Håvard Engell Human Motion as FOTENS BETYDNING FOR ORGANISERINGEN AV DET STÅENDE OG GÅENDE MENNESKET

Transkript

1 Håvard Engell Human Motion as FOTENS BETYDNING FOR ORGANISERINGEN AV DET STÅENDE OG GÅENDE MENNESKET

2 Illustrert Vitenskap 2006

3 FOTENS BETYDNING FOR KROPPSHOLDNING OG HELSE HVA VET VI..? HVA FORSTÅR VI..? HVA TAR VI MED OSS INN I HVERDAGEN..?

4 2 VIKTIGE ASPEKTER MEKANIKK SENSORIKK Foten er et mekanisk fenomen Foten er et sensorisk fenomen

5 FOT og HELSE Ryggens sunnhet starter med føttene. (Mark Charrette 2008, 2004) Overpronasjon forrykker hele den kroppslige balansen. (Dr. M. Marignan 2008)

6 Anatomi: 26 knokler Årer og nerver 33 ledd Muskler Sener og ligamenter Nervereseptorer Andre bløtdeler

7 VI VET LITE OM FOTENS KNOKLER OG LEDD UNDER GANGE: Grunnet størrelse og kompleksitet, er foten vanskelig å forske på. Kunnskap om/ innsikt i artikulasjoner i småleddene i midtfoten er derfor begrenset. Vi er ennå ikke sikre på om den mekaniske funksjonen i fot bestemmes av bevegelse og krefter i proksimale strukturer i under-ekstremiteten (tibia, femur, pelvis,- og muskulatur), eller om det er foten som kontrollerer proksimale strukturer. Cristopher Nester sammendrag av forskningen som er gjort på Published: 27 May 2009 dynamic cadaver - og Journal of Foot and Ankle Research invasive in-vivo -studier.

8 Hva kan vi bruke denne kunnskapen til? 1. Innse at det er mye vi ikke vet.. 2. Vi vet lite om hvordan fot og fotledd adapterer til endrede forutsetninger. 3. Store individuelle variasjoner - Det finnes ikke én løsning som passer alle. 4. I klinisk sammenheng: Vi bør ikke søke å endre fotens biomekanikk med mål om å tilfredsstille et hypotetisk biomekanisk ideal. Dette idealet finnes etter all sannsynlighet ikke. 5. Vi må alltid vurdere helheten, relasjonen fot kne hofte rygg

9 MEN VI VET AT FOTEN ER: Bindeleddet mellom kropp og underlag.. Bærer kroppsvekten vår på en liten flate.. 1. Fanger effektivt opp forandringer i underlaget, endringer nedenfra.. 2. Fanger effektivt opp bevegelser i kroppen generelt, endringer ovenfra.. Initierer bevegelse - og - assisterer bevegelse..

10 Hvert segment (kroppsdel) har masse og tyngde som påvirker helheten. 5 Kg

11 Kroppsholdning Kroppsholdning er geometriske relasjoner mellom to eller flere kroppssegmenter Postural kontroll: Å kontrollere kroppens stilling i rommet for å sikre dens balanse og orientering (Prof. Per Brodal) Uendelig mange relasjoner mellom posture og posturale responser.

12 Noen sittestillinger er katastrofale i hht å styrke god kroppsholdning.

13 - så også noen gangmønstre

14 Strengene i kroppen tvinger fram samhandling fra topp til tå til topp.

15 T. W. Myers 2001

16 Hjernen får informasjon fra: Sansene i hud, muskeler, sene og ledd Vestibularis systemet (i mellomøret) Synet Øyemuskulatur treenighet : øye kjeve nakke ( Prof. M. Marignan)

17 Foten sender nerveimpulser til sentralnervesystemet fra hud, muskler, sener og ledd Derfor blir foten sentral i: utviklingen av balanse organiseringen av kroppsholdning evne til å kontrollere tyngdekrefter når vi står og går

18 Fotens sanser Hud 4 sanselegemer Muskulatur muskelspole Sener senespole Leddkapsler 4 sanselegemer Faremoment: Hjernen venner seg fort til feil stillinger og bevegelser Uvaner kan skape alvorlige feilbelastninger

19 Posturologisk problemstilling: - en forskyvning i sensorisk - motorisk kontroll: Hjernen får enten 1) ufullstendig sensoriske informasjoner 2) feilaktige sensoriske informasjoner 3) tolker den sensoriske informasjonen feil derav feilaktig, motorisk kommando/output Sensorisk Motorisk Kan endres gjennom behandlingstiltak og BEVISSTGJØRING.. (M. Marignan 2008)

20 Huden under foten Formidler berøring, trykk, strekk, varme og kulde. Huden er tett forankret i knokler Merkels skiver, trykk i overflatisk hud, særs langsom adaptasjon. Meissner legeme, tykk i midtre og ytre hudlag, middels adaptasjon. (30Hz) Ruffini legemer, vinkelmåler og strekk registrator, midtre hudlag, middels adaptasjon. (30Hz) Pacini legemer, vibrasjonslegeme, dype hudlag, særs raskt (250Hz) De hurtige, mekaniske følerne i huden er etter stor sannsynlighet menneskets raskeste og mest betydningsfulle igangsetter av balansekorreksjon.

21 Ruffinis legeme (dype hudlag) kan registrere hvor strukket huden er, og formidler info om leddvinkel. Den er hudens goniometer. fins i stor tetthet under hæl.. Huden er festet tett til knokkelsystemet langs ryggsøyle, i håndflate og under fotsåle.. Kodingen om leddvinkel fortelles gjennom ulik hudspenning på eks høyre og venstre side av en knokkel. Et eksempel er drag i huden ved friksjon under hælisett under gange.

22 Pacinian and Ruffini body: The fast adapting plantar mechanoreceptors are important in assisting balance control during human locomotion. Clinical Relevance: The sensitivity map of the foot will help in understanding the function of the foot as a sensory organ and could be useful in creating footwear for better balance control and for the design of comfortable shoes. AUTHOR ADDRESS: EM Hennig, Univ Duisburg Essen, Biomech Lab, Gladbecker Essen, Germany 2009.

23 Sansefølsomhet: Oppfattelsesterskelen fra fotleddene og de andre mekanoreseptorene i underekstremitetene er meget lav, nesten 2* vestibulærsystemet. (Melvill Jones/ dr. Michel Marignan 2000) Både mekanikk og sensorikk må ivaretas gjennom gode, funksjonelle sko.! Vi må tenke i yttersålen mekaniske konstruksjon og innersålen sensoriske dialog med fotens plantarside

24 Hvorfor plattfothet og Hallux valgus? Arv Fotstilling Ligament svakheter Beinlengde forskjell Posturale skjevheter Sko Kroppslige vaner/uvaner Annet

25 1,889 millioner nordmenn overpronerer (asics-08)

26 FØTTENE LIDER Leddsmerter i fot Knokkel låsninger Leddslitasjer Plantar faciale smerter Hallux valgus Mortons syndrom Achilles problemer Sene skjede betennelser Muskulær ubalanse

27 Pronasjon - Kjedereaksjon innover rotasjon av legg innover rotasjon av lår/kneledd fremover rotasjon av bekken Endring i ryggens kurvaturer Ubalanse i mange muskulære strukturer Skader - knokler, ligamenter, sener og muskler

28 Ryggen lider med føttene Nyere forskning viser at ivaretakelse av ryggens kurvaturer i sagitalplanet er mer betingende for god helse enn forskyvninger i frontalplanet.. 80% av oss får det.

29 Gange,.. En rullende bevegelse gjennom foten Hvor er idealbanen? Hva er relasjonen mellom COM, fotplassering og fotavviklingsmønster nster? Kjersti Tysse Plätzer

30 Sensory Gait Line (SGL): fra lateralt baktil på calcaneus langs en tenkt midtlinje på calcaneus til senter av cuboid mot basis mellom 2 og 3 metatars fremover langs mediale side av 2 metatars ut mellom tå 1 og 2

31 Sensory Gait Line, hypoteser: SGL- banen reduserer belastninger på muskel- og skjellettsystemet SGL- banen belaster der fotens soliditet er størst, gjennom solide knokler og sterke bindevevs strukturer

32 Analyse: Fot kroppsholdning - gange

33 Sjekk: Fotens beskaffenhet Fotstilling- belastningsakser Likhet ulikheter H-V fot Fot-kne stilling Knebøy to ben Balanse på en fot H-V

34 Sjekk koordinative relasjoner 1. Sanse presisjon 2. Segmental presisjon/ kroppsholdning 3. Balanse 4. Rytmisk ferdighet 5. Dynamisk ferdighet 6. Reaksjonsevne

35 Balanse - Rytme Ulike balanseresponser vil som oftest påvirke det rytmiske og dynamiske uttrykket. 1. Fot ankel responser, gir kroppsmassen frihet og flyt FOTEN HAR DET ENKELT 2. Overkroppen styrer balanse (masseforskyvning) påvirker kraft FOTEN STREVER

36 Rytme og dynamikk Steg-rytmer: 1. Krefter ved hælisett: 1. liten kraft - (flyt, god balanse) 2. stor kraft - (oppbremsing) 2. Samme stegtyngde eller ikke h/v 3. Samme stegsyklus eller ikke.. Normal stegsyklus er 20 grader foran og 20 grader bak vertikal linje

37 Observasjon: - Å LYTTE - Hvilken nytte har vi av å lytte til et gangmønster? (velg passende fottøy og underlag, stabilt eller instabilt, lukk øynene) Hva hører du? Jevn rytme ujevn rytme (tid) Samme tyngde ved hælisett ulik tyngde (kraft) Stabilt rytmisk mønster eller skiftende rytmer Selvtest: Prøv å snu rytmekoden i ditt eget hode (gjør den tunge lyden lett og visa versa) Subbelyder eller ei..?

38 Et tungt steg og et lett -. Hva er årsaken? 1. Benlengdeforskjell? Reel eller ei..? Bekkenet beveger seg ulikt h/v (hvorfor?) 2. Skritt-forskjell Et steg går foran kroppen, det andre bak (hvorf) Et steg er lenger enn det andre (hvorfor?) 3. Kroppen i ulikt fall mot h/v Fall initiert av torso Fall initiert av bekken 4. Føttene settes ulikt COP - COM En fot settes innunder den vertikale projeksjonen av COM den andre utenfor 5. Restriksjoner i fot og ankel (stiffness)

39 Lykke til tusen takk.. Thank you..!!