Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall.

Transkript

1 Elevane sin motivasjon for skulearbeidet: Ein nøkkel til å skjøna tidleg fråfall. Terje Manger Institutt for samfunnspsykologi Universitetet I Bergen ERASMUS+ OPPSTARTS- OG ERFARINGSSEMINAR 2018 Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) Hotell Terminus, Bergen, 27. september, 2018

2 Kvifor er det ein god del risikoutsette elevar som ikkje droppar ut frå skule og utdanning? Eleven sjølv Familien deira Skulen dei går på* Lærarane dei har* *The good school can improve the behaviour, learning and attainment of all pupils (Rutter, 1979; Mortimore et al., 1988; Hattie, 2009).

3 Kva eigenskapar ved føresette og lærarar fremjar motivasjon og læring hos elevane? Den autoritative føresette (Baumrind, 1970, 1991) Den autoritative læraren (Dever & Karabenick, 2011)

4 Samanhengen mellom foreldrestil og indre motivasjon og prestasjonar i skulen (Baumrind, 1971, 1991) Autoritativ Autoritær Ettergiven Forsømande Varm omsorg og hyppig kommunikasjon Forventningar og krav i tråd med eleven sin alder (støtta gradvis sjølvstende) Mindre grad av varm omsorg og mindre kommunikasjon Høge forventningar og krav Varm omsorg og hyppig kommunikasjon Låge forventningar og krav Korkje varm omsorg, oppmerksemd eller forventningar og krav Fast kontroll med åtferd, grunngav kontrollen Fast kontroll med åtferd, grunngav ikkje kontrollen

5 Lærarstil: Effekt på interesse for matematikk og prestasjonar i faget (Dever & Karabenick, 2011) Autoritativ Autoritær Ettergiven Forsømande Høg grad av omsorg og oppmerksemd Høge skulefaglege forventningar og krav Rettferd Reglar Relativt låg grad av omsorg og oppmerksemd Høge skulefaglege forventningar og krav Reglar Høg grad av omsorg og oppmerksemd Låge skulefaglege forventningar og krav

6 Låg forventning som tilleggsbør

7 Kva gjer den gode læraren? Learning is bringing something new into the pupil s cognitive structure and attaching it to the existing knowledge that is located there. This is how meaning is made. (David Ausubel, 1968)

8 Kva ved læraren fremjar læring? (Hattie, 2003, 2009) Lærarane har høg effekt*, og den læraren som skaper mest læring. har høge forventningar til alle elevane skaper positiv elev-lærar-relasjon kan leia/styra klassen identifiserer kva elevane bør jobba med knyter tilbakemeldingane til desse små, men viktige stega i læreprosessen brukar og praktiserer reglar *Forklarer statistisk kring 30 prosent av læring hos ein gjennomsnittselev gjennom skuletida

9 Sjølvet i motivasjon og læring Kan vi auka motivasjonen og læringa ved å oppmuntra elevane si tru på seg sjølv?

10 Høna og egget: Dilemmaet om kva som er årsak til kva Det overordna målet til «California Task Force to Promote Self-esteem and Personality and Social Responsibility»: Toward a State of Esteem. Kva viste den forskingsmessige evalueringa av The self-esteem movement i USA? Ein konklusjon av evalueringa: «We encourage linking self-esteem to learning and improvement» (Baumeister mfl., 2003, s. 39).

11 Øving gjer meister For å bli betre i matematikk må elevane løysa oppgåver, utvikla problemløysingsstrategiar eller tileigna seg betre studievanar ikkje repetera for seg sjølv at dei er briljante og talentfulle (Baumeister, 2005) Å prøva å snakka folk til å tru godt om seg sjølv utan å utstyra dei med den kompetansen som skal til hjelper ikkje mykje. Det skal mykje meir til enn høg tru på seg sjølv for å kunne meistra oppgåver (Bandura, 1997)

12 Sjølv om ein ikkje kan overtyda elevane om at dei er noko så kan skule og lærarar auka elevane sine meistringsforventningar Meistringsforventning (self-efficacy): Eleven si vurdering av eigen kapasitet til å organisera og utføra dei handlingane som skal til for å meistra ei spesifikk oppgåve Sjølvoppfatning (self-concept) i eit skulefag reflekterer eleven sine forventningar om å meistra dei ulike oppgåvene som inngår i faget (Bandura, 1997)

13 Kjelder til meistringsforventning Autentiske (verkelege) meistringsopplevingar Andre sine døme (imitasjonslæring, modellæring) Verbal overtaling Fysiologisk og emosjonell tilstand hos eleven (Bandura 1997, 2001)

14 Effekt av tilbakemeldingar i skulen Knyt tilbakemeldinga til oppgåva eleven arbeider med, men unngå overdriven personretta tilbakemelding. Generell ros eller kritikk av person gjer at eleven rettar merksemda mot «sjølvet», noko som distraherer han/ho frå oppgåva og dermed frå læring. (Valerie Shute, 2008, litteraturgjennomgang) Tilbakemeldingar som inneheld generell positiv eller negativ omtale av eleven som person har liten effekt på læring. Informasjon om oppgåveløysing har stor effekt. (John Hattie, 2009, metaanalyse)

15 Forskinga sin natur «When the facts change, I change my opinion. What do you do, sir?» (John Maynard Keynes sitt svar til ein tilhøyrar som var sint på han fordi han hadde endra meining. Uttrykket blei brukt av Roy Baumeister, 2005, etter at han hadde funne ut at det ikkje nytta å prøva å overtyda nokon om at dei skulle ha høg tru på seg sjølv)

16 Ein konklusjon: Motivasjon, meistring og læring Samspel mellom forhold i eleven (t.d. evner, behov, kunnskapar, innsats, sjølvregulering, meistringsforventningar, tru på seg sjølv) og forhold i situasjonen eller miljøet (t.d. føresette, lærarar, undervisning, lærestoff, meistringsopplevingar, tilbakemeldingar, klassemiljø)