Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte"

Asbjørn Thoresen
7 år siden
Visninger:

1 Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Tormod Landmark Psykologspesialist, ph.d. Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olavs Hospital

2 Smerte Psykologiske ombreg Persepsjon Merksemd Læring Catastrophizing Emosjonar Psykologisk behandling

3 Det sensoriske grunnlaget for smerte Nociseptor: Ein sensorisk receptor som er i stand til å omsette og kode skadelig eller potensielt skadelige stimuli (temperatur, trykk, kjemisk). Woolf (2011)

4 Persepsjon: Informasjon tileigna gjennom sansane blir omforma til ei oppleving Smerte: Ei ubehagelig sensorisk og emosjonell oppleving, som opptrer i samanheng med faktisk eller potensiell skade på vev, eller som blir skildra som slik skade.

5 Visuell Illusjon

6 Thermal grill illusion Varme (40 C) og kalde (20 C) element etterkvarandre gir følelse av brennande smerte à Smerte utan nosicepsjon

9 Merksemd That which control access to concious experence (Baars, 1988) Avgrensa kognitiv kapasitet à Utvelging: Top-down: Målretta prioritering av informasjon Bottom-up: Karakeristikkar ved stimuli: Tydelige (sterk) Nye / sjeldne

10 Smerte og merksemd Top down: Pasienten med smerter prioriterer smerterelatert informasjon (Grombez et al 2012) Distraksjon reduserer eksperimentell / akutt smerte (Eccleston, 1999) Rebound hos pasientar med kronisk smerte (Goubert, 2004) Bottom up: Prestasjon på delt oppmerksomhet og inhibisjon blir hindra av smerte (Moore et al 2012) Hypervigilans; problem med å rette merksemda bort frå smerte (Grombez, et al 2005)

11 Læring: sensorisk tilpasning Habituering: repetert / konstant stimulering reduserer overforinga av sanseinformasjon til hjernen Eks: klokkereim, giftering Sensitivisering: Repetert / sterke stimuli fører til endringar / økt synaptisk effektivitet i perifere og sentrale nevron Eks: økt smertefølsomhet, smerten varer etter at skaden har grodd.

12 Læring: Operant betinging (Skinner) Positiv forsterking: Åtferda aukar som følge av ein behageleg stimulus Negativ forsterking: Åtferda aukar etter ein tar bort ein ubehageleg (smertefull) stimulus Straff: Åtferda minkar som følge av ein ubehagelge (smertefull) stimulus. Ekstinksjon Åtferda blir borte i mangel på forsterking

13 Læringsmekanismer «Smerteåtferd blir påverka av dei same prinsippa som annan åtferd (Fordyce,1977)». Negativ forsterking: Åtferd som lindrar smerten blir forsterka; analgetika ved behov, økt kvile etc Positiv forsterking: Smertåtferd blir forstraka av oppmuntring / omsorg/ merksemd frå andre Straff: Smerte fører til omgåing av rørsler, aktivitetar o.l. Atferdsterapi: Auka kontroll gjennom å endra forsterkingsprinsippa.

14 Catastrophizing An exaggerated negative mental set brought to bear during actual or anticipated painful experience (Sullivan et al., 2001). Pain Catastrophizing Scale (Sullivan et al 1995) Hjelpeløyse Tenker det verste Grubling Voksenversjon Barneversjon Foreldreversjon

15 Catastrophizing er assosiert med: Meir intens smerte (Sullivan et al.1995) Meir symptom på angst og depresjon (Martin et al. 1996) Større grad av funksjonstap (Sullivan and Stanish, 2003) Høgare forbruk av smertestillande medisin (Bedard et al. 1997) Økt temproal summation av smertefull stimuli (Edvards et al. 2006) Smerteintensitet og kronisk smerte etter kirurgi (Kahn et al. 2011) Meir smerte ved tannlegebehandling (Sullivan & Nesh, 1999) Tredobla risiko for å utvikle nye tilfeller av kronisk alvorlige ryggsmerte (Picavet et al. 2002)

16 Emosjonar Sinne Frykt Avsky Overrasking Glede Tristhet Struktur à Subjektiv opplevelse à Fysiologisk reaksjon à Tenking à Ansiktsuttrykk à Handlingstendes Funksjon à Umiddelbar evaluering. à Organisering av handling. à Kommunikasjon. à Læring.

17 Emosjonar og smerte Smerte aukar ved: à Indusert negativ affekt à Frykt / forventning av smerte Psykiske lidingar / symptom er assosiert med kronisk smerte: à Angst à Depresjon à Post Traumatisk Stresslidelse (PTSD) Dei fleste med kronisk smerte har inga psykisk liding!

18 Prosessering av smerte i hjernen: Laterale system (blått): Sensorisk-diskriminative aspekt Trussel mot organismen Mediale system (rødt): Kognitive-affektive aspekt Trussel mot selvet Hjernestammen: Regulerer trafikk av Smertesignal til hjernen. à Nedadgåande smertemodulerande system

19 Implikasjonar for behandling Kognitiv atferdsterapi (CBT): Tar sikte på å endra uhensiktsmessige tanke og atferdsmønster Gi ei forklaring som rommar både fysiologiske og psykologiske mekanismar à Dette vil kunne redusere frykt, grubling og medikalisering og etablering av meir hensiktsmessig mestring Fokuser på gradvis gjennopptaking av daglig funksjon, sosial funksjon og arbeid / skule. à Dette vil medføre bedring i humør og redusert merksemd mot smerten, samt assosiasjon mellom smerte og lærte responsar. à Endre nedadgåande smertemodulerande system.

20 Spesifikke teknikkar Aktivitetsregulering planlegging Motivasjon / engasjement for åtferdsendring à AKSEPT: Vilje til å oppleve smerte, inngå i aktivitet på tross av smerte Eksponering for smerte / bevegeles ved omgåing Oppmerksomhetstrening -Mindfulness -Mentale bilde / avspenning

Like dokumenter

Korleis kan akutt smerte bli kronisk?

Korleis kan akutt smerte bli kronisk? -aktuelle modellar og deira evidens- Tormod Landmark St Olavs Hospital Det medisinske fakultet NTNU Innhald: 1. Fysiologiske mekanismar 2. Kva faktorar er assosiert