Smertefysiologi kortversjon 2012
|
|
- Ingolf Endresen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Smertefysiologi kortversjon 2012 Trond H Sand (Bilder fra Kandel E. Principles of Neural Science 3dje og 4de utgave), Purves D Neuroscience 4th ed og Brodal P Sentralnervesystemet 4. utgave To viktige sentrale sensoriske baner Thalamus Cortex Anterolaterale system formidler bl.a. smerte Bakstrengssystemet formidler bl.a dypt trykk og vibrasjon Lemniscus medialis Bakstreng Dorsalt rotganglion Reseptor Primær afferent Hjernestammen Anterolaterale system Medulla spinalis 1
2 Dissosiert sensorisk utfall ved skade av halve ryggmargen Purves Neuroscience 4th ed Sensorisk diskriminative smertenevroner fra thalamus ender i SI (og SII) Smertenevroner ender i area 1 2
3 Smerte aktiverer også frontallappen (gyrus cinguli) og insular cortex (PETbilder) The imaging revolution in pain physiology and medicine * Limitation*: Blood-flow dependent, t=secs/min 3
4 Smertenettverket i korteks (men det er ikke spesifikt for smerte!) Brodal P. Sentralnervesystemet 2007 Insula=«SIII»? (Garcia-Larrea 2012) Bakre insula og mediale operkulum (PIMO cortex): spesifikt for smerte? Lesjoner gir analgesi Eller Nevropatisk smerte Pain-SEP Eneste område der stimulering fremkaller smerte (Garcia-Larrea Neurophysiol Clin2012 4
5 Forventning om smerte aktiverer deler av cortex og cerebellum Fremre mediale frontalregion Fremre insula Bakre del av cerebellum Forventningsrespons øker med antall stim. Smerterespons øker ikke med antall stim. Ploghaus Science :1979 Perifere smertereseptorer= Nociceptorer Reseptorene er frie nerveender. Umyeliniserte C fibre og tynne myeliniserte A-delta fibre leder de aksjonspotensialer som kan framkalle smerte. Nocicepsjon leder ikke nødvendigvis til opplevd smerte 5
6 Fiber nr. Ia Ib Klassifikasjon av sensoriske neuroner Muskelspindel (annulospiral) Golgi senespole Fiber type A A II Trykk, berøring A III IV Smerte (rask), kulde, (berøring) Smerte (langsom), varme A C Nociceptortyper 1 2 ( first pain ) 3 4 (thermal,mech,chemical) ( second pain ) 5 Silent nociceptors (tarm,hud): Inflammasjon (kjemisk) aktiverer 6
7 Forhold mellom stimulusstyrke og fyringsfrekvens er ulikt i C termoreceptor og C nociceptor Smerte forutsetter fyring (aksjonspotensialer) i nociceptor Vanilloid receptoren: -varme-smerte -capsaicin (pepper) -A delta fiber Vanilloid receptoren VR-1 varme-smerte (43 C) capsaicin (rød chili pepper) desensitiserer analgetisk effekt anandamide (endogen substans som også aktiverer cannabanoid reseptor) Purves Neuroscience 4th ed 7
8 Smertetyper i klinikken Nociceptiv smerte Nevropatisk smerte perifer smerte sentral smerte Blandingssmerte Nociceptiv smerte Vevsskade aktiverer smertereseptorer 8
9 Nosisepsjon Per Brodal Smertens nevrobiologi Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: Vevsskade kan medføre nociceptiv smerte CGRP (kalistonin genrelatert peptid) Akson-refleks frigjør SP og CGRP: Sensitisering 9
10 Kjemiske intermediærsubstanser * ** Lager aksjonspotensial **Reduserer terskel Nevropatisk smerte Skyldes skade eller sykdom i nervesystemet Mekanisme: unormale aksjonspotensialer Utløses ofte av lett berøring (allodyni) Kan være spontan (uten stimulus) unormal karakter: brennende, lyn, elektrisk Eksempel: Fantomsmerte etter amputasjon Vanskelig å behandle 10
11 Nerveskade øker antall Na + kanaler Spontane aksjonspotensialer Nevropatisk smerte 11
12 To typer Na + kanaler i sensoriske nevroner. Tetrodotoxin-sensitive (vanlige aksjonspotensialer) Tetrodotoksin-insensitive (innvolvert i nevropatisk smerte) Hypotese: T-type Calcium kanaler kan også mediere smerte? Sympatisk vedlikeholdt smerte?? (Skadet nociceptor utvikler 2-reseptorer. NA fra sympatiske nevroner lager smerte?) Baron 1999 NA: noradrenalin 12
13 Sentral smerte Cortex-kirurgi utløser normalt ikke smerte Stimulering i bakre insula og mediale operkulum kan føles som smerte Fremre gyrus cinguli: Emosjonell komponent Thalamisk smerte er klinisk viktig hos noen slagpasienter ( Central post-stroke pain ) Lesjon i insula: Asymboli for smerte (kjennes, betyr ikke noe) Hvordan studere og måle smerte hos mennesker? Studere (kvantitere) fysiologiske responser knyttet til nocicepsjon og smerte Måle (kvantitere/beskrive) sammenhengen mellom stimulus-styrke og smerteopplevelsen 13
14 Smerte kan studeres og måles med: Nevrofysiologi, ex: smerte-sep (Laser) Lokalisere økt metabolisme i hjerne som respons på smertestimulus (PET,fMRI) Algometer (dyp trykksmerte terskel), von-frey hår (punkt-trykk) eller berøring med fin børste (allodyni/wind-up) Termotest (varme/kulde smerteterskel) Visuell analog skala=vas (sett merke på linjen) eller numerisk skala (NRS) 0-5/0-10 Ingen smerte Verst tenkelig smerte Laser Fremkalt Respons (varmesmerte -SEP) Fremkalte somatosensoriske potensialer (SEP) fra cortex Manglende respons: Tynnfibernevropati Dipol S1 og bilateralt S2 300 ms 14
15 Allodyni og hyperalgesi Smerte intensitet Hyperalgesi Hyperpathia Allodyni Normal stimulusrespons kurve Hyposensibilitet Allodyni: Betydelig redusert smerte-terskel og/eller smerte ved lett berøring Normal smerte terskel Stimulus styrke Hyperalgesi Økt smerterespons på moderat stimulusøkning kombinert med nedsatt terskel Mekanisk Termisk Kjemisk 15
16 Hyperalgesi (primær og sekundær) A: Eksperimentell brannskade C: Sekundær hyperalgesi innenfor heltrukket linje B: Rød hud med sekundær hyperalgesi innenfor stiplet linje Smerteterskel går ned etter skade: Hyperalgesi A:Skadet sted B: Rød hud ( flare ) (sekundær hyperalgesi) C: Utenfor rødt sted, også (sekundær hyperalgesi) 16
17 Hyperalgesi kan være primær eller sekundær Primær: Økt smerte i skadet hudområde Sekundær: Økt smerte i omkring-liggende hud Skyldes delvis aksonrefleks og delvis sentral sensitisering Mer hyperalgesi fra dype vev (muskel) enn hud Reseptorisk felt øker (de enkelte smertenevroner i ryggmargen aktiveres fra et større område) Smertenevroner og synaptiske forbindelser i medulla spinalis 17
18 Bakhornets forbindelser Projeksjons-nevron (til thalamus) A og A fiber A fiber Dette er forbindelser som kommer i tillegg til bakstrengsystemet Internevron WDR=wide dynamic range C fiber WDR - projeksjonsnevron (til thalamus) Bakhornets anatomi og forbindelser De fleste projeksjonsnevroner er i lamina V og I (+VII og VIII) Ingen fra lamina II ZT=Lissauers bunt: opp/ned 1-2 segmenter Brodal P. Sentralnervesystemet 2007 A fra muskel til lamina VI, VII, IX A fra hud til lamina III,IV,V,VI A til lamina I, IV,V C til lamina I og (mest) II (subst.gelationosa) 18
19 Smerteporten (modell): Aktiverte berøringsfibre kan hemme akutt smerte når bakhornet fungerer normalt. eller A fiber smerte Sterk synapse Svak synapse berøring Normal sensorisk funksjon i berøringsfibre (gjelder ved akutt smerte) 19
20 1.Økt nociceptoraktivitet kan gi sentral sensitisering (kronisk smerte) 2. Aktivering av mekanoreseptor gir da smerte (allodyni, eller spontane smerter) (= allodyni) algesia Konvergens forklarer referert smerte Angina pectoris: Coronar ischemi gir smerte i bryst ve. arm eller rygg Hud Smertefibre i indre organ (Tarm/gallegang/hjerte) Axon i spinothalamisk bane 20
21 Dyp (visceral og muskel) smerte Ikke fra alle viscerale organer Ikke nødvendigvis forårsaket av vevsskade Referert smerte kjennes i et kroppsområde, men er oftest diffus og ulokalisert Ledes også i bakstrengen Autonome og motoriske reflekser (kvalme, muskel-spasmer) kan også opptre samtidig Purinerge reseptorer (ionotropisk P2X, aktivert av ATP) er viktig i muskelsmerte. Metabotropisk P2Y aktivert av ADP hemmer smerten (Reitz Cephalalgia 2009) Sentrale sensoriske baner involvert i smerte 21
22 Fire oppadstigende baner Spino-thalamisk Spino-retikulær Spino-mesencephal Visceral Spinothalamisk bane (anterolateralt system) Sensorisk informasjon må nå somatisk cortex for å oppleves 22
23 Tractus spinothalamicus Smertefibre fra meninger, ansikt og kraniale muskler ender i nu. trigeminus spinalis (C2-3). Konvergens (fibre fra meninger og ansikt til samme nu. trig.spin. neuron forklarer frontal hodepine ved migrene? Brodal P. Sentralnervesystemet 2007 Spinoretikulær bane (Retikulærsubstansen regulerer aktivering og våkenhet) 23
24 Oppadstigende (spinomesencephal) bane til PAG (PAG) Videre forbindelse til amygdala (er ikke vist på figuren) Affektiv smerte komponent Dorsal horn Viscerale smertebaner Fire nevroner Krysser i hjernestammen Medial kordotomi kan lindre cancersmerte Purves Neuroscience 4th ed 24
25 Efferente baner regulerer smertens karakter og intensitet Fra frontal korteks og hypothalamus Til PAG og videre til kjerner i medulla oblongata Fra (rostroventral) medulla oblongata til bakhornet i medulla spinalis ON-celler forsterker smerte OFF-celler hemmer smerten Frontal cortex og hypothalamus kontrollerer PAG (peri aquaductal grå substans) Spinothalamisk bane Rostroventral medulla Inhibitorisk internevron Dorso-lateral tegmentum 25
26 PAG, nucleus para-gigantocellularis og raphekjernen kontrollerer smerte-porten (inhibisjon eller eksitasjon med noradrenalin og serotonin som transmittere) (kjerne i RVM) (kjerne i DLT) Oppsummering: Nedadstigende baner kan hemme eller forsterke smerteopplevelsen RVM ON-celler fasiliterer smerte (rød) RVM OFF celler hemmer smerte (grønn) Etter skade: Tidlig facilitering (redning, immobilisering), sen hemming (enrnæring, mobilisering og opptrening) Brodal P. Sentralnervesystemet 2007: 26
27 Mekanismen for placebo Litt mer om den affektivet-motiverte delen av det anterolaterale systemet Smerte som homeostatisk følelse Smerte er koblet til autonome reflekser Insula er det viktigste kortikale området Frykt og angst endrer smerteopplevelsen 27
28 Det anterolaterale system har parallelle (men overlappende) smertebaner Lamina1 subdivisjoner Diskriminerende smerte Affektiv smerte Varme (TRPV3/4) Kulde (TRPM8) Kløe ( itch, histamin) Sensuell berøring Purves Neuroscience 4th ed Smerte kan også forståes som homeostatisk følelse ( emotion ) Emosjoner (sensasjon+motivasjon) er også kontekstavhengig knyttet til varme/kulde (analogi med smerte som også ledes i A-delta/C fibre) Introceptive lamina 1 nevroner projiserer til sympatiske nevroner Th1-L2, hjernestamme, nu parabrachialis, PAG og thalamus Thalamus sender til fremre gyrus cinguli (affektiv motivasjon), insula og SI (3a;motoriske reflekser?) Er smertenettverket en Sentral afferent del av det autonome nervesystemet? Lamina I styres (delvis) av hypothalamus B Craig. Trends Neurosci :
29 Interoceptiv cortex: Insula Thalamokortikal bane lagrer detaljert smertebilde (av kroppens tilstand) i midtre insula (opplevd smerte) Temperatur, sult, tørste representeres også i insula Fremre nondominant insula: emosjonell oppmerksomhet Insula modulerer hjernestammen Gjelder mennesker og aper (Lamina 1 hos andre pattedyr ender i hjernestammen) To ulike smertekanaler fra lamina 1 (omdiskutert modell) C fibre kontakter HPC (nox-heat,pinch, nox-cold) celler i Lamina 1: sensorisk kanal for brennende smerte som er viktig for homeostase A delta fibre kontakter STT celler i Lamina 1: skarp smerte som krever motorisk avverge respons. Kulde. Central integrering av to kanaler lager smerte 29
30 Sammenheng mellom kognisjon, emosjon, stemningsleie og smerte Frykt hemmer smerte Angst øker smerte også hos mennesker (Rhudy and Meagher 2000) Brodal P. Sentralnervesystemet 2007 Nevrotransmittere i smertebanene Balanse mellom hemming og eksitasjon 30
31 Supraspinal hemming via 5HT1a? og NA på dorsal-hornets smerte-nevroner. Ny forskning: 5HT2/3 kan også forsterke smerten! Inhibitorisk synapse Dorsolateral funiculus fra RVM Eksitatorisk NA synapse Enkefalin-holdig inhibitorisk internevron Afferenter i n. vagus hemmer også smerte via nu.tractus solitarius Andre internevroner kan inneholde GABA Serotonin=5HT Norepinephrine= noradrenalin=na Nevrotransmittere og smerte Glutamat er den viktigste eksitatoriske transmitter som frigjøres i bakhornet Glutamat bindes til NMDA 1 - reseptoren: Ca ++ -slippes inn i postsynaptisk celle 1 N-methyl-D-aspartate (NMDA) 31
32 NMDA antagonister reduserer smerte men har mange bivirkninger NMDA anatgonisten MK 801 Reduserer reseptorisk felt Reduserer hyperalgesi Reduserer Wind-up-like pain* *Langsom <0.5 Hz prikking mot huden kan etter en tid gi kraftig smertefølelse Andre nevrotransmittere og nevroaktive substanser fra gliaceller Substans P og CGRP 1 er ko-transmittere (langsom langvarig smerte) Endogene opioider (f.eks enkefalin) og GABA er viktige inhibitoriske transmittere Noradrenalin og serotonin er transmittere i hemmende nedadstigende baner Cytokiner (nevro-glia-vaskulær interaksjon) kan ha betydning for smerte fysiologi (ex: TNF 2 ) Aktiverte mikroglia og astrocytter kan frigjøre aktiverende substanser som nitrogenoksyd (NO) og ATP 3 1 CalcitoninGeneRelatertPeptid (en antagonist utprøves nå som migrene-medisin) 2 TumorNekroseFaktor 3 AdenosinTriFosfat 32
33 Substans P i dorsalhornet Enkefalin i dorsalhornet 33
34 Fire typer opioid reseptorer (PAG, RVM, hypothalamus, lamina I,II, perifere nociceptorer+ + +) (morfin, naloxone, enkefalin) (enkefalin) (dynorphin) orphan-reseptor (nociceptin OFQ/N1-17) ( -endorfin i hypothalamus) Opioidreseptor finnes flere steder i dorsalhornet 1 2 Økt K + konduktans 3 34
35 Opoid-indusert hyperalgesi: Relativt nylig beskrevet paradoks effekt med klinisk betydning ved langvarig opiatbehandling Mekanisme: delvis mediert via ONceller i RVM? Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) Høyfrekvent med lav intensitet (ex 50Hz) Hemmer smerteporten ( Gate control ) Lav frekvens med lav intensitet (ex 1 Hz) Frigjør endogene opioider. Sentral hemming? Samme mekanisme for stress-analgesi, placebo og akupunktur Behandlingen har ofte begrenset eller forbigående effekt 35
36 Pre- og postsynaptiske reseptorer i bakhornet: Fortsatt mange farmakologiske muligheter Vevsskade Nerveskade Hva skjer i bakhornet? Forklarer det kronisk smerte? Aksjonspotensialer Glutamat frigjøres Kotransmittorer og aktivatorer Økt NMDA-reseptor aktivitet Ca ++ strømmer inn Økte reseptoriske felt Spontan smerte Hyperalgesi Allodyni Exitotoksisitet Nevrondysfunksjon Tap av inhibisjon Lokalanestesi Antiepileptika NMDA antagonist (har ingen vesentlig klinisk bruk) Opiater hemmer smerteoverføring flere steder NSAIDs reduserer også spinalt prostaglandin Terapi 36
37 Slutt Opoid-indusert hyperalgesi: delvis mediert via ON-celler i RVM? Relativt nylig beskrevet paradoks effekt med klinisk betydning ved langvarig opiatbehandling Mekanisme: Ved å ødelegge ON celler i RVM vil forsøksdyr fortere komme tilbake til normal tilstand og unngå langvarig allodyni /hyperalgesi. ON celler har CCK reseptorer og CCK øker i RVM etter smertefull skade perifert. Oppregulering av CCK kan øke facilitering av smerte. Dynorphin øker spinalt ved smertefasilitering og er høyest etter vel 10 dager. Ved å blokere dynorphin vil ikke allodyni /hyperalgesi vedvare. Dynorphin øker etter påtrykk fra ON celler i RVM? WIP 2007 CCK cholecystokinin RVM Rostroventromedial medulla 37
38 A-fiber sprouting : En annen mekanisme som kan gi allodyni (mekanisk dynamisk hyperalgesi) DNIC diffuse noxious inhibitory control DNIC virker via hyperpolarisering av andre smertebaner utløst av smertefullt stimuli DNIC innebærer undertrykking av smerte fra omkringliggende områder Dominerende senter er subucleus reticularis dorsalis (SRD), kaudalt i hjernestammen, ipsilateralt til dorsalhorn, contralateralt til thalamus. I menneskemodeller måler en balansen mellom inhiberende og fasciliterende mekanismer Cold pressor test og muscle ischemia er mest brukte (kondisjonerende) stimuli. DNIC er mest tydelig for unge menn Hvis en bruker to samtidige toniske stimuli (eg. muscle pain og cold pressor pain) reduseres DNIC effekten (relevant ved kronisk smerte) Søvndeprivasjon reduserer DNIC effekten Peronlighet betyr lite Kan forutsi smerteutvikling etter operasjon IASP 2008 (ref KBN) 38
39 Natriumkanaler og smerte Ti ulike kanaler, med ulike gener Ekspresjon er dynamisk, både normalt og ved sykdom DRG neuroner uttrykker 5 ulike Na kanaler Nav og Nav1.3 Nav1.7 finnes både i nociceptive fibre og i symp. ganglion Slow repriming, unable to sustain high frequency firing Slow-closed inactivation near resting potential: sets the gain Kjente Nav 1.7 sykdommer: Erythermalgia er en gain of function mutation. Økt respons på små, langsomme depolarisasjoner Paroxysmal extreme pain disorder er også gain of function mutation, men har annen klinikk (Perirectal, periorbital, perioral smerte) Nav 1.7 starter, 1.8 tar over? Også viktig for ervervet smerte: Upregulated in models of innflammatory pain, (Black et al Neurology 2008) Waxman S, IASP 2008 (ref KBN) Sensoriske Nervefibertyper Store Middels Muskel nerve Myeliniserte fibre I II Hud nerve A A Fiber diam ( m) Ledn.hast. (m/s) Små III A Ikke-myeliniserte fibre IV C
40 Nevrogen inflammasjon: Substans P, CGRP, NGF etc, frigjøres fra reseptor Vasodilatasjon Ødem Hyperalgesi Nevroner i ventral lamina VII og VIII responderer også på smerte kompleks respons polysynaptisk respons bilateral aktivering spinoretikulær bane 40
41 Viscerale reseptorer Høy-terskel og lav-terskel reseptorer + 40% tause reseptorer 1. Peptiderge (Subst P, CGRP: I, ytre II, V) 2. Non-peptiderge (indre lamina II) a. Bakstreng b. spino-parabrachio-amygdaloid bane c. spino-hypothalamisk bane Anterolateralt system (skjematisk) 41
42 Nevrotransmittere og smerte Glutamat er den viktigste eksitatoriske transmitter som frigjøres i bakhornet Glutamat bindes til NMDA 2 -reseptoren: Magnesium blokkerer NMDA-r. Blokket heves av depolarisering: Åpner en Ca ++ - kanal, økt NO prod. (prot. kinaser ) 2 N-methyl-D-aspartate (NMDA) Glutamat bindes til AMPA 1 -reseptoren 1 Amino-3-hydroxy-methylisoxazole-4- proprionate (AMPA) Glutamatreseptor typer 42
43 Opoid-peptidenes aminosyresekvens Endogene opoider Proprio melanocortin Pro-enkefalin Beta-endorfin Met-enkefalin (ME) Pro-dynorphin 43
44 Smertebaner fra lamina 1 44
Smerte. Arne Tjølsen
Smerte Arne Tjølsen Om smerte Disposisjon 1) Hva er smerte? 2) Nosiseptiv smerte 3) Modulering og sensitivisering Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell
DetaljerSmertefysiologi. Definisjon. Smertetyper ulike inndelinger 27.02.2012. Petter Bogsti Manuellterapeut
Smertefysiologi Petter Bogsti Manuellterapeut 1 Definisjon En ubehagelig sensorisk eller emosjonell opplevelse, som opptrer i sammenheng med vevsskade eller truende vevsskade, eller blir beskrevet som
DetaljerEnkel oversikt-smertefysiologi
Smertefysiologi Overlege Dr Med Lars Jørgen Rygh KSK/Seksjon for Smertebehandling og Pallisjon/OT-anestesi, HUS Novemberkurset 03.11.2014 kl 09:30-10:00 Enkel oversikt-smertefysiologi Transduksjon Transmisjon
DetaljerBegreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi?
Begreper og smertefysiologi Hva bør almenpraktikeren vite om smertefysiologi? Audun Stubhaug Avdelingsleder, professor dr. med., Avd for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon:
DetaljerHva er smerte? Lars Jørgen Rygh
Hva er smerte? Lars Jørgen Rygh https://www.youtube.com/watch?v=q_ihfq Gsj4s 6 smertemekanismer 1. Nociseptiv 2. Nevropatisk Nevropatisk smerte «Smerte forårsaket av en lesjon eller sykdom (disease)
DetaljerSmerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe
Smerter i svangerskap og underfødsel Hvordan skal vi forstå og hjelpe Fagdag AHUS Januar 2012 universitetssjukehus 1 Dagens tema Litt smertefysiologi Hva bety det for gravide Hva betyr det for fødselen
DetaljerHvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerSmertefysiologi. Innhold. Smertetyper ulik inndeling SMERTE. Smerteledningssystemet. Fra reseptor til ryggmarg
Smertefysiologi Randi Dovland Andersen, Barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark HF Innhold Hva smerte er Smertetyper Smerteledningssystemets anatomi og funksjon påp ulike nivåer er Perifert vev
DetaljerBegreper i smertemedisin
Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944 Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte
DetaljerSmertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS
Smertefysiologi Audun Stubhaug, avd.leder, professor Avd. for smertebehandling, OUS Plastisitet Individuell variasjon Almen observasjon: Ekstremt stor variasjon i smerteterskel : Smerteintensitet ved:
DetaljerFysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering
Fysiologisk effekt av manipulasjon ved smertemodulering Roar Jensen, PhD manuellterapeut førsteamanuesis MMT- UiB Historikk manipulasjonsbehandling Hippokrates (460-377 f.k) Peri arthron i Corpus Hippokrateus
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2030. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2030 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerSmertefysiologi. Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB
Smertefysiologi Jan Sture Skouen Seksjonsoverlege, AFMR, Professor, UiB Formålet med foredraget Basale mekanismer for sensitivisering Hvordan kan sensitivisering oppstå? Genetikk og generaliserte muskelsmerter
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 13.12.13 Eksamenstid (fra-til): 09:00
DetaljerNervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling?
Nervesystemet hvordan påvirkes en hjerne under utvikling? Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Norsk Barnesmerteforening Tverrfaglig seminar 9. mai 2016 Barnehjernen er ikke
DetaljerDet autonome nervesystem, fysiologi. ANS-1: Oversikt
Det autonome nervesystem, fysiologi ANS-1: Oversikt MED2200, 18.08.2015 Arild Njå Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Organsystemer må reguleres Nervesystemet og hormonsystemet regulerer
DetaljerEn nevrobiologs forsøk på å forklare langvarige smertetilstander (hvorfor går smertesystemet så lett i vranglås?)
En nevrobiologs forsøk på å forklare langvarige smertetilstander (hvorfor går smertesystemet så lett i vranglås?) Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Nidaroskongressen 2013
Detaljer22. Mai Eksamen i NEVR2010. Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT.
22. Mai 2014 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerRepetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet
Repetisjonsoppgaver i anatomi/fysiologi Nervesystemet 1. Hvilke to hoveddeler består nervesystemet av? 2. Hvilke tre anatomiske deler består hjernen av? 3. Storhjernen deles inn i fire lapper. Gi navnet
DetaljerSmertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt
Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi
DetaljerHvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper. Petter C. Borchgrevink
Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Litt om behandlingsprinsipper Petter C. Borchgrevink 1 Hvor og hvordan virker symptomatisk smertebehandling? Borchgrevink Systemiske opioider Akupunktur
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, Avd.for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi Gi en generell nevrobiologisk
DetaljerFysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene
Fysisk aktivitet Effekt av fysisk aktivitet på hjernen Masood Zangani Overlege, Akershus universitetssykehus Bergen 07.06.2012 Fysisk aktivitet Mekanismene Mekanismene Depresjon Nevrogenese Synaptisk plastisitet
DetaljerAlkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift
Alkohol: Nevrobiologi og farmakologi Akutte tilstander og helseproblemer ved langvarig bruk Svein Skjøtskift Overlege, spesialist i psykiatri Avd.for rusmedisin, Haukeland universitetssjukehus Nevrobiologi
DetaljerViktige funksjoner. Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser
Viktige funksjoner Formidle impulser fra sanseorgan og danne sanseopplevelser Sende impulser til muskler og kjertler Tenkning Følelser Hukommelse Språk Læring Bevissthet 103 Celler i nervesystemet Nerveceller
DetaljerI dette dokumentet er det en stikkordsmessig oversikt over emnene, unntatt Hode-hals.
1 MOMENTLISTE rev.18.08.2006 Institutt for biomedisin Nevrobiologi Medisinerstudenter (MED1NEVRO) Masterstudenter (HUFY235) 2006/7 ------------------------------ Emnet Nevrobiologi gis til medisinerstudenter
DetaljerNEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 05.09.2016, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.2 Forklare nevrotransmitternes
DetaljerHjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering
Hjernens plastisitet og mekanismer for restitusjon og rehabilitering Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Rehabilitering av pasienter med hodeskader og hjerneslag Trondheim
DetaljerNakkesmerter Etiologi og utredning. Cecilie Røe Avd for fys med og rehab
Nakkesmerter Etiologi og utredning Cecilie Røe Avd for fys med og rehab Nakkesmerter 30 % befolkning Nest etter ryggsmerter Høyere andel av vedvarende plager Høyere andel av kvinner Pasientens nakkeproblemer
DetaljerIkke maligne smerter hos eldre/gamle. Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS
Ikke maligne smerter hos eldre/gamle Renate Pettersen Geriatrisk seksjon, med. Avdeling LDS 31.10.2013 Disposisjon Definisjoner og kategorier Kartlegging Ikke demente demente Behandling Ikke medikamentell
DetaljerHvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?
Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1
Institutt for psykologi Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 biologisk psykologi 1 Faglig kontakt under eksamen: Audrey van der Meer Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 1. desember 2017 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerGlutamat reseptorer og signaltransduksjon. Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer.
Glutamat reseptorer og signaltransduksjon Læringsmål: Ha grundig forståelse for oppbygningen, funksjonen og utbredelsen av glutamat reseptorer. Ha grundig forståelse for prinsippene for signaltransduksjon
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 16 oktober 2017 MED3. Arvid Lundervold
MOTORISKE SYSTEMER Introduksjon ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 16 oktober 2017 motorikk_intro_(a.lundervold)_20171016.pptx Tidsplan Nevrobiologi-delen av 14/8-2017 15/12-2017 Temablokk 3 Motoriske
DetaljerDet nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo NSFs Faggruppe av sykepleiere i rehabilitering Gardermoen 26.9.16 Hva
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Berg Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12. desember 2016 Eksamenstid: 09:00 13:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte
DetaljerSmerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
DetaljerSustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom?
Sustained arousal en samlende forklaringsmodell for kronisk utmattelsessyndrom? Vegard Bruun Wyller Lege dr. med. Barneklinikken, Rikshospitalet Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Sustained arousal-modell for
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Berg Tlf.: 73591960 Eksamensdato: 08.06.2016 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerMigrenesmerte mekanismer og konsekvenser for behandling 3064 8
MEDISIN OG VITENSKAP Oversiktsartikkel Oversiktsartikkel Migrenesmerte mekanismer og konsekvenser for behandling 3064 8 Sammendrag Bakgrunn. Migrene er en meget vanlig tilstand, med hodepine som det viktigste
DetaljerEN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika
EN KORTFATTET OVERSIKT OVER NERVESYSTEMETS ANATOMI FOR TANNLEGESTUDENTER i 4. sem. del 2, uke 9. H11 v. M. Wika Sentralnervesystemet (CNS) og det perifere nervesystem (PNS) må kunne beskrives generelt.
DetaljerEn biopsykososial forståelse av kroniske smerter
En biopsykososial forståelse av kroniske smerter Hva er smerte? Hvordan forstår vi smerte i dag? Ulike typer smerte Hvordan kartlegge smerte? Faktorer som opprettholder smerte 1 Kroniske smerter 2 30 %
DetaljerKorleis kan akutt smerte bli kronisk?
Korleis kan akutt smerte bli kronisk? -aktuelle modellar og deira evidens- Tormod Landmark St Olavs Hospital Det medisinske fakultet NTNU Innhald: 1. Fysiologiske mekanismar 2. Kva faktorar er assosiert
DetaljerBacheloroppgave. Leddmobilisering og manipulering antatte mekanismer bak den smertelindrende responsen / Innleveringsfrist:
Bacheloroppgave Leddmobilisering og manipulering antatte mekanismer bak den smertelindrende responsen av 101955/101995 Innleveringsfrist: 28.04.2017 VF202 - Bacheloroppgave Bachelor i Osteopati Antall
DetaljerSebastian von Hofacker
WWW.HARALDSPLASS.NO WWW.HARALDSPLASS.NO «Grunnleggende smertefysiologi og medikamentell smertebehandling (med opioder), herunder algoritmer for smerte» Sebastian von Hofacker Sunniva senter for lindrende
DetaljerAutonome nervesystem (ANS)
Autonome nervesystem (ANS) Trond Sand? 2015? Oversikt Autonome motoriske systemer har to perifere nevroner, mens det somatiske motoriske system har ett nevron 1 Autonom postganglionær nervefiberforgrening
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerFlervalgsoppgaver: Nervesystemet
Flervalgsoppgaver - nervesystemet Hver oppgave har ett riktig svaralternativ Nervesystemet 1 Hva er riktig navn på strukturene? A. I: Ranviers innsnøring II: myelinhinne III: cellekropp B. I: myelinhinne
DetaljerLitt historie Placebo effekten
Kva er placeboeffekten? Er placeboeffekten ein undervurdert helsefaktor? Placebo og placeboeffekt Psykologien i diagnostikk og behandling Magne Arve Flaten Institutt for psykologi, Det helsevitskaplege
DetaljerEksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY1013/PSYPRO4113 Biologisk psykologi I Faglig kontakt under eksamen: Bente Gunnveig Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00 13:00
DetaljerVISCERALE SMERTER FORSTÅELSE OG BEHANDLING. PMU 2014 Ovl. Unni Kirste, OUS
VISCERALE SMERTER FORSTÅELSE OG BEHANDLING PMU 2014 Ovl. Unni Kirste, OUS 29.10.2014 Unni Kirste,Avd for smertebehandling OUS 2 Dagens temaer Noen aspekter av smertefysiologi ved viscerale smerter Akutte
DetaljerSmertebehandling. Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet
Smertebehandling Karin Torvik, Førsteamanuensis Nord universitet Medikamentell smertelindring Sykepleiers ansvar i forhold til medikamentell smertelindring Avgjøre om analgetika skal gis, og i så fall
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerFysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB
Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,
DetaljerNEVROPATI OG SARKOIDOSE
NEVROPATI OG SARKOIDOSE Oslo, 5. mars 20 SVEIN IVAR MELLGREN Professor emeritus dr.med., overlege Forskningsgruppe nevromuskulære sykdommer, Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet
DetaljerHele eksamen består av 68 oppgaver (100 poeng) på 6 sider (inkludert forside).
6 juni 2013 Eksamen i NEVR2010 Du vil få to ulike typer oppgaver. KORTSVARSSPØRSMÅL og SANT eller USANT. Hvert kortsvarsspørsmål krever kun et kort svar og etter hvert spørsmål er det oppgitt hvor mange
DetaljerOppgave: MED2200_OPPGAVE3_V18_KONT
Side 17 av 37 Oppgave: MED2200_OPPGAVE3_V18_KONT Del 1: HETEBØLGE I MADRID En 70 år gammel kvinne som veier 70 kg, bor alene i 4. etasje i et bolighus uten heis. Leiligheten har ikke aircondition. En uke
DetaljerNEVROTRANSMITTERE. og deres mekanismer. Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU. Notater til forelesning , Stadium 1C
NEVROTRANSMITTERE og deres mekanismer Notater til forelesning 30.08.2012, Stadium 1C Linda White Inst. for nevromedisin, NTNU Studiehåndboken #4. Kjemi, biokjemi, farmakologi 4.1.1 angi de viktigste celletyper
DetaljerBacheloroppgave. Interosepsjon som et relevant osteopatisk konsept. veien mot det interoseptive paradigmet &
Bacheloroppgave Interosepsjon som et relevant osteopatisk konsept - veien mot det interoseptive paradigmet av 102124 & 102015 Innleveringsfrist: 28.april 2017 VF202 Bacheloroppgave Bachelor Osteopati Antall
DetaljerUndersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser
Undersøkelse og behandling av svimmelhet og balanseforstyrrelser Aina K. Paulsen, fysioterapeut Autorisert behandler innen Vestibulær rehabilitering UCLA, California Muskel- og skjelettkongressen 2019,Oslo
DetaljerBedøvelse av fisk. Inger Hilde Zahl (PhD)
Bedøvelse av fisk Inger Hilde Zahl (PhD) Bedøvelse av fisk Bedøvelse komponenter Stress og smerte Faktorer viktige for effekt Store variasjoner mellom arter Store variasjoner innen arter Bedøvelsesmidler
DetaljerSolgt i over 60 land. www.biofreeze.no
Solgt i over 60 land www.biofreeze.no Innovativt produkt i gele og spray form som lindrer muskel og leddsmerter basert på de gode egenskapene av kuldeterapi Bevist av klinisk testing Smertelindring som
DetaljerSmertetyper. Det finnes 3 hovedgrupper av smertetyper:
Langvarige smerter I Norge angir 30 % av den voksne befolkningen vedvarende, dvs. langvarige smerter. Dette tallet er i overenstemmelse med alle andre vestlige land og gir anledning til store omkostninger,
DetaljerDisposisjon. Noen fakta om hjernen 06.10.2014. KROSS 2014 Kompetanse om Rehabilitering Om Syn og Slag. KFAmthor VVHF 1
Hjernens plastisitet - konsekvenser for slagrehabilitering Karl-Friedrich Amthor Nevrolgisk avdeling Drammen sykehus Disposisjon Noen (u)nyttige fakta om hjernen Hva skjer ved et hjerneslag Behandling
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerArtikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.
Sammendrag på norsk av oversiktsartikkelen The biopsychosisal Approach to cronic pain: Scientific Advances and future Directions. Gatchel, R et al. (2007), Psychological Bulletin, Vol. 133, No.4, 581-624
DetaljerNevropati i form av nedsatt tynn- og tykkfiberfunksjon og kuldeallodyni etter kuldeskade
Nevropati i form av nedsatt tynn- og tykkfiberfunksjon og kuldeallodyni etter kuldeskade En studie basert på funn og undersøkelse av 16 soldater med kuldeskade oppstått under øvelse Semesteroppgave skrevet
DetaljerPerifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib. Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015)
Perifere nervesystem, motorikk og reflekser for Ib Bilder fra Ganong W, Medical physiology, Kandel E, Principles of neural science etc (ts 2015) Læringsmål 7.1.1 gjøre rede for membranpotensial og aksjonspotensial,
DetaljerLitt grunnleggende cellebiologi Vevene Blodet
Innhold KAPITTEL 1 Litt grunnleggende cellebiologi...................................... 13 Cellemembranen er en livsviktig grense mellom cellen og dens omgivelser.. 13 Transport gjennom cellemembranen
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerDel 1 Hovedtrekk i nervesystemets bygning og funksjon... 29
Forord... 24 Innledning... 25 Et fugleperspektiv... 25 Hvordan undersøkes nervesystemets bygning og funksjon?... 26 Dyreeksperimenter har i særlig grad bidratt til økt kunnskap... 26 Dyreeksperimenter
DetaljerGrunnleggende om nervesystemet
Grunnleggende om nervesystemet Nevronal cellebiologi Membranpotensialet Aksjonspotentialet Synapsepotensialet Nevrotransmittere Gliaceller Synaptisk plastisitet Basal medisinsk nevrobiologi Underviser:
DetaljerPlaceboeffekten. Legemiddelindustrien har i over 50 år. Objektive bevis for placeboeffekten?
66 Placeboeffekten Magne Arve Flaten Placeboeffekten kjem av forventingar til behandling. Ein person som mottar behandling vil ha ei forventing om at behandlinga er verksam mot den lidinga ein søker behandling
Detaljerhttp://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg
http://www.bio.uio.no/skolelaboratoriet Velkommen Skolelaboratoriet i biologi, UiO Cato Tandberg Skolelaboratoriet i biologi - Cato Tandberg Sansene våre Hva sier læreplanen.. Etter 2. årstrinn bruke sansene
DetaljerSubjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget
SMERTEBEHANDLING Subjektiv opplevelse: Grunnet sykdommen Tidligere opplevelser med smerter Psykisk overskudd Kulturbetinget Smerte Fysisk, psykisk, åndelig/eksestensiell og sosial smerte= Den totale smerte
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms
DetaljerFibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter
Fibromyalgi/widespread pain; Hvordan forstå og behandle fibromyalgi og kroniske muskelsmerter Hilde Berner Hammer Ass. avd.overlege, dr.med, Revmatologisk avd, Diakonhjemmet sykehus Smerte (def. IASP):
DetaljerSmertemekanismer og nevropatisk smerte i trigeminus-systemet med vekt på tenner og festeapparat
V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2012; 122: 754 9 Siv Rosendorf Kvinnsland, Inge Fristad og Inger Hals Kvinnsland Smertemekanismer og nevropatisk smerte i trigeminus-systemet med vekt på
DetaljerEKSAMEN Våren PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1. Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer)
EKSAMEN Våren 2016 PSYC2206 Kognitiv Nevrovitenskap 1 Onsdag 8. juni kl. 09:00 (6 timer) Kjære student på PSYC2206 Du får her eksamensoppgaver fra hver av de fire delene i dette emnet. Vi anbefaler at
DetaljerFra akutt til kronisk smerte- Mekanismer- forebygging? Audun Stubhaug, avd.leder, professor, Avd. for smertebehandling, OUS Stavanger, mai 2015
Fra akutt til kronisk smerte- Mekanismer- forebygging? Audun Stubhaug, avd.leder, professor, Avd. for smertebehandling, OUS Stavanger, mai 2015 Pasientfoto Fra akutt til kronisk Omfang av problemet Mekanismer
DetaljerAvhengighet og nevrobiologi
Avhengighet og nevrobiologi Liliana Bachs Lege, spesialist i klinisk farmakologi, phd Ass. avdelingsleder Avdeling for rettsmedisinske fag OUS-HF Rusmidler ulike virkninger STIMULERENDE 6 7 1 2 3 4 5 DEMPENDE
DetaljerKristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.
Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.
DetaljerMOTORISKE SYSTEMER. Ryggmargen og spinale reflekser ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN. 18 oktober 2017 MED3
MOTORISKE SYSTEMER Ryggmargen og spinale reflekser ARVID LUNDERVOLD INSTITUTT FOR BIOMEDISIN 18 oktober 2017 ryggmarg_reflekser_(a.lundervold)_20171018.pptx Dobbelttime 1 2 Temablokk 3 - Motoriske systemer:
DetaljerDet nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd
Det nevrobiologiske grunnlaget for motivasjon og målrettet atferd Per Brodal Institutt for medisinske basalfag Universitetet i Oslo Kurs Allmennpraktikere Hurtigruta september 2015 Problemer virker ofte
DetaljerKoplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve. Den spinale trigeminuskjernen
Koplingen mellom skade og symptomer i nakke og kjeve Den spinale trigeminuskjernen For mange nakkeskadde er det uten tvil en sammenheng mellom skader i nakken og symptomer/smerter i ansikt/kjeve/hode.
DetaljerMOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi
MOMENTLISTE (H2012) 2012-08-10 Nevrobiologi Medisinstudenter (MED1NEVRO, 20 studiepoeng) Masterstudenter (BMED251, 15 studiepoeng) Emnet Nevrobiologi gis til medisinstudenter i 2. studieår (MED1NEVRO),
DetaljerKomplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge. Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS
Komplekst Regionalt Smertesyndrom hos barn og unge Seksjonsleder/overlege Anne Gina S. Berntsen Avdeling for smertebehandling OUS Ikke invasiv behandling av CRPS Benjamin R. Katholi hos barn og unge American
DetaljerFunksjonell MR. Ole A. Andreassen
Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell
DetaljerDepresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
DetaljerAnatomi II. Skjelettsystemet. Organsystemer. Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Svein Ove Husnes
Svein Ove Husnes Anatomi II Organ Organsystem: Skjelettsystemet: Oppbygning Funksjon (ledd) Muskelsystemet Oppbygning Funksjon (muskler) Nervesystemet Oppbygning Funksjon Organsystemer Skjelettsystemet
DetaljerKlinisk kommunikasjon
Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne
DetaljerPlacebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?.
Placebo effekten en nyttig tilleggseffekt i klinisk praksis?. Martin Bystad Psykolog v/ alderspsykiatrisk, UNN og stipendiat, Institutt for Psykologi, UiT. Hensikten med foredraget: Gi en kort presentasjon
DetaljerOppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD
Side 10 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE2_V17_ORD Del 1: DÅRLIG HØRSEL Ingrid er 30 år og merker at hun hører stadig dårligere. Dette kan skyldes otosklerose der det skjer det en gradvis avleiring av bensubstans
Detaljerbehandling, mekanismer og forskning
KURSREFERAT Av Hanne Aanensen Smerte behandling, mekanismer og forskning Smerter er en av de lidelsene mange akupunktører ser mye av i klinikk. I forlengelse av den årlige Smertekonferansen arrangert av
DetaljerJanicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH
Smerte og nosisepsjon hos fisk Janicke Nordgreen Seksjon for farmakologi og toksikologi NVH 30.11.2010 Oversikt Definisjoner og smertefysiologi Hva vet vi om fisk? Kan vi si noe om bevissthet hos fisk?
DetaljerTENS VED POSTOPERATIVE SMERTER
BEHANDLINGSVEILEDER TENS VED POSTOPERATIVE SMERTER TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering Dikt om smerte Rekk meg din hånd Gi meg din smerte La meg ta det verste La oss dele på det Du har jo så vondt
DetaljerForebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor
Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme
Detaljer