22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT."

Transkript

1 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange poeng riktig svar gir. Enkle spørsmål gir 1 poeng og et høyere antall poeng indikerer at et mer komplekst og/eller utfyllende svar kreves. Riktig svar på sant eller usant gir alltid 1 poeng. Det riktige alternativet skal angis tydelig ved å skrive enten Sant eller Usant på svararket. Ikke legg til noe til svaret, da det kan påvirke poengsummen din. Hele eksamen består av 67 oppgaver (100 poeng) på 7 sider (inkludert denne siden). Du vil få 6 timer til å fullføre eksamen. Side 1 av 7

2 KORTSVARSSPØRSMÅL 1. Gi en kort beskrivelse av de to viktigste reseptorene som er involvert i virkningen av narkosemidler (2). 2. Hvorfor er isomerer interessante i studier av medikamenters virkning? (2) 3. Hva er de fire hovedelementene i en modelleringsprosess? (2) 4. Hva er en genetisk polymorfisme? (1) 5. Beskriv signifikansen til Griffiths eksperiment for utviklingen av molekylærbiologi. (2) 6. Forklar den funksjonelle forskjellen mellom indre og ytre hårceller. (1) 7. Celler i ganglion spirale er bipolare celler som innerverer perifere sensoriske celler (hårceller i indre øret) og sender et akson til den åttende hjernenerven. I hvilke ganglia finner vi tilsvarende nevroner som medierer overførsel av informasjon om berøring? (1) 8. Gi et kort eksempel på hvordan læring kan studeres i sjøsneglen Aplysia. (1) 9. Hvilken rolle har lillehjernen (cerebellum) ved kontroll av bevegelser? (2) 10. Beskriv kort den funksjonelle relevansen til muskelspindelen. (2) 11. Beskriv banene som sender informasjon om temperatur fra hånden til primær somatosensorisk cortex. (3) Side 2 av 7

3 12. Navngi et transmittersystem i hjernen som en ved behandlingen av depresjon sikter seg inn mot. (1) 13. Hva heter enzymet som konverterer glutamat til GABA? (1) 14. Hvordan blir glutamat fjernet fra den synaptiske kløften? (2) 15. Hva er en mental mekanisme ifølge Bechtel? Hvordan skiller en slik mekanisme seg fra andre biologiske mekanismer? (3) 16. Kan forskning om hjernen vise at vi ikke har fri vilje eller at vi ikke er ansvarlig for våre handlinger? (4) 17. Gi et eksempel på evidens for hemisfærisk lateralisering av språk. (2) 18. Gi en kort definisjon av afasi. (1) 19. Beskriv to vanlige symptomer hos pasienter som lider av Alzheimers sykdom. (2) 20. Beskriv en funksjonell utfallsparameter/test som mye brukt for å vurdere funksjonen til prefrontal cortex. (2) 21. Hva heter den kjernen (nucleus) i hjernestammen som får direkte projeksjoner fra primære sanse-aksoner i det gustatoriske systemet? (1) 22. Smaksløkene er organisert i strukturer som kalles papiller. Oppgi navnet på de tre forskjellige typene av papiller. (3) 23. Forklar transduksjonsmekanismen i sensoriske luktenevroner, dvs. hvordan nevronene omformer kjemisk energi til elektriske signaler. (3) Side 3 av 7

4 24. Hva heter thalamuskjernen som definerer prefrontal cortex? (1) 25. Hva heter den kjernen som står for hovedkontrollen av vår døgnrytme (cirkadianske rytme), og hvor i hjernen er denne kjernen lokalisert? (2) 26. Hvilken struktur i hjernen er den viktigste for prosedural læring? (1) 27. Navngi den subkortikale strukturen i hjernen som er sterkest assosiert med persepsjon av frykt. (1) 28. Hva blir faktisk målt med BOLD fmri? (1) 29. Hvorfor beveger et aksjonspotensiale seg normalt bare i en retning som er bort fra soma? (1) 30. Beskriv hovedmekanismene som er ansvarlige for hvilemembranpotensialet (ca. - 65mV) i nevroner. (3) 31. Det er tre typer lyssensitive elementer i netthinnen (retina). Beskriv kort deres viktigste funksjonelle og organisatoriske forskjeller. (3) 32. Hva heter hjernenerven som innerverer leveren? (1) 33. Gi en kort men komplett definisjon av cortex i sentralnervesystemet. (1) 34. Nevn tre sensoriske systemer som er involvert i balansekontroll. (3) 35. Nevn en struktur i diencephalon som er sterkt involvert i å koble søvn og døgnrytmer. (1) Side 4 av 7

5 36. Navngi de to hoved-inputene til retikulærkjernen i thalamus. (2) 37. Navngi fire kjemiske modulasjons-systemenr i hjernen, hva er hovedlokasjonene til opprinnelses-nevronene? (5) Totalt 70 SANT/USANT 1. Tap av bevissthet ved narkose avhenger av deaktivering av thalamus. Sant/usant 2. Rekkefølgen, eller sekvensen, av baser bestemmer hvilke biologiske instruksjoner en DNA-tråd inneholder. Sant/usant 3. DNA har likt antall adenin- og thymin-residuer (A=T). Sant/usant 4. Astrocytter inneholder glykogen. Sant/usant 5. Glutamin er en nevrotransmitter. Sant/usant 6. I pattedyr er kromosomer tilstede i nucleus. Sant/usant 7. Det indre øret inneholder tre øreknokler (ossikler). Sant/usant 8. Cortis organ i det indre øret sitter på Reissners membran. Sant/usant 9. Klassisk betinging er en form for ikke-assosiativ læring. Sant/usant Side 5 av 7

6 10. Tegnspråk hos døve mennesker avhenger av den venstre frontallappen. Sant/usant 11. Wada-testen brukes for å teste flytende språk/tale. Sant/usant 12. Split-brain -pasienter kan uten problemer navngi objekter de holder i høyre hånd. Sant/usant 13. I de tidlige stadiene av Alzheimers sykdom kan en volumreduksjon ses i lillehjernen (cerebellum). Sant/usant 14. Den bitre smaken blir utelukkende detektert på den bakre delen av tungen. Sant/usant 15. Primær gustatorisk cortex er lokalisert i anterior cinguli cortex. Sant/usant 16. Notokorden inneholder signalet som induserer folding av nevralrøret. Sant/usant 17. I 6-lags cortex er nevronene i lag 2 de eldste nevronene (ytterst i migrasjon). Sant/usant 18. De sensoriske luktenevroner projiserer direkte til thalamus. Sant/usant 19. Det vomeronasale system prosesserer i hovedsak luktinformasjon om mat. Sant/usant 20. Muskelspindelen består kun av nervevev. Sant/usant 21. Colliculus superior er relevant for vestibulo-okulære reflekser. Sant/usant 22. Visuell cortex er en viktig del av hjernens belønningssystem. Sant/usant 23. Amygdala er essensiell for episodisk hukommelse. Sant/usant Side 6 av 7

7 24. Membranen til et presynaptisk element av en kjemisk synapse inneholder reseptormolekyler. Sant/usant 25. De to indre halsarteriene (arteria carotis interna) er hovedblodtilførselen til hjernestammen. Sant/usant 26. Energi er nødvendig for å opprettholde hvilemembranpotensialet. Sant/usant 27. Induksjon av LTP er normalt avhengig av NMDA-reseptorer. Sant/usant 28. Spontant rytmiske celler finnes kun i hjernen. Sant/usant 29. Klokkegener er bare uttrykt i nevroner i nucleus tuberomamillaris. Sant/usant 30. Epifysen (glandula pinealis) er hovedkilden til melatonin. Sant/usant Totalt 30 Side 7 av 7

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside). 6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer)

EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap Desember kl. 09:00 (6 timer) EKSAMEN Høst 2014 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 10. Desember kl. 09:00 (6 timer) Kjære student! Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at du beregner ca

Detaljer

EKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer)

EKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer) EKSAMEN Våren 2016 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer) Kjære student på PSYC2206 Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

EKSAMEN NEVR2030 Komprimert introduksjon til nevrovitenskap. 15. desember 2010, kl. 09:00-13:00.

EKSAMEN NEVR2030 Komprimert introduksjon til nevrovitenskap. 15. desember 2010, kl. 09:00-13:00. NTNU 1)1 Ikpartment of Neuroscience EKSAMEN NEVR2030 Komprimert introduksjon til nevrovitenskap 15. desember 2010, kl. 09:00-13:00. ECTS credits: 7.5 Antall ark (inkludert framside): 13 Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer. Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.

Detaljer

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 16.5.2013 Eksamenstid

Detaljer

Smerte. Arne Tjølsen

Smerte. Arne Tjølsen Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap

EKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for nevromedisin EKSAMENSOPPGAVE I NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap Faglig kontakt under eksamen: Menno Witter Tlf.: 46811983 - Eksamensdato:

Detaljer

EKSAMEN NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap. 15. desember 2010, kl. 09:00-15:00. ECTS credits: 15 Antall ark (inkludert framside): 11

EKSAMEN NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap. 15. desember 2010, kl. 09:00-15:00. ECTS credits: 15 Antall ark (inkludert framside): 11 \TNU \b,111, 1)eparlment ol Neuroscience EKSAMEN NEVR2010 Innføring i nevrovitenskap 15. desember 2010, kl. 09:00-15:00. ECTS credits: 15 Antall ark (inkludert framside): 11 Tillatte hjelpemidler: ordbok

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 Biologisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 31. mai 2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Grunnleggende om nervesystemet

Grunnleggende om nervesystemet Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:

Detaljer

Kan vi regne ut hvordan vi tenker?

Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Faglig kontakt under eksamen: Audrey van der Meer Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 1. desember 2017 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Enkel oversikt-smertefysiologi

Enkel oversikt-smertefysiologi Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 8. desember 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1

Disposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1 Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling

Detaljer

Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH

Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH Smerte og nosisepsjon hos fisk Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH 30.11.2010 Oversikt Definisjoner og smertefysiologi Hva vet vi om fisk? Kan vi si noe om bevissthet hos fisk?

Detaljer

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet.

Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. 1 Sansecelle er spesialisert til å omdanne bestemte stimuli til elektriske signaler som kan sendes og behandles av nervesystemet. De kan inngå i et sanseorgan eller ligge mer spredt rundt i kroppen. er

Detaljer

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 06. juni 2017 Eksamenstid:

Detaljer

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO Biologisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO Biologisk psykologi II Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 - Biologisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 6. juni 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN)

Afasi og demens. Inger Moen Februar, 2009. Institutt for lingvistiske og nordiske studier (ILN) Afasi og demens Inger Moen Februar, 2009 Hovedtrekk ved afasi Redusert evne til å forstå og til å produsere språk, i en eller flere modaliteter Resultat av fokal hjerneskade i den dominante hemisfære Språkevnen

Detaljer

Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser

Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Aina K. Paulsen, fysioterapeut Autorisert behandler innen Vestibulær rehabilitering UCLA, California Muskel- og skjelettkongressen 2019,Oslo

Detaljer

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave.

På de åpne spørsmålene (26-30) kan det oppnås maksimalt 5 poeng per oppgave. 051HOEM2 2-1 Prøve i anatomi og fysiologi. 18.10.2010 På spørsmål 1-25 skal det markeres med ett kryss ut for det svaralternativet du mener er korrekt. Riktig svar på spørsmål 1-25 gir 1 poeng, feil svar

Detaljer

Symptomet stemmer. Kenneth Hugdahl. Forklaringsnivåer

Symptomet stemmer. Kenneth Hugdahl. Forklaringsnivåer Symptomet stemmer Ved å fokusere på enkeltsymptomet hørselshallusinasjoner framfor diagnosen schizofreni, har forskere i Bergen avdekket en todelt kognitivt svikt involvert i stemmehøring. TEKST Kenneth

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING

EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE INKL. SENSORVEILEDNING Utdanning : Høgskolen i Bergen, Institutt for Radiografi Kull : R-09 Emnekode/-navn/-namn : BRE103. Radiografi som kunnskapsområde

Detaljer

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.

Glutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Glutamat reseptorer og signaltransduksjon Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Ha grundig forståelse for prinsippene for signaltransduksjon

Detaljer

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm

Cannabis/Cannabinoider og hjernen. Fred Rune Rahm Cannabis/Cannabinoider og hjernen Fred Rune Rahm Kort om rus og hjernen Rus læring kognisjon Cannabis spesifikt Dagens tematikk Belønningssystemet Funksjoner i prefrontal cortex Skille mellom motstridende

Detaljer

Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?

Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Norsk Barnesmerteforening Tverrfaglig seminar 9. mai 2016 Barnehjernen er ikke

Detaljer

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1

Hjerneslag. Disposisjon. Hjernens lapper 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor 1 Hjerneslag Karl-Friedrich Amthor Nevrologisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Litt anatomi Epidemiologi Risikofaktorer Akuttbehandling - trombolyse Frontallappen Motorisk cortex Følelser Fremre språkområdet

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet

Flervalgsoppgaver: Nervesystemet Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne

Detaljer

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål

Bachelorutdanning i sykepleie. Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi. 20. april Bokmål Bachelorutdanning i sykepleie Nasjonal eksamen i Anatomi, fysiologi og biokjemi 20. april 2017 Bokmål Eksamenstid 4 timer Kl. 9.00 13.00 Ingen hjelpemidler tillatt Antall sider inkludert denne: 14 Klargjøring

Detaljer

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield.

Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Undersøkelse av beskyttelse mot elektromagnetisk stråling med Aires Shield. Det er gjennomført en rekke undersøkelser med deltakere i alderen 18 til 70 år, som beviste effektiviteten av dette produktet.

Detaljer

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet

Litt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering

Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim

Detaljer

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt)

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (enfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg

http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi

Subklinisk epileptiform aktivitet. Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Subklinisk epileptiform aktivitet Anette Ramm-Pettersen Seksjon for barn og ungdom med epilepsi Avdeling for kompleks epilepsi Epileptisk anfall Et epileptisk anfall er en rask innsettende og forbigående

Detaljer

Smak. Bjarte Skille LIS-geriatri LØKTA

Smak. Bjarte Skille LIS-geriatri LØKTA Smak Bjarte Skille LIS-geriatri LØKTA 11.11.13 Footer Text 11/12/2013 1 Smak Definisjon Anatomi Fysiologi Lukt Anatomi Fysiologi Appetitt Definisjon Endokrin kontroll Disposisjon Footer Text 11/12/2013

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar

PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar PSY1000/PSYC1201 Eksamensoppgaver og skriveseminar Nedenfor følger 90 oppgaver. Fra disse blir det hentet 10 oppgaver til eksamen. Av de 10 oppgavene du får på eksamen skal du besvare 6, men du velger

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Universitetet i Stavanger, 12.11.09

Universitetet i Stavanger, 12.11.09 Universitetet i Stavanger, 12.11.09 Fysikk i hjernen: Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi & Center for Integrative Genetics (CIGENE) Universitetet

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD

Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Side 2 av 36 Oppgave: MED4400_MEDGEN_V18_ORD Familietreet nedenfor viser en familie med dystrofia myotonika type 1. Hvilket av utsagnene nedenfor er korrekt? Familietreet tyder på en multifaktoriell tilstand

Detaljer

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak

Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Milde kognitive endringer (MCI); risikofaktorer, diagnostikk og potensielle forebyggende tiltak Hege Ihle-Hansen Overlege, PhD Vestre Viken, Bærum sykehus Medisinsk avdeling Kognisjon Wisdom Tanken, sjelen

Detaljer

Grunnleggende cellebiologi

Grunnleggende cellebiologi Grunnleggende cellebiologi Ann Kristin Sjaastad Sert. yrkeshygieniker, Dr. Philos HMS-seksjonen, NTNU Tema Cellens oppbygning Transportmekanismer Arvestoff og proteinsyntese Mutasjoner og genotoksisitet

Detaljer

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd

1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI. Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd 1.1 ØRETS ANATOMI OG FYSIOLOGI Forfatter: Olav Overvik, Møller kompetansesenter Grunnleggende innføring i hvordan øret er bygd opp og hvordan det tekniske systemet gjør at vi kan oppfatte lyd Stikkord:

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien

Kokeboka, oppskriften og kirsebærpaien Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Farefull spleising - en ny måte å tenke om det skadelige huntingtinproteinet Forskere

Detaljer

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000!

Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Prevalens av demens-alle typer I Norge i dag ca. 72000 personer demente. I 2040 vil det være nesten 140.000! Lorentz Nitter Sykehjemslege/fastlege 16% av de over 75 år er demente. Fredrikstad 31102012

Detaljer

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser

Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk. Fysiologi og identifiseringsøvelser Tegn og Symptomer på narkotikamisbruk Fysiologi og identifiseringsøvelser Fysiologi og narkotikasymptomer Se sammenhengen mellom inntak av rusmidler og de tegn og symptom vi ser etter i lesetestene. Kjenne

Detaljer

HØRSEL og LIKEVEKT - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin

HØRSEL og LIKEVEKT - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin HØRSEL og LIKEVEKT - MED3 (2017) Espen Hartveit Institutt for biomedisin Hørsel og likevekt Hørselssansen Lydbølger Mekanisk overføring Frekvensanalyse Sentrale hørselsbaner Lokalisering av lyd Audiometri

Detaljer

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS

Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Depresjon ved HS Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Kan triste mus hjelpe i behandlingen av Huntington sykdom? Hva kan vi lære om depresjonssymptomer

Detaljer

Søvnregulering effekt av lys og melatonin

Søvnregulering effekt av lys og melatonin Søvnregulering effekt av lys og melatonin Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Søvnspesialist, Bergen søvnsenter Leder, Nasjonal kompetansetjeneste for søvnsykdommer Leder, Senter for

Detaljer

MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi

MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (BMED251, 15 studiepoeng) Emnet Nevrobiologi gis til medisinstudenter i 2. studieår (MED1NEVRO),

Detaljer

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT

Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Side 10 av 35 Oppgave: MED1100-3_OPPGAVE2_H16_KONT Del 1: Ola har en arvelig betinget kombinert immundefekt med mangel på både T-celler og B-celler. Ola får derfor gjentatte Hvorfor er Ola beskyttet mot

Detaljer

Hukommelse er en prosess og består av tre hovedmomenter.

Hukommelse er en prosess og består av tre hovedmomenter. Hukommelse er en prosess og består av tre hovedmomenter. Lagring/ Storage input Visuell/Auditiv Output Informasjonsprosesserings modellen Input prosesser Sensorisk register Storage Kort-tidshukommelse

Detaljer

Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10

Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 10. september 2012 Skriftlig utsatt eksamen MD4020 semester IC/D kull 10 20.august 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på xxx sider inklusive forsiden

Detaljer

Fysikkforeningen, Univ i Oslo, 14.04.10

Fysikkforeningen, Univ i Oslo, 14.04.10 Fysikkforeningen, Univ i Oslo, 14.04.10 Fysikk i hjernen: Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 22.5.2013

Detaljer

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre

Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre Modul 13 Biologiske forhold ved depresjon hos eldre I denne modulen går vi gjennom de biologiske forhold hos eldre som kan påvirke utviklingen av depresjon og behandlingen av den. Modulen varer i ca 30

Detaljer

Design? Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet?

Design? Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet? Design? Den sovende soldat, Troms Mount Rushmore, South Dakota Hvordan kan vi skjelne mellom design og tilfeldighet? Uavhengig mønster Mønsteret må være uavhengig av hendelsen KMKKKMMKMMKKKKKMKMKKMMMKK

Detaljer

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi

Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emnegruppe: PSY 100 Årsstudiet i psykologi Kode/emne/studiepoeng: PSY 111 Innføring i psykologi (10 studiepoeng) Dato: mandag 16.12. 2013 KL: 09:00 Gjør rede for psykisk sykdom. Gjør rede for persepsjonsprosessen.

Detaljer

MOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold

MOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold MOTORISKE SYSTEMER Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 16 oktober 2017 motorikk_intro_(a.lundervold)_20171016.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk 3 Motoriske

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen

EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utsatt/utsett eksamen Utdanning : Radiografi Kull : R-10 Emnekode og navn/namn : BRA120 Anatomi, fysiologi, mikrobiologi og farmakologi

Detaljer

Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte

Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Tormod Landmark Psykologspesialist, ph.d. Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olavs Hospital Smerte Psykologiske ombreg Persepsjon

Detaljer

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C

NEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes

Detaljer

Helseeffekten av gode lysforhold. Tor Erik Danielsen Overlege Arbeidstilsynet

Helseeffekten av gode lysforhold. Tor Erik Danielsen Overlege Arbeidstilsynet Helseeffekten av gode lysforhold Tor Erik Danielsen Overlege Arbeidstilsynet Aktuelle kvalitetsprinsipper (Bygg 21) 1. Gode bygg og områder stimulerer til kontakt, aktivitet og opplevelser 2. Gode bygg

Detaljer

Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen

Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen Makroanatomi - Kneleddet og kneregionen Forfatter Navn Institutt Undervisningsenhet E-post Telefon Henrik Sahlin IKOM Anatomi Henrik.s.pettersen@ntnu.no 91781065 Pettersen Eksaminatorer Navn Institutt

Detaljer

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen

Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.

Detaljer

I dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.

I dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals. 1 MOMENTLISTE rev.18.08.2006 Institutt for biomedisin Nevrobiologi Medisinerstudenter (MED1NEVRO) Masterstudenter (HUFY235) 2006/7 ------------------------------ Emnet Nevrobiologi gis til medisinerstudenter

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen?

Oppgave 2b V1979 Hvor i cellen foregår proteinsyntesen, og hvordan virker DNA og RNA i cellen under proteinsyntesen? Bi2 «Genetikk» [3B] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for transkripsjon og translasjon av gen og forklare korleis regulering av gen kan styre biologiske prosessar. Oppgave 2b V1979

Detaljer

Nervesystemet og sansene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU

Nervesystemet og sansene. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Nervesystemet og sansene v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Følelser og aktivitet knyttet til kroppstemp, respirasjon, sirkulasjon, osmolaritet i kroppsvæsker, seksuell adferd,

Detaljer

Psykotrop medikasjon

Psykotrop medikasjon Psykotrop medikasjon Lettvint alternativ - eller atferdsmedisinsk tiltak? Et forsøk på en atferdsanalytisk tilnærming Janiche Dankertsen Jon Arne Farsethås Kapellveien habiliteringssenter Hva det dreier

Detaljer

Litt av hvert om. Hjernefunksjoner. Wenche ten Velden Hegelstad psykologspesialist, stipendiat Sandnes, 5 nov. 2009

Litt av hvert om. Hjernefunksjoner. Wenche ten Velden Hegelstad psykologspesialist, stipendiat Sandnes, 5 nov. 2009 Litt av hvert om Hjernefunksjoner Wenche ten Velden Hegelstad psykologspesialist, stipendiat Sandnes, 5 nov. 2009 Plan Litt om hjernen og nevroner Litt om kognitive funksjoner Litt om IQ Litt om psykiske

Detaljer

Korleis kan akutt smerte bli kronisk?

Korleis kan akutt smerte bli kronisk? Korleis kan akutt smerte bli kronisk? -aktuelle modellar og deira evidens- Tormod Landmark St Olavs Hospital Det medisinske fakultet NTNU Innhald: 1. Fysiologiske mekanismar 2. Kva faktorar er assosiert

Detaljer

Kapittel 4. Kroppen min

Kapittel 4. Kroppen min Kapittel 4 Kroppen min Kroppen vår har også et ytre og et indre. Hver kroppsdel har sin egen oppgave. 4. Dette er kroppen min. A. Utsiden av kroppen min Utsiden av kroppen din forandrer seg hele tiden.

Detaljer