Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Transkript

1 Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 Antall sider vedlegg: Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

2 Studenten skal besvare 4 av de følgende 6 spørsmål: 1. Diskuter rollen prefrontal cortex og hippocampus har under gjenfinning. 2. Forklar begrepene habituering, dishabituering og sensitivering med Aplysia som modell. Hvorfor er det praktisk å benytte en snegle som modell for læringsmekanismer? 3. Gjør rede for luktorganet hos mennesket og forklar spesielt hvordan de sensoriske luktnevronene er konstruert for å detektere relevante duftstimuli. 4. Definer hva et gen er og gjør rede for hoved-trinnene i proteinsyntesen (dvs. hvordan DNA koder for et protein). 5. Hvilke perifere fysiologiske reaksjoner henger sammen med fryktreaksjoner, og hvordan måles disse? Hva er den teoretiske begrunnelsen for at disse metodene måler frykt? 6. Diskuter rollene for temporal informasjon, spatial information, og koblingen mellom en hendelses egenskaper, i multisensorisk persepsjon. Koble din diskusjon til «binding» problemet i persepsjonspsykologi, og prinsipper om multisensorisk integrasjon. Side 2 av 5

3 PSY3111 Sensorveiledning Oppgave 1 Diskuter rollen prefrontal cortex og hippocampus har under gjenfinning. Studenten forventes å diskutere undertrykkelse av mine, omskrivninger / rekonsolidering som betyr at minne ikke er en korrekt reprise Oppgave 2 Forklar begrepene habituering, dishabituering og sensitivering med Aplysia som modell. Hvorfor er det praktisk å benytte en snegle som modell for læringsmekanismer? Besvarelsen bør inneholde en definisjon av begrepene, hvor habituering er adaptasjon til ufarlig stimulering, dishabituering er nullstilling av habituering ved kraftig (potensielt farlig) stimulering og sensitivering er en økt følsomhet til tidlige ufarlige stimuli når potensielt farlig stimulering presenteres samtidig. En god besvarelse vil i tillegg drøfte underliggende cellulære og molekylære mekanismer (second messenger kaskader). Mht snegle som modell, bør besvarelsen inneholde en drøfting rundt bruken av enkle modellorganismer for å manipulere og avdekke relevante underliggende mekanismer. Oppgave 3 Gjør rede for luktorganet hos mennesket og forklar spesielt hvordan de sensoriske luktnevronene er konstruert for å detektere relevante duftstimuli. Kandidaten må redegjøre for lukteepitelet som er plassert øverst i nesehulen. Han/hun bør kjenne til den anatomiske oppbygning av lukteepitelet, samt utformingen/morfologien av de sensoriske luktenevronene nemlig at de er små nevroner med to utløpere, en dendritt som peker ut mot nesehulen og et akson/nervefiber som løper direkte inn i hjernens primære luktsenter, den såkalte luktelappen/lukteloben. Kandidaten bør videre redegjøre for det store antallet av ulike duftreseptorer som er plassert på dendrittmembranen av det sensoriske nevronet. Dette repertoaret av ulike reseptorer sikrer gjenkjenning av de biologisk relevante duftstimuli som i sin tur består av en samling stimuli som innehar ulike egenskaper. Side 3 av 5

4 Oppgave 4 Definer hva et gen er og gjør rede for hoved-trinnene i proteinsyntesen (dvs. hvordan DNA koder for et protein). Kandidaten bør vite at et gen er en sekvens av DNA-molekylet som koder for et protein (eller et RNA). Videre bør studenten gjøre rede for de to hoved-trinnene i proteinsyntesen, nemlig transkripsjon og translasjon. Vedkommende bør vite at transkripsjonsprosessen finner sted inne i celle-kjernen og innebærer at det lages en avskrift av det aktuelle genet i form av et mrna-molekyl. Videre må kandidaten forklare den påfølgende prosessen, translasjonsprosessen, som altså finner sted utenfor cellekjernen, i cytoplasma, og innebærer syntetisering av et protein med det aktuelle mrna-molekylet som utgangspunkt. Videre er baseparrings-regelen av vesentlig betydning for å forklare logikken i dette systemet, både under transskripsjon så vel som translasjon. Oppgave 5 Hvilke perifere fysiologiske reaksjoner henger sammen med fryktreaksjoner, og hvordan måles disse? Hva er den teoretiske begrunnelsen for at disse metodene måler frykt? Sensorrettleiing: Skin conductance respons og startle reflex potensiering bør nemnast. Det bør også nemnast at stimulusbetingelsane må vere relevante for frykt, ved bruk av frykt relevante stimuli. For SCR er inrevasjon frå berre sympaticus grunnen til at denne måler frykt. For startle reflex potensiering er det input frå amygdala til startle reflex banen (pluss om denne beskrivast) som fører til auka startle reflex. Derfor må startle reflex utløysast og målast under både baseline (utan frykt) og under frykt for å berekne SRP. Oppgave 6 Diskuter rollene for temporal informasjon, spatial information, og koblingen mellom en hendelses egenskaper, i multisensorisk persepsjon. Koble din diskusjon til «binding» problemet i persepsjonspsykologi, og prinsipper om multisensorisk integrasjon. Side 4 av 5

5 Sensorveiledning: Forutsetningen om samhold og prinsippene for multisensorisk intergrering (spatial, temporal og inverse effektivitet) burde be brakt inn i en sammenhengende diskusjon om hvordan multisensorisk integrering adresserer binding problemet. Bindingsproblemet refererer til utfordringen med å forklare hvordan en enhetlig, sammenhengende oppfatning av miljøet er generert fra den kakafonien av stimuli som omgir oss. Den mest vanlige oppfatning av hvordan ulike sanseorganer samarbeider for å danne en sammenhengende fremstilling av verden er "antagelse av enhet". Den "antagelse av enhet" sier at som sensorisk informasjon fra ulike modaliteter aksje (amodal) egenskaper, vil hjernen behandler dem som å ha en felles kilde I hvilken grad multisensorisk signaler blir oppfattet som sensoriske egenskaper i en enkelt hendelse er foreslått å være basert på tre prinsipper for multisensorisk integrering: Den spatiale regelen: multisensorisk integrasjonen er mer sannsynlig eller sterkere når de unisensoriske bestanddeler kommer fra omtrent på samme sted. Den temporale regelen: multisensorisk integrering er mer sannsynlig eller sterkere når de unisensoriske bestanddeler oppstår på omtrent samme tid. Prinsippet om invers effektivitet: multisensorisk integrering er mer sannsynlig eller sterkere når de unisensoriske bestanddeler fremkaller relativt svake reaksjoner når de presenteres i isolasjon. Side 5 av 5