Prinsipper for spensttrening

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prinsipper for spensttrening"

Transkript

1 Prinsipper for spensttrening Innledning Et høyt prestasjonsnivå innen friidrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens primære mål for idrettsutøvere og trenere er at treningen fører til tilpasninger som er gunstige i forhold til arbeidskravene i idretten. I denne artikkelen vil jeg komme inn på ulike forhold omkring spenst. Først vil jeg komme inn på hva jeg mener spensttrening er, og hvordan en kan legge opp og variere spensttreningen gjennom et år. Til slutt vil jeg komme inn på ulike punkter som må/bør oppfylles for at vi skal kunne si at øvelsen er spesifikk. Jeg har tatt utgangspunkt i spesifitet ved spenst trening i forhold til tresteg. Selv om jeg tar utgangspunkt i denne øvelsen, mener jeg overføringsverdien bør være stor til de aller fleste friidrettsøvelsene. Hva er spenst? Innen hoppøvelsene i friidrett stilles det store krav til muskelens evne til å utvikle størst mulig innenfor et relativt kort tidsrom. Trening som har til hensikt å øke vår evne til å utvikle stor i ulike satsbevegelser, blir ofte gitt fellesbetegnelsen spenst. Spenst blir ofte sett på som evnen til å hoppe langt eller høyt. En slik definisjon vil innenfor friidrett være for lite konkret. Det vil jeg vise gjennom et eksempel. Innen høyde vet vi at spenst er en viktig parameter for å lykkes. Skal en høydehopper prestere resultater opp mot 2.40 meter må spensten være godt utviklet. Men hvordan skal utøveren og treneren finne ut om kvaliteten på denne egenskapen er bra nok? Skal vi måle spensten ved å gjennomføre en bosco-test, eller skal han hoppe stille 5 steg? Er så disse testene valide (gyldige) i forhold til å måle spensten som kreves i høyde? Jeg mener definitivt at svaret er nei. Ved nærmere gjennomgang av resultatene fra bosco-testene ved Toppidrettssenteret vil vi finne at noen av alpingutta presterer bedre på denne testen enn det flere internasjonale høydehoppere gjør. Vil da dette være en test som er egnet til å estimere hvor god spenst en høydehopper har? Her kan det ikke være tvil, det må utvikles mer spesifikke tester som tar hensyn til arbeidskravene i øvelsen. Testen må ta utgangspunkt i høyde, og må være spesifikk i forhold til bevegelsesmønster, kontraksjonstype, og utvikling (se spesifitet). Er testøvelsen lik høyde på disse punktene har vi funnet en spesifikk spensttest for øvelsen. Ved en nærmere analyse av bosco-testen vil vi med en gang se at testen er ulik høyde både når det gjelder bevegelsesmønster, og utvikling. I følge disse punktene er ikke bosco-testen en spesifikk test i forhold til høyde. Vi må altså finne en annen valid måte å måle spensten på. Kraft Høyre forskyvning av Hills kurve, etter et innledende eksentrisk muskelarbeid. Rent konsentrisk muskelarbeid Figur 1.Den stiplede linjen viser en høyre forskyvning av Hills kurve etter innledende stem, svikt eller motbevegelse. Ut fra figur 1 kan vi se at det er mulig å utvikle større total ved å innlede bevegelsen med et stem, svikt eller motbevegelse. Det er denne mekanismen vi benytter oss av ved spensttrening. Forbedringen i utvikling skyldes hovedsakelig to forhold: Evnen til å lagre elastisk energi i den eksentriske fasen øker. Side 1

2 Utløsning av strekkreflekser som fører til aktivering av høyereliggende motoriske enheter. Målet med spensttrening mener jeg er å få en høyreforskyvning av Hills kurve. For å få til dette må utøveren greie å rekruttere flere motoriske enheter, eller han må lagre mer elastisk energi i den eksentriske fasen av muskelarbeidet. I ulike forsøk har det vist seg at fallhopp fra store nedhoppshøyder kan virke negativt inn på det påfølgende opphoppet. Som en mulig forklaring på dette fenomenet kan det tenkes at det skjer en reflektorisk hemning av muskulaturen. Sannsynligvis oppstår denne hemningen for å unngå at utøveren skal få avrivninger/ødeleggelser av muskulaturen. Denne reflektoriske hemningen er sannsynligvis en forsvarsmekanisme kroppen har. Ved langvarig og systematisk spensttrening tror jeg det er mulig å utsette denne reflektoriske hemningen. Dette er kun spekulasjoner og har ikke noe vitenskapelig fundament. For at en skal klare å lagre elastisk energi i kroppens serieelastiske komponenter (bindebroene mellom aktin og myosin), må muskulaturen være preaktivert før selve satsen. I tillegg må ikke kryssbroene bli strukket mer enn 3% under satsen. Hvis dette skjer, glipper myosin og aktin taket, og muligheten til å lagre elastisk energi i kryssbroene faller bort. Ser vi at utøvere gir for mye etter i kne- og hofteledd under spensttrening kan vi ta dette som et tegn på at utøveren ikke har greid å lagre elastisk energi. Gjennom flere års omfattende spensttrening tror jeg utøveren har muligheten til å få trent opp denne egenskapen. Innen hoppøvelsene er det også viktig å kunne utvikle stor raskt. Evnen til å skape raskt avhenger av evnen til å rekruttere raske motoriske enheter, og av samme fibersammensetning. Selv om det viser seg at tilpasningene ved trening er spesifikke anbefaler mange trenere og eksperter at trening med tunge vekter er et viktig supplement i treningen i idretter hvor stor hastighet og eksplosivitet er avgjørende. I eksplosive idretter som hopp og sprint i friidrett har det vært vanlig å skaffe seg ressurser ved hjelp av tunge vekter, for deretter å utnytte disse ressursene gjennom sprint- og spensttreningen. Noen vitenskapelig begrunnelse for denne koblingen mellom de to treningsformene finnes ikke. Anbefalingene bygger stort sett på erfaring og intuisjon. Modell for spensttrening Trening av spenst er en særdeles viktig egenskap innen hoppøvelsene i friidrett. I tresteg må denne egenskapen være godt utviklet dersom en skal hevde seg internasjonalt. Tresteghoppet består av et hink, steg og hopp. Hink og stegkombinasjoner blir regnet som basisøvelser i den daglige treningen. For nybegynnere er det viktig at utøverne får et riktig bevegelsesmønster. Ved innlæring av et godt bevegelsesmønster ligger forutsetningene til grunn for en god prestasjon. Jeg vil advare på det sterkeste at trenere til unge utøvere ensidig fokuserer på å hoppe lengst mulig. Det må ikke bli snakk om å maksimere treningen, men å optimalisere treningen slik at utøverne når et høyest mulig prestasjonsnivå på sikt. Dette kan vi se illustrert gjennom figur 4. Prestasjonsevne Figur 4. Viser hvordan en utøvers prestasjonsutvikling går i forhold til tid. Den stiplede linjen viser utvikling av trening som vektlegger mestring av bevegelser, mens den heltrukne linjen viser utviklingen ved ensidig vektlegging av resultat. I treningen av utøvere må store deler av treningen være rettet mot å mestre øvelsen bevegelsesmessig. For å få til dette må treningen være spesifikk i forhold til bevegelsesmønsteret. De momentene jeg vektlegger i treningen bygger på: egne erfaringer som aktiv og trener analyser av teknikken til verdens beste idrettsutøver (Jonatan Edwards) gjennomgang av ulik litteratur på området (biomekaniske analyser) Side 2 Tid

3 Selv om jeg bygger treningen på disse momentene, er det viktig å ta hensyn til utøverens forutsetninger. Innen ulike treningslærebøker blir ofte spensttrening delt inn i fire grupper: maksimale horisontale hopp maksimale vertikale hopp utholdne horisontale hopp utholdne vertikale hopp Denne inndelingen sier svært lite om belastningen. Ved å operasjonalisere de fire kategoriene vil en få muligheten til å si noe om belastningen ved treningen innenfor de ulike gruppene. En funksjonell måte å løse dette på er å regne alle hopp over 10 repetisjoner per serie for utholdne, mens alle serier under 10 hopp regnes som maksimale. Unntaket må være hopp som ikke gjennomføres med maksimal innsats. Disse vil da bli regnet som utholdne. En annen måte å dele inn treningsbelastningen ved spensttrening på, er hva slags forhold treningen blir gjennomført under. Jeg pleier å dele spensttreningen inn i tre belastningsnivåer: hopp som gjennomføres i motbakke hopp som gjennomføres på flatt underlag hopp som gjennomføres i nedoverbakke (fallhopp) En slik inndeling av spensttrening kan tilrettelegge for en grei og enkel progresjon i treningen. Jeg anbefaler at unge utøvere for det meste utfører hoppvarianter i motbakke og på flat bakke gjennom de første treningsårene. Gradvis kan en forsere treningen ved at hopp i motbakke reduseres, mens hoppvarianter på flat bakke og fallhopp økes. For toppidrettsutøvere vil spensttreningen stort sett bli gjennomført på flatt underlag eller som fallhopp. Variasjon ved spensttrening En høydehopper kan ikke bare hoppe høyde hvis han skal bli god. Endel av treningen må være av mer generell art for at vi skal tåle den harde spesifikke treningen. Allsidig og variasjonsrik stimulering kan motvirke monotomi og ensidighet ved trening av motoriske ferdigheter. I treningen av mine utøvere prøver jeg å variere spensttreningen på ulike måter. Her er noen eksempler på hvordan en kan variere denne treningen: variere de ytre betingelsene. Gjennomføre treningen på stranda, matter, grass, grus og tertan. bruke ulikt utstyr. Dette kan være hekker, benker, kasser, trapper o.l. ha ulik høyde på utstyret gjøre øvelsene under lettere betingelser, som f.eks. ved hjelp av strikk gjøre øvelsene under tyngre betingelser, som f.eks. ved hjelp av fallskjerm og vektbukse utføre øvelsene med ulik tilløpshastighet utføre øvelsene i motbakke utføre øvelsene på flat bakke utføre øvelsene i nedoverbakke (fallhopp) Å variere spensttreningen tror jeg er spesielt viktig for unge utøvere, og på treningene i ressursperiodene for topputøvere. Variasjon fører til større motivasjon for utøverne. Denne variasjonsrike treningen fører til at utøverne får et solid treningsfundament som gjør at utøverne kan tåler den intensive og spesifikke treningen som kreves som topputøver. Spensttreningen gjennom et år I dette avsnittet vil jeg vise hvordan en kan planlegge spensttreningen gjennom et år for en tresteghopper på nasjonalt nivå. I denne fremstillingen vil jeg komme inn på hvordan progresjonen i treningen er i de ulike periodene av året. Modellen som jeg skisserer opp vil ta utgangspunkt i treningsomfang, treningsintensitet, treningshyppighet og hvordan treningen fordeles innen de ulike belastningsområdene. Ressursperioden repetisjoner per serie hopp per uke lav intensitet på hoppingen (eks: 27-30m på 10 steg. Pers=34m) endel hopp i motbakke mange hopp på flat bakke mye utholdne hopp stor variasjon i øvelsesutvalget Side 3

4 Konkurranseforberedende periode 5-15 repetisjoner per serie hopp per uke økning i intensiteten fra foregående periode få hopp i motbakke mange hopp på flat bakke mye utholdne hopp maksimale hopp kommer inn i treningen ulike nedhoppsvarianter blir benyttet Konkurranseperioden 5-10 repetisjoner per serie hopp per uke økning i intensitet fra foregående periode mange hopp på flat bakke maksimale hopp dominerer treningen (stort sett horisontale) ulike nedhoppsvarianter blir benyttet Dette er en modell som jeg bruker i treningen. I andre miljøer vil modellen være litt annerledes. Det som er felles innen de ulike hoppmiljøene er at alle gjennomfører et stort antall hopp per uke. Det ser ut som om dette er en forutsetning hvis en ønsker å oppnå gode resultater. Ved denne treningsformen er det fortsatt usikkerhet om tilpasningene skyldes neurale eller morfologiske endringer i muskelen. Spesifitet ved spensttrening Spesifitet er et anerkjent prinsipp innen treningslæren.ved utforming av treningsprogram må kravet om spesifitet oppfylles. Spesifitet bygger på ulike forsøk som viser at spesifikk trening har best innvirkning på prestasjonen. Du blir altså god på det du trener på. For at vi skal få stor spesifitet på treningsøvelsene er det om å gjøre å få treningsøvelsen til å ligge så nær opp til konkurranseøvelsen som mulig med hensyn til: bevegelsesmønster kontraksjonstype utvikling I det følgende vil jeg komme inn på betydningen av disse fire punktene ved spesifikk spensttrening for tresteg. Prinsippene er også anvendbare for alle andre ulike øvelser. Bevegelsesmønster Når det gjelder bevegelsesmønster viser endel undersøkelser at treningseffekten i stor grad henger sammen med hvilke vinkler musklene er trent på. Effekten av treningen avtar med avvikelsen i bevegelsemønster. Dette bør en ta hensyn til ved valg av treningsøvelse. Når det gjelder spensttrening for tresteg bør en analysere utøverne og se hvilke bevegelsesmønstre som blir benyttet under tresteghoppet. Deretter kan en prøve å være kritisk til dette ved valg av spesifikke spenstøvelser. I tresteg blir steg og hink regnet som spesifikke basisøvelser. For at disse øvelsene skal være spesifikke med hensyn til bevegelsesmønster, kan en lage en liste over ulike momenter som en vil vektlegge ved disse øvelsene. I treningen av mine utøvere vektlegger jeg bl.a. disse forholdene: landing på flat fot "riktig" fremføring av svingfot ha blikket rettet fremover ha kroppen i lodd stabilisering i mage/rygg regionen aktivt isett pendle med satsfoten (hink) "riktig" utgangsvinkel i hoppene Alle disse momentene blir nøye iakttatt, og blir en slags sjekkliste som jeg som trener går igjennom ved gjennomføringen av spensttreningen. Ved å ha en slik liste kan en kvalitetssikre treningen på en effektiv måte. Side 4

5 Kontraksjonstype Musklene kan arbeide på flere ulike måter. Innen litteraturen skiller en ofte mellom fire ulike arbeidsmåter. De er som følger: konsentrisk (motor) eksentrisk (brems) isometrisk (holde/stabilisator) plyometrisk (fjær) Ved en konsentrisk kontraksjon forkorter muskelen seg som følge av at det utvikles. Den konsentriske kontraksjonen har som funksjon å akselerere en kroppsdel. Arbeidsmåten blir lite benyttet innen hoppøvelsene. Når muskelen strekkes til tross for at den utvikler, og motsetter seg denne strekkingen, snakker vi om en eksentrisk kontraksjon. Her er målet å bremse en bevegelse. Det er kun i landingen i tresteg og lengde at musklene arbeider på denne måten. Ved en isometrisk kontraksjon utvikler musklene uten at det skjer en lengdeforandring. Innen hopp blir denne arbeidsmåten aldri benyttet. Innen hopp i friidrett jobber muskelen stort sett som ei fjær. Her strekkes (eksentrisk) muskulaturen umiddelbart før forkortning (konsentrisk). I en slik situasjon lagres elastisk energi i musklenes serie elastiske komponenter. Her er det viktig at forkortingen kommer i nær tid etter strekkingen er avsluttet. Får vi en slik tilstand vil deler av den elastiske energien komme i tillegg til den konsentriske en. Det fører til at vi får utviklet større total enn om ikke musklene hadde vært strukket på forhånd. Dette gjør at utøvere kan hoppe høyere/lengre når hopp innledes med en svikt eller motbevegelse. Varer den eksentriske fasen for lenge (ca.200 ms) greier en ikke å lagre elastisk energi, og bevegelsesenergien vil gå over til varme. Evnen til å lagre elastisk energi mener jeg er den viktigste egenskapen utøveren trener opp ved spensttrening. Gjennom ulike treningsforsøk har det vist seg at tilpasningene er spesifikke i forhold til hvilken kontraksjonstype som er blitt benyttet i treningen. Dette resulterer i at vi må vite hva slags type kontraksjon vi benytter i treningen. Ved spenst trening vil ikke dette være noe problem, fordi da vil utøveren alltid benytte seg av en plyometrisk kontraksjon. Side 5

6 Kontraksjonshastighet Spesifitetsbegrepet gjelder i høy grad for er. Jo mer handlingen avviker fra treningshastigheten, desto mindre vil overføringsverdien være til konkurranseøvelsen. De fleste undersøkelser som er gjennomført har vist at de som trener med høye er er signifikant bedre enn de som har trent med lave hastigheter og vice versa (se figur 2). Konsekvensen blir at vi bør prøve å holde ene mest mulig lik konkurranseøvelsen. For å få dette til gjennomføres hink- og stegkombinasjoner med økende tilløps- og hopphastighet. Trenings sone Kontraksjonshastighet Trenings sone Figur 2. Viser effekten av å trene på ulike deler av Hills kurve. Figurene til venstre viser hvordan kurven var før en treningsperiode, mens figurene til høyre viser hvordan kurvene fikk en høyre forskyvning etter en treningsperiode. Høyreforskyvningen skjer kun i det området hvor treningen har fåregått. Undersøkelser har vist at trening med lave er gir en bra treningseffekt på den hastigheten en trener for, men gir en dårlig overføring til høyere er. Derimot vil trening ved høye er gi en bra effekt på lavere er. Dette er momenter som en bør ta hensyn til ved utarbeidelse av treningsprogrammer. Å måle kontraksjonhastigheten direkte er ikke noen enkel sak. Av den grunn vil jeg anbefale dere til å se på kontaktiden som et indirekte mål på kontraksjonhastigheten. Kraftutvikling Den vertikale toppen i sprint er oppe i ganger kroppsvekten. Til sammenlikning er toppen i tresteg oppe i ganger kroppsvekten. Ved å gjennomføre hopp fra kasser, eller hopp med stor tilløpshastighet kan en oppnå utvikling som ligger opp mot utviklingen i øvelsen. For at utøveren skal kunne tåle denne ekstreme treningen er det viktig at det har vært en planmessig og systematisk progresjon i treningen. Her bør utøveren ha hoppet flere og flere hopp og med høyere og høyere intensitet på variert underlag. På denne måten kan knokler, bånd, sener og ledd få muligheten til å tilpasse seg den spesifikke og intensive treningen som toppidrettsutøver. Progresjonen er helt nødvendig for å minske risikoen for skader. Hoppere som vil nå langt trenger derfor lang tid til å bygge seg opp. For å få et mål på hvor stor utviklingen er kan vi benytte oss av plattformer. Denne måleapparaturen er det ikke så mange som har tilgang på. Av den grunn må den enkelte trener bruke sunn fornuft for å estimere utviklingen i den enkelte øvelse. Som en hovedregel kan vi si at med økende tilløpshastighet og økende fallhøyde ved spensttrening vil utviklingen stige. Her er det viktig å være oppmerksom på at jeg snakker om den vertikale utviklingen. Side 6

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Spensttrening Av: Espen Tønnessen Dagens tema spensttrening: 1. Hva er spenst? 2. Hvilke faktorer bestemmer vår spenst? 3. Hvilke krav stilles det til spenst i idrett? 4.

Detaljer

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON

Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem

Detaljer

Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff

Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff Arbeidskrav i idretten Av: Espen Tønnessen, Ørjan Madsen, Thomas Haugen og Hanne Staff Innledning Et høyt prestasjonsnivå i idrett er ofte et resultat av mange års hard og målrettet trening. Treningens

Detaljer

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com

Hvordan forebygge løpeskader? Kenneth Myhre - kennethmyhre@outlook.com Hvordan forebygge løpeskader? Agenda Hva er en løpeskade? Noen viktige treningsprinsipper Innhold og oppbygning av program Løpeteknikk Noen enkle råd på veien Hva er en «løpeskade»? All trening er belastning.

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett

Detaljer

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming

1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming 8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du

Detaljer

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing

Styrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår

Detaljer

Hva er effektiv styrke-, spenst og hurtighetstrening for barn og ungdom?

Hva er effektiv styrke-, spenst og hurtighetstrening for barn og ungdom? Hva er effektiv styrke-, spenst og hurtighetstrening for barn og ungdom? Idrett stiller store krav til styrke, spenst og hurtighet. Et sentralt spørsmål er om barn og unge skal trene etter de samme retningslinjene

Detaljer

Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75

Anaerob kapasitet 300 meter 36.50 35.50 34.50 33.50 500 meter 66 64 62 60 400 meter i konkurranse 50.50 49.25 48.00 46.75 Arbeidskrav på - 400m hekk Tabell 1: Arbeidskrav på 400m hekkeløp for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 400m hekk (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 60.50sek 58.50sek 56.50sek* 54.50sek 30% Teknikk*

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 1 treningsplanlegging Innhold PLANSYKLUSEN... 2 ÅRSPLAN... 3 PERIODEPLAN... 4 1 Plansyklusen Behovet for systematisk treningsplanlegging følger som en konsekvens av klubbens

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emner: Treningsplanlegging Olympiatoppen, høsten 2014 Av: Espen Tønnessen Hva er treningslære? Definisjon Treningslære er læren om idrettstrening og forhold som er avgjørende for

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2009. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Kondisjons- og utholdenhetstrening

Kondisjons- og utholdenhetstrening Kondisjons- og utholdenhetstrening Jostein Hallén, Norges Idrettshøgskole Utholdenhet er viktig i de fleste idretter, og alle idrettsutøvere føler at god kondisjon er en forutsetning for å prestere godt

Detaljer

Generell stabilisering

Generell stabilisering Generell stabilisering Basisøvelsebank Stabilisering av Lars-Arne Andersen Stabilitet i forhold til idrettslig prestasjonsevne defineres som evnen til å kontrollere kroppsposisjoner og bevegelser, gjennom

Detaljer

Treningslærekurs på NIAK

Treningslærekurs på NIAK Treningslærekurs på NIAK Emne: Bevegelighetstrening Av: Espen Tønnessen Hva er bevegelighet? Utøverens evne til bevegelsesutslag i ledd og leddkjeder Bevegeligheten kan måles i cm eller i grader Bevegeligheten

Detaljer

Gymnos. Tema 01 2006. Nettstedet www.gymnos.cappelen.no. Exercise Organizer et digitalt verktøy for treningsplanlegging

Gymnos. Tema 01 2006. Nettstedet www.gymnos.cappelen.no. Exercise Organizer et digitalt verktøy for treningsplanlegging Nettstedet www.gymnos.cappelen.no Exercise Organizer et digitalt verktøy for treningsplanlegging Presentasjon av læreverkene Gym og Gymnos Gymnos Tema 01 2006 Nettstedet for Gym- og Gymnosbrukere www.gymnos.cappelen.no

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke

Hva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrketrening Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke Hva er styrke? en muskels evne til å utvikle kraft under ulike betingelser,

Detaljer

overdistanse 800m i konkurranse 1.53.0 1.50.50 1.48.50 1.46.00 3000m i konkurranse 8.30.00 8.15.00 8.00.00 7.45.00

overdistanse 800m i konkurranse 1.53.0 1.50.50 1.48.50 1.46.00 3000m i konkurranse 8.30.00 8.15.00 8.00.00 7.45.00 Arbeidskrav på 1500m Tabell 1: Arbeidskrav på 1500 m for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 1500m (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 4.23.00 4.17.00 4.11.00min* 4.05.00 20% Teknikk (mellomdistanseløp)

Detaljer

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan

Treningssider. denne artikkelen vil jeg ikke ta stilling til om påstanden er riktig eller gal, men kun kort presentere hvordan Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med høy intensitet er tilstrekkelig

Detaljer

Prestasjonsrettet hurtighetstrening

Prestasjonsrettet hurtighetstrening Prestasjonsrettet hurtighetstrening Hvordan trene hurtighet på en effektiv måte? Hurtighetstrening i lagballspill og friidrett Av: Espen Tønnessen Sett inn video Hurtighetstrening Sochi Dagens tema Hurtighetstrening:

Detaljer

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING?

HVA ER BASISTRENING? HVORFOR BASISTRENING? HVA ER BASISTRENING? Generell og spesifikk trening av koordinative, fysiske, psykiske og sosiale egenskaper. Allsidig utvikling av utholdenhet, styrke, spenst, bevegelighet, koordinasjon og psykiske egenskaper

Detaljer

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012

Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012 Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Norges Skøyteforbund Trener I 2 Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling

Detaljer

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening

Norges Skøyteforbund. Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Norges Skøyteforbund Styrke-, spenst-, hurtighets- og utholdenhetstrening Muskelarbeid Utvikling av kraft Utvikling av kraft kan skje når muskelen forkortes, holder en stilling eller forlenges Kraften

Detaljer

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Oppgavearket

Detaljer

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT

FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT Åke Fiskerstrand FAKTA: BARE SYSTEMATISK TRENING MED HØG KVALITET OVER LANG TID, KOMBINERT MED EN HENSIKTMESSIG LIVSSTIL VIL FØRE TIL TOPPIDRETT DU MÅ FOREDLE DINE FORUTSETNINGER MED FOKUS PÅ UTVIKLING

Detaljer

2 Oppvarming. Hva er oppvarming?

2 Oppvarming. Hva er oppvarming? 2 Oppvarming Hva er oppvarming? Før du går i gang med hard fysisk aktivitet, bør du varme opp. Det kan for eksempel være til å begynne med i en kroppsøvingstime eller ei treningsøkt, eller det kan være

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 25. februar 2013 kl STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 25. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består av 5 sider

Detaljer

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe

Utvikling av unge utøvere i svømming. Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utvikling av unge utøvere i svømming Per Osland Trener Jr.landslagets utviklingsgruppe Utviklingstilpasset trening o Dersom barne- og ungdomstrening reduseres til en kopi av elitetrening, tar vi ikke hensyn

Detaljer

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014

Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 Trener 1 kurs 2. Utgave 13. januar 2014 1) Skjelettet - 2) Nervesystemet - 3) Det kardiovaskulære systemet (Hjerte og blodårer) 4-5) Ulike organsystemer: fordøyelse og åndedrett 6) Muskler og ligamenter

Detaljer

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv

Funksjonell magetrening - et dynamisk perspektiv ell magetrening - et dynamisk perspektiv Ola Eriksrud MSPT, CSCS Stipendiat, Seksjon for Fysisk Prestasjonsevne ola.eriksrud@nih.no Introduksjon Ola Eriksrud MSPT, CSCS Utd: MSPT, University of Connecticut

Detaljer

Styrketrening for syklister

Styrketrening for syklister Styrketrening for syklister Styrketrening - all trening som har til hensikt å bedre vår muskulære styrke (Raastad 2000) Hensikt - Bedre prestasjonsevne på sykkel Styrketrening for syklister Nyere forskning

Detaljer

(New) Power 5/ juli 2014

(New) Power 5/ juli 2014 (New) Power 5/ juli 2014 Oppvarming 8-10 min: Følger manual fra oppvarming til hoveddel på 1,2,3 og for øvrig som før/program 1. Enkle øvelser der de største muskelgruppene brukes. Inn og ut av takt/musikk.

Detaljer

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK

TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte

Detaljer

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri 1. Maksimal styrketrening ga forbedringer i følgende fysiologiske parametre hos langdistanseløpere: a) AT og VO 2max b) RE og VO 2max c) VO 2max og MAS d) MAS og RE 2. Johnston et al (1997) viste at en

Detaljer

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan

for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan FYSIOTERAPEUTISKE TILTAK for å fremme restitusjonen etter harde muskulære belastninger av Fysio- og manuellterapeut Bjørn Fossan olympiatoppen 1. desember 2009 side 1 Tiltak som antas å fremme restitusjonen

Detaljer

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv

UTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder. Tirsdag 6. mai 2014 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder. Tirsdag 6. mai 2014 kl. 10.00-12.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 312- Idrettsbiomekanikk og metoder Tirsdag 6. mai 2014 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Norges Skøyteforbund Generell treningslære

Norges Skøyteforbund Generell treningslære Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen

Detaljer

Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november - 31. desember

Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november - 31. desember Treningsprogram for OSI Friidrett 2. november - 31. desember Uke 45 (2. november - 8. november): : 30x45s p 15s jogg. : Jeg ser det litt an hvem som er på trening. Kort pause. Kondisjon type Grete Waitz.

Detaljer

UNIVERSAL TRAINER LA-1447

UNIVERSAL TRAINER LA-1447 UNIVERSAL TRAINER LA-1447 ====Bruksanvisning ===== Viktig informasjon a) Dette produktet har blitt testet i henhold til EN-standard 957-1, 957-2 klasse H (hjemmebruk). Maksimal kroppsvekt er 140 kg. b)

Detaljer

NKF Trener II Sportsklatring

NKF Trener II Sportsklatring NKF Trener II Sportsklatring Utholdenhet & Klatring Anders Kindlihagen Innhold Grunnleggende treningsprinsipper Hva er utholdenhet? Arbeidsspesifikasjon Fysiologiske prosesser Klatrespesifikke forhold

Detaljer

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING

TRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn

Detaljer

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?

Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang

Detaljer

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909

Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Styrketrening for eldre - hele livet i aktivitet NSH 250909 Håvard Østerås Førstelektor, Høgskolen H i Sør-TrS Trøndelag Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Fysisk trening av eldre Vi lever

Detaljer

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET

TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET TRENINGSPROGRAM UTHOLDENHET Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 U U U U6 U U U U6 U U U U U U U U U U U U U TRENINGSPROGRAM STYRKE Uke Utført/kommentar? Dag Øktplan 8 6 7 S S S S S S S S S S S6 S S6

Detaljer

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming

- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:

Detaljer

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus

Sommeren 2012. Dager Aktivitet Intensitet Fokus Sommeren 2012 Dager Aktivitet Intensitet Fokus Mandag Tirsdag Reknes 20.30-22: 11+, teknisk drill; aerob kap; teknisk/taktisk; styrke; bevegelighet Molde idrettspark 19.30-2100: teknisk drill progresjon;

Detaljer

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk)

Arbeidsøkonomi: Arbeidsøkonomi er et mål på hvor mye energi en utøver forbruker på en gitt intensitet eller tilbakelagt distanse (teknikk) PRESTASJONSUTVIKLING BEGREPSAVKLARING Aerob kapasitet: Aerob kapasitet representerer den totale aerobe energiomsetningen (oksygenopptaket) under en aktivitet og i løpet av en definert tidsperiode (VO 2

Detaljer

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade

Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Behandling av barn etter fremre korsbåndsskade Håvard Moksnes, Spesialist idrettsfysioterapi, PhD Lars Engebretsen, Spesialist i ortopedisk kirurgi, Professor Innhold Hva er et korsbånd? Hva skjer ved

Detaljer

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN

10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN 10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres

Detaljer

I vår idrett er alle like mye verdt. Disse tingene må vi aldri glemme!

I vår idrett er alle like mye verdt. Disse tingene må vi aldri glemme! Hoppskrifter Innledning Vi som er en del av norsk hoppsport må alle være klar over at vi representerer noe som er større og viktigere enn oss selv. En idrett med de stolteste tradisjoner som er skapt gjennom

Detaljer

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav

TRENINGSLÆRE. - Trenerrollen - Metoder -Krav TRENINGSLÆRE - Trenerrollen - Metoder -Krav INSTRUKTØR, TRENER ELLER COACH Instruktør: Demonstrere Forklare Vise Illustrere Trener: Planlegge Tilrettelegge Veilede Organisere Coach: Prosessveileder Mentor

Detaljer

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Høring - Justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget Side 1 av 9 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 13.03.2015 1.01.2015 2015/725 Høring om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Detaljer

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur

Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Innenfra og utover - Slett ikke bare kjernemuskulatur Av: Mathias Lilleheim, fagkonsulent innen fysisk trening ved Olympiatoppen. Dato: 9/8/2010 Øvelsesprogresjon for stabiliseringskontroll i mage og rygg.

Detaljer

Basistrening Jenteakademiet

Basistrening Jenteakademiet Basistrening Jenteakademiet Til spillere og foresatte på Jenteakademiet 2015/2016 Når man skal trene for å prestere godt i en idrett er det mange egenskaper og ferdigheter som er viktige for evnen til

Detaljer

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem?

Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? Hvordan trener verdens beste utholdenhetsutøvere, og hva kan vi lære av dem? I den senere tid har enkelte forskningsmiljøer i Norge hevdet at trening med lav intensitet ikke har effekt, og at trening med

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1. Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I TRENERROLLEN 2012/2014 Individuell skriftlig eksamen i TRL 240- Fordypningsidrett/treningslære 1 Fredag 14. desember 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler:

Detaljer

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre!

Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Styrketrening for eldre lev lengre og bedre! Håvard Østerås Spesialist i idrettsfysioterapi, Rosenborgklinikken Førstelektor og leder av fysioterapeututdanninga, Høgskolen i Sør-Trøndelag Gammel & aktiv

Detaljer

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram

Bedre håndball. - og uten skader! Veiledende treningsprogram Bedre håndball - og uten skader! Veiledende treningsprogram Innledning Treningsprogrammet er laget for å forbedre prestasjon og forebygge skader hos yngre håndballspillere. Øvelsene i programmet har til

Detaljer

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Samarbeidsprosjektet treningskontakt Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening

Detaljer

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader

Løpeteknikk. - Økt fart, færre skader Løpeteknikk - Økt fart, færre skader Forklaring av løpeteknikk Innhold Løpeteknikken som denne presentasjonen omhandler er vanlig løpeteknikk Passer best til hardt underlag Inkludert er også en kort forklaring

Detaljer

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b

Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b Treningsplanlegging Den daglige treningen er en evig balansegang mellom belastning, både b variert og spesifikt, og hvile. Utsagn som; trening er nedbrytende, det er under hvilen du blir bedre,, og skal

Detaljer

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri

TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring

Detaljer

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning

Generelt om. trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Generelt om trening, oppvarming, bevegelighet, uttøyning og avspenning Trening: All form for fysisk aktivitet kan ha positive effekter på fysisk, psykisk og sosial måte. Trening kan imidlertid deles inn

Detaljer

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer

Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer Treningslære - NIAK Test- og testprosedyrer Av: Espen Tønnessen Testing av idrettsutøvere Hensikten med forelesningen er å gi en innføring i: Hvorfor man bør teste Hva som karakteriserer en god test Utarbeidelse

Detaljer

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015

Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Tren smartere med Linda Wibe Namsvatn 2015 Kan toppidrettsutøvere og mosjonisten ha samme trener, er det de samme prinsippene? Mitt arbeidsverktøy Sette mål Tydeliggjøre krav Evaluere Måle ferdighet GAP

Detaljer

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008

VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 VÅLERENGA FOTBALL KEEPERTRENING 2008 Utarbeidet av Gjermund Østby og Thore André Krystad INNEHOLDSFORTEGNELSE INTRODUKSJON 3 TEMAER TEMAER 12-14 ÅR 4 TEMAER 14-16 ÅR 5 TEMAER 16-19 ÅR 6 INSTRUKSJONSMOMENTER

Detaljer

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008.

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. EKSAMEN MFEL 1050. Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Høst 2008. Hver oppgave gir ett poeng, og har kun ett riktig svar. Det gis ikke trekk for feil svar. Sett

Detaljer

Tabell 2: Arbeidskrav på 800 m for menn på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (menn) % PRESTASJONSNIVÅ 1.52.50 1.50.00 1.47.50min* 1.45.

Tabell 2: Arbeidskrav på 800 m for menn på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (menn) % PRESTASJONSNIVÅ 1.52.50 1.50.00 1.47.50min* 1.45. Arbeidskrav på 800m Tabell 1: Arbeidskrav på 800m for kvinner på fire ulike prestasjonsnivå. Arbeidskrav 800m (kvinner) % PRESTASJONSNIVÅ 2.09.00 2.06.00 2.03.00min* 2.00.00 10% Teknikk*(mellomdistanseløp)

Detaljer

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014

FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 CUPFINALE SEMINARET FYSISK BEREDSKAP TIL VOKSENFOTBALL NOVEMBER 2014 Fotballens særpreg Fotballens særpreg - retningsforandringer - hastighetsforandringer - oversikt over med- og motspillere Fotballferdigheter

Detaljer

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse.

b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave 1: a) Gjør rede for grunnleggende prinsipper for trening. b) Gjør rede for hvordan du lager en helhetlig treningsplan. Ta utgangspunkt i begreper som arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Oppgave

Detaljer

Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget

Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget Byrådssak 50/15 Høringsuttalelse om justering av kompetansemål om svømming i kroppsøvingsfaget HENA ESARK-03-201500012-5 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte 14.1.2015 forslag til endringer

Detaljer

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Eksamen MFEL1050 HØST 2012 Eksamen MFEL1050 HØST 2012 1. Hva er hypertrofi? a) Flere aktin og troponin proteintråder i parallell b) Flere aktin og myosin proteintråder i parallell c) Flere transkripsjoner av proteinene myoglobin

Detaljer

Basistester for unge utøvere

Basistester for unge utøvere Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet

Detaljer

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen:

- 1 - 1. Oppvarming: Øvingsmomenter i oppvarmingen: 1. Oppvarming: For keepere som alle andre fotballspillere er oppvarmingen viktig både foran trening og kamper. Keeperne gjennomfører ofte sin oppvarming ved siden av den felles oppvarmingen, og gjerne

Detaljer

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509

Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Styrketrening i rehabilitering NSH 290509 Håvard Østerås Høgskolen i Sør-TrS Trøndelag Rosenborgklinikken Frisktrening vs rehabilitering Hva er forskjellen? HØ 2 Terminologi treningslære Styrke vs muskulær

Detaljer

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø

Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover

Detaljer

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS?

ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? ER DET MYE SKADER? IDRETTSSKADER KAN DE UNNGÅS? Fysioterapeut Hilde Stendal Robinson Spesialist i manuellterapi, MNFF Autorisert idrettsfysioterapeut, FFI FLERE SKADE-REGISTRERINGER BLANT IDRETTSUTØVERE

Detaljer

Satser på solid 10 km-pers

Satser på solid 10 km-pers Satser på solid 10 km-pers I voksen alder fant jeg fram til den beste hobbyen man kan ha, nemlig løping. Men etter å ha holdt på i 10-12 år innser jeg at det er ganske tilfeldig hvordan jeg trener. Derfor

Detaljer

Sportsplan Vind IL- Ski

Sportsplan Vind IL- Ski Sportsplan Vind IL- Ski Denne handlingsplanen er grunnlaget i arbeidet med å ivareta og utvikle et godt, motiverende og miljøskapende treningstilbud for langrennsbarn og utøvere i Vind il. Ski gruppa arbeider

Detaljer

Treningsprogram for ressursperiode

Treningsprogram for ressursperiode Om treningsplanen I Rye deler vi treningsåret inn i 7 perioder som vist på figuren. Inndelingen sikrer en stigning i programmet frem mot konkurranseperioden(e). I første omgang har vi laget treningsprogram

Detaljer

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006

Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til

Detaljer

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km

Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Treningsprogram mot Sentrumsløpet 10 km Frem mot Sentrumsløpet, vårens storløp i Oslo, vil du måned for måned få innsikt i hva som er viktig å prioritere av trening. Dette er del 3. Vi har lagt opp til

Detaljer

F j e r d e g i r E n k e l d a n s

F j e r d e g i r E n k e l d a n s Fjerde gir Enkeldans I «enkeldans» brukes stavene på annethvert beinskyv som i padling. Stavtaket utføres under hengskiens glidfase. Denne teknikken brukes mest på flate partier og slakt nedover, men også

Detaljer

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik

GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din

Detaljer

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start

UKE 1. Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start UKE 1 Mandag: Kondisjonsøkt: 1x4 minutter kick-start bør du være på rundt 85-95% av makspuls mot slutten av 4-minutters perioden. Her kan du lese om hvordan du finner makspuls. 3. 5 minutter nedtrapping

Detaljer

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator

Individuell skriftlig eksamen. IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening. Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: kalkulator BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I IDRETTSBIOLOGI 2013/2015 Individuell skriftlig eksamen IBI 315- Fysiologisk adaptasjon til trening i Mandag 26. mai 2014 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: kalkulator

Detaljer

Styrketrening nivå 1 og 2

Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon

Detaljer

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013

Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde

Detaljer

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset

Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Motiverende Lederskap Manual for presentasjon av trenerkurset Dette dokumentet inneholder hovedpunkter til hvert power-point bilde. Copyright University of Birmingham, Norges idrettshøgskole og Universitetet

Detaljer

Styrketrening! Espen Tønnessen, Fagsjef for trening Olympiatoppen, 2014

Styrketrening! Espen Tønnessen, Fagsjef for trening Olympiatoppen, 2014 Styrketrening! Espen Tønnessen, Fagsjef for trening Olympiatoppen, 2014 olympiatoppen oktober 2, 2014 side 1 Historikk Målet med all trening er å stresse musklene systematisk for å øke prestasjonsevnen.

Detaljer

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering

Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Camp Norway, Oslo 301015 Arbeidskrav og treningsplanlegging i orientering Erlend Slokvik, Olympiatoppen Innlandet 3. november 2015 1 Olympiatoppen Arbeidskravsanalyse En arbeidskravsanalyse har som formål

Detaljer

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp?

Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp? Trening av jenter i puberteten Bør det være forskjeller på hvordan jenter og gutter trener og følges opp? Espen Tønnessen Fagsjef for trening i Olympiatoppen olympiatoppen oktober 2, 2014 side 1 Utviklingsvideo

Detaljer

Hva er optimal barneidrett? Er barneidrettsbestemmelsene «en pest og en plage«, eller en plattform for utvikling?

Hva er optimal barneidrett? Er barneidrettsbestemmelsene «en pest og en plage«, eller en plattform for utvikling? Hva er optimal barneidrett? Er barneidrettsbestemmelsene «en pest og en plage«, eller en plattform for utvikling? Espen Tønnessen Fagansvarlig for utholdenhet i Olympiatoppen olympiatoppen 1. oktober 2015

Detaljer

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d.

6. Hvilken av følgende faktorer er den mest sikre for å forutsi dødelighet hos menn: a. Røyking b. KOLS c. Kardiovaskulær sykdom d. 1. Det dannes mer melkesyre på en gitt belastning i 2000 meters høyde sammenliknet med havnivå fordi: a. Melkesyreterskelen har endret seg b. Det lavere lufttrykket stimulerer mer til dannelse av melkesyre

Detaljer

Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn

Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving 1. 4. årstrinn Aktivitet i ulike bevegelsesmiljøer... 2 Drøfting av kompetansemålene... 2 Operasjonalisering av kompetansemålene... 2 Grunnleggende bevegelser...

Detaljer