Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

Transkript

1 Førstelektor Hanne Tuntland Høgskolen i Bergen

2 Målgruppen for hverdagsrehabilitering er eldre hjemmeboende personer Fokuset for rehabiliteringen er den eldre personens mestring av hverdagsaktiviteter i hjem og nærmiljø. Det handler om å bedre personens funksjon, men også om å tilrettelegge bolig og nærmiljø for at personen det gjelder skal mestre sine daglige aktiviteter. Boligendringer, tekniske hjelpemidler og velferdsteknologi benyttes i dette arbeidet.

3 Hverdagsrehabilitering starter med spørsmålet: «Hva er viktige aktiviteter i livet ditt nå?». Bidrar til økt selvhjulpenhet i daglige gjøremål, slik at personen fortsatt kan bo hjemme, være aktiv i eget liv og delta sosialt og i samfunnet. Forutsetter tidlig, tidsavgrenset, intensiv og tverrfaglig trening og/eller tilrettelegging i personens hjem eller nærmiljø. Den daglige oppfølgingen overføres fra høgskoleutdannete helsefaggrupper til personell med videregående opplæring.

4 Det er den eldres egne mål som vektlegges, ikke fagpersonenes. Det satses på intensiv innsats, gjerne hver dag. Tilbudet gis til en delvis ny målgruppe; eldre som søker om hjemmehjelp, hjemmesykepleie eller tekniske hjelpemidler for første gang. Den tverrfaglig innsatsen har et felles fokus på hverdagsmestring. Den daglige oppfølgingen ivaretas av personer med videregående utdanning under veiledning

5 Morgendagens omsorg (St. meld ) NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg Samhandlingsreformen (St. meld ) Disse meldingene angir store endringer i helse- og omsorgstjenesten på grunn av demografisk utvikling og livsstilssykdommer. Mange må leve med funksjonsnedsettelser og kroniske lidelser som kan gjøre hverdagslivet vanskelig. Det er behov for faglig omstilling. Det er behov for offentlig innovasjon for at kommunene skal kunne gi tilbud til flere innbyggere.

6 HVORFOR HVERDAGSREHABILITERING - 1 Ness, Vik, Granbo, 2013 Begrunnelser med utgangspunkt i hva som er best for den enkelte person: Behov for holdningsendring, fra aldersstereotypier til mangfold Eldre er og vil være aktive og deltakende Aktivitet og deltakelse fremmer helse

7 HVORFOR HVERDAGSREHABILITERING - 2 Kilde: Vik, Granbo, upublisert Tuntland, upublisert Begrunnelser med utgangspunkt i hva som er best for tjenestene: Hjelpefeller og standardpakker passiviserer Tidlig intervensjon lønner seg Hverdagsrehabilitering gir effekt Frigjøring av økonomiske ressurser?

8 Tordis deltar i hverdagsrehabilitering. Film fra St. Hanshaugen bydel, 5 min creen&v=ugsuidsko_i&nr=1

9 Felles for målgruppene er utfordringer med å mestre daglige aktiviteter Nye målgrupper Nye søkere som for første gang søker om tildeling av hjemmehjelp, hjemmesykepleier eller tekniske hjelpemidler Personer som har mottatt hjelp i lang tid Tradisjonelle målgrupper Eldre med funksjonsfall Eldre fra sykehus Andre relevante målgrupper Personer med psykiske problemer Personer med psykisk utviklingshemning Barn, ungdom og voksne med kroniske lidelser

10 Et grunnleggende forbyggende og rehabiliterende tankesett Vektlegger den enkeltes mestring i hverdagen uansett funksjonsnivå Samme tankesett som ved tradisjonell rehabilitering Utfordringen er å anvende dette tankesettet i nye sammenhenger (sykehjem, praktisk bistand i hjemmet m.m)

11 Q Fra Svendborg kommune i Danmark. 2,5 min.

12 32 kommuner har startet opp 40 kommuner planlegger oppstart Fagnettverk på Facebook om hverdagsrehabilitering har 2300 medlemmer Det er satt i gang/planlagt 7 forskningsprosjekt på hverdagsrehabilitering i Norge

13 Hverdagsmestring som tankesett og hverdagsrehabilitering som arbeidsform Prosjektrapport oktober 2012 fra prosjektgruppe Hverdagsrehabilitering i Norge Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Sykepleierforbund KS

14 Hverdagsrehabilitering på Voss

15 En vidstrakt kommune Antall innbyggere: Voss Bergen Voss sentrum

16 Å tilpasse, gjennomføre og evaluere en ny modell for kommunal rehabilitering som vil forsinke pleiedebuten for hjemmeboende eldre personer, gi økt medarbeidertilfredshet for involvert personell og reduserte utgifter for kommunen.

17 Organisasjonskart Vossamodellen Styringsgruppe Styringsgruppeleder Per Waardal Prosjektgruppe Prosjektleder praksisdel Toril Hunnålvatn Team hverdagsrehabilitering Ergoterapeut og fysioterapeut sentralt Hjemmehjelp, assistent, helsefagarbeider, sykepleier lokalt i den enkelte sone Forskergruppe Prosjektleder forskningsdel Frode Fadnes Jacobsen Prosjektkoordinator Hanne Tuntland

18 Fordeler for Voss kommune Positivt omdømme, en foregangskommune Positivt for rekruttering, viktig for å holde på fagpersonell. Økt jobbtilfredshet Innebærer kompetanseheving, kursing, studietur og hospitering for involvert personell Får drahjelp i å snu kursen mot mer forebygging og rehabilitering Frigjør på sikt økonomiske ressurser som kan brukes på andre sentrale oppgaver

19 Daværende helseministerens besøker Voss kommune (fra lokalavisen Hordaland)

20 Avtroppende kommunalminister Liv Signe Navarsete besøker Voss

21 Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen Reportasje i Bergens Tidende

22 Reportasje i Bergens Tidende Forskningsmidler tildelt fra Regionalt forskningsfond Vestlandet Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen

23 Fiktivt bilde Kvinne 89 år. Aktivitetsmål: Å gå bort til gamlehuset

24 Hvordan foregår det i praksis?

25 Personlige aktivitetsmål (N=39) Personlig stell Mobilitet Fungere i samfunnet Lønnet/ulønnet arbeid Husarbeid Lek, skole, utdanning Prioriterte aktiviteter Beskrevne aktiviteter Rolige fritidsaktiviteter Fysisk krevende aktiviteter Sosiale aktiviteter Antall aktiviteter

26 Kategori Personlige aktivitetsmål (antall beskrevne) Personlig stell Personlig hygiene 20, på/avkledning 15, toalettbesøk 4, spise 2 Mobilitet Fungere i samfunnet Lønnet/ulønnet arbeid Husarbeid Lek, skole, utdanning Rolige fritidsaktiviteter Fysisk krevende fritidsaktiviteter Å gå ute m/u hjelpemidler 35, å gå inne m/u hjelpemidler 14, å gå i trapp 12, forflytning stol/seng/sofa 10 Å gå til butikk/handle/bære 14, kjøre bil/buss 5, gå til bank/hente post/avis 4 Å være pasientvenn 1, å delta på datakurs 1 Vaske hus 27, lage mat 10, vaske/stelle klær 8, bytte sengetøy 6, stelle hage/blomster 3, bære ut søppel 1 Å gå på senioruniversitet/sosial klubb 1 Lese/skrive 3, håndarbeid 2, gå rolig tur 1, spille instrument 1, vedlikehold hus 1, kunstmaling 1 Krevende fottur 7, turer i nærmiljø 3, sykle 2, skitur 2, annen innendørs trening 2, utenlandsreise 1 Sosiale aktiviteter Holde kontakt m familie/nettverk 10, delta på organiserte aktiviteter 2.

27 Hverdagsrehabilitering er kommet for å bli og innføres i stadig flere kommuner i Norge. Hverdagsrehabilitering er en ny rehabiliteringsform med potensiale til å bedre eldres funksjon og deltakelse, fremme medarbeideres jobbtrivsel og redusere kostnader for kommunen. Selv om det gjenstår mye forskning på effekt og betydning av hverdagsrehabilitering for eldre, er forskningen så langt positiv og økende i omfang.

28 Litteratur Helse- og omsorgsdepartementet. Samhandlingsreformen. Rett behandling - på rett sted - til rett tid. St.meld.nr 47 ( ). Ness NE, Vik K, Granbo R. Hvorfor hverdagsrehabilitering. Upublisert materiale. Meld. St. 29 ( ). Morgendagens omsorg. Helse og omsorgsdepartementet. NOU 2011:11. Innovasjon i omsorg. Helse- og omsorgsdepartementet. Prosjektgruppe Hverdagsrehabilitering i Norge (2012). Hverdagsmestring-og-hverdagsrehabilitering-overlevert-departementet Tuntland, H. Utvikling og effekt av hverdagsrehabilitering utenfor Skandinavia. Upublisert materiale.