Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere norske kommuner til å etablere hverdagsrehabilitering, slik at innbyggere med nye funksjonsbegrensning opplever aktiv deltakelse, mestrer hverdagen, lever et mest mulig selvstendig liv og bor hjemme så lenge som mulig. Prosjekt skal gi mange kommuner økt kunnskap om metodikk og gevinster ved hverdagsrehabilitering. Prosjektet skal utvikle informasjons- og opplæringsmateriell, etablere nettverk og styrke innovativ tenking i helse- og omsorgstjenestene. Bakgrunn og problemstilling Samhandlingsreformen, ny helse- og omsorgslov og nasjonal helseplan, angir endringer i helse- og velferdstjenesten. Bakgrunnen for endringene er primært den demografiske utviklingen og endringer i sykdomsbildet. Målsettingen i prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner støttes av formålsparagrafen til Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester: at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre sikre samhandling og at tjenestetilbudet blir tilgjengelig for pasient og bruker, samt sikre at tilbudet er tilpasset den enkeltes behov sikre at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet bidra til at ressursene utnyttes best mulig Fremskrivinger med utgangspunkt i dagens tjenestenivå vil sterkt utfordre samfunnets bæreevne. Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11) presenterer fem forslag til å nytenking og innovasjon for å imøtekomme fremtidens omsorgsutfordringer. Både Samhandlingsreformen og NOU 2011:11 legger innovasjon og nytenking til grunn for utviking av fremtidens helse- og velferdstjenester. Norge vil fram mot 2050 få en betydelig økning i antall eldre. I følge SSBs befolkningsframskrivninger vil antall personer over 80 år og eldre komme til å øke fra i 2000 til nesten i 2030 og over i Høy levealder betyr at folk er ved god helse og at Norge har gode velferdsordninger, men flere eldre betyr også at det blir flere som er syke og som har behov for helse- og velferdstjenester.

2 Det er også grunn til å tro at antallet yngre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester vil fortsette å øke i årene framover. Flere skal være aktive med funksjonsnedsettelser, blant annet med sykdommer knyttet til levevaner og helseadferd. Samhandlingsreformen og nytt lovverk legger til grunn at liggetiden i spesialisthelsetjenesten blir kortere. Kommunene må bygge opp større bredde i helse- og omsorgstjenesten, og etablere nye løsninger for å styrke det kommunale tilbudet. er rehabilitering mens brukeren bor i eget hjem. Målstyrt, tidsavgrenset og tverrfaglig rehabilitering skal sikre at brukeren oppnår økt funksjon og deltakelse, bor hjemme med verdighet og mestrer de hverdagslige oppgavene selv. kan også forebygge fall i funksjon, der tidlig intervensjon er et suksesskriterium. I hverdagsrehabilitering er innsatsen tverrfaglig, forgår hele døgnet og hele uka, og rehabiliteringen gjennomføres hovedsakelig av skolerte hjemmetrenere. Det innebærer at hverdagsrehabilitering er langt mer omfattende enn den rehabilitering mange kommuner har pr i dag, som primært er knyttet til ergo- og fysioterapitjenesten. skiller seg fra ordinære pleie- og omsorgstjenester, ved at pleie, praktisk hjelp og bistand ikke gis før brukerne har fått en vurdering av rehabiliteringspotensiale. I hverdagsrehabilitering er alle som møter brukeren ett team, som arbeider med en felles målsetting og en felles metodikk. er basert på systematisk kartlegging av brukerens funksjon, motivasjon og ønsker for egen hverdag, en plan med målsettinger og tidsangivelser samt systematiske vurderinger av progresjon og endringer i planen. Brukeren er en selvsagt deltaker i alt planarbeid og alle vurderinger. er basert på en intensiv innsats i oppstarten, og gradvis avvikling av opptrening etter som aktivitetsfunksjonen bedres. For å sikre kontinuitet i hele døgnet og uka, etableres det et team rundt hver enkelt bruker. Teamet ledes og veiledes av ergoterapeut, fysioterapeut i samarbeid sykepleier. Personellgrupper uten utdanning i rehabilitering, må læres opp i grunnleggende teorier og metodikk, og endrer roller fra hjelpere til trenere. Flere norske kommuner vurderer om hverdagsrehabilitering kan være en tilnærming de vil introdusere, og har satt seg inn i erfaringer fra Danmark. Norsk Ergoterapeutforbund kjenner til enkelte kommuner som er i startgropa, men

3 kjenner kun til Voss Kommune, som er i gang med opplæring og etablering av eget prosjekt. innebærer et fokusskifte og holdningsendringer: Fra sykehjem til bolig og nærmiljø Fra pleie og omsorg til rehabilitering Fra passivisering til aktivisering Fra pasient til partner Fra hjemmehjelp til hjemmetrening Fra rehabiliteringsinstitusjon til hjemmerehabilitering Fra diagnose og hjelpebehov til mestring og ressurser Fra særfaglig til tverrfaglig Fokusskiftet og holdningsendringene må foregå hos politikere, ledere, helsepersonell, brukere og pårørende. har i Sverige og Danmark vist at det er mulig å yte tjenester som gir brukerne høyere livskvalitet og økt mestring (Socialstyrelsen 2010, Dansk Sundhedstinstitut 2011). Dette medfører redusert behov for tjenester, som igjen gir kommunene færre utgifter til pleie- og omsorgstjenester. De ansatte rapporterer om økt arbeidstilfredshet. Prosjektbeskrivelse Prosjekt skal bidra til at et utvalg norske kommuner etablerer hverdagsrehabilitering. Prosjektet skal videre bidra til at disse kommunene etablerer hverdagsrehabilitering med sammenliknbar metodikk, inklusjonskriterier, verktøy og utfallsmål. Prosjekt gjennomføres i 4 faser: Fase 1: Utredning av kommuners behov for kunnskap og motivasjon Prosjektet skal bidra til at så mange kommuner som mulig får kunnskap om hverdagsrehabilitering som metodikk for å imøtekomme kommunenes helse- og omsorgsutfordringer. Prosjektet skal gi begrepet hverdagsrehabilitering et konkret innhold og bruke dokumentasjon av gevinster fra svenske og danske kommuner. I denne fasen av prosjektet vil prosjektleder avholde møter og holde foredrag for politikere, ledere og ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet skal etablere hjemmesider, samle og formidle dokumentasjon om hjemmerehabilitering samt utarbeide og distribuere tverrfaglig informasjons- og opplæringsmateriell, trykt og elektronisk. Fase 1 skal lede til at et utvalg kommuner som ønsker å delta i det videre arbeidet og vil søke midler til oppstart av hverdagsrehabilitering. Prosjekt skal utforme anbefalinger for kommuner som vil gå videre med en søknad og kriterier

4 for hverdagsrehabilitering for å sikre at forskning kan sammenlikne innsatsen og resultatene i de ulike kommunene. Fase 2: Lokal kompetansebygging Prosjekt vil i fase 2 rette seg mot de kommuner som har vedtatt at de vil søke om midler for å etablere hverdagsrehabilitering i tråd med de retningslinjer prosjektet har skissert. Råd og veiledning vil rette seg direkte mot disse kommunene, slik at de settes i stand til å utforme egen prosjektbeskrivelse og til å søke midler til eget prosjekt, der følgeforskning vil være et sentralt tema i prosjektbeskrivelse og budsjetter. Prosjekt vil utrede behov for lokal kompetansebygging og tilby Lokale kurs, særfaglige og tverrfaglige, om hverdagsrehabilitering Fagkurs i aktuelle redskaper, som Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Kurs i økonomiske modeller og kost-nytte-studier Knytte kontakter med høgskoler, for veiledning og studentoppgaver Bidra til samarbeid med forskningsmiljøer for følgeforskning og evaluering Fase 3: Nettverksbygging og faglig oppfølging Prosjekt vil i fase 3 rette seg mot de kommuner som har fått innvilget midler til å etablere hverdagsrehabilitering. Prosjektet vil etablere og utvikle nettverk mellom disse kommunene. Det vil vurderes å etablere og lede nettverk for utøvere av hverdagsrehabilitering og for administrasjon, økonomi og ledelse. Nettverket skal bidra til å kvalitetssikre kommunenes prosjekter, til å inspirere hverandre ved å dele ideer og erfaringer samt å sikre faglig påfyll og stimulering av egne prosjekter. Nettverket kan også delta i utarbeiding av evalueringskriterier og gi innspill til sluttrapporten. I fase 3, som er fasen der kommunene starter opp og gjennomfører hverdagsrehabilitering vil Prosjekt også bidra med faglig oppfølging etter behov. Fase 4: Avslutning og oppsummering Sluttrapporten skal oppsummere arbeidet med å etablere hverdagsrehabilitering i norske kommuner, og drøfte gjennomføringen av prosjektet i forhold til målsettingen. I tillegg skal sluttrapporten inneholde konklusjonene fra de kommunene som etablerte hverdagsrehabilitering som ledd i Prosjekt. Sluttrapporten vil drøfte de ulike kommunenes erfaringer og konklusjoner, og

5 utarbeide forslag til videre arbeid i kommunene samt råd til de kommunenene som ikke har startet med hverdagsrehabilitering enda. Prosjekt avsluttes med en nasjonal konferanse om hverdagsrehabilitering. Konferansen arrangeres i samarbeid med Helse- og Omsorgsdepartementet, Kommunal- og Regionaldepartementet, Helsedirektoratet og KS. På konferansen skal kommunenes erfaringer og resultater presenteres. Målgruppe(r) Målgruppe for Prosjekt I fasene 1 og 4 er målgruppen alle norske kommuner. I fasene 2 og 3 er målgruppen de kommunene som ønsker å etablere hverdagsrehabilitering og de som har mottatt midler til å etablere det. Målgrupper for de kommunale prosjektene Målgruppene for hverdagsrehabilitering i kommunene er innbyggere som henvender seg til bestillingskontoret/forvaltningskontoret eller koordinerende enhet for å få bistand på grunn av nye funksjonsbegrensninger. Brukerne må vurderes til å ha et rehabiliteringspotensiale. Prosjekt vil utarbeide forslag til inklusjons- og eksklusjonskriterier for kommunene, slik at det er mulig for forskere å sammenlikne de kommunale prosjektene. Prosjektledelse Prosjektet ledes av Norsk Ergoterapeutforbund, som engasjerer en prosjektleder. Prosjektlederen skal lede de 4 fasene i Prosjekt, ha oversikt over opplæringsbehov, formidle kontakt med relevante miljøer for kunnskapsoppdatering og er ansvarlig for den nasjonale sluttkonferansen. Prosjektleder leder styringsgruppen og rapporterer fremdrift til oppdragsgiver. Styringsgruppe Prosjekt skal ha en styringsgruppe med deltakere fra Norsk Ergoterapeutforbund, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og KS. Styringsgruppen skal sikre at Prosjekt s aktiviteter er i samsvar med prosjektbeskrivelsen, og vedta eventuelle justeringer underveis. Prosjektgruppe Prosjektgruppen skal bestå av medlemmer fra Norsk Ergoterapeutforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Norsk Sykepleierforbund, Den Norske Legeforening (Allmennlegeforeningen?), Delta, Fellesorganisasjonen, Fagforbundet, KS og Helsedirektoratet. Prosjektgruppen skal gi faglig innspill til prosjektet og bidra til at prosjektet gjøres kjent i deltakernes organisasjoner.

6 Fremdriftsplan Prosjekt Fase 1 Fase 2 Fase 3 Fase 4 Prosjektleder 60 % 60 % 40% 40 % 40 % 40 % 40 % Styringsgruppe Prosjektgruppe 2015 Prosjekt Budsjettestimat Postene er knyttet til fremdriftsplanen over Fase Fase Fase Fase Prosjektleder Styringsgr Prosjektgr SUM Oppsummert budsjettestimat Prosjekt 2015 Alle årene Total

7 Finansieringsplan Prosjektet søker støtte om 75 % av utgiftene fra Helse- og omsorgsdepartementet, og vil arbeide for å finne andre samarbeidspartnere for å delfinansiere resterende beløp. Dersom prosjektet ikke lykkes med supplerende delfinansiering, vil Norsk Ergoterapeutforbund garantere for resterende beløp. Evaluering Prosjekt utarbeider skisse til hvordan de kommunale prosjektene kan følgeforskes. Skissen brukes av kommunene ved utforming av kravspesifikasjon som grunnlag for tilbud fra en eller flere forskningsinstitusjoner.