Års- og periodeplaner på 100m og 200m Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig sprinter i aldersklassen år
|
|
|
- Ingvild Pettersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Års- og periodeplaner på 100m og 200m Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig sprinter i aldersklassen år Treningsdager / 3 Treningsøkter / 3 Treningstid (t) / % (maks løp) Litt Prioritert Svært prioritert Svært prioritert / % (uth. løp) Prioritert Svært prioritert Prioritert Litt / 500 Under 90 % (stigningsløp)* Svært prioritert Prioritert Litt Litt / 500 Kontinuerlig arbeid (t) % Prioritert Litt Litt / 0:30 Aerobe intervaller (m) % Prioritert Litt Prioritert Litt / 1000 Anaerob toleranse** (m) Anaerob produksjon*** (m) Løpskoordinasjon (antall serier) Litt Svært prioritert Prioritert litt 480 / 10 Blokkstarter (antall starter) --- Litt Prioritert Prioritert 480 / 10 Ett-beins hopp Svært prioritert Svært prioritert Prioritert Prioritert 4800 / 100 To-beins hopp Prioritert Prioritert Litt Svært lite 2400 / 50 Småhopp Sært prioritert Prioritert Litt Litt 4800 / Maks. (6-12RM) Eksplosiv Litt Prioritert Svært prioritert Prioritert 48 / 1 Uth./sirkeltrening Prioritert / 1 Bevegelighet (t) Litt Litt Litt Litt 24 / 0:30 Andre friidrettsøvelser (t) Litt Prioritert Prioritert Litt 144 / 3:00 Ballspill og annen trening (t) Litt Prioritert Litt Litt 96 / 2:00
2 Tabell 2: Veiledende års- og periodeplan for en sprinter i aldersklassen år. Treningsdager / 4 Treningsøkter / 4 Treningstid (t) / % (maks løp) Litt Prioritert Svært prioritert Svært prioritert / % (uth. løp) Prioritert Svært prioritert Prioritert Litt / 600 Under 90 % (stigningsløp)* Svært prioritert Prioritert Litt Litt / 1000 Kontinuerlig arbeid (t) % Prioritert Litt Litt / 1:00 Aerobe intervaller (m) % Prioritert Litt Prioritert Litt / 1600 Anaerob toleranse** (m) --- Litt Prioritert / 900 Anaerob produksjon*** (m) Litt Løpskoordinasjon (antall serier) Litt Svært prioritert Prioritert litt 720 / 15 Blokkstarter (antall starter) --- Litt Prioritert Prioritert 720 / 15 Ett-beins hopp Svært prioritert Svært prioritert Prioritert Prioritert 7200 / 150 To-beins hopp Prioritert Prioritert Litt Litt 2400 / 50 Småhopp Sært prioritert Prioritert Litt Litt 4800 / Maks. (6-12RM) Eksplosiv Litt Prioritert Svært prioritert Prioritert 96 / 2 Uth./sirkeltrening Prioritert Prioritert / 2 Bevegelighet (t) Litt Litt Litt Litt 48 / 1:00 Andre friidrettsøvelser (t) Litt Prioritert Prioritert Litt 96 / 2:00 Ballspill og annen trening (t) Litt Prioritert Litt Litt 96 / 2:00
3 Tabell 3: Veiledende års- og periodeplan for en sprinter i aldersklassen år Treningsdager / 5 Treningsøkter / 5 Treningstid (t) / % (maks løp) Litt Prioritert Svært prioritert Svært prioritert / % (uth. løp) Prioritert Svært prioritert Prioritert Litt / 900 Under 90 % (stigningsløp)* Svært prioritert Prioritert Litt Litt / 1000 Kontinuerlig arbeid (t) % Prioritert Prioritert Litt / 1:30 Aerobe intervaller (m) % Prioritert Litt Prioritert Litt / 2000 Anaerob toleranse** (m) --- Litt Prioritert Litt / 900 Anaerob produksjon*** (m) Litt Litt Løpskoordinasjon (antall serier) Litt Svært prioritert Prioritert litt 960 / 20 Blokkstarter (antall starter) --- Litt Prioritert Prioritert 960 / 20 Ett-beins hopp Svært prioritert Svært prioritert Prioritert Litt 7200 / 150 To-beins hopp Prioritert Prioritert Litt Svært lite 2400 / 50 Småhopp Sært prioritert Prioritert Litt Svært lite 4800 / 100 Litt Prioritert Svært prioritert Litt Maks. (6-12RM) Prioritert Prioritert / 2 Eksplosiv Litt Litt Svært prioritert Prioritert 96 / 2 uth./sirkeltrening Prioritert Prioritert / 2 Bevegelighet (t) Litt Litt Litt Litt 48 / 1:00 Andre friidrettsøvelser (t) Litt Prioritert Prioritert Litt 96 / 2:00 Ballspill og annen trening (t) Litt Prioritert Litt Litt 96 / 2:00
4 Tabell 4: Veiledende års- og periodeplan for sprinter i aldersklassen år. Treningsdager / 6 Treningsøkter / 6 Treningstid (t) / % (maks løp) Litt Prioritert Svært prioritert Svært prioritert / % (uth. løp) Prioritert Svært prioritert Prioritert Litt / 1200 Under 90 % (stigningsløp)* Svært prioritert Prioritert Litt Litt / 1500 Kontinuerlig arbeid (t) % Prioritert Prioritert Litt / 1:30 Aerobe intervaller (m) % Prioritert Litt Prioritert Litt / 2000 Anaerob toleranse** (m) --- Litt Prioritert Litt / 900 Anaerob produksjon*** (m) Litt Litt / 500 Løpskoordinasjon (antall serier) Litt Svært prioritert Prioritert litt 1200 / 25 Blokkstarter (antall staretr) --- Litt Prioritert Prioritert 960 / 20 Ett-beins hopp Svært prioritert Svært prioritert Prioritert Prioritert / 250 To-beins hopp Prioritert Prioritert Litt Litt 2400 / 50 Småhopp Sært prioritert Prioritert Litt Litt 4800/ 100 Litt Prioritert Svært prioritert Litt 48 / 1 Maks. (6-12RM) Prioritert Prioritert / 2 Eksplosiv Litt Litt Svært prioritert Prioritert 48 / 1 uth./sirkeltrening Prioritert / 1 Bevegelighet (t) Litt Litt Litt Litt 48 / 1:00 Andre friidrettsøvelser (t) Litt Prioritert Prioritert Litt 96 / 2:00 Ballspill og annen trening (t) Litt Prioritert Litt Litt 48 / 1:00 ** = anaerob toleranse trening er trening av anaerob utholdenhet ( m) med nesten maksimal fart (laktatsid
5 Tabell 5: Veiledende års- og periodeplan for en sprinter i aldersklassen år Treningsdager / 7 Treningsøkter / 9 Treningstid (t) / % (maks. løp) Litt Prioritert Svært prioritert Svært prioritert / % (uth. løp) Prioritert Svært prioritert Prioritert Litt / 1500 Under 90 % (stigningsløp)* Svært prioritert Prioritert Litt Litt / 1500 Kontinuerlig arbeid (t) % Prioritert Litt Litt / 2:00 Aerobe intervaller (m) % Prioritert Litt Prioritert Litt / 2000 Anaerob toleranse** (m) --- Litt Prioritert Litt / 900 Anaerob produksjon*** (m) Litt Litt / 500 Løpskoordinasjon (antall serier) Litt Svært prioritert Prioritert litt 1200 / 25 Blokkstarter (antall starter) --- Litt Prioritert Prioritert 1200 / 25 Ett-beins hopp Svært prioritert Svært prioritert Prioritert Litt / 300 To-beins hopp Prioritert Prioritert Litt Svært lite 2400 / 50 Småhopp Sært prioritert Prioritert Litt Svært lite 2400/ 50 Litt Prioritert Svært prioritert Prioritert 96 / 2 Maks. (6-12RM) Prioritert Prioritert / 1 Eksplosiv Litt Litt Svært prioritert Prioritert 48 / 1 uth./sirkeltrening Prioritert / 1 Bevegelighet (t) Litt Litt Litt Litt 48 / 1:00 Andre friidrettsøvelser (t) Litt Prioritert Prioritert Litt --- Ballspill og annen trening (t) Litt Prioritert Litt Litt ---
6 Tabell 6: Veiledende års- og periodeplan for en sprinter i aldersklassen 22 år senior. Sum totalt /snitt per uke Treningsdager / 7 Treningsøkter / 12 Treningstid (t) / % (maks løp) Litt Prioritert Svært prioritert Svært prioritert / % (uth. løp) Prioritert Svært prioritert Prioritert Litt / 1500 Under 90 % (stigningsløp)* Svært prioritert Prioritert Litt Litt / 1500 Kontinuerlig arbeid (t) % Prioritert Litt Litt / 2:00 Aerobe intervaller (m) % Prioritert Litt Prioritert Litt / 3000 Anaerob toleranse** (m) --- Litt Prioritert Litt / 900 Anaerob produksjon*** (m) Litt Litt / 500 Løpskoordinasjon (antall serier) Litt Svært prioritert Prioritert litt 1200 / 25 Blokkstarter (antall staretr) --- Litt Prioritert Prioritert 1200 / 25 Ett-beins hopp Svært prioritert Svært prioritert Prioritert Litt / 200 To-beins hopp Prioritert Prioritert Litt Litt 2400 / 50 Småhopp Sært prioritert Prioritert Litt Litt 2400/ 50 Litt Prioritert Svært prioritert Prioritert 96 / 2 Maks. (6-12RM) Prioritert Prioritert / 1 Eksplosiv Litt Litt Svært prioritert Prioritert 48 / 1 uth./sirkeltrening Prioritert / 1 Bevegelighet (t) Litt Litt Litt Litt 48 / 1:00 Andre friidrettsøvelser (t) Litt Prioritert Prioritert Litt --- Ballspill og annen trening (t) Litt Prioritert Litt Litt ---
Års- og periodeplaner på 400m
Års- og periodeplaner på 400m Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig 400m løper i aldersklassen 13-14 år Treningsdager 20 80 30 60 145/ 3 Treningsøkter 20 80 30 60 145 / 3 Treningstid
Ressurs.per. 2 (1.jan 31. mars)
Års- og periodeplaner for 800m løp Tabell 1: Veiledende års- og periodeplan for en fremtidig 800m løper i aldersklassen 13 14år. Treningsdager 30 40 20 50 140/ 3 Treningsøkter 30 40 20 50 140 / 3 Treningstid
3. Års- og periodeplaner for lengdehopp
3. Års- og periodeplaner for lengdehopp Tabell 5: Veiledende års- og periodeplan for lengdehoppere i aldersklassen 15-16 år Treningsdager 15 90 35 60 200 / 4 Treningsøkter 15 90 35 60 200 / 4 Treningstid
11.20sek 22.40 sek 30%
Arbeidskrav på 100m og 200m Tabell 1: Arbeidskrav på 100m og 200m for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 100m/200m (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 12.10 sek 24.80 sek 11.80 sek 24.00 sek 11.50sek*
Oppvarming: Hurtighet: Teknikk: Spenst: Avslutning: Mandag. 2:00 timer ØKT 1: Tirsdag ØKT 2 ØKT 1: ØKT 2:
Søndag Lørdag Fredag Torsdag Onsdag Tirsdag Mandag 4. Uke- og øktplaner (15-16 år) Tabell 1a: Veiledende eksempeluke (hard uke) og øktplan for høydehoppere (15-16 år) i begynnelsen av forberedelsesperioden
Arbeidskrav i kulestøt
Arbeidskrav i kulestøt Tabell 1: Arbeidskrav i kulestøt for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav i kulestøt (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 15.50m 16.50m 17.50m* 18.50m 40% Teknikk (kulestøt
Hurtighetstrening (m) Aerob uth. (t) Bevegelighet (t) Teknikk (antall kast )
Uke- og øktplaner for slegge (13-14 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november) Fri Fri Aerob uth: Fredag Fri Søndag Fri Tr.dager/økter/ Medisinballøvelser:
Styrke: Spenst: Stigningsløp: Bevegelighet:
Uke- og øktplaner for diskos (15 16 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november) Aerob uth: Medisinballøvelser: 3s x 10 medisinballkast oppover,
Rykk: 5x6rep; Halve knebøy: 5x8 rep (front); Markløft: 5x6 rep Benkpress 5x6 rep; Sit-ups: 5x15 rep
Søndag Lørdag Fredag Torsd ag Onsdag Tirsd ag Mandag Uke- og øktplaner for kulestøt (> 22 år - Senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november)
Norges Skøyteforbund Generell treningslære
Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen
Mandag. Tirsdag. Hurtighet. Onsdag
Søn dag Tirsdag Uke- og øktplaner for 800m (> 22 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-november). Dag Økt/tid Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar
Styrke: Spenst: Stigningsløp: Bevegelighet: Spydkast moderat innsats 20 rep. Teknikk: Onsdag (2 timer)
Uke- og øktplaner for spydkast(15-16 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november) Aerob uth: 3s x 10 medisinballkast oppover, P=1-2min; 3s x 10
Mandag. 4km/16min I=1 2x(5,4,3,2,1min), P=1-2min, I=4 3.5km/15min I=1. Intervall. Langkjøring:
Sønda g Lørdag Fredag Torsdag Onsdag Tirsdag Mandag Uke- og øktplaner for 1500m (> 22 år) Tabel 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold
Mandag. Tirsdag. Onsdag. Rolig langtur 8km/40 min (I-sone 1-2) + stignl. 5x100m Spenst 250 hopp. + Sirkeltrening/Bevegelighetsøvelser.
Søn dag Tirsdag Uke- og øktplaner for 800m (21-22 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplan i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober-desember). Dag Økt/tid Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar
1. økt: Rolig langtur 40 min. (I-sone 1-2)
Uke- og øktplaner for 400m (>22 år - senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i forberedelsesperioden (oktober november) Dag Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar Mandag (2 timer) Aerob
Utholdenhet: Spenst: Styrke: Tirsdag. Teknikk: Hurtighet: Utholdenhet: Spenst: Styrke:
Uke- og øktplaner for 1500m (15-16 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i en hard uke i forberelsesperioden (oktober-november) Fredag Lørdag Søndag Hurtighet: Langkjøring 40 min/8km (I-sone 1) 3x
Uke- og øktplaner for 400m (13-14 år)
Uke- og øktplaner for 400m (13-14 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november) : Fri Teknikk: Bevegelighet: Bevegelighet: Fri Fredag Fri Lørdag
Prestasjonsrettet hurtighetstrening
Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill og friidrett Av: Espen Tønnessen Sett inn video Hurtighetstrening Sochi Dagens tema Hurtighetstrening:
Treningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.
Utholdenhet (t/m) Hurtighetstrening (m) Stigningsløp (m)
Uke- og øktplaner for 100m og 200m (21-22 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i forberedelsesperioden (oktober - november) Dag Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar Utholdenhet Styrke:
SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.
SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt
Teknikk: Diskoskast moderat innsats 40 rep; Diskoskast maks. innsats 20 rep. Bevegelighet: Andre kastøvelser 20 rep + 20 min bevegelighet
Søndag Lørdag Fredag Torsd ag Onsdag Tirsd ag Mandag Uke- og øktplaner for diskos (> 22 år - Senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november)
Utholdenhet: Spenst: Styrke: Torsdag. Koordinasjon: Hurtighetsutholdenhet: Onsdag. Anaerob. Utholdenhet: Spenst/Styrke:
Uke- og øktplaner for 400m hekk (>22 år - senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i forberedelsesperioden (oktober november) Dag Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar Mandag Tirsdag Onsdag
Fra kretsmester til Norgesmester
Fra kretsmester til Norgesmester Finn Kollstad, 37 år Fagansvarlig utholdenhet NFIF Kretstrener KIF-trener Aktiv mosjonist 1.12 halvmaraton 2.35 maraton 5 barn Driver it-firma Kondisfabrikken Agenda Hvordan
b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.
Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave
4. Uke- og øktplaner (Senior alder)
4. Uke- og øktplaner (Senior alder) Tabell 1: Ukeplan (hard uke) for en seniorutøver i begynnelsen av forberedelsesperioden (november-desember) Mandag LKJ: 10km/40min løping, I=1 LKJ: 10km/40min løping,
Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening
Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften
Teknikk: Sleggekast moderat innsats 40 rep; Sleggekast maks. innsats 20 rep. Bevegelighet: Andre kastøvelser 20 rep + 20 min bevegelighet
Søndag Lørdag Fredag Torsd ag Onsdag Tirsd ag Mandag Uke- og øktplaner for slegge (> 22 år - Senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november)
Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening
Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling
3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100
1. Newton s 2.lov Kraft = masse x akselerasjon tilsier at hvis en idrettsutøver øker styrken/kraftutviklingen sin med 30% uten å øke kroppsvekten, hvor mye fortere løper han en 10m sprint? a) 10% b) 30%
Syklus og periodisering
Syklus og periodisering Fra Handbuch des Gewichthebens 27 uker syklus 27 uker syklus + 12 uker maksimal styrke + Uke 13, 14 og 21 fysiologisk tilpassning + 6 uker eksplosiv styrke ( schnellkraft ) + 6
Ved stor deltakelse kan det være aktuelt å dele i flere grupper for å øke treningsutbyttet for den enkelte.
VEILEDENDE TRENINGSPROGRAM HØSTEN 2015 Da er vi i gang med forberedelser til vintersesongen 2015-2016. Det legges herved ut veiledende treningsprogrammer for følgende grupper: Gruppe1: Trener allsidig
Tren til TineStafetten periodeplan vår
Tren til TineStafetten periodeplan vår Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett med spesifikt fokus på sprint og trening mot TineStafetten. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne
Norges bryteforbund. Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun
Norges bryteforbund Styrketrening for utøver 16-19år Kick off oktober 2017 Av Magnus MidBun Dagens agenda Hva er styrke? Hvorfor trene styrke Hvordan trene styrke? Mål - Kunne se/e opp et styrketreningsprogram
Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen
Intensitetssoner ka e vitsen? Foredrag på «1. Wisnes-seminar» 22. November 2017 av Ørjan Madsen Innhold Alex og meg et kort tilbakeblikk Historikk utviklingen av intensitetssoner - intensitetsskala Intensitetssoner,
INTENSITETSSONER. Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra:
INTENSITETSSONER Olympiatoppen anbefaler at treningen deles inn i åtte intensitetssoner Inndelingen i de åtte intensitetssonene er gjort ut fra: hensikten med treningen i hver intensitetssone hvordan ATP
Treningslærekurs på NIAK
Treningslærekurs på NIAK Emner: PERIODEPLANLEGGING, Våren 2014 Av: Espen Tønnessen En kartlegging av utøverens utviklingsnivå på de områder som fremkommer i arbeidskravsanalysen. Arbeidskravsanalyse og
4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri
1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en
Utholdenhet: Spenst: Styrke: (2 timer) Aerob
Uke- og øktplaner for 400m (19-20 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i forberedelsesperioden (oktober november) Dag Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar Hurtighetsutholdenhet: toleranse
Utholdenhet Spenst: Styrke:
Uke- og øktplaner for 100m hekk og 110m hekk (>22 år - senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i forberedelsesperioden (oktober) Dag Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar Mandag (2 timer)
Sleggekast moderat innsats 30 rep. Sleggekast maks. innsats 15 rep. Andre kastøvelser 15 rep + 20 min bevegelighet
Sønda Lørda Freda Torsda Onsda Tirsda Manda Uke- o øktplaner for slee (21 22 år) Tabell 1: Veiledende uke- o øktplaner i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november) Da Økt/tid Treninsinnhold
20-30 min (Ballspill eller jogging); I=1. utholdenhet. Mandag
Sønda Lørda Freda Torsda Onsda Tirsda Manda Uke- o øktplaner for kulestøt (21 22 år) Tabell 1: Veiledende uke- o øktplaner i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november) Da Økt/tid Treninsinnhold
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
Utholdenhet: Spenst: Styrke: Tirsdag. Teknikk: Hurtighetsutholdenhet: Utholdenhet: Spenst: Styrke:
Uke- og øktplaner for 1500m (17-18 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i en hard uke i forberelsesperioden (oktober-november) Fredag Lørdag Hurtighets Hvile. Hvile evt. Langkjøring; 60 min/ 13 km
Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner)
Generell periodeplan i friidrett (5 leksjoner) Mål med periodeplanen: Øve opp gode ferdigheter innen friidrett. Avslutte med en friidrettens dag i skolen. Grunnleggende ferdigheter: Å kunne regne i kroppsøving
Trening og treningsprinsipper. Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016
Trening og treningsprinsipper Kristian Hoel Kongsberg, 13. november 2016 Generell utvikling i fotball - Spillet går raskere - Spillerne er bedre trent - Mer penger i fotballen / viktigere å vinne - Større
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva
Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram
Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til
Spenst Spensthopp i trapper 10x8steg P=1 min; 2x 5x6 hink P=1 min, SP=3 min
Søndag Lørdag Fredag Torsd ag Onsdag Tirsdag Mandag Uke- og øktplaner for spydkast (> 22 år - Senior) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner for en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november)
Intensitetssoner (Olympiatoppen)
Intensitetssoner (Olympiatoppen) Her er en oversikt basert på treningserfaringer og teori utarbeidet av olympiatoppen Innformasjonen her er hentet fra boken "Utholdenhet, trening som gir resultater" og
Ironman Testbatteriet. Norges skiforbund Olympiatoppen
Norges skiforbund Olympiatoppen Oversikt Bakgrunn Hensikten med Ironman test batteriene Arbeidskravsanalyse alpint Utvalg av tester Testprotokoller Scoring systemet Standarder Bakgrunn: Hva er Ironman,
Styrke: Spenst: Bevegelighet: Bevegelighet: Styrke: Onsdag (2 timer) Stigningsløp. Torsdag (2 timer) Teknikk:
Uke- og øktplaner for kulestøt (19-20 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i en hard uke forberedelsessperioden (oktober - november) (1.5 timer) Bevegelighet Rykk: 4x6rep Halve knebøy: 4x6 rep (front)
4. Uke- og øktplaner (Senior alder)
4. Uke- og øktplaner (Senior alder) Tabell 1a: Veiledende eksempeluke (hard uke) og øktplan for lengdehoppere (senioralder) i begynnelsen av forberedelsesperioden (november-desember). 0:30 timer Klargjøring:
Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)
PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2
1. økt: Rolig langtur 40 min. (I-sone 1-2) Aerob Utholdenhet: Spenst: Styrke:
Uke- og øktplaner for 400m (21-22 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i forberedelsesperioden (oktober november) Dag Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar 1. økt: Rolig langtur 50 min.
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring
TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET
TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 U U U U6 U U U U6 U U U U U U U U U U U U U TRENINGSPROGRAM STYRKE Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 S S S S S S S S S S S6 S S6
Utholdenhet Spenst: Styrke:
Uke- og øktplaner for 100m hekk og 110m hekk (21-22 år) Tabell 1: Veiledende uke- og øktplaner i forberedelsesperioden (oktober - november) Dag Treningsinnhold (hoveddel) Personlig kommentar Mandag (2
Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen
Effekten av styrketrening på sykkelprestasjonen Sykkelprestasjon Olav Vikmoen Høgskolen i Lillehammer olav.vikmoen@hil.no Aerob energiomsetning (Performance VO2) Arbeidsøkonomi VO 2maks Utnyttingsgrad
Barmark i alpint. Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek. Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen
Barmark i alpint Robert Reid, Pella Refsnes, Jan Wojtaszek Norges Idrettshøgskole, Olympiatoppen OVERSIKT Skal man trene likt barmark gjennom hele karrieren? Hva skal du fokusere på i treningen din nå?
Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening. Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen
Intensitets- og hastighetsstyring i styrketrening Gøran Paulsen, PhD Fagansvarlig for kraft/styrkeavdelingen i Olympiatoppen Intensi tet Involvert energisyste m Maksi mal Tid for hvor lenge intensiteten
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen
Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? Espen Tønnessen Fagsjef i utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 6. desember 215 side 1 Hvordan har norske verdensmestere i typiske utholdenhetsidretter
Eksamen MFEL1050 HØST 2012
Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
Frivending: 4x6rep; Markløft: 4x8 rep; Nedtrekk 4x8 rep.; Roing 4x8 rep. Benkpress 4x8 rep; Sit-ups: 4x15 rep: Pullover: 4x15 rep.
Sønda Lørda Freda Torsda Onsda Tirsda Manda Uke- o øktplaner for spydkast (21 22 år) Tabell 1: Veiledende uke- o øktplaner i en hard uke i forberedelsesperioden (oktober - november) Da Økt/tid Treninsinnhold
Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering
Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål
θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβ
θωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτ ψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπ ασδφγηϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγη ϕκλζξχϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχ Olympiatoppens treningsdagbok ϖβνµθωερτψυιοπασδφγηϕκλζξχϖβνµθ Føring av
Midt på den ene langsiden skal brystkassen berøre underlaget. Forlengs eller sidelengs rulle er ikke tillatt
Kondisjonstest - løp Løp i gymsal rundt markører med en varighet på 6 minutter. Det løpes i en rektangelformet bane på 44m, langsider er 15m og kortsider er 7m. To hindringer pr runde Midt på den ene langsiden
TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav
TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus
Sommeren 2012 Dager Aktivitet Intensitet Fokus Mandag Tirsdag Reknes 20.30-22: 11+, teknisk drill; aerob kap; teknisk/taktisk; styrke; bevegelighet Molde idrettspark 19.30-2100: teknisk drill progresjon;
Olympiatoppens Intensitetssoner
Olympiatoppens Intensitetssoner Sone 1 og 2 Sone 1, 55-72 % av maks hjertefrekvens En intensitet en trent utøver kan holde i flere timer. «Pratefart» Fett er brennstoffet både i sone 1 og sone 2 og en
FAGSEMINAR
FAGSEMINAR 04.09.2010 Ødelegger styrketrening for utholdenhet og omvendt? Olympiatoppen Alexander R.Wisnes .eller omvendt Kan vi få bedre utholdenhet ved å trene styrke i tillegg til utholdenhetstrening?
Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?
Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang
trener Tilgang basistrening inne/ute 6 økter/uke + skøyter 3 økter/uke
UTVIKLINGSTRAPP, UTHOLDENHETSIDRETT Idrett: SKØYTER Kjønn: JENTER Tidsperiode: 1 12 TRENINGSÅR (13-24år) Rammebetingelser 1. 2. treningsår 3. - 4. treningsår 5. - 6 treningsår 7. - 8. treningsår 9. 10.
Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe
Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn
Et godt resultat. er konsekvensen av. En god prestasjon. er konsekvensen av. med. Foredrag sykkeltrening av Atle Kvålsvoll.
Et godt resultat er konsekvensen av En god prestasjon er konsekvensen av Riktig aktivitet med Riktig kvalitet OLT s tilnærming til prestasjonsforbedring -på individnivå- Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere
Fasit MFEL1050 høst 2010
1. 1-MET økning i ytelse på tredemølle er assosiert med følgende forbedring i overlevelse: a. 3 % b. 12 % c. 24 % d. 48 % 2. En økning i MET er assosiert med: a. Redusert risiko for kreft, KOLS og hjerte
Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing
Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår
Trening med høy intensitet
Trening med høy intensitet Styrke og utholdenhetstrening etter hjerneslag Tor Ivar Gjellesvik Klinikk for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Avdeling for ervervet hjerneskade St. Olavs Hospital Trondheim
Norges Ishockeyforbund
TESTBATTERI 2019 - Norges Ishockeyforbund NIHF Generelt: -Testene skal være enkle å gjennomføre slik at det ikke skal være nødvendig med et stort kunnskapsløft for at klubbene skal gjennomføre testene.
Tips til egentrening til deg som trener litt
Tips til egentrening til deg som trener litt Egentreningen de to første månedene består av åtte økter i hver måned som man enten kan gjennomføre sammen med noen andre eller alene. Det er meningen at man
10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN
10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres
Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke
Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett
NSFs Ungdomsutviklere
Vedlegg 2 Til alle klubber i NSF Kopi: svømmekretsene NSFs Ungdomsutviklere 29. mars 2004 Norges Svømmeforbund setter av midler til dekning av halvparten av en 50% stilling i 10 klubber. Ungdomsutviklerne
6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.
1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre
Norges Skøyteforbund. Utholdenhet/intensitetssoner
Norges Skøyteforbund Utholdenhet/intensitetssoner Begrepsavklaring Aerob kapasitet: - Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av
EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.
EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett
Samarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
Intensitetsstyring m pulsklokke www.arildtveiten.com
Skedsmo 11.02.08 Intensitetsstyring m pulsklokke Utholdenhet: -Evnen til å arbeide m relativt høy intensitet over lengre tid. Aerob Utholdenhet Anaerob utholdenhet Aerob/anaerob: Enebakk Rundt mm: minst
NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk. Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet
NIAK: Laktat, løpskapasitet og løpsteknikk Av: Espen Tønnessen, Fagsjef utholdenhet Dagens foredrag 1. Laktattesting 2. Hvordan trene og utvikle løpskapasiteten 3. Løpsteknikk Hvorfor trene og utvikle
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens
FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag
FYSISK AKTIVITET VED ASTMA, ALLERGI OG KOLS ANBEFALINGER OG EFFEKTER En innføring ved Kathrine Kragøe, Regionsekretær Naaf Region Nord-Trøndelag ASTMA OG ALLERGI EFFEKTER AV FYSISK AKTIVITET Positive effekter
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
Styrketrening Nytt fra forskningen
EMG[%] EMG[%] Økning i tverrsnitt per uke (%) Motstand og muskelvekst Styrketrening Nytt fra forskningen Gøran Paulsen Fagsjef for kraft/styrke i Olympiatoppen Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges
Generelt deler vi inn økter og soner som følger:
Treningsøkter, en beskrivelse. For at vi skal snakke samme språk kommer det her en beskrivelse av treningsøkter. Treningsprogram / økter deles inn etter hensikten med økta. Vi benytter navn som under.
TSS (Training Stress Score) Hva er det? System for å beregne hvor stor belastning en økt påfører den enkelte.
TSS (Training Stress Score) Hva er det? System for å beregne hvor stor belastning en økt påfører den enkelte. Tid x Intensitet = Belastning Tid x IF (intensitets faktor) = TSS IF = FTP Vektet belastning
Dette skal alle kjenne til ettersom det brukes mye på barmark.
Øvelsesbank gr. A/Fis: Generell styrke: Mage/rygg program: - 10 x 5 situps. 1) Rette ben, helt opp. 2) Bena inntil rompa, normal løft. 3) Bena 90grader, normal løft. 4) Bena rett opp, normal løft. 5) Bena
Fotball kompleks idrett
Løpetrening for fotball Trenerforum Flatås Fotball 9. februar 2010 Olav Bolland 1 Fotball kompleks idrett Fotballspill Taktikk Psyke Spilleforståelse Selvtillitt Motivasjon Disiplin Kreativitet Teknikk