Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer mai 2007
|
|
- Eivind Endresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer mai 2007
2 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Divisjon for psykisk helse Psykologspesialist. Bærum B kommune
3 Bærumsmodellen "Bærumsmodellen 25 år r etter - hva er de essensielle elementene?" Mine vurderinger av hva jeg regner som de vesentlige og mest vellykkede elementene i modellen.
4 Viktige aspekter ved Bærumsmodellen Godt samarbeid Bredspektret Godt koordinert Langtidsvirkende Teoribasert: Ombud Systematisk videreutvikling
5 Bærumsmodellen Startet i Etablert som fast samarbeid mellom somatisk sykehus og kommunehelsetjeneste i Asker og Bærum B 1. januar Tidligere: Ingen systematisk oppfølging av selvmordsforsøkere Frustrasjon over mange gjentakelser av forsøk. Initiativ fra sosionomtjenesten påp sykehuset.
6 Samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer Grunnstammen i modellen er samarbeid. Godt samarbeid krever stor innsats fra begge parter i forhold til: Gjensidig kunnskap om og respekt for hverandres roller Felles skolering i suicidologi Åpenhet i kommunikasjon - tillit
7 Teamenes sammensetning Sykehus: Ledende sosionom /sosionomer / konsultasjons-psykiater (CL) Helsesøstre stre / psykolog i Bærum B kommune Ukentlig veiledning: felles / hver for oss Hyppig kontakt
8 Bærumsmodellen intervensjon i forhold til selvmordsforsøkere Selvmordsforsøk avgrensning mot: aksidentelle overdoser narkotiske stoffer habituell selvskading, villet egenskade uten suicidal intensjon, f. eks. rusintensjon Alle kvalifiseres av psykiater/psykolog 2006 Bærum: rus = 65personer (smf: 60)
9 Selvmordsforsøk-Villet egenskade (parasuicid) Et forsøk k påp egenskade som ikke ender med døden. den. Individet har med vilje utført en ikke- vanemessig handling som uten hjelp eller intervensjon fra andre ville skadet ham eller henne, eller med vilje tatt et stoff i mengder utover det som er foreskrevet, eller ellers er vanlig anerkjent terapeutisk dose, hvor målet m er å oppnå forandringer som han eller hun ønsket å oppnå ved hjelp av de forventede fysiske konsekvenser (WHO/EURO: Platt et al.,1992)
10 Bærumsmodellen Epidemiologi: Overvåke utviklingen av selvmordsforsøk k (årlig( publikasjon) og selvmord. Selvmordsforebyggende arbeid påp ulike arenaer: f. eks. skole (etter selvmord eller selvmordsforsøk, forebygge smitte ) Opplæring ring: Lærere, sosial-og og helsearbeidere. Media. Politikere. Administrasjon. Tidlig intervensjon overfor selvmordsforsøkere og tiltak for etterlatte etter selvmord
11 Intervensjon basert på epidemiologiske data Målrette tjenesten i forhold til karakteristika ved pasientgruppen Høy forekomst blant kvinner med barn, og Alkoholavhengige kvinner (og menn) Modellen omfatter ikke innlagte psykiatriske pasienter
12 Antall selvmordsforsøk i Bærum, 2005 (N= 72) Kvinner Menn
13 Problemløsnings- og interpersonlig perspektiv: E. Shneidman Ombudsfunksjon - helsesøster ster Selvmordsforsøkere og berørte rte parter Familie, også ut over kjernefamilien Kjæreste / eks-kj kjæreste Venner Lærer, arbeidsgiver, kolleger
14 Selvmord og selvmordsforsøk en eller to populasjoner? Selvmordsforsøk S
15 Selvmord / selvmordsforsøk Bærum : 15 % av alle selvmord i perioden ble gjort av kjente tidligere selvmordsforsøkere 85% av selvmordene var hos individer som ikke var registrert i Bærum B som tidligere selvmordsforsøkere Selvmord hos selvmordsforsøkere: 2,4% For hele perioden og tall fra SSB, selvmord blant forsøkere: 3%
16 Selvmordsforsøksrater (per ) Bærum (alder 15+) Menn Kvinner Totalt
17 Selvmordsforsøk i Bærum og Sør- Trøndelag Bærum Sør-Tr.l FHI/Dieserud & Hjelmeland
18 Effective Health Care, Retningslinjer for behandling av selvmordsforsøkere i somatisk sykehus Alle Alle selvmordsforsøkere måm tilbys oppfølging, selv der forsøket medisinsk sett ikke vurderes som alvorlig. Bærum: : Alle skal tilbys tiltak som er tilpasset de selvmordsrelaterte konfliktområdene.
19 Effective Health Care - Guidelines - 2 Vurderingen skal inkludere en grundig kartlegging av motiver for handlingen Ingen Ingen sykehusbehandlete selvmordsforsøkere skal skrives ut før f r det er foretatt en grundig psykososial vurdering. 2006: 2006: Samtale Samtale med sosionom: 57% Samtale Samtale med psykiater: 30%
20 3)Oppfølging planlegges før utskriving Utskriving fra akuttmottak skal kun skje dersom en plan for oppfølging er etablert. (2006: (2006: 92% innl. sengepost) Bærum: De ca. 10% av pasientene som ikke legges inn mottar et brev fåf dager etter akuttoppholdet, med tilbud om kontakt med kommuneteamet. Evt. telefon.
21 4) Opplæring av primærleger Styrke opplæringen av primærleger rleger i suicidologi. Ca % har vært v hos sin primærlege rlege i løpet l av siste måned m før f r selvmord. Bærum: Etablere samarbeid med fastlegene
22 5) Contact with drop outs Effective Health Care, 1998 Oppfølging måm inkludere drop outs (50%). Bærum: : Avtale om tilbakemelding fra terapeut. Oppfølging måm starte umiddelbart etter utskriving, påp grunn av gjentakelsesfare. Bærum: : meldes kommuneteam før f r utskriving. Kontaktperioden måm ikke være v for kort. Bærum: : Kontaktperioden min. 1 år.
23 6. Intervensjon baseres på suicidologisk kunnskap De færreste f fagprofesjoner har tilstrekkelig suicidologiundervisning i sin grunnutdanning. Bærum: Systematisk opplæring ved veiledning, fagmøte annenhver måned m + årlig heldagsseminar Suicidologikunnskapen tilpasses yrkesutøvelsen.
24 Effective Health Care - 7 Det er ikke påvist p en dokumentert effektiv behandling for suicidalitet. Tendensen er at ulike former for kognitiv terapi ser ut til å redusere gjentatt selvmordsatferd. Bærum: : Den psykoterapi behandlingsapparatet er skolert i Shneidman: OMBUD=helsesøster ster i kommuneteamet
25 Felles karakteristika ved suicidale individer - behov for oppfølging Høy y gjentakelsesfare (20-50%) Mange dropper ut av behandling ( 40-50%) Angst for psykisk lidelse spes unge Skam / skyld /sosialt stigma / hemmelig Spesielt behov for å inkludere signifikante andre Behov for praktisk assistanse Ustabilitet i suicidalitet /selvmordsprosessen Behov for lengre tids støtte tte-system i tillegg til psykoterapi
26 Bærumsmodellen omfatter og: Tiltak for etterlatte etter selvmord Psykologen i kommuneteamet ansvarlig Individuelt tilpasset. Forebygge PTSD og utvikling av komplisert sorg.
27 Selvmord E. Shneidman For tiden, i den vestlige verden, er selvmord en bevisst, selvpåført, tilintetgjørende handling. Handlingen kan best forstås som en flerdimensjonell krisetilstand hos et individ med udekkede, sentrale psykologiske behov. Individet definerer selvmord som den beste løsningen på krisen (Shneidman, 1985).
Nasjonal konferanse om psykisk helsevern 20 21 oktober 2008. FHI/Dieserud 2008
Nasjonal konferanse om psykisk helsevern 20 21 oktober 2008 Bærumsmodellen et oppfølgingssystem for sykehus- og legevaktbehandlete selvmordsforsøkere Bærumsmodellen Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol.
DetaljerBærumsmodellen. Årsrapport SELVMORDSFOREBYGGENDE TEAM SYKEHUSET ASKER OG BÆRUM HF ASKER KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE
Bærumsmodellen 1984-2009 Årsrapport 2008 SELVMORDSFOREBYGGENDE TEAM SYKEHUSET ASKER OG BÆRUM HF ASKER KOMMUNE BÆRUM KOMMUNE Årsrapport 2008-2 INNHOLD Forord...3 Bærumsmodellen...4 Kommuneteamets arbeidsmetoder...4
DetaljerP r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 15. 17. oktober 2018 i Oslo Foreleserne på kurset: Spesialist i klinisk psykologi
DetaljerSelvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.
Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,
DetaljerFakta om selvmordsatferd og selvskading
Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79
DetaljerSelvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
DetaljerP R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI
P R O G R A M KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FRA SELVMORDSRISIKOVURDERING TIL BEHANDLING AV KRONISK SUICIDALITET TRE-DAGERS KURS 16. 18. OKTOBER 2017 CLARION COLLECTION HOTEL GABELSHUS I OSLO Foreleserne på
DetaljerDialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter
Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Nasjonal konferanse - DBT Nordfjordeid 10.-11.november Overlege Petter Bugge Nordfjord Nordfjord psykiatrisenter DPS 25 000 innbyggere i seks kommuner
DetaljerSelvskading og selvmordsatferd hos barn og unge
Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset
DetaljerP r o g r a m. KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet tre-dagers kurs 11-13. NOVEMBER 2019 Clarion Collection Hotel Gabelshus i Oslo Foreleserne på
DetaljerKirsti Silvola. Karin Holt
Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper
DetaljerSelvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
DetaljerAmbulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller
Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.
DetaljerBarn som pårørende ved selvmordsatferd
Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pa rørende ved selvmordsatferd Det har vært lite fokus på hvordan vi skal fange opp og hjelpe barna når foreldre forsøker å ta livet sitt eller begår selvmord.
DetaljerInnhold. Forord...14 Gro Harlem Brundtland. Kapittel 1 Introduksjon... 16 Lars Mehlum. Del I Selvmord og forebygging hva består utfordringen i?...
Innhold Forord.............................................14 Gro Harlem Brundtland Kapittel 1 Introduksjon............................................ 16 Del I Selvmord og forebygging hva består utfordringen
Detaljer550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt
Selvmord Selvmord som globalt folkehelseproblem: Verdens helseorganisasjon (WHO) 2000: 815.000 ( 1,5% av alle dødsfall) Tilsvarer sum dødsfall som følge av vold, drap og krigshandlinger For oppdatert informasjon,
DetaljerTraumebehandling i nord. Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord
Traumebehandling i nord Gro M. Nilssen & Marianne S. Ryeng RVTS Nord Regionalt ressurssenter om vold traumatisk stress og selvmordsforebygging, region nord Etablert i 2006 Et av fem sentre i Norge Administrativt
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerSelvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon
Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt
DetaljerKunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)
Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet
DetaljerPersoner som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging
Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Kristiansand, 18.11.2015 Forskergruppen - Selvmord på Agder Anne
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
DetaljerP r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI
P r o g r a m KURS I KLINISK SUICIDOLOGI FOR LEGER OG PSYKOLOGER SOM ARBEIDER MED BARN OG UNGDOM Fra selvmordsrisikovurdering til behandling av kronisk suicidalitet to-dagers kurs 11. og 12. juni 2018
DetaljerEffektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon
Effektiv selvhjelp på Internett: Forebygging, tidlig intervensjon og behandling av depresjon Ove K. Lintvedt, Cand. Psychol., Pd.D. stipendiat Institutt for psykologi Det Helsevitenskapelige fakultet,
Detaljer«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus»
«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus» Robert Jørgensen og Thor Henrik Øvestad Mestringsenheten Sandnes Kommune Utfordringer: * I Norge dør om lag 500-600
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
DetaljerHVEM - HVA - HVORdan. Angstlidelser
HVEM - HVA - HVORdan Angstlidelser Hvem kan ha nytte av Angstavdelingens tilbud? Angstavdelingen henvender seg først og fremst til personer med følgende lidelser: Panikklidelse/Agorafobi Sosial fobi Tvangslidelse
DetaljerKontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord
Kontakt med primærhelsetjenesten forut for selvmord Avdelingsdirektør Anne Reneflot Oslo, november 2017 Selvmord vanligste dødsårsaken i aldersgruppen 15-49 år Selvmordsforebygging i Norge 1993: Nasjonalt
DetaljerUTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI
UTFYLLENDE BESTEMMELSER FOR DET OBLIGATORISKE PROGRAMMET I SPESIALITETEN PSYKOTERAPI Utfyllende bestemmelser for det obligatoriske programmet i spesialiteten psykoterapi (Vedtatt av sentralstyret 9.april
DetaljerDagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø
Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø 27.08.19 V E L K O M M E N A G E N D A RVTS - en tjeneste for tjenestene Ressurssenter om vold, traumatisk stress og
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerKognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver
Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig
DetaljerPsykologisk perspektiv på selvmordsatferd
artikkel Psykologisk perspektiv på selvmordsatferd Den psykologiske tilnærmingen på suicidalitet skiller seg fra den psykiatriske bl.a. ved at den løsriver seg fra den diagnostiske opptattheten, og fokuserer
DetaljerDagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Harstad
Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Harstad 15.10.19 V E L K O M M E N A G E N D A RVTS - en tjeneste for tjenestene Ressurssenter om vold, traumatisk stress og
DetaljerBehandling av cannabisavhengighet. spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabisavhengighet i spesialisthelsetjenesten Ut av tåka 15.02.2011 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerVeiledende materiell en introduksjon
Veiledende materiell en introduksjon Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Ingeborg Lunde RVTS øst og Anita Johanna Tørmoen NSSF Handlingsplanen for forebygging av
DetaljerHva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading
Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading 191015 Dagskonferanse selvmord og selvskading, Harstad, NAPHA V/Gretha Evensen NAPHAs oppdrag -gitt av Helsedirektoratet
DetaljerKort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd
Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;
DetaljerForebygging av selvmord i Norge Oppdatert 16.12.2004
Forebygging av selvmord i Norge Oppdatert 16.12.2004 Selvmordsforebygging er ikke helsevesenets ansvar alene, skriver Gudrun Dieserud og Øivind Ekeberg i denne artikkelen om selvmordsforebygging. Men de
DetaljerHvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare
Hvordan oppdage, vurdere og agere ved selvmordsfare Nora Vaag Miller Overlege i Psykiatri 18.04.18 Definisjon Risiko faktorer Beskyttelses faktorer Prevalense Selvmordsvurdering Tiltak Nasjonal pasientsikkerhetskampanje
DetaljerVeiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 6.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 Bakgrunn Helsedirektoratet lanserte i 2017 «Veiledende
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerVeiledende materiell og smitte. Formål. Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell og smitte Hilde Distad Solem hilde-distad.solem@trondheim.kommune.no Guri Dybvik Stokland guri-dybvik.stokland@trondheim.kommune.no Rita Småvik RVTS Midt rita.smavik@stolav.no Veiledende
DetaljerSeptemberkonferansen. Bergen 7-9 september Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Septemberkonferansen Bergen 7-9 september 2016 Selvskading og suicidalitet som mestring hos relasjonsskadd ungdom. Når sikreste behandling ikke er beste behandling Tormod Stangeland, psykologspesialist
DetaljerSenter for psykisk helse, Sør-Troms
Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog
DetaljerKorleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk?
Korleis kan vi møte sjølvmordsproblematikk? Forum for rus og psykisk helse Loen Gudrun Austad RVTS Vest Plan Litt om forebygging Kunnskapsgrunnlaget Hvordan møte? Hva vil det si å forebygge selvmord? Trygve
DetaljerMasteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014
Masteroppave i sexologi Wenche Fjeld, NFSS 2014 Bakgrunn og avgrensninger Teori Metode Resultater Sammenfattende analyse og diskusjon Konklusjon Helsepolitisk perspektiv; seksualpolitikk i omsorgen for
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerJæren Distriktspsykiatriske Senter. Stigmatisering. Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014. Stig Heskestad
Stigmatisering Fortsatt et problem innen psykiatrien? M44 20.02.2014 Stig Heskestad Stigmatisering Brukes om alle typer brennmerking, utstøting Stigmata = egentlig merker etter korsfestelse Frans av Assisi
DetaljerAKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING
AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon:
DetaljerFOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
DetaljerPsykiatrisk Ambulanse Stavanger
Psykiatrisk Ambulanse Stavanger Frode Bremseth, spl Videretutdanning i psykisk helsearbeid Psykiatrisk ambulanse Ordningen med psykiatrisk ambulanse ble igangsatt 1. februar 2010. Ambulansen er operativ
DetaljerKan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?
Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerHvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling
Hvordan skape gode rammer for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser? - erfaringer fra døgnbehandling Psyk.sykepleier Sigurd Bratland, Psyk.sykepleier Ivan Samdal, Psykologspesialist Henrik Lundh HELSE
DetaljerSelvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor
Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør 7 av disse jentene er lite fornøyd med seg
DetaljerSelvskading og selvmordstanker
Selvskading og selvmordstanker Hvordan forstå hvordan møte? Ung i Telemark 21.11.2018 Torstein Garcia de Presno Spesialrådgiver Rvts Sør FREDRIK og LENE FREDRIK og LENE Ungdom i Telemark 2018 Selvskading
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerET MENTALT TRENINGSSTUDIO
ET MENTALT TRENINGSSTUDIO Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv Selvhjelp Norge Erna H. Majormoen Gjøvik, 20.oktober 2015 Betraktninger
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerPårørendesamtaler med barn og og unge
Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende
DetaljerHelse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune. Foto: Geir Hageskal
Helse- og Overdoseteamet i Trondheim kommune Foto: Geir Hageskal Forebyggende overdoser Oppsøkende på gata Der de rusavhengige er Høykompetente sykepleiere med god kunnskap om rusmidler Skape gode relasjoner
DetaljerUngdom som etterlatte ved selvmord
Ungdom som etterlatte ved selvmord - hvilken støtte tte og hjelp ønsker de? 5. nasjonale konferanse om selvmordsforebygging Lillehammer 10. mai 2007 Dr. philos Kari Dyregrov Senter for Krisepsykologi,
DetaljerRusbehandling. En oppgave for spesialisthelsetjenesten eller kommunen? Eller begge deler?
Rusbehandling En oppgave for spesialisthelsetjenesten eller kommunen? Eller begge deler? Noen nøkkeltall IS 24/8 Kommunalt psykisk helse og rusarbeid 2017, Sintef 14633 årsverk (1534 for voksne, 3099 for
DetaljerBehandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv
Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger
DetaljerBehandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten
Behandling av cannabis- avhengighet i spesialisthelsetjenesten 23.09. 2014 Ved psykologspesialist Helga Tveit, SSHF, avd for Rus og Avhengighetsbehandling (ARA) Kristiansand TSB en av flere aktører TSB
DetaljerHva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading?
Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading? 190827 Dagskonferanse selvmord og selvskading, Tromsø, NAPHA V/Gretha Evensen NAPHAs oppdrag -gitt av Helsedirektoratet
DetaljerFagetisk refleksjon -
Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner
DetaljerUtviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no
Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan
DetaljerForekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015
Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og Administrativ koordinator SESAM, Stavanger universitetssykehus.
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)
Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål
DetaljerKVALITETSREGISTER FOR DBT-BEHANDLING. Psykologspesialist Anne Mari Syversen DBT-teamet Psykisk Helsevern for Barn og Unge
KVALITETSREGISTER FOR DBT-BEHANDLING Psykologspesialist Anne Mari Syversen DBT-teamet Psykisk Helsevern for Barn og Unge Ungdom med følelsesreguleringsvansker 14 18 år Seksuell Utagering? Selvskading?
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerØnske om keisersnitt hva ligger bak?
Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12
DetaljerSelvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist
Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht
DetaljerKOMMUNAL SELVMORDSFOREBYGGING IDEALER OG REALITETER?
KOMMUNAL SELVMORDSFOREBYGGING IDEALER OG REALITETER? NASJONAL KONFERANSE OM PSYKISK HELSE NSH 12/10-18 ARNE OPDAHL, KOMMUNEOVERLEGE OG FASTLEGE RENNEBU KOMMUNE, TIDLIGERE OPPDAL KOMMUNE THE "OPPDAL" MODEL:
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerBergfløtt Behandlingssenter
Bergfløtt Behandlingssenter Innhold 3 Bergfløtt Behandlingssenter Målgruppe Psykoselidelse/schizofreni Tjenester på ulike nivå Brukermedvirkning og samarbeid med pårørende 5 Bergfløtt døgnavdeling Behandling
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerVurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017
Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Åse Lyngstad Avdelingsoverlege, Kongsberg DPS, Vestre Viken Hva er sannsynligheten for å komme borti selvmordsproblematikk? Gjennomførte selvmord i Norge: Ett
DetaljerMiljøterapi på tross av mye kontroll og tvang
Miljøterapi på tross av mye kontroll og tvang Når erfarne psykiatriske sykepleiere håndterer høy voldsrisiko En belysning av erfarne psykiatriske sykepleieres opplevelse og sykepleie i møte med pasienter
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerOm veiledende materiell, en innføring. Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet)
Om veiledende materiell, en innføring Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet) Om oss 3 Helsedirektoratet, 2017; Luoma, Martin & Pearson, 2002
DetaljerBærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010. Utarbeidet av: Oddvar Solli
Bærum sykehus omdømme i etterkant av den såkalte Ventelistesaken - 2010 Utarbeidet av: Oddvar Solli Agenda Bakgrunn Resultater - Kjennskap til Bærum sykehus - Vurderinger av Bærum sykehus Oppsummering
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
Detaljerden åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole
den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole selvskading lady diana spencer fortalte i et åpenhjertig BBC-intervju om at hun hadde
DetaljerPsykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover
Psykologer i Vestfoldkommunene Muligheter fremover Antall Kommune Voksne Barn og unge Svelvik 1 2 Holmestrand/Re 1 Re 1 0,5 Horten 2 2 Tønsberg 2 2 Nøtterøy 1 Sandefjord 2 2 Larvik 2 1 Sum 11 10,5 Oppgaven
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerVedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II
de som har 14.september 2011 Vedlegg punkt 8.2 Barn som pårørende. Vedlegg til Nasjonal Strategigruppe II for psykisk helsevern og TSB «Hvordan gjøre pårørende til en ressurs?» 1 Arbeidsgruppen som har
DetaljerSosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
DetaljerKapittel 1 Hva er et traume?...13 Referanser...17
Innholdsfortegnelse Kapittel 1 Hva er et traume?....................................13 Referanser.........................................17 Kapittel 2 Barns reaksjoner under og etter traumatiske hendelser...18
DetaljerUtvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU
Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort
DetaljerPsykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15
Psykososialt kriseteam- «Hva og hvordan» i Levanger kommune? DK, 11.02.15 Historikk- erfaringer 1990-2014: «Barn i krise», «Krisehjelpen», «Psykososialt kriseteam». Felles med HeRe siden 2011. Noen faste
DetaljerSiv Hilde Berg. Stipendiat (Risikostyring og samfunnssikkerhet, UIS) og Psykolog, Stavanger Universitetssykehus Universitetet i Stavanger uis.
Hva er pasientsikkerhet for selvmordstruede pasienter i psykiatrisk sengepost? 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging, Kristiansand, 19.11.2015 Siv Hilde Berg Stipendiat (Risikostyring
DetaljerIntegrert behandling Fasespesifikk behandling
Integrert behandling Fasespesifikk behandling Nasjonalt opplæringsprogram ROP Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken HF Faglig rådgiver, Nasjonal
Detaljer