Selvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist

Transkript

1 Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist

2 Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht impulskontroll. Pasienter som selvskader har ulike diagnoser: vanlig innenfor PTSD, dissosiative lidelser, alvorlige spiseforstyrrelser, affektive lidelser og personlighetsforstyrrelser. Forekommer også ved alvorlige sinnslidelser og ved psykisk utviklingshemning. Norsk undersøkelse i ungdomspopulasjon gir en livstidsprevalens på 10.7 %.

3 Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel. Svelging av objekter. SK ved psykose. Mutilering. SK ved psykisk utviklingshemmede SK i institusjon SK ved borderline pf. Sk hos barn og ungdom

4 Ulike begreper knyttet til selvskading Villet egenskade Selvmordsforsøk Selvmutilering Selvdestruktiv atferd

5 Øverlands definisjon 2008 En fellesbetegnelse på atferd som innebærer at en person påfører seg selv intens fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon.

6 Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading, må forstås i kontekst Mange har følt på «ekkelhet» lenge, -og «oppdagelsen» av selvskading oppleves som befriende Å slutte med selvskading, oppleves derfor truende

7 Selvskadingens funksjon Repeterende selvskading kan utvikle seg til en avhengighet grunnet sin umiddelbare belønnende effekt. Dysfunksjonell, men dog en mestring. Avspenning (Relaxation) Opplever glede med smerten. Reduksjon av anspendthet vha avledning/unnvikelse av ubehagelige følelser. Selvskading er en metode å indusere transe på (kontrollerbar smerte)

8 Funksjon forts. Oppmersomhet fra signifikante andre Viktig funksjon, men den overdrives av familie, personal på post. Gir høy EE og er dermed negativt for personen. Måte å søke hjelp og beskyttelse på. Stimulering Gir en følelse av å være i live. Unngår depersonalisering (følelse av egen kropp) Metode å komme ut av transe på.

9 Funksjon forts. Selvstraff Skyldfølelse. Straff for å være svak, udisiplinert, ond og lignende. Selvdestruktivitet Gjøre seg mindre attraktiv Nær suicidal handling Ulike typer for selvskading hos samme person kan ha samme funksjon og lik type selvskading hos en person kan ha ulike funksjoner. Måte å håndtere selvskading på må variere fra pasient til pasient ut fra nøye kartlegging og forståelse av den enkeltes situasjon.

10 Klinisk holdning Holdning til SK er ofte negativt ladet. Gjør det for oppmerksomhet, Manipulerer, Ikke la deg lure Pasienten er preget av skam og dårlig samvittighet Skam- frykter at en vekke avsky hos andre og hos seg selv. Ikke verdt noe (grunnleggende leveregel) Pasienten får bekreftet sin grunnleggende holdning til seg selv av andres reaksjon.

11 Veien inn Fokus på at pasienten ikke er dum eller svak Fokus på at selvskading er affektregulering Fokus på å identifisere og redusere affekten som forekommer forutfor selvskadingen Fokus på å avdekke og forbedre ferdigheter som er like effektive som eller bedre enn selvskading

12 Kjernetema Lavere terskel for opplevd krenkelse Større intensitet i aktivering Økt labilitet/ dyskontroll Dikotomi og rigiditet Negative (interpersonlige) sirkler

13 Grunnleggende negative forventninger Verden er farlig og vil meg vondt Jeg er hjelpeløs og sårbar Jeg er grunnleggende uakseptabel Ut fra denne selvforståelsen er det begripelig at pasienten har vansker med å tro på egen evne til problemløsning og til å stole på at andre ønsker å hjelpe

14 Behandling Finnes mye god behandling for problematikken. Innen kognitiv tilnærming har vi: 1. Standard CBT 2. Dialektisk atferdsterapi 3. Skjemafokusert kognitiv terapi Noen ganger trenger pasienten innleggelse i kriser og noen ganger lengre innleggingsperioder. Det er et problem at de møtes med ulike holdninger fra gang til gang.

15 Ferdighetstrening DBT tar utgangspunkt i at pasientens uhensiktsmessige atferd skyldes manglende ferdigheter heller enn manipulasjon. Mangler ferdigheter innen: Styring av følelser Mellommennesklige problemer( redsel for avvisning) Negativ selvoppfatning (skam) Styring av egen atferd (impulsivitet) Styring av egne tanker (sort-hvit tenkning)

16 Teknikk og strategi Strategi er en overordnet plan for hva som skal gjøres og hvordan målet skal nås Teknikk er virkemidler som benyttes underveis for å nå målet og evaluere planen fortløpende

17 Dialektikk Ikke enten- eller, rett galt Man befinner seg mellom ytterpunkter som aksepterende og endringsorientert, fleksibel og strukturert, omsorgsfull og krevende Empati er ikke å støtte pasienten i uhensiktsmessig mestring, men å forstå en reaksjon samtidig som en oppmuntrer til endring. Balansere mellom støtte og utfordring. Grøfter på begge sider.

18 CBT av multiimpulsiv atferdoverlappende faser 1. Motivasjon og allianse: samarbeid rundt målsetting 2. Analyse av problemsituasjon/impulsatferd 3. Reduksjon av impulsatferd: utvikle alternative strategier 4. strukturering av tenkning i problemsituasjoner 5. Omstrukturering av primære og sekundære leveregler 6. Glidende avslutning

19 Litteratur Er det så farlig? Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning, 2005 Young, J., Klosko, J.& Weishaar, M. (2003) Schema therapy- a practioner`s guide. Linehan, M. M. (1993) Cognitive-behavioural treatment of borderline personality disorder. Mørch, Fabricius (2001) Kognitiv terapi af unge med impulsforstyrrelser. Tidsskrift for norsk psykologforening. Den lindrende smerten. Om selvskading. Rapport fra et prosjekt ved psykiatrisk sykehusklinikk sykehuset Telemark HF. (2004) Vanderlinden, J. & Vandereycken, W. (1997) Trauma, dissociation, and impulse dyscontrol in eating disorders. Safran, J & Muran, J. (2000) Negotiating the therapeutic alliance. Håndbok i Kognitiv terapi (2008) Stressmestring. CD. M. de Vibe samt boka NÅ. Sommerfuglbøkene av Nilsonne og Kåver.