Bio-psyko-sosial forståelse av smerter
|
|
- Kasper Dahle
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Bio-psyko-sosial forståelse av smerter Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO
2 William Minst én person hadde lest artikkelen min Sykefraværsdiagnoser forklarer lite Mestringsforventninger er viktige
3 Agenda ü Psykologiske aspekter ved smerte ü Psykososiale risikofaktorer for kronisk smerte ü Psykologisk behandling av smertetilstander
4 Agenda ü Psykologiske aspekter ved smerte ü Psykososiale risikofaktorer for kronisk smerte ü Psykologisk behandling av smertetilstander
5 IASP definisjon av smerte Smerte er en ubehagelig sensorisk og emosjonell opplevelse som følge av faktisk eller potensiell vevsskade An unpleasant sensory and emotional experience associated with actual or potential tissue damage, or described in terms of such damage. (IASP, 1986)
6 Hva er smerte? En opplevelse En subjektiv opplevelse En subjektiv og multidimensjonal opplevelse
7 En multidimensjonal opplevelse SENSORISK DIMENSJON Hvordan smerten kjennes ut Intensitet, lokalisasjon, karakter Sosialt miljø Kognitiv Sensorisk Kultur Smerte Affektiv AFFEKTIV DIMENSJON Negative/positive følelser: Angst, redsel, depresjon, håpløshet, KOGNITIV DIMENSJON Tolking, hukommelse: Hva betyr smerten, sammenheng med tidligere opplevelse/ følelser, manglende kontroll Atferd
8 Koster mest, plager flest Global burden of disease Flest leveår med uførhet Vanligste årsak til å søke medisinsk hjelp 80% av alle legekonsultasjoner i USA Sykefraværskostnader Muskelskjelett Psykisk Gastrointestinal Hjerte/kar Nervesystemet Luftveiene Svangerskap Annet Allment uspesifisert
9 Smerteterskel og smertetoleranse Måles ved gradvis økende stimulering: Smerteterskel: minste stimuli som rapporteres som smertefullt Smertetoleranse: stimulus som gjør så vondt at personen sier han/hun ikke tåler mer Store individuelle forskjeller! Pasienter med utbredte kroniske smerter har ofte økt smertesensitivitet, dvs redusert smerteterskel og/eller smertetoleranse
10 Hvilke psykologiske faktorer har betydning for smertemodulering? Kognitive faktorer: Forventning (+/-) Placeboanalgesi Verstefallstenkning (-) Emosjonelle faktorer: Frykt/angst og tristhet/depresjon (-) Positive emosjoner (+)
11 Eksempel på betydning av endogene opiater for smertelindring: et placebo-eksperiment Smertelindring som følge av placebo Smerten kommer tilbake ved opiatantagonist Smertelindring virker via naturlige opiater Først får alle placebo Så får noen naloxon, noen ikke Smertelindring opprettholdes hos dem som ikke får en opiatantagonist Benedetti et al, 1999
12 Negative forventninger blokkerte effekten av et potent opioid (Remifentanil) Placebo Nocebo Bingel et al 2011
13 Biologiske Sosiale Smerte Psykologiske
14 Biologiske Smerte Sosiale Psykologiske
15 Psykiske konsekvenser av smerter Smerte påvirker hele personen ikke den fysiske smerten som var verst, men de psykososiale konsekvensene; psykisk stress, ensomhet, tap av identitet og lav livskvalitet Ojala et al 2014
16 Komorbiditet 565 sykemeldt for ryggsmerter Spørreskjema + psykiatrisk intervju Reme et al, European Journal of Pain, 2011
17 Resultater 99% andre helseplager 68% mageplager 70% omfattende utmattelse Reme et al, Europ J of Pain, 2011 Reme et al. (2011) Eur J Pain; Snekkevik, Eriksen, Tangen, Chalder & Reme (2014) Pain Med, Snekkevik, Eriksen & Reme, Pain Medicine, 2014
18 Reme et al. (2011) Eur J Pain; Snekkevik, Eriksen, Tangen, Chalder & Reme (2014) Pain Med, Resultater: Hovedproblem 34% rapporterte at smerte ikke var hovedproblem Pain not main problem Pain main problem 66% 34%
19 Hovedproblem/plage: jobbstress konflikt på arbeidsplassen sosial angst kronisk utmattelse depresjon manglende jobbmestring søvnproblemer ensomhet funksjonsbegrensning migrene svigermor Reme et al. (2011) Eur J Pain
20 Komorbiditet Fysiske og psykiske symptomer og sykdommer henger ofte sammen Sammen er de verre enn summen av delene Stor overlapp mellom lidelser
21 Subjektive helseplager Norm Psykisk Sub-akutt rygg Kronisk rygg Kronisk whiplash IBS ME 0 Y-akse: % X-akse: Antall SHC plager
22 Agenda ü Psykologiske aspekter ved smerte ü Psykososiale risikofaktorer for kronisk smerte ü Psykologisk behandling av smertetilstander
23 Risikofaktorer for kronisk smerte Unngåelse av aktivitet Lav jobbtilfredshet Angst Stress Høye jobbkrav + lav kontroll Depresjon SES Tungt fysisk arbeid Tidlige traumer Verstefallstenkning Negative forventninger Genetiske faktorer Ikke håp om forbedring Pincus et al, 2002; Linton, 2000; Reme et al 2012
24 Risikofaktorer for kronisk smerte Unngåelse av aktivitet Lav jobbtilfredshet Angst Stress Høye jobbkrav + lav kontroll Depresjon SES Tungt fysisk arbeid Tidlige traumer Verstefallstenkning Negative forventninger Genetiske faktorer Ikke håp om forbedring Pincus et al, 2002; Linton, 2000; Reme et al 2012
25 Verstefallstenkning Catastrophizing ( verstefallstenkning ) Grubling og bekymring om smerten Tendens til å oppleve vanskene som uoverstigelige Opplevd hjelpeløshet i forhold til problemene I flere studier er verstefallstenkning den kognitive faktoren som er sterkest assosiert med smerte Assosiert med økt aktivitet i sentre i hjernen som styrer antesipering av smerte og oppmerksomhet Reme et al 2012 JOR; Shaw & Reme et al 2013, JOEM
26 Risikofaktorer for kronisk smerte Unngåelse av aktivitet Lav jobbtilfredshet Angst Stress Høye jobbkrav + lav kontroll Depresjon SES Tungt fysisk arbeid Tidlige traumer Verstefallstenkning Negative forventninger Genetiske faktorer Ikke håp om forbedring Pincus et al, 2002; Linton, 2000; Reme et al 2012
27
28 Sosioøkonomiske forskjeller og helse Blandt de største gradientene i helse: artritt og andre muskelskjelettlidelser (generalisert muskelskjelettsmerter, fibromyalgi etc) Økonomiske bekymringer assosiert med >smerterapport Andersson et al 1993; Green & Hart-Johnson 2012; Rios & Zautra, 2012
29 Risikofaktorer for kronisk smerte Unngåelse av aktivitet Lav jobbtilfredshet Angst Stress Høye jobbkrav + lav kontroll Depresjon SES Tungt fysisk arbeid Tidlige traumer Verstefallstenkning Negative forventninger Genetiske faktorer Ikke håp om forbedring Pincus et al, 2002; Linton, 2000; Reme et al 2012
30 Eks på betydning av sosial støtte for smerte N=457 industriarbeidere Objektivt målt fremoverbøying 30 Ingen sammenheng mellom bøying og smerteintensitet per se KUN når sosial støtte ble tatt med lav støtte og mye bøying = mer smerter Villumsen et al Scand J Work Environ Health 2016
31 Risikofaktorer for kronisk smerte Unngåelse av aktivitet Lav jobbtilfredshet Angst Stress Høye jobbkrav + lav kontroll Depresjon SES Tungt fysisk arbeid Tidlige traumer Verstefallstenkning Negative forventninger Genetiske faktorer Ikke håp om forbedring Pincus et al, 2002; Linton, 2000; Reme et al 2012
32 Smerte og depresjon
33 Risikofaktorer for kronisk smerte Unngåelse av aktivitet Lav jobbtilfredshet Angst Stress Høye jobbkrav + lav kontroll Depresjon SES Tungt fysisk arbeid Tidlige traumer Verstefallstenkning Negative forventninger Genetiske faktorer Ikke håp om forbedring Pincus et al, 2002; Linton, 2000; Reme et al 2012
34 PTSD og smerte PTSD hos 25% av henviste pasienter til avd for smertebehandling Karakteristikker: Betydelig høyere grad av angst/depresjon Betydelig mer verstefallstenkning Betydelig høyere smerteintensitet Betydelig mer plaget av smertene Betydelig mer funksjonsbegrensning Betydelig høyere opplevelse av urettferdighet Linnemørken & Reme, in progress
35 Risikofaktorer for kronisk smerte Unngåelse av aktivitet Lav jobbtilfredshet Angst Stress Høye jobbkrav + lav kontroll Depresjon SES Tungt fysisk arbeid Tidlige traumer Verstefallstenkning Negative forventninger Genetiske faktorer Ikke håp om forbedring Pincus et al, 2002; Linton, 2000; Reme et al 2012
36
37 Læringsteori Klassisk betinging Operant betinging
38 Pavlov, 1927
39 Operant betinging
40 Unngåelse Ikke belønning, men fravær av straff Generaliserer til liknende situasjoner Resistent mot ekstinksjon
41
42 Link til smertepasienter
43 Fear-avoidance modellen
44
45 Agenda ü Psykologiske aspekter ved smerte ü Psykososiale risikofaktorer for kronisk smerte ü Psykologisk behandling av smertetilstander
46 Hvordan bryte ond sirkel: Hva kan du gjøre noe med? Identifiser det du kan gjøre noe med Hva er problemet? Hva er det som plager deg mest i livet akkurat nå? Hva er målet? Hva kunne du ønske var annerledes i livet ditt? Delmål Hva skal til for at du skal oppnå det? Utfordre de negative tankene finn alternativer Alternative måter å tenke på må øves på
47 Psykologiske behandlinger Smerteforståelse - Psykoedukasjon Oppmerksomhet Positiv forventning, positive emosjoner Verstefallstenkning - Oppmerksomhetstrening - Fokus på kommunikasjon - Kognitiv terapi Negative emosjoner - Kogntiv terapi Onde sirkler - Kognitiv terapi Negativ læring - Kognitiv atferdsterapi
48
49 Bivirkninger av medikamenter Søvnplager Ute av arbeidslivet Skilsmisse sosial isolasjon Destruktive tanker om seg selv
50 Kristian: 21
51 CBT-I Søvndagbok siste 14 dager Kartlegg gjennomsnittlig antall timer søvn Begrens tiden i seng til antall timer søvn Søvneffektivitet (SE) = (antall min søvn)/(antall min i seng) Kristian: SE = 69%
52 CBT-I Søvnprogram: til sengs kl 01:30, opp kl 07:00 Stimulus-kontroll + søvnhygiene Tett oppfølging de første ukene Totalt 8 uker Etter CBT-I normalt søvnmønster
53 Bivirkninger av medikamenter Søvnplager Ute av arbeidslivet Skilsmisse sosial isolasjon Destruktive tanker om seg selv
54 Ved avslutning Jeg har det nå mye bedre på alle områder av livet. Smertene er omtrent de samme, men de plager meg ikke like mye lengre
55 Takk for meg!
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv. Arnstein Finset
Hvorfor blir smerten kronisk? Psykologisk perspektiv Arnstein Finset Smertetransmisjon Hvordan bearbeides smerteimpulsene i hjernen? Somatosensorisk område Senter for sensorisk smerteoppfatning Kognitiv
DetaljerKlinisk kommunikasjon
Klinisk kommunikasjon Mekanismer, sammenhenger og betydning for klinisk praksis Henrik Børsting Jacobsen Skulder pasient Fra Gjengangerne Jacobsen & Jacobsen 2017 Fors & Jacobsen et al., 2014 Fra Gjengangerne
DetaljerPsykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Nasjonalt kompetansenettverk for legemidler til barn Kari Sørensen, smertesykepleier Avdeling for Smertebehandling, OUS Smerter hos barn Behandlings og sykdoms relatert smerte
DetaljerSØVN OG KRONISKE SMERTER
SØVN OG KRONISKE SMERTER Psykologspesialist Linn-Heidi Lunde, Avdeling for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Min bakgrunn for å kunne snakke om søvn og kroniske smerter Psykolog, spesialist i klinisk
DetaljerHva virker? Silje Endresen Reme Professor, Universitetet i Oslo Psykologspesialist, Ullevål sykehus
Hva virker? Silje Endresen Reme Professor, Universitetet i Oslo Psykologspesialist, Ullevål sykehus Sykefravær etter diagnose 2014 7 % 9 % Muskelskjelett 5 % 7 % 39 % Smerteplager Psykisk Gastrointestinal
DetaljerSmerterapportering ved muskelskjelettlidelser
Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig
DetaljerSmertefysiologiske målinger klinisk nytte. Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt
Smertefysiologiske målinger klinisk nytte Dagfinn Matre forsker, PhD Avd for arbeidspsykologi og -fysiologi Statens arbeidsmiljøinstitutt Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Avdeling for arbeidspsykologi
DetaljerPsykologisk smertebehandling med kasuistikk
Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg
DetaljerStressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.
Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet
DetaljerDepresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak. Arnstein Finset
Depresjon ved somatisk sykdom: forståelse og tiltak Arnstein Finset 1 Disposisjon Et utgangspunkt: depresjon som del av en helhet Utbredelse av depresjon ved somatisk sykdom Symptombilder Sammenhenger
DetaljerLangvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten
DetaljerKroniske smerter. komplekse mekanismer enkelt forklart. Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd
Kroniske smerter komplekse mekanismer enkelt Astrid Woodhouse forklart Programme: 1. Number one 2. Kjhak jsdhask 3. Hka jka kjak akjsd Norsk Kompetansesenter for Smerte og Sammensatte Lidelser (NKSL),
DetaljerKOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER
KOGNITIV TERAPI I REHABILITERING AV SMERTEPASIENTER NSH- konferanse 01 Juni 2010 Danielle Wright Psykolog Oversikt Hva er kognitiv terapi? Hva er smerte? Hvordan spiller psykologiske faktorer inn ved langvarig
DetaljerFysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB
Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,
DetaljerSøvnvansker. Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka
Søvnvansker Knut Langsrud overlege St Olav hospital avd Østmarka 1 Mål for dagen Hva er CBT-I? Kunne utføre behandlingen 2 Gjenkjenning av søvnproblemer 3 3 bølger kognitiv atferdsterapi 1. bølge: atferdsterapi
DetaljerSmerte og psykologi. Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017
Smerte og psykologi Borrik Schjødt Seksjon smertebehandling og palliasjon 6. November 2017 Smerte/ Plage Mestringsferdigheter Medikamenter Psykiske traumer/ tidligere belastninger Støtte. Familie, venner.
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerGrunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte
Grunnleggande psykologiske omgrep og relasjon til smerte Tormod Landmark Psykologspesialist, ph.d. Avdeling for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olavs Hospital Smerte Psykologiske ombreg Persepsjon
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerEvaluering av smerte hos barn
Evaluering av smerte hos barn Solstrandseminaret Kari Sørensen Smertesykepleier/Høgskolelektor Avdeling for Smertebehandling, OUS/ Lovisenberg diakonale høgskole Smerter hos barn Behandlings og sykdoms
Detaljer14.03.2014. Søvn og smerte blant pasienter med demens. Søvn og smerte hos pasienter med demens En review. Hypnogram søvn i ulike aldre
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Søvn og smerte blant pasienter med demens 2. Nasjonale konferanse "Sykehjemmet som arena for fagutvikling og forskning" Bergen 10.-11. mars 2014 Søvn og smerte hos
DetaljerHvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO
Hvordan redusere langtidsfraværet? Silje Endresen Reme Smertepsykolog, Avd for smertebehandling, OUS Førsteamanuensis, Psykologisk Institutt, UiO Hva er helse? Uhelse Syk Helse Frisk Antonovsky, 1986 Hva
DetaljerSmerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist
Smerte og fysioterapi Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Muskel- og skjelettsmerter Rygg, m/u radiculopati Nakke, m/u radiculopati Hodepine Fibromyalgi Bekkensmerter Magesmerter (inkl. endometriose)
DetaljerArbeid som terapi. Silje Endresen Reme Psykolog, PhD Førsteamanuensis
Arbeid som terapi Silje Endresen Reme Psykolog, PhD Førsteamanuensis Konklusjon: 1. Langvarig sykefravær gjør oss sykere 2. Arbeid er ofte den beste terapi for mennesker med psykiske og sammensatte lidelser
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerHelsepsykologisk arbeid ved tverrfaglig smerteklinikk
Helsepsykologisk arbeid ved tverrfaglig smerteklinikk Norsk Psykologforening Klinisk Helsepsykologi 06.03.15 Langvarige smerteplager sammensatte problemer hvor psykologer kan bidra Svein Bergvik Førsteamanuensis
DetaljerHvordan snakke med pasienten om kroniske smerter?
Hvordan snakke med pasienten om kroniske smerter? Langvarige smerter 30 % av befolkningen angir moderate til sterke smerter (Breivik et al 2005) 40 % av trygdeutgiftene tilskrives smertetilstander Har
Detaljer1. Unngåelse. Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler. Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser
Hva kan jeg hjelpe deg medegentlig? Noen eksempler Kartlegging ved langvarige, sammensatte lidelser Manuellterapeut Gustav S. Bjørke 1. Unngåelse Anamnese: - Ofte definert debut - Mye utredning, sparsomme
DetaljerFibromyalgi er FIBROMYALGI. Er det en ny sykdom? Hvor mange er det som rammes? symptomer. Smertene
Fibromyalgi er FIBROMYALGI hva er det? hvorfor får man det? hvilken behandling er effektiv? en vanligste årsak til kroniske muskel og leddsmerter blant kvinner 20-50 år smerter i muskler, sener og leddbånd
DetaljerSmerte og psykologi. Borrik Schjødt
Smerte og psykologi Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE ARBEID NOCI- SEPSJON NABOLAG Verstefallstenking Catastrophizing during painful stimulation contributes to more intense pain
DetaljerSmerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi
Smerte og katastrofetenkning ved kneprotesekirurgi Lise Husby Høvik Fagutviklingssykepleier, MSc Anestesiavdelingen, St. Olavs Hospital 11.Februar 2015 1 Hypotese Kneproteseopererte med høy grad av preoperativ
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerSmerte og psykologi 03.11.2014. Borrik Schjødt - november 2014 1. Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE NOCI- SEPSJON
Smerte og psykologi Borrik Schjødt FAMILIE SMERTEATFERD KULTUR FØLELSE SMERTE ARBEID NOCI- SEPSJON NABOLAG Frida Kahlo: The broken column Ekskl. spesifikke sykdomsprosesser (perifer nevropati, kreftsmerte,
DetaljerMuskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon
Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil
DetaljerArtikkelen er meget god og anbefales lest i sin helhet. Den gir en oversikt over en oppdatert og helhetlig tilnærming til kronisk smerter.
Sammendrag på norsk av oversiktsartikkelen The biopsychosisal Approach to cronic pain: Scientific Advances and future Directions. Gatchel, R et al. (2007), Psychological Bulletin, Vol. 133, No.4, 581-624
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerHva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene?
Hva forventer smertepoliklinikkene av allmennlegene? Gunnvald Kvarstein Professor UIT, overlege UNN (OUS) TIRSDAG 21.10 KL 15.50-16.20 Omfanget av problemet langvarig smerte? «50 % av voksne personer som
DetaljerPsykologi og smerte. Psykolog Monica Hesjedal
Psykologi og smerte Psykolog Monica Hesjedal Tverrfaglig vurdering Grundig vurdering hos lege, fysioterapeut og psykolog. Så tilbakemelding der det vektlegges å forklare sammenhenger for pasienten og gi
DetaljerInnhold DEL 1 GRUNNLAGET FOR SMERTEPSYKOLOGI
5 DEL 1 GRUNNLAGET FOR SMERTEPSYKOLOGI Kapittel 1 Innledning... 15 Egil A. Fors og Tore C. Stiles Hvorfor skrive en bok om «psykologisk håndtering av smerte»?.. 20 Kapittel 2 Smertepsykologiens historikk...
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerTverrfaglig barnesmerteteam i OUS. Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014
Tverrfaglig barnesmerteteam i OUS Kari Sørensen Smertesykepleier, avdeling for smertebehandling Norsk Barnesmerteforening, 2014 Akutte og kroniske smerter Livreddende smerte Livsødeleggende smerte Signaliserer
DetaljerHva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Hva trenger de som har blitt avhengige av A og B-preparater? Svein Skjøtskift, overlege Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus DDD/1000 ib./år 100 90 Hypnotica og sedativa (inkl. z-hypnotica)/antiepileptica
DetaljerBakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand Arbeidskonsulent Ann Cecilie Parelius
DetaljerInnhold. Forord til andre utgave 11
Forord til andre utgave 11 1 Pasienten din har ikke bare en sykdom 12 Kunnskapsgrunnlaget: biomedisinsk eller biopsykososial modell? 14 Den biopsykososiale modellen 16 Den biopsykososiale modellens begrensninger
DetaljerUniversitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no
Universitetet i Bergen Uttak 04.10.2012 Nyhet fra 03.08.2010 Nyhetsklipp Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no 03.08.2010 05:29 2 Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no. Publisert på nett
DetaljerSamarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer
Samarbeid i praksis - rundt pasienter med revmatiske sykdommer Landskonferansen for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere i spesialisthelsetjenesten Oslo, 30.oktober. 2014 Anne Tøvik, sosionom/ass.
DetaljerHvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.
Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn
DetaljerDepresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014
Depresjon og angst hos personer med demens Elena Selvåg 2014 Demens og depresjon - Alvorlig depresjon kan føre til utvikling av kognitiv svikt, i noen tilfeller alvorlig (pseudodemens) - Depresjon og demens
DetaljerNORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?
NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,
DetaljerSmerte og smertekartlegging
Smerte og smertekartlegging Hvorfor er det så vanskelig å vurdere smerte? Pasienter mangler hukommelse, språk, refleksjon og forventning Akutt vs. kronisk smerte (>90%) Pain avoidance effect Smerte i muskel-
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerTankens Kraft - Samling 4. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 4 Rask Psykisk Helsehjelp 1) Grubling og Bekymring 2) Søvn, Søvnhygiene og behandling 3) Tilbakeskritt vs Tilbakefall GRUBLING OG BEKYMRING Grubling og bekymring Bekymring som aktivitet
DetaljerVurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter
Vurdering, behandlingogoppfølgning avpasientermed langvarigesmerter 1. Innledendekonsultasjon(er) og kommunikasjon 2. Ikke-medikamentellehåndterings- /behandlings-/oppfølgings-tiltak LedsagetavAnne (22)
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerKorleis kan akutt smerte bli kronisk?
Korleis kan akutt smerte bli kronisk? -aktuelle modellar og deira evidens- Tormod Landmark St Olavs Hospital Det medisinske fakultet NTNU Innhald: 1. Fysiologiske mekanismar 2. Kva faktorar er assosiert
DetaljerÅ leve med langvarig smerte. ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen
Å leve med langvarig smerte ACT modellen Henrik Børsting Jacobsen Definisjonen av smerte IASP: En ubehagelig sensorisk eller følelsesmessig opplevelse assosiert med faktisk eller potensiell vevsskade,
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerCFS/ME. Fotograf; Agnete Matre. Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon
CFS/ME Fotograf; Agnete Matre Hanne Langseth Næss Overlege Seksjon smertebehandling og palliasjon HVORFOR CFS/ME PÅ SMERTEKURS? Ikke uvanlig med smerter hos pasienter med CFS/ME; muskel og leddsmerter,
DetaljerThe Subjective Health Complaint Inventory (SHC)
The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint
DetaljerForløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager
Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter
Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten -Effekt på tilbakegang i arbeid hos pasienter med langvarige ryggsmerter Lege/Stipendiat Gunn Hege Marchand 1 Ryggsmerter Ryggsmerter er vanlig De
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerSøvnvansker. Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no
Søvnvansker Psykolog Stian Midtgård Stian@apsyk.no konsekvenser Risiko for sykemeldinger og uføretrygd dobbelt så stor ved alvorlig og langvarig søvnproblem Økt bruk av helsetjenester Langvarig søvnproblem
DetaljerARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud
ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerDisposisjon. Definisjon Forekomst Årsaker Klinikk Utredning Behandling
Korsryggsmerter Anne Froholdt, MD, PhD Avdelingsoverlege Avd for fysikalsk medisin & rehabilitering Drammen sykehus, VVHF Medisinsk ansvarlig damelandslaget i håndball Disposisjon Definisjon Forekomst
DetaljerHar psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi?
Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi? Maren Falch Lindberg - PhD/Postdoktor Kirurgisk klinikk Forskningsdagen 23.11.18 Kneprotese Utføres ved fremskreden primær eller
DetaljerKognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog
Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg
DetaljerHjelpe deltageren i forhold til
Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse
DetaljerMOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?
MOBID-2 Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt? MÅL 1. Pasienter med demens/kognitiv svikt skal sikres adekvat smertebehandling, basert på systematisk kartlegging. 2. Øke kompetanse
DetaljerAgenda Sykdom i kroppen plager i sjelen
Agenda Sykdom i kroppen plager i sjelen Psykologspesialistene Elin Fjerstad & Ingrid Hyldmo Diakonhjemmet sykehus Introduksjon klinisk helsepsykologi Akutt og kronisk sykdom Kognitiv terapi som verktøy
DetaljerFrisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege 29.9.16 psykologspesialist Elin Fjerstad ENHET FOR PSYKISKE HELSETJENESTER I SOMATIKKEN 1. Akutttjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerSkolevegring -Kjennetegn
Skolevegring -Kjennetegn Agenda Hva er skolevegring? Hva vet vi om fenomenet? Skal barn gå på skolen? Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP, Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II, RKBU, NTNU Hvordan utrede
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerPsykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi
Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som
DetaljerBehandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III
Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert
DetaljerBegreper i smertemedisin
Begreper i smertemedisin Aslak Johansen Overlege Operasjons- og intensivklinikken Universitetssykehuset Nord-Norge «La Columna Rota» Frida Kahlo, Mexico, 1944 Fysiologisk smerte Nocicepsjon Akutt smerte
DetaljerFrisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad
Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger
DetaljerDel 1 Motivasjon og Mål
Del 1 Motivasjon og Mål Denne første måneden skal vi jobbe med motivasjon, og vi skal sette mål for å komme i form. Du kommer først og fremst til å bruke tid på å bli kjent med din egen helse, og vi skal
DetaljerSmertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus
Smertebehandling av eldre Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus 13.09.16 Disposisjon Smerteopplevelsen Diagnostikk av smerter Behandling av smerter Smerte definisjon Smerte er en ubehagelig sensorisk
DetaljerProsjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre
Prosjektet «Farlig trøst» Om langvarig, fast bruk av vanedannende legemidler hos eldre Nedtrapping endringer av symptomer, livskvalitet og relasjoner Svein Skjøtskift, Avd.for rusmedisin, HUS Bergen Totalt
DetaljerPSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST
PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi
DetaljerSøvn og langvarige smerter. Henrik Børsting Jacobsen
Søvn og langvarige smerter Henrik Børsting Jacobsen Hvor vanlig er det? Opptil 70 % av pasienter ved smerteklinikker har rapporterer redusert effektiv søvn og endret søvnmønster 53 % av barn/unge med smerter
DetaljerTraumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering
Traumer og belastende hendelser reaksjoner, hukommelse og reaktivering Fagdag for intensivsykepleiere, 23.05.12 Ottar Bjerkeset Lege dr.med/psykiater, HNT/ NTNU Tema Reaksjoner på stress Fysiologi, atferd
DetaljerHvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse?
Hvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse? Live Bakke Finne Forsker/gruppeleder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Arbeidsmiljøkonferansen 2018 24.10.18, Bergen Hvorfor skal vi være
DetaljerTidilig identifikasjon av skolevegring Går det an?
Tidilig identifikasjon av skolevegring Går det an? Jo Magne Ingul Psykologspesialist/ Førsteamanuensis II BUP Sykehuset Levanger/ RKBU, NTNU 1 Disposisjon Skolefravær, skolevegring og tidlig identifikasjon
DetaljerTøffe krav på jobben - hvordan har vi det og hvordan tar vi det? Anette Harris Forsker Uni helse HMS-dagen Bergen Næringsråd Bergen 2012
Tøffe krav på jobben - hvordan har vi det og hvordan tar vi det? Anette Harris Forsker Uni helse HMS-dagen Bergen Næringsråd Bergen 2012 Fra media.. «seniorforsker...arbeidslivet har hardnet til det siste
DetaljerPsykiske plager hos voksne hørselshemmede. Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no
Psykiske plager hos voksne hørselshemmede Elena Hauge, psykolog, UNN, Hørsel og psykisk helse, elena.hauge@unn.no Psykisk helse Psykisk helse handler om hvorvidt en person klarer å bruke sine kognitive
DetaljerPrognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?
Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetanse senter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerHelen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO
Helen Bull Ergoterapeut/stipendiat OUS/UiO Agenda Betydning av arbeid Betydning av arbeidsledighet Forskning på feltet Individuelle faktorer Barrierer i samfunnet Metoder for arbeidsrehabilitering Arbeid
DetaljerSe mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse. Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5.
Se mulighetene: Jobbfokusert terapi ved depresjon, angstplager og utmattelse Psykolog Torkil Berge Schizofrenidagene Stavanger 5. november 2014 Selvhjelp Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring
DetaljerSmerte og fysioterapi. Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist
Smerte og fysioterapi Anne Grethe Paulsberg Fysioterapispesialist Hvor mange oppsøker/blir henvist til fysioterapeut pga smerter?? Hva slags smerter?? Muskel- og skjelettsmerter, plager flest og koster
DetaljerJobbe med stemmer i hodet?
Jobbe med stemmer i hodet? Yrkesrettet attføring for personer med alvorlig psykisk lidelse Erik Falkum Institutt for klinisk medisin, UiO Avdeling for forskning og utvikling, Klinikk for psykisk helse
DetaljerLivskvalitet og mestring
Livskvalitet og mestring Kristin Marjala, psykologspesialist Tone Westgaard, avdelingsleder Smerteavdelingen, UNN Fagkonferanse nevromuskulære sykdommer 12-13.09.16 Livskvalitet Hva er livskvalitet? Diffust
DetaljerSamhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14
Samhandlende team i Primærhelsetjenesten 07.04.14 Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten Samhandlende Team i Primærhelsetjenesten 4 fastleger, 2 i intervensjonsgruppe, 2 i kontrollgruppe 4 fysioterapeuter
DetaljerLangvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet
Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk
Detaljer