Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh"

Transkript

1 Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh

2

3

4 Gsj4s

5

6 6

7

8

9 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk

10 Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease) i det somatosensoriske nervesystem.» -perifer nevropatisk smerte -sentral nevropatisk smerte. IASP 2011

11 Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som forbindes med faktisk eller mulig vevsødeleggelse, eller som beskrives som vevsødeleggelse. International Association for the Study of Pain

12 Pasientgrupper - smerte -Akutt smerte - Varselsignal - truende sykdom/skade -Langvarig smerte - Smerte > 3 el. 6 mndr, uten signalverdi. -Alvorlig syke og døende - Smerte i forbindelse med alvorlig sykdom, forventet kort levetid

13 Smerte og psykiske plager - Data fra 17 land, Amerika, Europa, Asia, Midt-østen, Japan, Kina, New Zealand totalt personer - Sjanse for stemningslidelser og angst øker med antall smertelokalisasjoner: smertelokalisasjon: Stemningslidelse x 1,8 Angst x 1,9-0 flere smertelokal.: Stemningslidelse x 3,7 Angst x 3,6 Gureje O, Von Knorff M et al. The relation between multiple pains and mental disorders: results from the World mental Health Surveys. Pain 2008; 135: 82-91

14 Smerte ved kreft - 30% ved diagnose - 70% forventes å oppleve alvorlig smerte i løpet av sykdomsforløpet % ved langtkommen kreft - vanligste fysiske symptom - vanligvis mer enn ett sted - forsterkes av andre symptomer (kvalme, fatigue, forstoppelse, dyspnø, kognitiv svekkelse) - god smertelindring for 85-95% - forutsatt integrert behandling Levy & Samuel, Management of cancer pain, Semin Oncol, 2005, 32:

15

16 Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS kl 09:30-10:05

17 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon Persepsjon Alle nivå kan moduleres

18

19 Nocisepsjon og Smerte-ledning 1.Transduksjon Smerte stimulus Lokalisering 5. Persepsjon Smerte og lidelse 6. CNS Respons (Nevroendokrin, Sympatisk, Muskel- Spasme ) 4. Modulasjon - -/+ 2. Konduksjon + 3. Transmisjon Primær Sensorisk Nevron Sentralt Nevron R. Sinatra MD 2002

20 Nosiseptorer: Frie nervendinger av Adelta og C-fibre

21 Nociseptorer: Perifere Smertevarslere Nociseptorer er frie nerveender som finnes bla i hud, ben, muskler og viscera. Nociseptorer Ca++ Nociseptor-aktivitet initierer en Ca++ influx som depolariserer sensoriske nerve fibre (A-delta and C-fibre) Na+ Smerte mediatorer PGE-2, BK, SP

22 Ionekanaler indentifisert som sensoriske transdusere

23 Nocisepsjon og Smerte-ledning 1.Transduksjon Smerte stimulus Lokalisering 5. Persepsjon Smerte og lidelse 6. CNS Respons (Nevroendokrin, Sympatisk, Muskel- Spasme ) 4. Modulasjon Konduksjon + 3. Transmisjon Primær Sensorisk Nevron Sentralt Nevron Copyright R. Sinatra MD 2002

24 LTP i WDR celler 40% Before tetanus 30% C-fibre % After tetanus Response(%) 10% Time after stimulus (ms) 0% Timerelativetotetanus(h) Svendsen et al 1997

25 Smerteformidling i ryggmargen Inhibitorisk Internevron Primær Afferent Nerve Fiber - yggmargsnevron AMPA Reseptor Glu Glu Glu SP Glu Mg++ Glu Glu SP NMDA Reseptor SP SP NK-1 Reseptor GLY Glycine Reseptor - Na+ Ca++ Second Messenger Dannelse Copyright R. Sinatra MD 2002

26 Nocisepsjon og Smerte-ledning 1.Transduksjon Smerte stimulus Lokalisering 5. Persepsjon Smerte og lidelse 6. CNS Respons (Nevroendokrin, Sympatisk, Muskel- Spasme ) 4. Modulasjon Konduksjon + 3. Transmisjon Primær Sensorisk Nevron Sentralt Nevron Copyright R. Sinatra MD 2002

27 Områder i hjernen som er med i smertepersepsjon: Hjernens rolle Thalamus: telefonsentralen : spredning av signaler fra ulike områder i hjernen Cerebral cortex: smertepersepsjon Det limbiske systemet: emosjonelt innhold PAG-substansen (Peri- Aqueductal Grey): nedadgående modulering av smerte 49

28 Nedadgående nervebane Tilbakekoblingsbane for modulering av smertesignaler 1 = Kortikale/subkortikale impulser 2 = Impulser till PAG 3 = Locus coeruleus (noradrenergt inhibitorisk system) 4 = Raphe nucleus (serotonergt inhibitorisk eller eksitatorisk system) 5 = Hemmende synapser i dorsalhornet 6 = Oppadgående spinothalamisk bane 7 = Motornevronrefleks 51

29 Ulike typer smerte Nociseptiv/Somatisk Visceral Inflammatorisk Nevropatisk Akutt Langvarig/Kronisk (malign og nonmalign) Referert smerte Fantomsmerte

30 Noen viktige begrep Hyperalgesi Primær Sekundær Allodyni Sensitisering Perifer Sentral

31 Smerte og genetikk Genetiske faktorer spiller en signifikant rolle for interindividuell variasjon i følsomhet for smerte og behandlingsrespons Både basale og kliniske studier har vist at baseline smerteterskler, smerterelatert adferd, response på analgetika og endogen smerteinhibering er dels arvelige trekk.

32 Oppsummering Transduksjon, transmisjon og persepsjon-alle nivåer kan moduleres. Sensitisering-perifer/sentral Hyperalgesi/allodyni Ulike typer smerte Vi er forskjellige

33 Spørsmål???

34 Takk for oppmerksomheten Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh, KSK/SSP/OT-anestesi, HUS 35

Enkel oversikt-smertefysiologi

Enkel oversikt-smertefysiologi Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon

Detaljer

Smerte. Arne Tjølsen

Smerte. Arne Tjølsen Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell

Detaljer

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut

Smertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som

Detaljer

Smerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017

Smerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.

Detaljer

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB

Smertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset

Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv

Detaljer

Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?

Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Audun Stubhaug Avdelingsleder, professor dr. med., Avd for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon:

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Begreper i smertemedisin

Begreper i smertemedisin Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944 Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte

Detaljer

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt

Smertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi

Detaljer

En biopsykososial forståelse av kroniske smerter

En biopsykososial forståelse av kroniske smerter En biopsykososial forståelse av kroniske smerter Hva er smerte? Hvordan forstår vi smerte i dag? Ulike typer smerte Hvordan kartlegge smerte? Faktorer som opprettholder smerte 1 Kroniske smerter 2 30 %

Detaljer

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe

Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Fagdag AHUS Januar 2012 universitetssjukehus 1 Dagens tema Litt smertefysiologi Hva bety det for gravide Hva betyr det for fødselen

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms

Detaljer

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?

Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk

Detaljer

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Faglig kontakt under eksamen: Audrey van der Meer Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 1. desember 2017 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Korleis kan akutt smerte bli kronisk?

Korleis kan akutt smerte bli kronisk? Korleis kan akutt smerte bli kronisk? -aktuelle modellar og deira evidens- Tormod Landmark St Olavs Hospital Det medisinske fakultet NTNU Innhald: 1. Fysiologiske mekanismar 2. Kva faktorar er assosiert

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

Avhengighet *l rusmidler

Avhengighet *l rusmidler Avhengighet *l rusmidler Hva skjer i hjernen? En biologisk betraktning Terje Simonsen, UNN Målet med presentasjonen Å øke forståelsen av hva som (trolig) skjer i hjernen når en utvikler avhengighet. Da

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

Smertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS

Smertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS Smertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon: Ekstremt stor variasjon i smerteterskel : Smerteintensitet ved:

Detaljer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer

Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Avhengighet til rusmidler - syk eller slem - etiske utfordringer Terje Simonsen UNN Nevrobiologi - 1 Sentralnervesystemet består av mer enn 100 milliarder nerveceller Hver nervecelle står i kontakt med

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Smertefysiologi. Innhold. Smertetyper ulik inndeling SMERTE. Smerteledningssystemet. Fra reseptor til ryggmarg

Smertefysiologi. Innhold. Smertetyper ulik inndeling SMERTE. Smerteledningssystemet. Fra reseptor til ryggmarg Smertefysiologi Randi Dovland Andersen, Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HF Innhold Hva smerte er Smertetyper Smerteledningssystemets anatomi og funksjon påp ulike nivåer er Perifert vev

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00

Detaljer

Klinisk kommunikasjon

Klinisk kommunikasjon Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne

Detaljer

Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH

Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH Smerte og nosisepsjon hos fisk Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH 30.11.2010 Oversikt Definisjoner og smertefysiologi Hva vet vi om fisk? Kan vi si noe om bevissthet hos fisk?

Detaljer

Smerter, smertemekanismer og medikamenter

Smerter, smertemekanismer og medikamenter Smerter, smertemekanismer og medikamenter Aslak Johansen Avdelingsoverlege Smerteavdelingen, Universitetssykehuset Nord-Norge PMU 2016, 24. oktober 2016 Disposisjon 1. Kasuistikk 2. Hva er smerte? 3. Smerteklassifikasjon

Detaljer

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Smertebehandling: Hva er smerte? Hva er smerte? Hva er smerte? OPPLEVELSE! "Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse"

Smertebehandling: Hva er smerte? Hva er smerte? Hva er smerte? OPPLEVELSE! Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse Smertebehandling: - Hva er smerte? - Måle smerte - Smertefysiologi - Ulike medikamenter og metoder for postoperativ smertelindring Hva er smerte? "Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse"

Detaljer

Smertebehandling hos eldre

Smertebehandling hos eldre Smertebehandling hos eldre Hva er smerte? En ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse assosiert med aktuell eller potensiell vevsskade, eller beskrevet som slik skade (International association for

Detaljer

Litt historie Placebo effekten

Litt historie Placebo effekten Kva er placeboeffekten? Er placeboeffekten ein undervurdert helsefaktor? Placebo og placeboeffekt Psykologien i diagnostikk og behandling Magne Arve Flaten Institutt for psykologi, Det helsevitskaplege

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

«Ikke syk, men sjef» - En studie av smertemestring

«Ikke syk, men sjef» - En studie av smertemestring «Ikke syk, men sjef» - En studie av smertemestring Skrevet av: Elin Kjølsrød Ødemark, profesjonsstudiet medisin (H-08) 1 ABSTRACT Purpose: The purpose of this study is to gain in-depth knowledge of how

Detaljer

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?

Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for

Detaljer

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).

Hele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside). 6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift

Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi

Detaljer

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER

KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER NSH- konferanse 01 Juni 2010 Danielle Wright Psykolog Oversikt Hva er kognitiv terapi? Hva er smerte? Hvordan spiller psykologiske faktorer inn ved langvarig

Detaljer

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Norsk barnesykepleierforbund Vårseminar 10. april 2013 Hvem er Eva Carlsen?

Detaljer

Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte

Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Tormod Landmark Psykologspesialist, ph.d. Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olavs Hospital Smerte Psykologiske ombreg Persepsjon

Detaljer

Helsenett.no - Sist oppdatert fredag 22. november :08 Skrevet av Christian Anker. Hva er MS?

Helsenett.no - Sist oppdatert fredag 22. november :08 Skrevet av Christian Anker. Hva er MS? Hva er MS? Multippel sklerose (MS) er en kronisk sykdom kjennetegnet av akutte betennelser og kronisk avtagende funksjon i ulike deler av hjernen og ryggmargen som følge av en feil i immunforsvaret. De

Detaljer

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.

22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. 22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange

Detaljer

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter

Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter 1. Innledendekonsultasjon(er) og kommunikasjon 2. Ikke-medikamentellehåndterings- /behandlings-/oppfølgings-tiltak LedsagetavAnne (22)

Detaljer

Smertefysiologi kortversjon 2012

Smertefysiologi kortversjon 2012 Smertefysiologi kortversjon 2012 Trond H Sand (Bilder fra Kandel E. Principles of Neural Science 3dje og 4de utgave), Purves D Neuroscience 4th ed og Brodal P Sentralnervesystemet 4. utgave To viktige

Detaljer

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain

Målsetting for forelesningen. Hva er akutt smerte? Årsaker til akutt smerte. Akutt vs. kronisk smerte Acute pain Chronic pain Cancer pain Målsetting for forelesningen Akutt smerte Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonalt kompetansesenter for sammensatte lidelser og Forskningsgruppe smerte og palliasjon, ISB,

Detaljer

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser

Viktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller

Detaljer

Sebastian von Hofacker

Sebastian von Hofacker WWW.HARALDSPLASS.NO WWW.HARALDSPLASS.NO «Grunnleggende smertefysiologi og medikamentell smertebehandling (med opioder), herunder algoritmer for smerte» Sebastian von Hofacker Sunniva senter for lindrende

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 06. juni 2017 Eksamenstid:

Detaljer

Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?

Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Norsk Barnesmerteforening Tverrfaglig seminar 9. mai 2016 Barnehjernen er ikke

Detaljer

Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose?

Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose? Stamceller i fremtidens behandling av multippel sklerose? Kjell-Morten Myhr Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose Nevrologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus & Institutt for klinisk

Detaljer

Ikke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS

Ikke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS Ikke maligne smerter hos eldre/gamle Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS 31.10.2013 Disposisjon Definisjoner og kategorier Kartlegging Ikke demente demente Behandling Ikke medikamentell

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer

Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter

Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter Hilde Berner Hammer Ass. avd.overlege, dr.med, Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Smerte (def. IASP):

Detaljer

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)

Bedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler

Detaljer

Agenda Sykdom i kroppen plager i sjelen

Agenda Sykdom i kroppen plager i sjelen Agenda Sykdom i kroppen plager i sjelen Psykologspesialistene Elin Fjerstad & Ingrid Hyldmo Diakonhjemmet sykehus Introduksjon klinisk helsepsykologi Akutt og kronisk sykdom Kognitiv terapi som verktøy

Detaljer

* Fra Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Berge, Dehli og Fjerstad, Aschehoug 2014.

* Fra Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Berge, Dehli og Fjerstad, Aschehoug 2014. * Fra Energityvene. Utmattelse i sykdom og hverdag. Berge, Dehli og Fjerstad, Aschehoug 2014. Tenk deg fotballspilleren som står foran mål og skal til å score. I taklingene får han et kraftig leggspark

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Solgt i over 60 land. www.biofreeze.no

Solgt i over 60 land. www.biofreeze.no Solgt i over 60 land www.biofreeze.no Innovativt produkt i gele og spray form som lindrer muskel og leddsmerter basert på de gode egenskapene av kuldeterapi Bevist av klinisk testing Smertelindring som

Detaljer

Diffuse nevrologiske lidelser

Diffuse nevrologiske lidelser Diffuse nevrologiske lidelser - fordi vi er kropp og sjel Jana Midelfart Hoff, nevrolog HUS mai 2018 Innhold Det svimler for meg Hodet mitt vil sprenges Det må være noe (galt) med nervesystemet mitt Terapeutisk

Detaljer

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet?

Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Har du noen gang tenkt over hva som skjer under halsbåndet? Vi vet at bare en eneste w h i p l a s h - u l y k k e k a n forårsake langvarige smerter og plager hos mennesker. H u n d e n s a n a t o m

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I

Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014

Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer

Detaljer

Underernæring og sykdom hos eldre

Underernæring og sykdom hos eldre Underernæring og sykdom hos eldre God ernæring er viktig for god helse, og ved sykdom kan denne sammenhengen være avgjørende v/wenche Hammer Avansert geriatrisk sykepleier Læringsnettverk Forebygging av

Detaljer

Smertemekanismer og nevropatisk smerte i trigeminus-systemet med vekt på tenner og festeapparat

Smertemekanismer og nevropatisk smerte i trigeminus-systemet med vekt på tenner og festeapparat V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2012; 122: 754 9 Siv Rosendorf Kvinnsland, Inge Fristad og Inger Hals Kvinnsland Smertemekanismer og nevropatisk smerte i trigeminus-systemet med vekt på

Detaljer

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset

Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger

Detaljer

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten

Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/

Detaljer

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon

CFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon CFS/ME Fotograf; Agnete Matre Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon HVORFOR CFS/ME PÅ SMERTEKURS? Ikke uvanlig med smerter hos pasienter med CFS/ME; muskel og leddsmerter,

Detaljer

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og

Detaljer

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5. Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene

Fibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd

Detaljer

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse

Detaljer

Studieplan Studieår 2015 2016. Tverrfaglig videreutdanning i Smertebehandling. 30 studiepoeng. Kull 2015 vår

Studieplan Studieår 2015 2016. Tverrfaglig videreutdanning i Smertebehandling. 30 studiepoeng. Kull 2015 vår 2014-2015 Side 1/10 Studieplan Studieår 2015 2016 Smertebehandling 30 studiepoeng Kull 2015 vår Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus

Detaljer

Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser

Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Aina K. Paulsen, fysioterapeut Autorisert behandler innen Vestibulær rehabilitering UCLA, California Muskel- og skjelettkongressen 2019,Oslo

Detaljer

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010

Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Smerte og palliasjon I, Videreutdanning MDV6010 Mandag 05.01.15 09.00 09.15: Velkommen. Kari Hanne Gjeilo og Petter Borchgrevink 09.15 10.00: Introduksjon til smertefysiologi. Astrid Woodhouse 10.15 11.00:

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd

Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY3111 Individuell utvikling, gener, nervesystem og atferd Faglig kontakt under eksamen: Dawn Behne Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 18.12.2014

Detaljer

Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.

Artikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter. Sammendrag på norsk av oversiktsartikkelen The biopsychosisal Approach to cronic pain: Scientific Advances and future Directions. Gatchel, R et al. (2007), Psychological Bulletin, Vol. 133, No.4, 581-624

Detaljer

Hvordan kan mage-tarmhelse påvirke appetitt og spising

Hvordan kan mage-tarmhelse påvirke appetitt og spising Hvordan kan mage-tarmhelse påvirke appetitt og spising Multiple etiologier bak problemer med appetitt og spising Etiologi ofte sammensatt av flere samtidig virkende faktorer, hvorav noen kan være organiske.

Detaljer

NORDLAND. "Det er ikke et organ som har smerter, det er et menneske" UNIVERSITETET I. Bacheloroppgave i sykepleie

NORDLAND. Det er ikke et organ som har smerter, det er et menneske UNIVERSITETET I. Bacheloroppgave i sykepleie UNIVERSITETET I NORDLAND Bacheloroppgave i sykepleie Kurskode: SY 180H 000 Dato: 28.04.2011 Kandidatnr.: 41, 63 og 83 Totalt antall sider: 40 "Det er ikke et organ som har smerter, det er et menneske"

Detaljer

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11

Bokmål. Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 NTNU Det medisinske fakultet Bokmål Sensurfrist: 12. juni 2012 Skriftlig eksamen MD4011 semester IA/B kull 11 Tirsdag 22. mai 2012 Kl. 09.00 15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 27 sider inklusive forsiden

Detaljer

Predisponerende faktorer for rusbruk

Predisponerende faktorer for rusbruk Predisponerende faktorer for rusbruk Behandling med antidepressiva og antipsykotika hos pasienter med rusmiddelbruk: noen særskilte aspekter. Seksjonssjef dr.med. Lars Tanum Akershus Universitetssykehus

Detaljer

Bjørn Grinde Forskningssjef, Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet

Bjørn Grinde Forskningssjef, Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet Bjørn Grinde Forskningssjef, Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet Biolog med genetikk, mikrobiologi, evolusjon og adferdsbiologi som fagfelt Spesielt interessert i: 1. Hvordan evolusjonen

Detaljer

Innhold. Forord til andre utgave 11

Innhold. Forord til andre utgave 11 Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger

Detaljer

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS

Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American

Detaljer

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd

Kroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),

Detaljer

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre?

Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Cerebral parese og genetikk Har det noe med hverandre å gjøre? Espen Lien Barneklinikken, St. Olavs hospital Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU 1. CP som genetisk tilstand?

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin

Detaljer

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet

Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO Biologisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO Biologisk psykologi II Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY2013/PSYPRO4313 - Biologisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Stig Hollup Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 6. juni 2017 Eksamenstid: 09:00-13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer