Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten"

Transkript

1 Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Master i Sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling Høgskolen i Oslo og Akershus September 2016 Sunniva Austlid Intensivsykepleier/ Sekjonssykepleier, Intensiv UNN NSFLIS Fagkongress 2017

2 Hensikt Kartlegge og beskrive hvordan intensivsykepleierne vurderer smerte hos den sederte intensivpasienten Kartlegge og beskrive hvilke forhold intensivsykepleieren mener har betydning når de vurderer smerter hos den sederte pasienten Kartlegge hvordan intensivsykepleieren mener praksis for smertevurdering og smertebehandling fungerer i egen avdeling Mål: Bidra til kvalitetsforbedring i behandling av intensivpasienter

3 Forskningsspørsmål 1. Hvilke kliniske tegn bruker intensivsykepleierne som indikatorer på smerter hos den sederte pasienten og i hvilken grad er det en sammenheng mellom intensivsykepleierens erfaring og bruk av kliniske tegn? 2. Hvilke hjelpemidler bruker intensivsykepleierne for a vurdere smerter hos den sederte pasienten? 3. Hvordan prioriterer intensivsykepleierne nytteverdien av kunnskap og erfaring når de vurderer smerter hos den sederte pasienten? 4. Hvordan mener intensivsykepleierne at praksis for smertevurdering og behandling av smerter hos den sederte pasienten fungerer i egen avdeling? 5. Hvordan vurderer intensivsykepleierne egen kompetanse i forhold til vurdering av smerter hos den sederte pasienten og i hvilken grad er det en sammenheng mellom intensivsykepleierens erfaring og vurdering av egen kompetanse.

4 Smerte Ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som assosieres med aktuell eller potensiell vevsskade (International Association for the Study of Pain) Todelt emosjonell og sensorisk Subjektiv opplevelse ikke nødvendigvis proporsjonal med skadens størrelse eller alvorligheten av sykdom Preoperativ angst kan føre til økt bruk av analgetika postoperativt Yngre har mer smerter enn eldre Dårlig søvnkvalitet gir lavere smerteterskel (Go genur & Rosenberg, 2013)

5 Forekomst av smerter Intensivpasienter opplever smerter under intensivoppholdet (Eti Aslan, Badir, Karadag Arli, & Cakmakci, 2010; Fink, Makic, Poteet, & Oman, 2015; Gélinas, 2007) Prosedyresmerter ekstremt vanlig (K. A. Puntillo et al., 2014) - Fjerne thoraxdren - Innleggelse av arteriekran - Trachealsuging - Leieendring 77 % av intensivpasientene husker smerte fra intensivoppholdet (Gélinas, 2007).

6 Smertevurdering Intensivsykepleieren har ansvar for a lindre lidelse, smerte og ubehag (Funksjonsbeskrivelse for intensivsykepleiere, 2002). Selvrapportering regnes som gullstandard Visuell Analog Scale (VAS) eller Numeric Rating Scale (NRS) Vitale tegn skal ikke brukes alene for å vurdere smerter hos den sederte pasienten på respirator (Barr et al., 2013). Regelmessig vurdering av smerter ved hjelp av smertekartleggingsverktøy anbefales (Barr et al., 2013). Behavioral Pain Scale (BPS) og Critical Care Pain Observation Tool (CPOT) - pa litelige og validerte kartleggingsverktøy for a vurdere smerter hos pasienter som ikke kan kommunisere (Barr et al., 2013).

7 Design og metode Kvantitativ tverrsnittsundersøkelse Spørreskjema - Spørreundersøkelse gjennomført ved to generelle intensivavdelinger i Norge Utvalg: Intensivsykepleiere anses å være representativ for populasjonen Bruttoutvalg 147 Nettoutvalg 136 Svarrespons 93%

8 Statistiske analyser Statistikkprogrammet SPSS Frekvenstabeller Deskriptiv statistikk Korrelasjonsanalyser Spearman s Rho signifikansnivå p = 0,05

9 Beskrivelse av utvalget

10

11

12

13

14

15 Konklusjon De fleste intensivsykepleiere vurderer smerter daglig Benytter seg av få hjelpemidler (kartleggingsverktøy) Lite undervisning om smerter og smertevurdering Lite oppfølging i bruk av hjelpemidler som BPS De fleste intensivsykepleiere bruker ofte kliniske observasjoner som indikatorer på smerte. Kombinasjon av endring i adferd sammen med endring av vitale tegn er gode indikatorer på smerte Intensivsykepleierens handlinger er i hovedsak erfaringsbasert i mindre grad kunnskapsbasert

16 Takk for meg! Sunniva Austlid 2017

17 Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling

MASTEROPPGAVE Master i sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling September 2016

MASTEROPPGAVE Master i sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling September 2016 MASTEROPPGAVE Master i sykepleie Klinisk forskning og fagutvikling September 2016 Intensivsykepleiers vurdering av smerter hos den sederte respiratorpasienten Sunniva Austlid Fakultet for helsefag Institutt

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte

Detaljer

«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN

«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN «ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN - En kvalitativ studie av norske intensivsykepleieres utfordringer ved forebygging og behandling av prosedyresmerter hos intensivpasienten

Detaljer

Evaluering av smerte hos barn

Evaluering av smerte hos barn Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms

Detaljer

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter?

Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Hjelper det å smertekartlegge intensivpasienter? Brita Fosser Olsen Sykehuset Øsold, Kalnes Intensivsykepleier og s

Detaljer

Smertevurdering av sederte respiratorpasienter

Smertevurdering av sederte respiratorpasienter Smertevurdering av sederte respiratorpasienter NSFLIS Generalforsamling og faglig seminar 2011 Brita Fosser Olsen Sykehuset ØsBold Fredrikstad Bakgrunn Mange respiratorpasienter opplever smerter Intervjuet

Detaljer

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen

FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen FLACC smertevurderingsskjema Barnesykepleieforbundets vårseminar 2011 Hanne Reinertsen Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse. Smerte er alltid subjektiv. (Internasjonal Association

Detaljer

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk

Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Smerte hos eldre sykehjemspasienter med nedsatt kognitiv funksjon, uten språk Karin Torvik Forsker Senter for Omsorgsforskning, Midt Norge Førsteamanuensis, Høgskolen i Nord Trøndelag, Avdeling for Helsefag

Detaljer

MASTEROPPGAVE MINT5900 Mai 2016

MASTEROPPGAVE MINT5900 Mai 2016 MASTEROPPGAVE MINT5900 Mai 2016 Brukes validerte smerteskåringsverktøy til å smerteskåre sederte respiratorpasienter i praksis? Malin Helen Westerlund og June Flaa Johansen Fakultet for helsefag Institutt

Detaljer

EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor

EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT. Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor EDIN SMERTESCORINGSINSTRUMENT Solfrid Steinnes Intensivsykepleier og høgskolelektor BAKGRUNN Premature barn som får intensivbehandling, gjennomgår mange smertefulle prosedyrer og stressende håndtering

Detaljer

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ

Detaljer

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk

Detaljer

ble intervjuet i tre fokusgrupper, data er analysert ved induktiv innholdsanalyse.

ble intervjuet i tre fokusgrupper, data er analysert ved induktiv innholdsanalyse. forskning nr 4, 2015; 10: 314-323 doi:10.4220/sykepleienf.2015.55984 ORIGINALARTIKKEL > Vurdering av smerte hos voksne respiratorpasienter Illustrasjonsfoto: Erik M. Sundt SAMMENDRAG Bakgrunn: Pasienter

Detaljer

Masteroppgave i klinisk sykepleie

Masteroppgave i klinisk sykepleie Masteroppgave i klinisk sykepleie Norsk oversettelse, validering og reliabilitetstesting av smertevurderingsverktøyet The Critical- Care Pain Observation Tool (CPOT) Masteroppgave i klinisk sykepleie Ann-

Detaljer

Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling

Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Implementering av verktøy for å vurdere smerte, sedasjon og forvirring i intensivavdeling Fag- og forskningsdager for sykepleietjenesten i Helse Sør Øst 6.-7. mars 2013 Hilde Wøien Akuttklinikken Oslo

Detaljer

PASIENTER PÅ RESPIRATOR, EN UTFORDRENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. Master i klinisk sykepleie. Kull: 2012 VMKLSYKD

PASIENTER PÅ RESPIRATOR, EN UTFORDRENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE. Avdeling for helse, omsorg og sykepleie. Master i klinisk sykepleie. Kull: 2012 VMKLSYKD MASTEROPPGAVE: KLINISK SYKEPLEIE VURDERING AV SMERTE HOS VOKSNE SEDERTE PASIENTER PÅ RESPIRATOR, EN UTFORDRENDE OG KOMPLEKS OPPGAVE Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Master i klinisk sykepleie Kull:

Detaljer

MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del

MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del MIN4101 Fordypning i intensivsykepleie, del 2-2015-2016 Emnekode: MIN4101 Emnenavn: Fordypning i intensivsykepleie, del 2 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Høst Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Smerte og smertekartlegging

Smerte og smertekartlegging Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-

Detaljer

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse

Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske kompetanse Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Prosjektperiode: 1.1.2012-31.12.2015

Detaljer

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Intensivsykepleie II. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Endringer av smertevurderinger etter innføring av CPOT en litteraturstudie

Endringer av smertevurderinger etter innføring av CPOT en litteraturstudie Endringer av smertevurderinger etter innføring av CPOT en litteraturstudie Marthe Parmann Kandidatnummer 116 Lovisenberg Diakonale Høgskole Masteroppgave i avansert klinisk sykepleie Antall ord: 13602

Detaljer

Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon

Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon Hvordan implementere - og hvor hensiktsmessig er analgosedasjon relatert til pasientens smerteopplevelse, sedasjonsnivå, evne til mobilisering og grad av forvirring? Hilde Wøien postdoc, Akuttklinikken,

Detaljer

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del

MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del MIN4201 Fordypning i intenisivsykepleie, del 3-2015-2016 Emnekode: MIN4201 Emnenavn: Fordypning i intenisivsykepleie, del 3 Faglig nivå: Master (syklus 2) Studiepoeng: 15 Varighet: Vår Språk: Norsk Forutsetter

Detaljer

SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold

SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold SAMARBEIDSPROSJEKT «Når hverdagen vender 9lbake» Oppfølgingssamtale med intensivpasienter eeer intensivopphold Intensivseksjonen, Akershus universitetssykehus Lovisenberg Diakonale Høgskole Avdeling for

Detaljer

Barn og smerte : Grunner til forskning

Barn og smerte : Grunner til forskning Barn og smerte : Grunner til forskning Legevaktkonferanse Sandnes 060913 Lege Svein-Denis Moutte Allmennlege, Bergen Legevakt Stipendiat (AFU) i samarbeid med Nasjonalt kompetansesenteret for legevaktmedisin.

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi

Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Smerte og verstefallstenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Anestesisykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital HF Fast-track seminar 11.sept. 2014 1 Hypotese Kneproteseopererte med

Detaljer

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost.

Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Mobil intensivsykepleier og bruk av kartleggingsverktøyet MEWS (modified early warning score) for å vurdere pasientens tilstand på sengepost. Sturle Grønbeck Led spes.spl MTU og intensivsykepleier, INTI1

Detaljer

Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie

Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Smertelindring- og sedasjonspraksis ved norske intensivavdelinger Resultater fra en nasjonal og en lokal kartleggingsstudie Irene Randen Intensivsykepleier og lektor Lovisenberg diakonale høgskole Hilde

Detaljer

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag

Veileder til spørreskjema for oppfølgingssamtale med dagkirurgiske pasienter via telefon første postoperative dag Veilederen er utarbeidet for å bidra til nøyaktig og mest mulig ensartet bruk av spørreskjemaet. Det henvises til prosedyre (Dok-ID: 83707) og spørreskjema (Dok-ID: 83719). Hver enkelt avdeling må ha eget

Detaljer

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom.

Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bearbeiding av traumatiske opplevelser knyttet til alvorlig sykdom. Bakgrunn I 2011 til 2012 hadde vi et samarbeidsprosjekt mellom intensiv og HiNT med fokus på helsefremming og rehabilitering av intensivpasienter.

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Helse i Utvikling 2011

Helse i Utvikling 2011 HVORDAN SETTE GRENSER OG HVEM SKAL GJØRE DET? Helse i Utvikling 2011 Kristin Halvorsen Intensivsykepleier / førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Lovisenberg Diakonale Høgskole INNLEGGETS BAKTEPPE

Detaljer

«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN

«ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN «ET HESTEHODE BAK» VED PROSEDYRESMERTER PÅ INTENSIVAVDELINGEN En kvalitativ studie av norske intensivsykepleieres utfordringer ved forebygging og behandling av prosedyresmerter hos intensivpasienten. Tone

Detaljer

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy

Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Erfaring med bruk av smertevurderingsverktøy Kompetansehevingskurs oktober 2009 Kari Sørensen, smertesykepleier RH Acute /Postoperative Pain Acute pain management is still often subopimal; up to 2/3 of

Detaljer

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013

Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Rehabiliteringskonferansen oktober 2013 Mål og visjoner og satsning 2008/ 2009 Erfaringer - breddes ut og videreutvikles 2013 Satser videre på: - Kompetanse - Forankring - Ivaretakelse - Samarbeid SAMARBEIDSPROSJEKT

Detaljer

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING

VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING 1 VEDLEGG 2 SJEKKLISTE FOR Å VURDERE KVALITATIV FORSKNING Practical wisdom: A qualitative study of the care and management of Non- Invasive Ventilation patients by experieced intensive care nurses (Sørensen,

Detaljer

Postoperativ smertekartlegging

Postoperativ smertekartlegging Postoperativ smertekartlegging "Hvordan kan sykepleier kartlegge smerter hos den postoperative pasienten etter total kneprotesekirurgi? HØYSKOLEN DIAKONOVA Bachelor i sykepleie Modul 11: Bacheloroppgave

Detaljer

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen

9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen OPPLÆRING I KUNNSKAPSHÅNDTERING -NYTTER DET? 9. JUNI 2011 Hege Selnes Haugdahl Forskningssykepleier FoU-avdelingen Oppsummering Opplæring i kunnskapshåndtering nytter, men endrer nødvendigvis ikke praksis

Detaljer

Smertelindring til pasienter og brukere av sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Midt-Norge

Smertelindring til pasienter og brukere av sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Midt-Norge Smertelindring til pasienter og brukere av sykehjem og hjemmebaserte tjenester i Midt-Norge Karin Torvik Høgskolen i Nord-Trøndelag Senter for omsorgsforskning Rapportserie nr. 2/2013 Smertelindring til

Detaljer

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk

Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Au! Kan du se det gjør vondt? Smertevurdering av barn med fysisk og psykisk funksjonsnedsettelse uten verbal språk Eva Carlsen Norsk barnesykepleierforbund Vårseminar 10. april 2013 Hvem er Eva Carlsen?

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141.

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN130 og VIN141. Emne VIN151_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:19 Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester

Detaljer

SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART

SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART Mastergradsoppgave ved Universitetet i miljø- og biovitenskap - Mona Linge Tønnessen Veileder: Camilla Martha Ihlebæk Formålet med studien

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

MASTEROPPGAVE I INTENSIVSYKEPLEIE MINT September 2016

MASTEROPPGAVE I INTENSIVSYKEPLEIE MINT September 2016 MASTEROPPGAVE I INTENSIVSYKEPLEIE MINT 5900 September 2016 Forslag til fagprosedyre for intensivsykepleierens funksjon og ansvar ved forebygging av delirium hos intensivpasienten Rita Helen Jensen Fakultet

Detaljer

«Hvordan kan sykepleier legge til rette for god kommunikasjon med pasienter som ikke snakker norsk, for å få kartlagt smerte?»

«Hvordan kan sykepleier legge til rette for god kommunikasjon med pasienter som ikke snakker norsk, for å få kartlagt smerte?» «Hvordan kan sykepleier legge til rette for god kommunikasjon med pasienter som ikke snakker norsk, for å få kartlagt smerte?» HØYSKOLEN DIAKONOVA Bachelor i Sykepleie Modul 11: Bacheloroppgave Kandidatnummer:

Detaljer

disse pasientene blir også beskrevet. Metode: En tverrsnittsundersøkelse hvor data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema.

disse pasientene blir også beskrevet. Metode: En tverrsnittsundersøkelse hvor data ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema. forskning nr 1, 2012; 7: 32-39 doi: 104220/sykepleienf.2012.0022 ORIGINALARTIKKEL > Smertevurdering av sederte pasienter på respirator Foto: Erik M. Sundt sammendrag Bakgrunn: Smerter hos intensivpasienter

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere

FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE. Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 FUNKSJONSBESKRIVELSE FOR AKUTTSYKEPLEIERE Utarbeidet av utdanningsutvalget Godkjent av styre 05.09.2011 NSFs Landsgruppe av Akuttsykepleiere 1 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 KVALITETSKRAV...

Detaljer

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn

Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing i heimesjukepleie. : Skriftlig/skriftleg eksamen under tilsyn AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG Med sensorveiledning EKSAMENSOPPGAVE/EKSAMENSOPPGÅVE Utdanning : Sykepleie/ sjukepleie Kull : S09C Emnekode og navn/namn : BSS6B Fagforståelse i hjemmesykepleie/fagforståing

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Godt rustet til yrket?

Godt rustet til yrket? Nasjonal utdanningskonferanse for helsetjenesten, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo 29. og 30. oktober 2009 Godt rustet til yrket? Ved Høgskolelektor Ingrid Femdal 1 Fra student til nyutdannet profesjonsutøver

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005)

er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) er sårbare og kan ha vanskelig for å forholde seg til den plutselige hendelsen (Frid et al, 2001; Cleiren et al, 2002; Jacoby et al, 2005) Presis og forståelig informasjon om tilstand og prosedyrer ble

Detaljer

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten. Vedlegg 1: Metoderapport Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Å gi kunnskapsbasert og systematisk forebygging og behandling av obstipasjon hos intensivpasienten.

Detaljer

Ergoterapi og demensutredning

Ergoterapi og demensutredning Ellen Gjertsen Clark Ergoterapi og demensutredning Ergoterapeutens rolle i demensutredning Klinisk kommunikasjon for eldre med demens 4. Mai 2016 1 ERGOTERAPI Fokus på aktivitet, ikke sykdom og aldring

Detaljer

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont.

Bergen - Norge. Odontologisk smärta. Procedursmärta. rta. Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet. Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Bergen - Norge Odontologisk smärta Procedursmärta rta Universitetet i Bergen Det odontologiske fakultet Magne Raadal, Professor, Dr.odont. Terminologi Vegring (Behavior management problems,bmp) = Vegring

Detaljer

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens

MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens MOBID 2: Verktøy for smertekartlegging hos personer med demens Visjon: Utvikling gjennom kunnskap Et ideal om kunnskapsbaserte tjenester i kontinuerlig forbedring og utvikling, tjenester der de ansatte

Detaljer

Verdighet for intensivpasienten. Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap

Verdighet for intensivpasienten. Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap Verdighet for intensivpasienten Ellen Klavestad Moen Master i Klinisk Sykepleievitenskap Verdighet for intensivpasienten Studiens tema og hensikt Problemstilling Metode Litteratur Resultater Konklusjon

Detaljer

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Smerte hos personer med demens Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet Selv rapportering av smerte Personens muligheter for å selv rapportere smerte avtar med økende demenssykdom Reduksjon i smerte

Detaljer

Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient. Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient

Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient. Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient Når hjemmerespiratorpasienten blir intensivpasient Når intensivpasienten blir hjemmerespiratorpasient Knut Dybwik Intensivsykepleier, Intensivavd. Nordlandssykehuset Bodø 1.amanuensis/dr.philos, Universitetet

Detaljer

forskning04 15 Sykepleien Smertevurdering av intensivpasienter

forskning04 15 Sykepleien Smertevurdering av intensivpasienter forskning 04 15 SYKEPLEIEN FORSKNING > Et vitenskapelig tidsskrift for medlemmer av Norsk Sykepleierforbund Sykepleien forskning04 15 Smertevurdering av intensivpasienter 314 forskning 04 15 SYKEPLEIEN

Detaljer

Tittel: Hvordan kan sykepleier ved hjelp av FLACC bidra til adekvat smertevurdering hos barn med postoperative smerter?

Tittel: Hvordan kan sykepleier ved hjelp av FLACC bidra til adekvat smertevurdering hos barn med postoperative smerter? Tittel: Hvordan kan sykepleier ved hjelp av FLACC bidra til adekvat smertevurdering hos barn med postoperative smerter? Tillater du at oppgaven din publiseres i Brage? http://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=559909d9d5e4c99f5f380290c54

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Studieprogram V-INTENSP, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

observerer og smertevurderer den samme sederte respiratorpasienten

observerer og smertevurderer den samme sederte respiratorpasienten Foto: Brita Fosser Olsen sammendrag Studiens bakgrunn: Respiratorpasienter opplever ofte smerter og er vanskelige å smertevurdere. Observasjon av pasientens adferd kan være et godt hjelpemiddel for å vurdere

Detaljer

Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre

Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre Hvordan kan EDIN smertescoringskala hjelpe sykepleieren å identifisere stress og smerte hos det premature barnet og vil dette føre til bedre smertebehandling av det premature barnet? DEFINISJON EDIN- Echelle

Detaljer

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo

Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Tid: 7.juni kl 09.00-16.00 Fagdag i smertebehandling i barnepalliasjon tirsdag 7. juni. Sted: Nordre Aasen Bo og Habiliteringssenter Hans Nielsen Hauges gate 44B, 0481 Oslo Pris: kr 800,- Påmelding: Nordre

Detaljer

Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon

Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon Sykepleie, vurderinger og dokumentasjon Monica E. Kvande Intensivsykepleier/PhD student i helsevitenskap, Universitetet i Tromsø Tidlige tegn på endringer i tilstand En studie av intensivsykepleiers kliniske

Detaljer

Teknologi og samhandling

Teknologi og samhandling Teknologi og samhandling Foredrag NFLIS fagkongress, 23 september 2015 Nina Olsvold Intensivrommet «Inne på stuene blir jeg slått av den dempede voldsomheten rommet uttrykker. Inntrykkene er så mange at

Detaljer

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert

Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Kunnskapsbasert praksis - eksempler på hvordan vi kan holde oss faglig oppdatert Nina Rydland Olsen Stipendiat Senter for kunnskapsbasert praksis Høgskolen i Bergen Nina Rydland Olsen Kunnskapsbasert praksis

Detaljer

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor

Forebygging og lindring av smerte. Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor Forebygging og lindring av smerte Terje Engan - Onkolog, Kreftklinikken Rissa Runar Øksenvåg - Fastlege, Bjugn legekontor DISPOSISJON Hvilke symptomer skal forebygges og behandles? Smerte Pustebesvær Kvalme

Detaljer

2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised)

2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised) 1 2 3 4 5 6 2.1.1 PIPP/PIPP-R (Premature Infant Pain Profile Revised) PIPP baserer seg på observasjon av endring i atferd og fysiologiske parametere. Den er primært utviklet for akutte og prosedyrerelaterte

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre semester (90 studiepoeng). Studiet bygger

Detaljer

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015

Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Kurs i Lindrende Behandling 11.-13.03.2015 Regionalt kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord - Lindrende behandling ved kreftsykepleier Bodil Trosten Lindring i nord Sentrale oppgaver:

Detaljer

http://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=559909d9d5e4c99f5f380290c54 7647f

http://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=559909d9d5e4c99f5f380290c54 7647f Tittel: Abstinenser og smerte en utfordring? Tillater du at oppgaven din publiseres i Brage? http://www.diakonova.no/neted/services/file/?hash=559909d9d5e4c99f5f380290c54 7647f (Sett kryss) x JA, jeg tillater

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

MASTEROPPGAVE. Master i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling. September 2016

MASTEROPPGAVE. Master i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling. September 2016 MASTEROPPGAVE Master i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling September 2016 Støy, lys og sedering av den kritisk syke respiratorpasienten En spørreundersøkelse om intensivsykepleieres oppfatninger

Detaljer

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Seminar Livsstil og helse 13.12.2010 Møyfrid Løvbrekke Bakgrunn Masteroppgave i helse- og sosialfag; Helse og livsstil blant pasienter

Detaljer

Postoperative smerter

Postoperative smerter Postoperative smerter Hvordan kan sykepleier på ortopedisk sengepost vurdere og kartlegge postoperative smerter? HØYSKOLEN DIAKONOVA Bachelor i Sykepleie Modul 11: Bacheloroppgave Kandidatnummer: 104 Antall

Detaljer

Intensivsykepleie - videreutdanning

Intensivsykepleie - videreutdanning Intensivsykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Om videreutdanning i intensivsykepleie: Videreutdanningen i intensivsykepleie er et heltidsstudium på tre

Detaljer

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN 130 og VIN 141.

Videreutdanning i intensivsykepleie er en integrert utdanning, og emnet må ses i relasjon til VIN 130 og VIN 141. Intensivsykepleie II Emnekode: VIN151_1, Vekting: 30 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Merk: Emnet har ikke oppstart før høsten 2011. Fagpersoner - Evy Margrethe Gundersen

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice

Detaljer

Last ned En kort innføring i SPSS - Randi Hammervold. Last ned

Last ned En kort innføring i SPSS - Randi Hammervold. Last ned Last ned En kort innføring i SPSS - Randi Hammervold Last ned Forfatter: Randi Hammervold ISBN: 9788251928847 Antall sider: 161 Format: PDF Filstørrelse:34.08 Mb En kort innføring i SPSS inneholder enkle

Detaljer

enhet, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Metode: Studiedesignet er todelt; retrospektiv kartlegging av smertebehandling

enhet, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet. Metode: Studiedesignet er todelt; retrospektiv kartlegging av smertebehandling forskning nr 1, 212; 7: 66-73 doi: 1.422/sykepleienf.212.34 ORIGINALARTIKKEL > Smerter ved fjerning av retrosternale thoraxdren Foto: Erik Inge Dagestad sammendrag Bakgrunn: Fjerning av retrosternale thoraxdren

Detaljer

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus

Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Hilde Sylliaas, fysioterapeut og førsteamanuensis, PhD, Høgskolen i Oslo og Akershus Ca 9000 hoftebrudd årlig i Norge (Meyer et al 2000) 90 % av alle brudd skjer i forbindelse med fall (Lord 2007) 250

Detaljer

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen

DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen. Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tanker om andre løsninger for finansiering av intensivmedisinen Sidsel Aardal, Spesialrådgiver, dr. med. Helse Bergen DRG 483 Tracheostomi ekskl. for sykd. i ansikt, munnhule eller hals DRG-vekt

Detaljer

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten

Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Prosjekter om lindrende behandling til sykehjemspasienten Bakgrunn: Lørenskog sykehjem: Søkt om midler i 2009, oppstart høsten 2010 Aurskog sykehjem: Søkt om midler i 2011, oppstart våren 2011 Gjerdrum

Detaljer

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt

Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt Vurdering av smerte hos barn med funksjonsnedsettelse og kognitiv svikt André Grundevig Barnesykepleier Universitetssykehuset Nord Norge HF Legemidler til barn Vårseminar 16. Juni 2014 Oslo Freedom from

Detaljer

HVORDAN KAN INTENSIVSYKEPLEIEREN BIDRA TIL OPTIMAL SEDERING HOS RESPIRATORPASIENTEN

HVORDAN KAN INTENSIVSYKEPLEIEREN BIDRA TIL OPTIMAL SEDERING HOS RESPIRATORPASIENTEN AIO018 AIO 07/08 Fordypningsoppgave Inger Johanne Breisnes Veileder Randi Ballangrud 020735 Hanne Sofie Vollsæter 070496 HVORDAN KAN INTENSIVSYKEPLEIEREN BIDRA TIL OPTIMAL SEDERING HOS RESPIRATORPASIENTEN

Detaljer

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009

Fagplan. Videreutdanning i intensivsykepleie. Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo. 90 studiepoeng. kull 2009 Fagplan Videreutdanning i intensivsykepleie 90 studiepoeng kull 2009 Godkjent av avdelingsstyret 9.mai 2007 Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo Innhold 1. Innledning... 1 Verdigrunnlag og

Detaljer

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling 1. Viktige begivenheter Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling har dette året

Detaljer

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning UNN Tromsø 2014 Lindrende behandling omsorg for døende Mer fokus på lindrende behandling Hvordan vi ivaretar mennesker som er alvorlig syk og døende

Detaljer

Prosjektbeskrivelsen består av

Prosjektbeskrivelsen består av Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode

Detaljer

SØVN OG KRONISKE SMERTER

SØVN OG KRONISKE SMERTER SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk

Detaljer

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet Nettverkskonferanse for kommunehelsetjenesten 2016 Ellen Bjøralt Spesialsykepleier Alderspsykiatrisk avdeling, SI Psykisk helse: Angst Depresjon Demens

Detaljer

FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn?

FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn? Bacheloroppgave FLACC: Et godt verktøy for vurdering av smerte hos barn? - Kan benyttelse av FLACC forbedre sykepleiers smertevurdering av barn? Sykepleie 10sykhel Kandidatnummer: 103 Innleveringsfrist:

Detaljer

Tidlig mobilisering av intensivpasienter; er dagens praksis kunnskapsbasert? En kvantitativ studie

Tidlig mobilisering av intensivpasienter; er dagens praksis kunnskapsbasert? En kvantitativ studie Tidlig mobilisering av intensivpasienter; er dagens praksis kunnskapsbasert? En kvantitativ studie Institutt for Helsefag Master i sykepleie, Spesialisering: Intensivsykepleie Masteroppgave (30 studiepoeng)

Detaljer