Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.

Transkript

1 Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur. Elektroencephalografi (EEG) er den metoden som har vært mest brukt for å studere aktivitet i hjernen hos mennesker. I senere tid har det blitt utviklet metoder som tillater mer presis lokalisasjon av nevral aktivitet. De nye teknikkene, fmri og PET, har gitt oss mulighet til å studere nevrale prosesser i menneskets hjerne. Vi kan studere tema som tidligere var vanskelig å studere i et biologisk perspektiv, som for eksempel minne, beslutningstakning, til og med moralske vurderinger. Gjennom slike metoder, hjerneavbildingsteknikker og gjennom studier av personer med skader på hjernen har man kunne gi presise forklaringer på hjernens struktur og funksjoner. Hjernen kan deles inn i: 1) Den bakre del av hjernen (The Hindbrain) Den delen av hjernen som ligger rett over ryggmargen og som innholder hjernestammen og lillehjernen. Hjernens laveste og mest primitive del. 2) Mellomhjernen (The Midbrain) - Hjernestruktur over bakhjernen som er involvert i sensoriske og motoriske funksjoner og i oppmerksomhet og ulike bevissthetstilstander. 3) Forhjernen (The Forebrain) - Hjernestruktur ovenpå mellomhjernen som inkluderer thalamus, hypothalamus, det limbiske system og den cerebrale hemisfære og som styrer høyere ordens sanse-, motoriske- og kognitive funksjoner. 1

2 Hjernen Hindbrain Midbrain Forebrain Reticularformation Pons Thalamus Hypothalamus Medulla Cerebellum Hypofysen Limicsystem Cerebral cortex Funksjoner i hjernen: Spinal cord/ ryggmarg: Sender informasjon mellom hjernen og resten av kroppen; styres enkle reflekser. Brain stem - hjerne stammen. Den bakre del av hjernen: Cerebellum / lillehjernen: Muskelbevegelser, fin motorikk. Spiller også en rolle i minne og læring. I hjernestammen, som er en del av hindbrain, finner vi: 2

3 Medulla: Vitale kroppsfunksjoner som hjerte og respirasjon. Dette er også en tofelts vei med nervesignaler fra ryggmarg til hjernen, og fra hjernen til kroppen. Pons (Hjernebroen): Ligger rett over medulla, og fungerer som en bro der nervesignaler mellom øvre og lavere deler av hjernesystemet. Har et kluster med neuroner som regulerer søvn og drømming. Er også involvert i hjerte/lunge funksjoner. Reticular formation: Et slags sentralbord, som sier fra til høyere hjernesentrere at det kommer signaler fra kroppen, og lar disse gå videre eller stopper dem. Spiller en sentral rolle i bevissthet, søvn og oppmerksomhet. Forhjernen: Dens største og viktigste struktur: Cerebrum (storehjernen): Cerebrum består av de to delene, venstre og høyre del, og er dekket av hjernebarket. Den mest utviklede del av hjernen, inneholdende cerebral cortex og underliggende strukturer (se cerebral cortex lengre ned) Thalamus: Hjernens sentralbord. Mottar signaler fra sanseorganene, og sender dem videre til riktig del av hjernen, som skal bearbeide og tolke dem. Mange schizofrene pasienter har skader her, hvis det er feil i dette systemet, kan signaler bli sendt feil og gi hallusinasjoner. Hypthalamus: Ligger under thalamus, og spiller en stor rolle i motivasjon og følelser. Seksuell oppførsel, temperatur regulering, søvn, spising/drikking og aggresjon. Har også en stor forbindelse med det endoctrine system (kroppens hormonproduserende kjertler). Er også involvert i vår følelse av komfort/ ukomfort. Hypofysen / pituitary gland: Overordnet hormonproduserende kjertel i det endokrine systemet som regulere/styrer funksjonene i andre endokrine kjertler. Produserer hormoner som styrer de andre hormonproduserende kjertlene i kroppen. I nær kontakt med hypotalamus. Det limbiske system: Består bla av hippocampus og amygdala. Hjelper å koordinere adferd som trengs for å tilfredsstille emosjonelle eller motiverende behov som oppstår i hypotalamus. Er også involvert i minne. Hippocampus: Er involvert i å forme og hente frem minner. Struktur i det limbiske system som spiller en nøkkelrolle for dannelse og lagring av minner. Amygdala: En struktur i det limbiske systemet som bidrar til å organisere følelsesmessige responsmønstre. Organiserer emosjonelle mønstre, spesielt de som er linket til aggresjon og frykt. Kan også produsere emosjonelle responser uten at høyre hjernedeler er involvert, noe som kan være årsaken til ubevisste følelsesmessige reaksjoner. 3

4 Corpus callosum: Nervebro som gjør at de to hjernehalvdelene kan fungere som en enkelt enhet. Et bredt band av hvite myelinisert fibre som forbinder venstre og høyre hjernehalvdeler og sørger for at halvdelene kan kommunisere med hverandre. Kuttes i ekstreme tilfeller av epilepsi for å forhindre at anfallet spres fra den ene delen av hjernen til den andre. Cerebral cortex (hjerne barken) Cerebrum eller de cerebrale hemisfærene ligger over og rundt strukturene som hittil er omtalt. Ytterst er cerebrum dekket av cerebral cortex, den fylogenetiske yngste delen av hjernen. Mennesket har relativt mer cortex enn andre arter, og det er i cortex mange av de avanserte kognitive funksjonene som resonnering og språk blir utført. Cortex består av fire deler eller lapper: 1) Frontallappen har de overordna funksjoner i forhold til en rekke funksjoner; det er her det blir avgjort hvilke handlinger som skal utføres, og hvilke handlinger som ikke skal utføres. Viktig språksenter sitter også har. Skader i frontallappen kan ha store konsekvenser for f.eks. impulskontroll. 2) Parietallappen er involvert i behandling av visuell informasjon, spesielt med hvor i synsfeltet objektet er, eller i hvilken retning de rører seg. 3) Temporallappen eller tinninglappen er involvert i hørsel, og behandling av visuell informasjon, spesielt identifikasjon av objekter. Skader i dette området kan føre til problem med å forstå språklig informasjon. 4) Occipitallappen prosesserer visuell informasjon. Synsnerven går fra øyet via thalamus til occipitallappen, slik at den første prosesseringen av visuell informasjon skjer der. 4

5 Motor cortex: Delen av hjernen som kontrollerer de 600+ musklene som vi kan bevege på frivillig. Ligger bakerst i frontlappen, og hver sin side av hjernehalvdelene styrer motsatt side av kroppen. Somatic sensory cortex: Mottar input som gir oss følelse av varme, kulde, berøring, samtidig som kroppsbevegelser og kroppsposisjon. Wernics area: I temporal lappen, og har med språkforståelse å gjøre. Skader her kan gjøre så personen ikke forstår skriftlig eller snakket språk. For eksempel: man finner ikke ordene, man skjønner ikke betydningen osv.. Brocas area: I frontlappen, og er involvert i produksjonen av språk ved samarbeid med motorcortex og alle de muskler som skal samkjøres for å kunne snakke. Folk som er skadet her vil typisk kunne forstå språk, men ikke selv greie å utrykke seg. Både Brocas og Wernics områdene jobber som en symfoni når vi snakker, vekselvis mellom å forstå og uttrykke oss. 5