Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi?

Transkript

1 Har psykologisk status betydning for resultatet etter kneprotesekirurgi? Maren Falch Lindberg - PhD/Postdoktor Kirurgisk klinikk Forskningsdagen

2 Kneprotese Utføres ved fremskreden primær eller sekundær artrose, samt ved revmatisk artrose. Lindre smerte, bedre funksjon Vektbærende leddflater i kneleddet byttes ut med kunstige leddflater

3 Historikk Themistocles Gluck første kneprotese i elfenben Condylære implantater 70- tallet

4

5

6 6560 primære TKA operasjoner i 2017 (Nasjonalt register for leddproteser 2017) Om lag 1 av 5 har liten/ingen nytte av inngrepet (Beswick 2012) Flere faktorer spiller inn, bl.a smerter/funksjon før operasjon, andre sykdommer, forventninger, psykologisk status?

7 Hva vet vi om psykologiske faktorer?

8 Studier <12 mnd oppfølging: Pasienter med preoperativ smerterelatert katastrofetenkning hadde mer postoperative smerter Studier > 12 mnd: Pasienter med dårligere mental helse hadde dårligere postoperative funksjon og mer postoperative smerter

9 Preoperativ nedsatt mental helse predikerte langvarig smerte, nedsatt funksjon, mindre pasientfornøydhet Preoperativ angst/depresjon predikerte høyere pre og postoperativ smerteintensitet

10 Undersøkte effekten av smerterelatert katastrofetenkning på langvarige smerter 3 mnd etter TKA Smerterelatert katastrofetenkning er en risikofaktor for langvarige smerter etter TKA (moderat evidens). (Burns m fl 2015)

11 Pasienter med mer preoperativ angst hadde dårligere resultat (smerter, funksjon, livskvalitet) minst 6 mnd etter opr

12 Fravær av preoperativ angst predikerte lavere postoperative smerter og bedre funksjon ett år etter TKA (veldig lav evidens)

13 Identifisere pre og perioperative faktorers sammenheng med langvarig smerte etter TKA (demografi, kliniske, psykososiale, perioperative). Smerterelatert katastrofetenkning - sterkeste prediktor for langvarige smerter etter TKA

14 Smerterelatert katastrofetenkning An exaggerated negative orientation toward actual or anticipated pain experiences. Current conceptualizations most often describe it in terms of appraisal or as a set of maladaptive beliefs. (Gatchel et al 2007)

15

16 Hurley et al 2018, Cochrane Database of Systematic Reviews

17 Hva kan vi gjøre Preoperativ psykologisk status, i form av katastrofetenkning, angst og depresjon, bør være med i en preoperativ vurdering av pasienter før kneprotesekirurgi Modifiserbare faktorer som vi kan jobbe med! Postoperativt: Trygge pasienten, gi råd om riktig og individuelt tilpasset trening, utfordre uhensiktsmessig sykdomsforståelse og mestringsstrategier (Hurley 2018)

18 Konklusjon Pasienter med dårligere mental helse i form av katastrofetenkning, angst, depresjon og mental helse har mer smerter, dårligere funksjon og livskvalitet etter kneprotesekirurgi, enn pasienter med god mental helse MEN: Lav til moderat kvalitet på evidensen - behov for flere og bedre studier.

19 Hva trenger vi mer kunnskap om? Flere studier med høy kvalitet på psykologiske faktorer og resultat etter TKA Mer homogenitet på tvers av studier: Sammenliknbare instrumenter for psykologiske faktorer Sammenliknbare endepunkter Screening av pasienter før operasjon Studier som undersøker effekten av psykologiske intervensjoner, på resultatet etter TKA

20 Takk for oppmerksomheten Spørsmål?

21

22 Kan man predikere hvem som er gode kandidater for TKA? Escobar 2003: Utviklet prioriteringsverktøy for indikasjon for TKA: Artrosegrad + grad av symptomer. Riddle 2014: Escobars modifiserte algoritme klassifiserte 1/3 av pasientene som «inappropriate» Riddle 2015: Pasienter klassifisert som «inappropriate» hadde ingen bedring 12 mnd etter TKA Dowsey 2016: Prognostisk nomogram som besto av KL-grad, BMI, mental helse, WOMAC skåre