Lars Mehlum - NSSF 1. Følelser. Regulering av følelser - hvilken relevans har det for å forstå og behandle suicidalitet og selvskading?

Transkript

1 Regulering av følelser - hvilken relevans har det for å forstå og behandle suicidalitet og selvskading? Lars Mehlum Professor dr med Senterleder Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Universitetet i Oslo Følelser Et av de virkelig store temaene i den menneskelige tilværelse Vanskelige å definere, vanskelige å gripe og beskrive Følelser er flyktige subjektive transaksjonelle Likevel gjenkjenner vi dem ofte hos en annen i løpet av et øyeblikk Rydding i begreper: Emosjoner og følelser Emosjoner er de komplekse fysiske reaksjonene kroppen har på visse stimuli automatisk og ubevisst. Når vi blir oppmerksom på disse reaksjonene opplever vi følelser. Lars Mehlum - NSSF 1

2 KROPP SINN Emosjoner Følelser Men hvorfor har vi emosjoner og følelser? Vi må erkjenne. Fornuften har et godt rykte mens følelser har et dårlig Lars Mehlum - NSSF 2

3 Hva er følelsenes funksjon? Trenger vi dem egentlig? Lars Mehlum - NSSF 3

4 TIL ETTERTANKE: Det ruller allerede atskillige selvstyrte biler på veiene våre De styres gjennom algoritmer som foretar millioner av beregninger hvert sekund i forhold til andre biler, fotgjengere, trafikksignaler, veibeskaffenhet osv. De legger planer for egen atferd De kommuniserer om planer og ønsker med andre biler Alt UTEN bevissthet eller emosjoner! Nevrovitenskapelig forskning tyder likevel på at: Feelings are not just the shady side of reason. They help us to reach decisions as well. Antonio Damasio Emosjoner ser blant annet ut til å være nødvendige for å kunne vurdere en situasjon dens relevans for egne behov og mål å motivere oss til handling å ta hensiktsmessige avgjørelser bl.a. raske og livsbevarende avgjørelser rask respons men også mindre kritiske avgjørelser ( magefølelsen ) utviklingen av et selv interpersonlig kommunikasjon; uttrykke egne behov og opplevelser, vise støtte og empati med andre Lars Mehlum - NSSF 4

5 Å kunne lese andre menneskers emosjoner er viktig for sosial fungering Studier har vist at individer med Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse har vansker med å presist lese ansiktsuttrykk: Nøytrale ansiktsuttrykk assosieres med emosjoner som tristhet, aggressivitet eller avsky (uttrykk for avvisning) Ansiktsuttrykk som uttrykker aggresjon eller avsky (avvisning) gjenkjennes ikke som sådanne - særlig når uttrykkene er ekstremt sterke (mekanisme: Utløser hyper-arousal og kognitiv svikt?) Daros, Uliazek & Ruocco, 2014 L. Mehlum Å kunne lese andre menneskers emosjoner er viktig for sosial fungering Studier har vist at individer med Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse har vansker med å presist lese ansiktsuttrykk: Nøytrale ansiktsuttrykk assosieres hyppigere med emosjoner som tristhet, aggressivitet eller avsky (uttrykk for avvisning) Ansiktsuttrykk som uttrykker aggresjon eller avsky (avvisning) gjenkjennes ofte ikke som sådanne - særlig når uttrykkene er ekstremt sterke (mekanisme: Utløser hyper-arousal og kognitiv svikt?) Daros, Uliazek & Ruocco, 2014 L. Mehlum Lars Mehlum - NSSF 5

6 Hvilke hjerneregioner er særlig viktige i emosjonsregulering? PREFRONAL CORTEX: Impulskontroll, rasjonell tenkning, vurderinger, prediksjon, beslutninger, verdier, moral LIMBISK SYSTEM, INKL AMYGDALA: Emosjoner, reaksjoner, impulser, instinkter A fine day at the beach Lars Mehlum - NSSF 6

7 Intensitet PREFRONAL CORTEX: Impulskontroll, rasjonell tenkning, vurderinger, prediksjon, beslutninger, verdier, moral LIMBISK SYSTEM, INKL AMYGDALA: Emosjoner, reaksjoner, impulser, instinkter TRYGG-SYSTEMET eller UTFORSKINGSSYSTEMET SELVFORSVARS- SYSTEMET Regulering av emosjoner Tid Mehlum, 2007 Lars Mehlum - NSSF 7

8 Intensitet Regulering av emosjoner Tid Mehlum, 2007 Emosjonell reguleringssvikt Høy sensitivitet Umiddelbare reaksjoner Lav terskel for følelsesmessig reaksjon Høy reaktivitet Ekstreme reaksjoner Høy aktivering vanskeliggjør kognitiv bearbeiding Langsom tilbakegang til baselinjen Langvarige reaksjoner Bidrar til høy sensitivitet overfor neste følelsesbetonte stimulus Hvilken relevans har dette for suicidalitet og selvskading? Lars Mehlum - NSSF 8

9 Hva oppgir unge mennesker som årsaker til villet egenskade? - Å vise hvor desperat jeg følte meg - Å dø - Straffe meg selv - Skremme noen - Ta igjen for noe som har hendt - Slippe unna uutholdelig følelse - Finne ut om noen virkelig elsket meg - Å få oppmerksomhet Jenter Gutter % % Ystgaard et al, 2004 Tilbakevendende suicidalitet og selvskading Som regel uttrykk for et lært mønster av å regulere emosjoner og å mestre situasjoner og relasjoner Bidrar ofte til å regulere emosjoner og løse problemer på ulike måter på kort sikt Debuterer ofte i tenårene/ung voksen alder Folk som selvskader gjør ofte også selvmordsforsøk Og: Selvskading medfører betydelig økt selvmordsfare og redusert livskvalitet Jeg husker første gangen jeg kuttet meg selv. Jeg satt i skolegården og gnidde et glasskår opp og ned på armen. Det gjorde vondt, men smerten virket beroligende og den fokuserte mine følelser til ett sted på huden min. Og da jeg begynte å blø, var det som om alle de vonde følelsene bare rant ut av meg. Fra da av hadde jeg funnet min fluktrute. Jeg trengte ikke lenger å forholde meg til panikk, frykt, raseri eller sårbarhet og ingen kunne nå meg eller skade meg. Jeg levde i en underlig, trygg og isolert verden. NICE, 2009 Lars Mehlum - NSSF 9

10 Selvskading Emosjonsreguleringsmodell Mehlum, 2012 Trigger: Belastende hendelse Ubehags -følelse Emosjoner Kognitive funksjoner Uutholdelig negativ følelse Selvskading Emosjonell Selvinvalidering reaktivitet Inhibisjon av følelser Selvskading Emosjonsreguleringsmodell Mehlum, 2012 Trigger: Belastende hendelse Ubehags -følelse Arousal Kognitive funksjoner Uutholdelig negativ følelse Selvskading Emosjonell Selvinvalidering reaktivitet Inhibisjon av følelser Ved økende intensitet av emosjoner Lars Mehlum - NSSF 10

11 Ved økende intensitet av emosjoner Læring av konstruktive måter å regulere emosjoner på skjer ved at I nære relasjoner: En følelse av tillit og egen identitet en god følelse av et selv utvikles når vi får bekreftet at andre har forstått eller sett hvordan vi har det (validering) I familier og sosiale nettverk: Vi etterlikner modeller i omgivelsene og lærer oss å uttrykke og håndtere følelser og impulser Vi mottar veiledning fra trygge omsorgsgivere om følelsenes funksjon og hvordan man snakker om og setter ord på følelser I terapi: Alt det som står ovenfor og dessuten: Vi kan lære våre pasienter ferdigheter i å regulere følelser Selvmordstanker og regulering av emosjoner Målte selvrapporterte emosjonelle responser på negative bilder Ingen forskjell mellom ungdommer med og uten selvmordstanker Ved fmri-måling av aktivering av dlpfc viste ungdommer med selvmordstanker svakere aktivering under øvelsen enn ungdommer uten selvmordstanker Når ungdommene ble instruert i å prøve å regulere følelsene under øvelse, hadde ungdommer med selvmordstanker vel så sterkt aktivering av dlpfc som ungdommer uten selvmordstanker. Miller et al. Neural Correlates of Emotion Regulation and Adolescent Suicidal Ideation, Biol. Psychiatry Sept 2017 Lars Mehlum - NSSF 11

12 Gjentatte ubehagelige visuelle stimuli under fmri-scanning Selvmordstanker og regulering av emosjoner Målte selvrapporterte emosjonelle responser på negative bilder Ingen forskjell mellom ungdommer med og uten selvmordstanker Ved fmri-måling av aktivering av dlpfc viste ungdommer med selvmordstanker svakere aktivering under øvelsen enn ungdommer uten selvmordstanker Når ungdommene ble instruert i å prøve å regulere følelsene under øvelse, hadde ungdommer med selvmordstanker vel så sterkt aktivering av dlpfc som ungdommer uten selvmordstanker. Miller et al. Neural Correlates of Emotion Regulation and Adolescent Suicidal Ideation, Biol. Psychiatry Sept 2017 Ved økende intensitet av emosjoner Lars Mehlum - NSSF 12

13 Endring av emosjonsregulering og amygdala-aktivering under dialektisk atferdsterapi (DBT) hos pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) Pasienter med BPD fikk 12 mnd med standard DBT Amygdala-aktivering ble signifikant redusert sammenliknet med før behandling og med friske kontrollpersoner Redusert amygdala-aktivering var signifikant assosiert med selvrapportert reduksjon i emosjonell dysregulering (DERS) Goodman et al, J Psychiatr Res 2014; 57: Lære ferdigheter i å regulere følelser noen tilnærminger Endre fysiologisk reaksjon (redusere f.eks. arousal) Hemme (stanse, unngå) ikke-adaptiv stemningsstyrt atferd Vende (reorientere) oppmerksomheten bort fra det stimulus som utløser eller forsterker emosjonen Fremme (øke, initiere) atferd som er adaptiv og ikke stemningsstyrt Lære ferdigheter i å regulere følelser noen tilnærminger Endre fysiologisk reaksjon (redusere f.eks. arousal) Hemme (stanse, unngå) ikke-adaptiv stemningsstyrt atferd Vende (reorientere) oppmerksomheten bort fra det stimulus som utløser eller forsterker emosjonen Fremme (øke, initiere) atferd som er adaptiv og ikke stemningsstyrt Lars Mehlum - NSSF 13

14 Kaldt vann i ansiktet Hele ansiktet ned i et fat / servant med iskaldt vann (eller hold en plastpose med iskaldt vann over øynene og øvre kinn) OG hold pusten i 30 sekunder Dette utløser dykkerefleksen Pulsen går ned Blodtrykket reduseres Reduserer arousal (følelsesmessig opprør) Forskning og klinisk erfaring viser at bruk av denne ferdigheten er effektiv i å stoppe panikkfølelse, sinne eller dissosiasjon Brukes ikke av personer med kjent hjertelidelse, men er ellers uten bivirkninger og er helt gratis Lære ferdigheter i å regulere følelser noen tilnærminger Endre fysiologisk reaksjon (redusere f.eks. arousal) Hemme (stanse, unngå) ikke-adaptiv emosjonsstyrt atferd Vende (reorientere) oppmerksomheten bort fra det stimulus som utløser eller forsterker emosjonen Fremme (øke, initiere) atferd som er adaptiv og ikke stemningsstyrt Hemme ikke-adaptiv emosjonsstyrt atferd : STOP-ferdigheten Lars Mehlum - NSSF 14

15 Lære ferdigheter i å regulere følelser noen tilnærminger Endre fysiologisk reaksjon (redusere f.eks. arousal) Hemme (stanse, unngå) ikke-adaptiv emosjonsstyrt atferd Vende (reorientere) oppmerksomheten bort fra det stimulus som utløser eller forsterker emosjonen Fremme (øke, initiere) atferd som er adaptiv og ikke stemningsstyrt Holde ut ferdigheter Eksempel En måte å øke evnen til å holde ut en ubehagelig følelse uten å handle på en måte som bare gjør det verre Å bruke sansene til å vende oppmerksomheten bort fra intenst negative emosjoner for å oppnå kontroll over atferden. Syn: Telle mursteiner i veggen, se på bilder på mobilen Hørsel: Skru opp musikkvolumet på mobilen, radioen, TVen Berøring: Dra fingrene gjennom håret, klemme eller fingre med en gjenstand (penn, nøkler etc.) Lære ferdigheter i å regulere følelser noen tilnærminger Endre fysiologisk reaksjon (redusere f.eks. arousal) Hemme (stanse, unngå) ikke-adaptiv emosjonsstyrt atferd Vende (reorientere) oppmerksomheten bort fra det stimulus som utløser eller forsterker emosjonen Fremme (øke, initiere) atferd som er adaptiv og ikke emosjonsstyrt Lars Mehlum - NSSF 15

16 Hvordan tanker, følelser og atferd henger sammen Tanker Følelser Atferd Kroppslige reaksjoner Til slutt Regulering av følelser er noe vi vanligvis lærer først og fremst de første årene av livet - det gjelder både sunne og usunne reguleringsmåter Derfor burde vi styrke innsatsen i å lære barn og unge å regulere følelser også i ikkekliniske populasjoner Lars Mehlum - NSSF 16