi omsorg til å rehabilitere. Vi må forbygge i represjonen, fremfor å forebygge i fremtiden. Brukerne skal være delaktig å sette mål, målene må forløpende evalueres og brukerne må læres i å mestre helsesvikt fremfor å få hjelp. Tjenesteyterne må få nødvendig kompetanse til å gjennomføre ny tankegang i hverdagen Vi innføre LEAN i kommunen.

5 Hvilke konkrete tiltak / løsninger foreslår gruppen? 1. Vi må i større grad sørge for at brukere utvikler, gjenvinner, beholder funksjonsevne og forbygger nedsettelse av funksjonsevne. Vi må sørge for at brukere blir helt eller delvis selvhjulpne i oppgaver de mestret før helsesvikten inntraff. 2. Dette kan gjøres ved hverdagsrehabilitering brukere rehabiliteres i eget hjem ved å trene på hverdagsaktivitet knyttet til personlig stell, praktiske gjøremål i hjemmet. 3. Ressursene til den enkelte bruker - være seg egne ressurser, ressursen i brukers nære omgivelser, må kartlegges og vektlegges ved tildeling av tjenester. 4. Det må settes mål sammen med den enkelte bruker. Tjenesteutøvelsen må fortløpende evalueres opp mot målet. 5. Vi må snu fokus fra pleie og omsorg til rehabilitering. (I dag er enklere for pleier å utføre oppgaver enn å få tid til å la bruker utføre dette selv.)

6 Forskjellen mellom alminnelige hjemmetjenester og hverdagsrehabilitering i praksis? 1. Hverdagsrehabilitering skiller seg fra vanlig hjemmetjenester på en rekke vesentlig punkter: 2. Formål: Arbeidet i den alminnelige hjemmetjenesten tar utgangpunkt i målene som er formulert ut fra lovverket og brukers rettigheter f. eks hjelp til personlig hygiene. Hverdagsrehabilitering tar utgangspunkt i målene som er satt sammen med bruker. 3. Fokus: Tjenesteyter i den alminnelige hjemmetjenesten er opptatt med å løse oppgaver for bruker. Tjenesteyter i hverdagsrehabilitering er opptatt av at bruker skal klarer oppgaven helt eller delvis selv. 4. Tid: Tidsforbruket i den alminnelige hjemmetjeneste er konstant og evt. stigende over tid. Ved hverdagsrehabilitering brukes det mye tid i starten, mens tidsforbruket faller inntil bruker ideelt avslutter tjenesten

7 Navn Handling Evaluering NN klarer ikke dusje selv Hjelp til dusj Tilfeldig. Avhenger av pleier som yter hjelp NN trenger hjelp til rengjøring av bolig Rengjøring av bolig. Litt tilfeldig om bruker eller hjemmehjelper tørkes støv - personavhengig Ingen. NN betaler for tjenesten så den vil hun ha resten av livet

8 Navn Handling Evaluering NN blir selv i stand til å dusje Sette opp håndtak slik at NN har noe å holde seg i Kjøper en børste så NN kan vaske seg på ryggen selv NN er selvhjulpen i dusj situasjon NN opplever at hjemmet er rent Rengjøring av bolig og sengeskift NN tørk er støv selv, vann blomster NN ønsker å ta av sengetøyet selv

9 Dette medfører 1. Når en innbygger meldes ut fra sykehuset: Tildelingsteamet må ta rask stilling til om vedkommende skal ha hjemmetjenester herunder hverdagsrehablitering eller korttids/langtidsplass i sykehjem. Somatiske pasienter må i størst mulig grad rehabiliteres hjemme. Det må være bestemte personer (team)- bestående av sykepleier, helsefagarbeid, ergoterapeuter, fysioterapeuter som kartlegger bruker ved hjemkomst. Lage handlingsplan og sette et mål ut fra brukers ønsker, evaluerer forløpende, rapporterer til tildelingsteamet som fatter vedtak. Vedtakene må være så runde som mulig Grundig kartlegging ut fra en ergoterapeutisk tankegang bruker behov og mål i sentrum. COMP er et kartleggingsverktøy som kan brukes. Ergo og fysioterapitjenesten må jobbe utøvende overfor denne gruppe brukere i tverrfaglig samarbeid med HBT.

10 Tildeling Bruker EVALUERING Tildeling Fysio/ergo HBT BRUKER Fysio/ergo HBT

11 Hva er trekkene i anbefalingene? Bruker settes i fokus og grunntanken er at bruke skal bi mer selvhjulpen. Vi må ha større fleksibilitet i tjenesten som tildeles. Eks: Tildeles bistand til å lære seg å vaske klær i stedet for hjelp til vask av tøy på det kommunale vaskeriet. Dette under forutsetning av at bruker vil bli selvhjulpen. Bruker må få mulighet til å øve på egenhånd og under støtte og veiledning. Samfunnet kan ikke overta alle oppgaver. Vi må fjerne oppgaver som går på hva jeg synes er best for meg som sakbehandler/ tjenesteyter( er så gammel, har slitt hele livet, har mistet kona si) er best for meg og pårørende.

12 Konsekvenser av forslagene (4 min) I forhold til mål for tjenesteområdet Gruppa mener dette er i tråd med livskvalitet hele livet,, omsorgstrappa og helse og omsorgsplanen Brukere vil i større grad være med å bestemme over eget liv medføre trivsel. Ansatte gis mulighet til å være kreativ, fleksible og være delaktig i rehabiliteringsprosessen. Endre tankegang ved å ta bort omsorgsbegrepet gi målrette tjenester. Økonomi Hvor mange hjemmetjeneste timer i hverdagsrehabilitering skal til for å tagere prisen av sykehjemsplass? Besparet må ligge i differansen mellom denne summen og timer til hverdagsrehabilitering regnet pr år..

13 Eksempel fra Fredricia 1. Erfaring fra Fredericia i Danmark viser at de ved innføring av hverdagsrehabilitering har i løpet av 2 år, hatt et bespar på 13, 9% pr bruker i hjemmetjenesten. 2. 1/3 av nye brukere har mottatt hverdagsrehabilitering på de 2 årene den har vært drevet.

14 404 brukere er tildelt hjemmerehabilitering. Disse har i dag følgende hjemmetjenester: 45% Ingen hjelp 40% Avsluttet til mindre hjelp enn det de ville fått ved vanlige hjemmetjenester 15% Avsluttet til samme hjelp som de vill fått ved vanlig hjemmetjenester

15 Bespar økonomi 1. Kommune vurder om alle betalte matpauser er forankret i arbeidsmiljøloven. 2. Kommunen kan innføre røykeforbud i arbeidstiden slik som sykehuset har gjort.

16 Implementering (2 min) Hvordan skal vi lykkes med å implementere de forslagene som gruppen foreslår Hva er hovedpunktene / momentene i en implementeringsplan? SÅ LANGT HAR VI IKKE KOMMET