Rehabilitering i sykehjem

Transkript

1 Rehabilitering i sykehjem

2 Riskatun rehabiliteringssenter Døgnavdeling med 15 korttidsplasser åpnet i mai 2007 Økt til 20 korttidsplasser i juni 2012 Organisert under Resultatenhet Fysio- og ergoterapi i Sandnes kommune I gjennomsnitt 172 brukere pr år Dagrehabilitering

3 Rehabiliteringsavdeling ved Sandnes helsesenter Riskatun flytter til Sandnes helsesenter 27.nov sengeplasser Ny organisering

4 Yrkesgrupper Sykepleiere Hjelpepleiere/helsefagarbeidere Assistenter Fysioterapeuter Ergoterapeut Lege Aktivitør Logoped (Sandnes læringssenter)

5 Definisjon rehabilitering «Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.»forskrift om habilitering og rehabilitering. 2

6 Arbeidsmåte Felles rehabiliteringstankegang på avdelingen Tverrfaglig innkomstsamtale IRP- Individuell rehabiliteringsplan Tverrfaglige møter Nettverksmøter Hjemmebesøk Permisjon i hjemmet

7 Utfordringer Pr i dag ikke kun rehabiliteringspasienter. For lav bemanning i forhold til arbeidsoppgaver. Rehabilitering på dobbeltrom Finne motivasjon hos bruker Medisinsk uavklarte brukere- Ikke klar for rehabilitering når de kommer til oss. Når er bruker ferdig rehabilitert. Hva er godt nok? Antall liggedøgn?

8 Forskning Forskning på rehabilitering i kommunene Inger Johansen fastlege og spesialist i allmennmedisin stor interesse for rehabiliteringsfaget Larvik kommune har innbyggere og fikk rehabiliteringssenter i 2004 Studien er gjennomført som en åpen, prospektiv observasjonsstudie. Deltakelse 99,3 prosent av 302 forespurte. De to pasientgruppene ble like i forhold til faktorer som kan påvirke rehabiliteringseffekten, alder, kjønn, sivilstatus, bolig, diagnosefordeling og psykisk og kognitiv status

9 Forskning forts. Tre avgjørende valg: Rehabiliteringspotensial ble vurdert i følge en standard prosedyre og av en tverrfaglig gruppe. Enighet om de overordna faglige føringene. Definisjon på rehabilitering (stortingsmelding 21) WHOs ICF fra 2001 som en plattform for faglig struktur, helhetlig tenkning og tverrfaglig samarbeid Tilstrekkelig tid i aktivitet. Trening i ADL funksjonelt og spesifikk Individuell, gruppe og egentrening. Totalt 3 timer pr dag. Sammenligningsgruppen trente to timer daglig hvor halvannen time ADL og en halv time øvrig.

10 Forskning forts. Forskjell i selvhjulpenhet 18 måneder etter rehabilitering Pasientene trengte mindre hjemmetjeneste Pasientene trengte færre dager i korttidsplasser i sykehjem etter rehabilitering. Andel bosatt i omsorgsleilighet eller sykehjem økte ikke i løpet av observasjonstiden, mens den doblet seg hos pasientene som ble rehabilitert i korttidsplasser på sykehjem I aldersgruppen over 80 år, hadde 10% av pasientene fra rehabiliteringssenter fast sykehjemsplass etter 18 måneder, mens tallet i sammenligningsgruppen var 15%. Kostnadene for rehabiliteringen og omsorgstjenestene var 40% lavere i gruppen fra rehabiliteringssenteret

11 Forskning forts. økonomisk gevinst Rehabilitering i tråd med denne modellen sparer pr bruker fordi den gjennomsnitt varer 17 dager kortere Høyere funksjonsnivå etter rehabilitering gir lavere behov for hjemmetjeneste som utgjør pr bruker. Økonomisk gevinst gjennom ett år pr. bruker er En rehabiliteringsenhet med 16 plasser gir 250 opphold pr. år med gjennomsnitt varighet i 3 uker Totalt betyr det 20 millioner spart ved å rehabilitere med denne modellen sammenlignet med korttidsplasser i sykehjem

12 Veien videre - Sandnes Kommune Spesialisert rehabilitering Rehabilitering i institusjon Rehabilitering i hjemmet Hverdagsrehabilitering Hjemmetjenesten og ellers andre aktører

13 Hvem passer rehabilitering for? Personer som har redusert almenntilstand etter lengre sykehusinnleggelser Hjerneslag Diabetes Hjertesvikt Kols Kreft Amputasjoner Brudd Rulleringsopphold - kroniske diagnoser Parkinson, MS- Skader etter ulykker Demens/Alzheimer som blir i påvente av langtidsplass

14 Hvordan måle effekt? Objektive instrumenter medisinsk perspektiv Subjektive instrumenter fordrer aktiv medvirkning fra brukeren IRP som et verktøy på tverrfaglige møter. Dokumenterer fremgang og evaluering av tiltak i journalsystemet

15 Hva er gode verktøy? Verktøy inngår i rehabiliteringsprosessen Må kombineres med observasjon Ulike faser krever ulike instrumenter: akuttfase helst aktuelt med objektive måleverktøy ved varige sykdommer og funksjonsutfordringer mer aktuelt med subjektive verktøy i kombinasjon med objektiver

16 WHOs ICF Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

17 WHOs familie av internasjonale klassifikasjonssystemer (WHO-FIC) ICD-10 International Statistical Classification of Diseases & Related Health Problems ICF International Classification of Functioning, Disability and Health hovedklassifikasjoner 17

18 målsetting ICF skal..gi et grunnlag for vitenskapelige undersøkelser av helse og helserelaterte tilstander, årsaker og årsaksfaktorer..være et felles språk for beskrivelse av helse og helserelaterte forhold, for å bedre informasjonsutvekslingen mellom forskjellige aktører..tillate utveksling av informasjon på tvers av landegrenser, mellom ulike helsefag og over tid..utgjøre et systematisk kodeverk for helseinformasjonssystemer 18

19 bruksområder ICF anvendes som et verktøy i..klinisk / brukerrettet virksomhet..forskning behovsanalyser og å sette mål å strukturere pasientinformasjon å evaluere effekt av tiltak å vurdere miljøets påvirkning på helse..sosialpolitiske sammenhenger ved planlegging av sosial trygd i erstatningssaker..utdanningssystemet til å gi innsikt og forståelse av funksjon til å strukturere fagplaner..statistiske sammenhenger I befolkningsundersøkelser til informasjonssystemer for ledelse Vår hverdag 19

20 to ulike funksjoner 1. Som teoretisk modell Et enhetlig språk og idegrunnlag for å beskrive og forstå helse og helserelaterte tilstander En flerdimensjonal forståelse av funksjon og funksjonshemming Vårt fokus 2. Som klassifikasjons- og kodesystem Et hierarkisk klassifikasjonsskjema Overordnede kategorier inkluderer de underordnede og arver deres egenskaper (generiske) Organisert etter taksonomiske prinsipper der kategoriene skal være gjensidig ekskluderende 20

21 en teoretisk modell (ICF 2001) Helsetilstand (sykdom eller lidelse) Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter D eltagelse Miljøfaktorer Personlige faktorer 21

22 DEFINISJONER kroppsfunksjoner & kroppsstrukturer FUNKSJON kroppsfunksjoner.. er organsystemenes fysiologiske funksjoner, inklusive mentale funksjoner Helsetilstand (sykdom eller lidelse) kroppsstrukturer.. er anatomiske deler av kroppen, som organer, lemmer og deres enkeltdeler Kroppsfunksjoner og -strukturer Aktiviteter Deltagelse FUNKSJONSHEMMING avvik.. er problemer ved kroppsfunksjoner og - strukturer, som ved feil eller tap av betydning Miljøfaktorer Personlige faktorer (WHO 2001:10, Sosial- og helsedirektoratet 2004:10) 22

23 DEFINISJONER aktiviteter FUNKSJON aktiviteter er et menneskes utførelse av oppgaver og handlinger Helsetilstand (sykdom eller lidelse) FUNKSJONSHEMMING aktivitetsbegrensninger er vanskeligheter en person kan ha ved å utøve aktiviteter Kroppsfunksjoner og -strukturer Miljøfaktorer Aktiviteter Personlige faktorer Deltagelse (WHO 2001:10, Sosial- og helsedirektoratet 2004:10) 23

24 DEFINISJONER deltagelse FUNKSJON deltagelse er å engasjere seg i en livssituasjon Helsetilstand (sykdom eller lidelse) FUNKSJONSHEMMING deltagelses - innskrenkninger er problemer en person kan oppleve ved deltagelse Kroppsfunksjoner og -strukturer Miljøfaktorer Aktiviteter Personlige faktorer Deltagelse (WHO 2001:10, Sosial- og helsedirektoratet 2004:10) 24

25 DEFINISJONER kontekstuelle faktorer miljøfaktorer utgjør til sammen de fysiske, sosiale og holdningsmessige omgivelser hvor en person utfolder sitt liv Helsetilstand (sykdom eller lidelse) personlige faktorer er den spesielle bakgrunnen for en persons eksistens og livsutfoldelse, og omfatter særtrekk ved personen.. Kroppsfunksjoner og -strukturer Miljøfaktorer Aktiviteter Personlige faktorer Deltagelse (WHO 2001:10,17, Sosial- og helsedirektoratet 2004:10,17) 25

26 Individuell rehabiliteringsplan (IRP) Aktuelt Diagnose ICF-10 Hovedmålsetning ICF område Ressurser Begrensninger Mål Tiltak Ansvarlig Evaluering Kroppsfunksjon og struktur Anatomi og fysiologi Mentale funksjoner Aktivitet Utførelse av gjøremål/ handlinger Deltagelse Involvering i livssituasjoner Miljøfaktorer Personlige faktorer

27 Individuell rehabiliteringsplan (IRP) Aktuelt Diagnose ICF-10 Hovedmålsetning Innlagt SUS med høyresidig hemiparese. Påvist infarkt i basalgangliene. Tidligere frisk og aktiv. Opphold på Riskatun fra Jeg går i skog og mark, og greier meg hjemme selv ICF område Ressurser Begrensninger Mål Tiltak Ansvarlig Evaluering Kroppsfunksjon og struktur Anatomi og fysiologi Mentale funksjoner Tidligere frisk Klar og orientert Inntakt sensibilitet og leddsans Pareser i ekstremiteter Facialisparese Ukritisk Smerter hø legg Nedsatt balanse Jeg kan gripe med hø hånd Jeg stoler på høyre fot Styrketrening Balansetrening Håndtrening Meg selv Fysio Ergo 04:10:Selektiv bevegelse i skulder og albu 14.10: Aktivitet i ekstensjon av fingre Aktivitet Utførelse av gjøremål/ handlinger Selvstendig i påkledning Trenger følge ved gange Redsel for å falle Jeg går trygt alene inne Jeg mestrer bruk av bestikk Trening i ADL situasjoner Ergo Avd Meg selv 10:10: Går i trapp Deltagelse Involvering i livssituasjoner Fast turdag med 2 kompiser Jeg går turer i Melsheia Meg selv Pårørende Miljøfaktorer 2 sønner i nærheten Nylig enkemann Fratatt førerkort Enebolig med hage og trapper Reetablere interesser Søke om scooter Søke TT kort Vurdere boligsalg Lege Ergo Personlige faktorer Motivert