Eksamensoppgave i AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling

Transkript

1 Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier Eksamensoppgave i AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling Faglig kontakt under eksamen: Nancy Lea Eik-Nes Tlf.: eller Eksamensdato: Eksamenstid (fra-til): Hjelpemiddelkode/Tillatte hjelpemidler: Ingen Annen informasjon: 15 studiepoeng Målform/språk: Bokmål Antall sider: 2 + forside Antall sider vedlegg: 6 (2 vedlegg) Kontrollert av: Dato Sign Merk! Studenter finner sensur i Studentweb. Har du spørsmål om din sensur må du kontakte instituttet ditt. Eksamenskontoret vil ikke kunne svare på slike spørsmål.

2 Eksamen i Tekstanalyse og tekstutvikling består av to deler. Begge delene skal besvares. NB: Du kan gjerne levere inn vedlegget med dine kommentarer. Del 1: Langsvar Ulike faglige tilnærminger gir ulike innfallsvinkler til tekstanalyse. Vedlagt finner du to tekster. En av tekstene er begynnelsen av en artikkel som heter «En rett og to vrange tre teser om miljøholdninger og husholdningenes forbruk» (Vedlegg 1). Den andre er en ikke-akademisk tekst, fra Renholdsverket som handler om «Ella, miljøbil» (Vedlegg 2). Besvar én (1) av oppgavene nedenfor: A. Velg én av de vedlagte tekstene og gjør en analyse av den. Gjør rede for de analytiske tilnærmingene du har valgt som utgangspunkt for analysen din. B. Analyser og sammenlign begge tekstene (Vedlegg 1 og Vedlegg 2). Gjør rede for de analytiske tilnærmingene du har valgt som utgangspunkt for analysen din. Del 2: Kortsvar (inntil 1 A4-side per svar) Besvar tre (3) av de syv (7) oppgavene nedenfor: 1. Veum (2011) skriver «Ei av diskursanalysens oppgåver er å demonstrere korleis både tekstlege mønster og tankemønster er påverka av og heng saman med historiske og sosiale vilkår». Gjør rede for Faircoughs modell for tekstanalyse, og drøft hvordan en slik modell kan bidra til leserens forståelse av en tekst. 2. Gjør rede for begrepene «kunnskapsreferat» og «kunnskapsbruk» og gi eksempler på hvordan «referat» og «bruk» kan bli synlig i akademiske tekster. Problematiser/diskuter begrepene i forhold til begrepet «disciplinary becoming» (Dressen-Hammouda 2008). 3. Når vi skriver, bruker vi mange forskjellige former for koherens. Gjør rede for ulike typer koherens og hvordan de bidrar til å skape mening i en tekst. (Bruk gjerne tekstene i vedlegg for å eksemplifisere.) 4. Hva kjennetegner multimodale tekster? Hvordan spiller ulike modaliteter sammen? Illustrer ved hjelp av et konkret eksempel (eller flere). 5. Tenk deg at du skal gjøre en retorisk analyse av hjemmesiden til en service-bedrift. Hva vil de retoriske bevismidlene etos, logos og patos kunne si deg om en slik hjemmeside? Side 2 av 6

3 6. Ivanic (2004) og Lea og Street (2000) beskriver utviklingen av diskursene rundt skriving og om å lære å skrive. Gjør rede for denne utviklingen, og drøft hva den betyr i forbindelse med lærerens rolle i undervisning av skriving. 7. Gjør rede for IMRoD-modellen og for hvordan bruk av sjangerkonvensjoner bidrar til den vitenskapelige dialogen. Langsvarsoppgaven teller ca 60 % av samlet karakter; kortsvarsoppgavene teller ca 40 %. Side 3 av 6

4 Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier Eksamensoppgåve i AVS2235 Tekstanalyse og tekstutvikling Fagleg kontakt under eksamen: Nancy Lea Eik-Nes Tlf.: eller Eksamensdato: Eksamenstid (frå-til): Hjelpemiddelkode/Tillatne hjelpemiddel: Ingen Annan informasjon: 15 studiepoeng Målform/språk: Nynorsk Sidetal: 2 + forside Sidetal vedlegg: 6 (to vedlegg) Kontrollert av: Dato Sign Side 4 av 6

5 Eksamen i Tekstanalyse og tekstutvikling består av to delar. Det skal svarast på begge delane. NB: Du kan gjerne levere inn vedlegget med dine kommentarar. Del 1: Langsvar Ulike faglege tilnærmingar gir ulike innfallsvinklar til tekstanalyse. Vedlagt finn du to tekstar. Ein av tekstane er byrjinga av ein artikkel som heiter «En rett og to vrange tre teser om miljøholdninger og husholdningenes forbruk» (Vedlegg 1). Den andre er ein ikkje-akademisk tekst, frå Renholdsverket som handlar om «Ella, miljøbil» (Vedlegg 2). Svar på ei (1) av oppgåvene nedanfor: A. Vel ein av dei vedlagte tekstane og gjer ei analyse av den. Gjer greie for dei analytiske tilnærminger du har valgt som utgangspunkt for analysen din. B. Analyser og sammenlign begge tekstene (Vedlegg 1 og Vedlegg 2). Gjør rede for dei analytiske tilnærmingane du har vald som utgangspunkt for analysen din. Del 2: Kortsvar (inntil 1 A4-side per svar) Svar på tre (3) av dei sju (7) oppgåvene nedanfor: 1 Veum (2011) skriv «Ei av diskursanalysens oppgåver er å demonstrere korleis både tekstlege mønster og tankemønster er påverka av og heng saman med historiske og sosiale vilkår». Gjer greie for Faircloughs modell for tekstanalyse, og drøft korleis ein slik modell kan bidra til lesarens forståing av ein tekst. 2. Gjer greie for omgrepa «kunnskapsreferat» og «kunnskapsbruk» og gi døme på korleis «referat» og «bruk» kan verte synleg i akademiske tekstar. Problematiser/diskuter omgrepa i forhold til omgrepet «disciplinary becoming» (Dressen-Hammouda 2008). 3. Når vi skriv, bruker vi mange ulike former for koherens. Gjer greie for ulike typar koherens og korleis dei medverker til å skapa meining i ein tekst. (Bruk gjerne tekstane i vedlegg for å gi døme.) 4 Kva kjenneteiknar multimodale tekstar? Korleis spelar ulike modalitetar saman? Illustrer ved hjelp av eit konkret døme (eller fleire). 5 Tenk deg at du skal gjere ei retorisk analyse av heimesida til en service-bedrift. Kva vil dei retoriske bevismidlane etos, logos og patos kunne si deg om ei slik heimeside? 6 Ivanic (2004) og Lea og Street (2000) beskriv utviklinga av diskursane rundt skriving og om å lære å skrive. Gjer greie for denne utviklinga, og drøft kva den tyder i samband med lærarens Side 5 av 6

6 rolle i undervisning av skriving. 7 Gjer greie for IMRoD-modellen og for korleis bruk av sjangerkonvensjonar bidreg til den vitenskapelege dialogen. Langsvarsoppgaven tel ca 60 % av den samla karakteren; kortsvarsoppgåvene tel ca 40 %. Side 6 av 6