Lars Mehlum - NSSF 1. Følelser. Regulering av følelser - hvilken relevans har det for å forstå og behandle suicidalitet og selvskading?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lars Mehlum - NSSF 1. Følelser. Regulering av følelser - hvilken relevans har det for å forstå og behandle suicidalitet og selvskading?"

Transkript

1 Regulering av følelser - hvilken relevans har det for å forstå og behandle suicidalitet og selvskading? Lars Mehlum Professor dr med Senterleder Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Universitetet i Oslo Følelser Et av de virkelig store temaene i den menneskelige tilværelse Vanskelige å definere, vanskelige å gripe og beskrive Følelser er flyktige subjektive transaksjonelle Likevel gjenkjenner vi dem ofte hos en annen i løpet av et øyeblikk Rydding i begreper: Emosjoner og følelser Emosjoner er de komplekse fysiske reaksjonene kroppen har på visse stimuli automatisk og ubevisst. Når vi blir oppmerksom på disse reaksjonene opplever vi følelser. Lars Mehlum - NSSF 1

2 KROPP SINN Emosjoner Følelser Men hvorfor har vi emosjoner og følelser? Vi må erkjenne. Fornuften har et godt rykte mens følelser har et dårlig Lars Mehlum - NSSF 2

3 Hva er følelsenes funksjon? Trenger vi dem egentlig? Lars Mehlum - NSSF 3

4 TIL ETTERTANKE: Det ruller allerede atskillige selvstyrte biler på veiene våre De styres gjennom algoritmer som foretar millioner av beregninger hvert sekund i forhold til andre biler, fotgjengere, trafikksignaler, veibeskaffenhet osv. De legger planer for egen atferd De kommuniserer om planer og ønsker med andre biler Alt UTEN bevissthet eller emosjoner! Nevrovitenskapelig forskning tyder likevel på at: Feelings are not just the shady side of reason. They help us to reach decisions as well. Antonio Damasio Emosjoner ser blant annet ut til å være nødvendige for å kunne vurdere en situasjon dens relevans for egne behov og mål å motivere oss til handling å ta hensiktsmessige avgjørelser bl.a. raske og livsbevarende avgjørelser rask respons men også mindre kritiske avgjørelser ( magefølelsen ) utviklingen av et selv interpersonlig kommunikasjon; uttrykke egne behov og opplevelser, vise støtte og empati med andre Lars Mehlum - NSSF 4

5 Å kunne lese andre menneskers emosjoner er viktig for sosial fungering Studier har vist at individer med Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse har vansker med å presist lese ansiktsuttrykk: Nøytrale ansiktsuttrykk assosieres med emosjoner som tristhet, aggressivitet eller avsky (uttrykk for avvisning) Ansiktsuttrykk som uttrykker aggresjon eller avsky (avvisning) gjenkjennes ikke som sådanne - særlig når uttrykkene er ekstremt sterke (mekanisme: Utløser hyper-arousal og kognitiv svikt?) Daros, Uliazek & Ruocco, 2014 L. Mehlum Å kunne lese andre menneskers emosjoner er viktig for sosial fungering Studier har vist at individer med Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse har vansker med å presist lese ansiktsuttrykk: Nøytrale ansiktsuttrykk assosieres hyppigere med emosjoner som tristhet, aggressivitet eller avsky (uttrykk for avvisning) Ansiktsuttrykk som uttrykker aggresjon eller avsky (avvisning) gjenkjennes ofte ikke som sådanne - særlig når uttrykkene er ekstremt sterke (mekanisme: Utløser hyper-arousal og kognitiv svikt?) Daros, Uliazek & Ruocco, 2014 L. Mehlum Lars Mehlum - NSSF 5

6 Hvilke hjerneregioner er særlig viktige i emosjonsregulering? PREFRONAL CORTEX: Impulskontroll, rasjonell tenkning, vurderinger, prediksjon, beslutninger, verdier, moral LIMBISK SYSTEM, INKL AMYGDALA: Emosjoner, reaksjoner, impulser, instinkter A fine day at the beach Lars Mehlum - NSSF 6

7 Intensitet PREFRONAL CORTEX: Impulskontroll, rasjonell tenkning, vurderinger, prediksjon, beslutninger, verdier, moral LIMBISK SYSTEM, INKL AMYGDALA: Emosjoner, reaksjoner, impulser, instinkter TRYGG-SYSTEMET eller UTFORSKINGSSYSTEMET SELVFORSVARS- SYSTEMET Regulering av emosjoner Tid Mehlum, 2007 Lars Mehlum - NSSF 7

8 Intensitet Regulering av emosjoner Tid Mehlum, 2007 Emosjonell reguleringssvikt Høy sensitivitet Umiddelbare reaksjoner Lav terskel for følelsesmessig reaksjon Høy reaktivitet Ekstreme reaksjoner Høy aktivering vanskeliggjør kognitiv bearbeiding Langsom tilbakegang til baselinjen Langvarige reaksjoner Bidrar til høy sensitivitet overfor neste følelsesbetonte stimulus Hvilken relevans har dette for suicidalitet og selvskading? Lars Mehlum - NSSF 8

9 Hva oppgir unge mennesker som årsaker til villet egenskade? - Å vise hvor desperat jeg følte meg - Å dø - Straffe meg selv - Skremme noen - Ta igjen for noe som har hendt - Slippe unna uutholdelig følelse - Finne ut om noen virkelig elsket meg - Å få oppmerksomhet Jenter Gutter % % Ystgaard et al, 2004 Tilbakevendende suicidalitet og selvskading Som regel uttrykk for et lært mønster av å regulere emosjoner og å mestre situasjoner og relasjoner Bidrar ofte til å regulere emosjoner og løse problemer på ulike måter på kort sikt Debuterer ofte i tenårene/ung voksen alder Folk som selvskader gjør ofte også selvmordsforsøk Og: Selvskading medfører betydelig økt selvmordsfare og redusert livskvalitet Jeg husker første gangen jeg kuttet meg selv. Jeg satt i skolegården og gnidde et glasskår opp og ned på armen. Det gjorde vondt, men smerten virket beroligende og den fokuserte mine følelser til ett sted på huden min. Og da jeg begynte å blø, var det som om alle de vonde følelsene bare rant ut av meg. Fra da av hadde jeg funnet min fluktrute. Jeg trengte ikke lenger å forholde meg til panikk, frykt, raseri eller sårbarhet og ingen kunne nå meg eller skade meg. Jeg levde i en underlig, trygg og isolert verden. NICE, 2009 Lars Mehlum - NSSF 9

10 Selvskading Emosjonsreguleringsmodell Mehlum, 2012 Trigger: Belastende hendelse Ubehags -følelse Emosjoner Kognitive funksjoner Uutholdelig negativ følelse Selvskading Emosjonell Selvinvalidering reaktivitet Inhibisjon av følelser Selvskading Emosjonsreguleringsmodell Mehlum, 2012 Trigger: Belastende hendelse Ubehags -følelse Arousal Kognitive funksjoner Uutholdelig negativ følelse Selvskading Emosjonell Selvinvalidering reaktivitet Inhibisjon av følelser Ved økende intensitet av emosjoner Lars Mehlum - NSSF 10

11 Ved økende intensitet av emosjoner Læring av konstruktive måter å regulere emosjoner på skjer ved at I nære relasjoner: En følelse av tillit og egen identitet en god følelse av et selv utvikles når vi får bekreftet at andre har forstått eller sett hvordan vi har det (validering) I familier og sosiale nettverk: Vi etterlikner modeller i omgivelsene og lærer oss å uttrykke og håndtere følelser og impulser Vi mottar veiledning fra trygge omsorgsgivere om følelsenes funksjon og hvordan man snakker om og setter ord på følelser I terapi: Alt det som står ovenfor og dessuten: Vi kan lære våre pasienter ferdigheter i å regulere følelser Selvmordstanker og regulering av emosjoner Målte selvrapporterte emosjonelle responser på negative bilder Ingen forskjell mellom ungdommer med og uten selvmordstanker Ved fmri-måling av aktivering av dlpfc viste ungdommer med selvmordstanker svakere aktivering under øvelsen enn ungdommer uten selvmordstanker Når ungdommene ble instruert i å prøve å regulere følelsene under øvelse, hadde ungdommer med selvmordstanker vel så sterkt aktivering av dlpfc som ungdommer uten selvmordstanker. Miller et al. Neural Correlates of Emotion Regulation and Adolescent Suicidal Ideation, Biol. Psychiatry Sept 2017 Lars Mehlum - NSSF 11

12 Gjentatte ubehagelige visuelle stimuli under fmri-scanning Selvmordstanker og regulering av emosjoner Målte selvrapporterte emosjonelle responser på negative bilder Ingen forskjell mellom ungdommer med og uten selvmordstanker Ved fmri-måling av aktivering av dlpfc viste ungdommer med selvmordstanker svakere aktivering under øvelsen enn ungdommer uten selvmordstanker Når ungdommene ble instruert i å prøve å regulere følelsene under øvelse, hadde ungdommer med selvmordstanker vel så sterkt aktivering av dlpfc som ungdommer uten selvmordstanker. Miller et al. Neural Correlates of Emotion Regulation and Adolescent Suicidal Ideation, Biol. Psychiatry Sept 2017 Ved økende intensitet av emosjoner Lars Mehlum - NSSF 12

13 Endring av emosjonsregulering og amygdala-aktivering under dialektisk atferdsterapi (DBT) hos pasienter med borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) Pasienter med BPD fikk 12 mnd med standard DBT Amygdala-aktivering ble signifikant redusert sammenliknet med før behandling og med friske kontrollpersoner Redusert amygdala-aktivering var signifikant assosiert med selvrapportert reduksjon i emosjonell dysregulering (DERS) Goodman et al, J Psychiatr Res 2014; 57: Lære ferdigheter i å regulere følelser noen tilnærminger Endre fysiologisk reaksjon (redusere f.eks. arousal) Hemme (stanse, unngå) ikke-adaptiv stemningsstyrt atferd Vende (reorientere) oppmerksomheten bort fra det stimulus som utløser eller forsterker emosjonen Fremme (øke, initiere) atferd som er adaptiv og ikke stemningsstyrt Lære ferdigheter i å regulere følelser noen tilnærminger Endre fysiologisk reaksjon (redusere f.eks. arousal) Hemme (stanse, unngå) ikke-adaptiv stemningsstyrt atferd Vende (reorientere) oppmerksomheten bort fra det stimulus som utløser eller forsterker emosjonen Fremme (øke, initiere) atferd som er adaptiv og ikke stemningsstyrt Lars Mehlum - NSSF 13

14 Kaldt vann i ansiktet Hele ansiktet ned i et fat / servant med iskaldt vann (eller hold en plastpose med iskaldt vann over øynene og øvre kinn) OG hold pusten i 30 sekunder Dette utløser dykkerefleksen Pulsen går ned Blodtrykket reduseres Reduserer arousal (følelsesmessig opprør) Forskning og klinisk erfaring viser at bruk av denne ferdigheten er effektiv i å stoppe panikkfølelse, sinne eller dissosiasjon Brukes ikke av personer med kjent hjertelidelse, men er ellers uten bivirkninger og er helt gratis Lære ferdigheter i å regulere følelser noen tilnærminger Endre fysiologisk reaksjon (redusere f.eks. arousal) Hemme (stanse, unngå) ikke-adaptiv emosjonsstyrt atferd Vende (reorientere) oppmerksomheten bort fra det stimulus som utløser eller forsterker emosjonen Fremme (øke, initiere) atferd som er adaptiv og ikke stemningsstyrt Hemme ikke-adaptiv emosjonsstyrt atferd : STOP-ferdigheten Lars Mehlum - NSSF 14

15 Lære ferdigheter i å regulere følelser noen tilnærminger Endre fysiologisk reaksjon (redusere f.eks. arousal) Hemme (stanse, unngå) ikke-adaptiv emosjonsstyrt atferd Vende (reorientere) oppmerksomheten bort fra det stimulus som utløser eller forsterker emosjonen Fremme (øke, initiere) atferd som er adaptiv og ikke stemningsstyrt Holde ut ferdigheter Eksempel En måte å øke evnen til å holde ut en ubehagelig følelse uten å handle på en måte som bare gjør det verre Å bruke sansene til å vende oppmerksomheten bort fra intenst negative emosjoner for å oppnå kontroll over atferden. Syn: Telle mursteiner i veggen, se på bilder på mobilen Hørsel: Skru opp musikkvolumet på mobilen, radioen, TVen Berøring: Dra fingrene gjennom håret, klemme eller fingre med en gjenstand (penn, nøkler etc.) Lære ferdigheter i å regulere følelser noen tilnærminger Endre fysiologisk reaksjon (redusere f.eks. arousal) Hemme (stanse, unngå) ikke-adaptiv emosjonsstyrt atferd Vende (reorientere) oppmerksomheten bort fra det stimulus som utløser eller forsterker emosjonen Fremme (øke, initiere) atferd som er adaptiv og ikke emosjonsstyrt Lars Mehlum - NSSF 15

16 Hvordan tanker, følelser og atferd henger sammen Tanker Følelser Atferd Kroppslige reaksjoner Til slutt Regulering av følelser er noe vi vanligvis lærer først og fremst de første årene av livet - det gjelder både sunne og usunne reguleringsmåter Derfor burde vi styrke innsatsen i å lære barn og unge å regulere følelser også i ikkekliniske populasjoner Lars Mehlum - NSSF 16

Selvskading og selvmordstanker

Selvskading og selvmordstanker Selvskading og selvmordstanker Iveland skole 21.10.2016 Seniorrådgiver Øyvind Dåsvatn Seniorrådgiver Ingrid Sæbø Møllen 3 Metode og tiltak Teori og forskning Verdier/ holdninger/kultur Plan for dagen

Detaljer

selvskading svein øverland

selvskading svein øverland selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør 7 av disse jentene er lite fornøyd med seg

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.

Enkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet. Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser

PUA fordypning: Behandling av angstlidelser Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske

Detaljer

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning

Detaljer

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl

Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB

Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME. Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Fysiologiske og psykofysiologiske forhold ved CFS/ME Bjarte Stubhaug, dr. med. Frihamnsenteret/ Helse Fonna/ UiB Overskrifter Hovedpunkt Årsaksforhold. Sårbarhet, stress og vedlikehald Sensitivisering,

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi ved kronisk suicidalitet og selvskading

Dialektisk atferdsterapi ved kronisk suicidalitet og selvskading Dialektisk atferdsterapi ved kronisk suicidalitet og selvskading Erlend Mork Spesialist i klinisk psykologi Konstituert leder Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging Universitetet i Oslo

Detaljer

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse?

Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Dataforeningen, Oslo, 27. mai, 2015 Trenger digitale medarbeidere en egen form for ledelse? Først Litt hjerneforskning Så, Trening til økt bevissthet

Detaljer

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III

Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Behandling av traumatiske lidelser EMDR 18 november 2014 Marianne Jakobsen Psykiater/forsker III Psychological treatments for chronic posttraumatic disorder Systematic review and meta-analysis Traume fokusert

Detaljer

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington

Detaljer

Hjernen er ikke alene

Hjernen er ikke alene Hjernen er ikke alene I all begynnelse det bor en makt, som skjermer oss og hjelper oss å leve. Utdrag fra Trinn av Hermann Hesse 1 Hjernen og emosjoner Tenkehjernen Cortex Kognitive fungering kognitiv

Detaljer

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012

Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet. Linn T. Fikke 30. august 2012 Ikke-suicidal selvskading hos ungdom: Eksekutive funksjoner og rollen til serotonin i impulsivitet Linn T. Fikke 30. august 2012 Ikke-suicidal selvskading Overveid, direkte ødeleggelse eller endring av

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning

Detaljer

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.

Levd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest. Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser

Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Smerterapportering ved muskelskjelettlidelser Doktorgradsstipendiat Liv Giske Hovedveileder professor Dr med Cecilie Røe Finansiert av Helse og rehabilitering Bakgrunn Kroniske muskelskjelettsmerter hyppig

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen

Traumebevisst omsorg. NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg NSH konferanse, Oslo 20.april, 2012 Inger Lise Andersen Traumebevisst omsorg Hva er traumer, og hvordan oppstår det? Inger Lise Andersen - RVTS Sør Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående

Detaljer

Selvskading Utberedelse og årsaker

Selvskading Utberedelse og årsaker Selvskading Utberedelse og årsaker Reidar Thyholdt, psykolog RVTS-Vest September 2014 F Moderat selvskading Hva inkluderes? Kutting, brenning, skjæring Slå seg selv Rive ut hår, andre skader på hud, øyne,

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den

Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Foredrag av Arvid Hauge som han hold på det åpne møte 11.10.11: Litt om det å miste hørselen og kampen for å mestre den Endringer skjer hele livet, både inne i en og ute i møtet med andre. Ved endringer

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Regionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad

Regionalkonferanse i Bergen Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad Regionalkonferanse i Bergen 2016 Emosjonsregulering for ansatte Linda Gregersen og Frode Heiestad Problemstillinger Hvordan er emosjoner en integrert del av de ansatte i skolen sin hverdag? Hvorfor bør

Detaljer

Suicidale og selvskadende ungdommer hvordan går det med dem to år etter behandlingsslutt? Forskergruppe. Villet egenskade blant tenåringer

Suicidale og selvskadende ungdommer hvordan går det med dem to år etter behandlingsslutt? Forskergruppe. Villet egenskade blant tenåringer Suicidale og selvskadende ungdommer hvordan går det med dem to år etter behandlingsslutt? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging Institutt for klinisk medisin

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge

Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser

Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser Mindfulness og medfølelse i psykoterapeutiske endringsprosesser Per-Einar Binder, professor og spesialist i klinisk psykologi Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Medfølelse er samhørighetsfølelse

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Nasjonal konferanse - DBT Nordfjordeid 10.-11.november Overlege Petter Bugge Nordfjord Nordfjord psykiatrisenter DPS 25 000 innbyggere i seks kommuner

Detaljer

JEG- Bygge. Larvik 23. september 2014

JEG- Bygge. Larvik 23. september 2014 JEG- Bygge Larvik 23. september 2014 Fagfolks utvikling!ltak metode teori Kultur/filosofi Hva vil det si å være «traumebevisst»? Forståelse av hvordan hjernen formes av bruken Oppmerksomhet på

Detaljer

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR

OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR Lisbeth Iglum Rønhovde R NFUH-seminar Trondheim - 29.02.12 OG NOEN GÅR G R DET TRILL RUNDT FOR Ungdomshjernen i teori og praksis PUBERTETEN Tiden da selv det yndigste barn forvandles til en tiger - eller?

Detaljer

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum «Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum Hva er Acceptance and Commitment Therapy Verktøy og metode eller teori og filosofi? hjelpemiddel for hjelpe en ung kvinne å leve med vonde syner

Detaljer

den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole

den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole selvskading lady diana spencer fortalte i et åpenhjertig BBC-intervju om at hun hadde

Detaljer

Hvordan trives du i jobben din?

Hvordan trives du i jobben din? Hvordan trives du i jobben din? Svært viktig arbeid og tydelig nødvendig om vi skal lykkes med integrering. Folk er så søte og jeg blir så glad i dem. Jeg føler jeg får det til og vi har et godt miljø

Detaljer

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014

Traumesensitiv omsorg HVA ER PSYKSKE TRAUMER? RVTS-Vest 2014 Traumesensitiv omsorg helgesamling for fosterforeldre Psykolog Reidar Thyholdt RVTS-Vest 2014 HVA ER PSYKSKE TRAUMER? Hva vi legger i begrepet PSYKISK TRAUME Selve HENDELSEN Den objektive situasjonen som

Detaljer

To hovedutfordringer Forebygging av selvskading og selvmord Utfordringer og muligheter. Selvmord (/ ) i Norge

To hovedutfordringer Forebygging av selvskading og selvmord Utfordringer og muligheter. Selvmord (/ ) i Norge Forebygging av selvskading og selvmord Utfordringer og muligheter Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Mobbingens psykologi

Mobbingens psykologi Mobbingens psykologi «Mobbing er fysisk eller psykisk vold, mot et offer, utført av en enkeltperson eller en gruppe. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og at episodene

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do.

This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. This man has Huntington s disease - I have not arranged to see him again, there is nothing more I can do. Huntingtons sykdom og kognisjon Kognisjon omhandler tankeprosesser - å forstå, erkjenne, huske,

Detaljer

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a)

Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Formål. Vi er alle automater i eget liv. Automatiseringsgevinsten (a) Blindsoner i eget liv er vi selv vårt største hinder? Av psykolog Geir Stenersen, Rehabiliteringssenteret Nord Norges Kurbad E post: geir@herrelaus.no Innledning Energiregnskapet Tankeendring Grensesetting

Detaljer

Og så: En utfordring

Og så: En utfordring Først av alt Og så: En utfordring Ti år etter etableringen av LEVE: Hvordan kan etterlatte bidra til å forebygge selvmord? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging

Detaljer

Kva er psykologiske traumer?

Kva er psykologiske traumer? Traumeforståelse Kva er psykologiske traumer? Ordet traume betyr skade eller sår Psykologisk traume = overveldande vond oppleving som ein ikkje klarer å komme seg unna - Kva definerer ei traumatisk hending?

Detaljer

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling

Psychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser

Detaljer

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer.

Kristin J. Harila, seminaroppgave om hjernens strukturer. Studentens navn: Kristin J Harila Type oppgave: Eksamens forberedelse, seminar oppgave Innleverings: Vår 2011 Antall tegn (uten mellomrom): 5656 Oppgave 14: Gi en enkel oversikt over hjernens struktur.

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Introduksjon til mindfulness

Introduksjon til mindfulness Introduksjon til mindfulness 10. mai 2012 Hva er mindfulness? Bevisst tilstedeværelse, i øyeblikket, uten å dømme Bevisst tilstedeværelse Det motsatte av å være på autopilot I øyeblikket Bring det vandrende

Detaljer

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv

Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg

Detaljer

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen

Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Å være den du er, der du er oppmerksomt nærvær i hverdagen Heidi Andersen Zangi Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) Diakonhjemmet Sykehus Disposisjon 1. Hva er oppmerksomt

Detaljer

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/

Betydningen av en god start i livet. May Britt Drugli Molde, 16/ Betydningen av en god start i livet May Britt Drugli Molde, 16/11-2017 Tidlig innsats også lønnsomt Heckmans kurve (Heckman, 2000) Den sosiale og påvirkbare hjernen Er sånn eller blitt sånn? Utvikling

Detaljer

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord

Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Personlighet og aldring

Personlighet og aldring Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon

Detaljer

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst

Å møte affektstrom. Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Å møte affektstrom Psykiater Kirsti Silvola RVTS Øst Tilknytning som et bakteppe Tilknytning Et medfødt system i hjernen som påvirker motivasjons-, emosjons- og hukommelsesprosesser i forhold til omsorgspersonen

Detaljer

Villet egenskade og repetisjon Pasienter innlagt for villet egenskade ved Aker Universitetssykehus i perioden 1997-2007

Villet egenskade og repetisjon Pasienter innlagt for villet egenskade ved Aker Universitetssykehus i perioden 1997-2007 ved kronisk suicidalitet og selvskading 7. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og -forebygging Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging Institutt for

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Hvordan hjelpe traumatiserte barn?

Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Hvordan hjelpe traumatiserte barn? Ny nevrobiologisk kunnskap, nye muligheter Hvordan beskriver vi barna våre? Hvordan «behandler» vi barna våre? Hvordan prioriterer vi tiltak? DETTE ER DET ENIGHET OM

Detaljer

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,

Detaljer

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd Gardermoen 17.2.2016 Ole Greger Lillevik olelillevik@gmail.com / ole.g.lillevik@uit.no . Kommer mai 2016 Dilemma? HMS (sikkerhet for oss) Terapi

Detaljer

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse

Urolige sped- og småbarn Regulering. Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Urolige sped- og småbarn Regulering Unni Tranaas Vannebo Helsesøster Nasjonalt kompetansenettverk for sped og småbarns psykiske helse Regulering Spedbarnet trenger tid i starten = naturlig uro Foreldre

Detaljer

Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det.

Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det. Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det. Foreleser Ulf Hvamming er spesialpsykolog ved Akutt-teamet ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og Karlsøy, Universitetssykehuset

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014

Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Hvor mange omsorgspersoner er det plass til i et barnehjerte? May Britt Drugli Professor Barnevernsdagene 2014 Undertittel Barnehagens begrensninger i å gi stabile relasjoner Økologisk overgang Å begynne

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi (DBT)

Dialektisk atferdsterapi (DBT) Dialektisk atferdsterapi (DBT) Hvorfor og for hvem? Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder& trainer, DBT-teamleder Betanien DPS November 2016 Stine Laberg, 2016 Slide 1 Plenum alternativ

Detaljer

Seksualitet som team i psykologisk behandling

Seksualitet som team i psykologisk behandling Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen

Funksjonell MR. Ole A. Andreassen Funksjonell MR Ole A. Andreassen TOP-gruppen, Seksjon for psykoseforskning, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo o.a.andreassen@medisin.uio.no Innhold Funksjonell

Detaljer

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak

Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak 1 Reaksjoner på alvorlig traumatisering- behov og hjelpetiltak Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi Bergen www.krisepsyk.no & www.kriser.no Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Kilder

Detaljer

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008

Barn og traumer. Senter for krisepsykologi i Bergen. Ma-strau@online.no. Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 Barn og traumer Marianne Straume Senter for krisepsykologi i Bergen Ma-strau@online.no Marianne Straume Senter for Krisepsykologi 2008 BARN SOM UTSETTES FOR STORE PÅKJENNINGER, ACE studien. 17000 - helseplan

Detaljer

Risiko, likegyldighet og overdoser

Risiko, likegyldighet og overdoser Risiko, likegyldighet og overdoser Lavterskelkonferansen 2016 Sverre Nesvåg forskningsleder i samarbeid med masterstudent Therese Salte Hvor høy er «egentlig» risikoen for en overdose Veldig høy: Antall

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen

ABUP Arendal - en traumebevisst enhet. Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen ABUP Arendal - en traumebevisst enhet Psykolog Inge Bergdal Barnepsykolog Anette Andersen Masken Hjemmeoppgave Refleksjon 1. Med bakgrunn i 4T, reflekter over mulighetene for «dialog» og «diskusjon» i

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi Dialektisk atferdsterapi Personlighetspsykiatri-konferansen 4.desember 2015 Anita Johanna Tørmoen, forsker NSSF Disposisjon 1) Hva er Dialektisk atferdsterapi (DBT)? 2) For hvilke pasientgrupper/personlighetsproblemer

Detaljer

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndrom/ Autismespektertilstander Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist Asperger syndom Mer vanlig hos gutter enn jenter Fylkesvise forskjeller i forekomst

Detaljer

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling

Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær. -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær -nøkkel til stressmestring og selvomsorg - kilde til personlig og faglig utvikling Anne Sælebakke - 2013 6 Anne Sælebakke - 2011 Gi meg en PAUSE Anne Sælebakke - 2013 Hva

Detaljer

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)

Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig

Detaljer

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G

V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R

Detaljer

Hjelper - kjenn deg selv

Hjelper - kjenn deg selv Hjelper - kjenn deg selv Noen ganger treffer den som trenger hjelp ømme og uforløste punkter i hjelperen. Etter ti års terapierfaring, opplevde psykiater Heidi Ranvik Jensen nettopp dette. Enhver hjelper

Detaljer

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN

ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN ENKEL OG EFFEKTIV AGGRESJONS- KONTROLL 4 TRINN En treningsmanual av Per Isdal HVA? Dette er et enkelt treningshefte for å utvikle bedre aggresjonskontroll. Metoden baserer seg på å jobbe med 4 trinn i

Detaljer

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1

En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1 En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle

Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Mindfulness og medfølelse i møte med det smertefulle Dr. Psychol. Per-Einar Binder, spesialist i klinisk psykologi Professor, Institutt for klinisk psykologi, Universitetet i Bergen Mindfulness er en tilstand/holdning

Detaljer

BoGodt. Traumebevisst praksis. Workshop TBO Torstein og Anette

BoGodt. Traumebevisst praksis. Workshop TBO Torstein og Anette BoGodt Traumebevisst praksis Workshop TBO 2017 Torstein og Anette You raise me up! MenneskeMøteRefleksjon Å vedlikeholde et kompetanseløft i den praktiske hverdagen..i språket..i refleksjoner og diskusjoner..i

Detaljer

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene

Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar. rendeseminar 25.11.11. Stiftelsen Bergensklinikkene Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 25.11.11 Unni Østrem Stiftelsen Bergensklinikkene Paal-Andr Andrè Grinderud: Ingen kan fåf noen andre til å slutte å drikke, hvis de ikke selv har tatt

Detaljer

KJØNN OG MAKT. TEKST: Nina Strand

KJØNN OG MAKT. TEKST: Nina Strand 416 Aktuelt AVVIST Unge som skader seg selv, forteller om helsepersonell som mener de skader seg for å få oppmerksomhet, forteller etnolog Anna Johansson. (Illustrasjonsfoto: Brian Donovan/Flickr.com)

Detaljer

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD

Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN

Detaljer