Villet egenskade og repetisjon Pasienter innlagt for villet egenskade ved Aker Universitetssykehus i perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Villet egenskade og repetisjon Pasienter innlagt for villet egenskade ved Aker Universitetssykehus i perioden 1997-2007"

Transkript

1 ved kronisk suicidalitet og selvskading 7. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og -forebygging Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Villet egenskade og repetisjon Pasienter innlagt for villet egenskade ved Aker Universitetssykehus i perioden Mehlum et al, Arch Suicide Res Apr;14(2): Menn Kvinner N= 1076 (1332 innleggelser) n (%) n (%) Total 354 (100) 722 (100) 1 innleggelse 315 (88.9) 635 (88.0) 2-4 innleggelser 35 (9.9) 77 (10.7) Mer enn 5 innleggelser 5 (1.4) 10 (1.4) Villet egenskade årige skoleelever i Norge (N=4060) Har utført villet egenskade noensinne Jenter: 16.2% Gutter: 5.5% Har utført villet egenskade i løpet av siste år Jenter: 10.2% Gutter: 3.1% Selvskademetode: Kutting: 74.1% Overdose: 16.9% Annet: 9.0% Hyppigst oppgitt motiv var å slippe bort fra en uutholdelig følelse (75%) Ystgaard, Reinholdt, Husby, Mehlum, Tidsskr Dnlf 2003;123: Villet egenskade er hos tenåringer en av de viktigste psykiatrirelaterte årsakene til kontakt med legevakt og til psykiatrisk innleggelse og er den beste prediktoren for senere selvmordsforsøk og selvmord Kutting Selvskadingens mange former Brenning Holde sår åpne Slag Piller Plukking Alkohol Dunke hodet Skålding Selvtatotvering Biting Hos personer med kronisk suicidalitet - hva er hva? Flytende grense mellom hva som er gjentatte selvmordsforsøk og hva som er selvskading uten suicidal intensjon Samme person har ofte begge typer av atferd Krevende, men essensiell klinisk vurderingsoppgave å skille mellom dette i det enkelte tilfelle Hvor personer som har utført selvskading uten suicidal intensjon havner i behandlingssystemet, avhenger som regel av handlingens art og farlighet Overdoser havner ofte på legevakt eller sykehus Andre former havner på legevakt, eller leder ikke til kontakt med helsevesenet Hva handler kronisk suicidalitet om? Hvordan tenker vi oss at problemet utvikler seg? NSSF L Mehlum, 2011 Selvskading Vanlige motiver Oppnå forståelse fra andre Finne ut om noen bryr seg Få hjelp Kommunisere Hevne seg, ta igjen, skremme Få en pause fra det vonde Dø; få en slutt på alt VANLIGST: Regulere følelser Selvskading kan på kort sikt være ganske effektivt i å regulere følelser som: Spenning, rastløshet, angst, panikk Tristhet/depressive følelser Tomhet Dissosiative i i symtomer Nummenhet Kaosfølelse, følelse av oppløsning Realitetsbrist Skam/skyldfølelse - straffe seg selv Psykisk smerte Sinne Det kan begynne slik: Jeg husker første gangen jeg kuttet meg selv. Jeg satt i skolegården og gnidde et glasskår opp og ned på armen. Det gjorde vondt, men smerten virket beroligende og den fokuserte mine følelser til ett sted på huden min. Og da jeg begynte å blø, var det som om alle de vonde følelsene bare rant ut av meg. Fra da av hadde jeg funnet min fluktrute. Jeg trengte ikke lenger å forholde meg til panikk, frykt, raseri eller sårbarhet og ingen kunne nå meg eller skade meg. Jeg levde i en underlig, trygg og isolert verden. NICE, 2009

2 Følelsesmessig reguleringssvikt Biososial modell (Linehan, 1993) Noen kjennetegn ved et invaliderende miljø ensitet Inte Emosjonell sårbarhet Vedvarende svikt i regulering av emosjoner Gjennomgående mønster av å benekte eller avvise atferd og kommunikasjoner uavhengig av deres faktiske validitet Avviser egenbeskrivelsen eller responsen som feil eller avvikende Overser, kritiserer, stempler eller straffer responser/atferd Invaliderende oppvekst miljø Tid Noen kjennetegn ved et invaliderende miljø Gjennomgående mønster av å benekte eller avvise atferd og kommunikasjoner uavhengig av deres faktiske validitet Avviser egenbeskrivelsen eller responsen som feil eller avvikende Overser, kritiserer, stempler eller straffer responser/atferd Gir intermitterende og uforutsigbare forsterkere på eskalering av følelsesmessige responser Overforenkler problemløsning og det å nå mål Eksempler Ikke se så trist ut! Du er så sytete / masete / pysete etc. Du er helt umulig å snakke med! Du trenger ikke å sette opp det uttrykket! Det der er helt feil! Du snakker bare tull! Det er bare du som opplever det slik! Det er vel ikke noe å ta slik på vei for! Det kan ikke være så galt! Å ta slik på vei hjelper vel ikke! Hun mente det sikkert ikke sånn! Hva erdet du tenker på!!!!! Når problemene med regulering av følelser blir et gjennomgripende, vedvarende mønster med betydelig nedsatt funksjon og livskvalitet: Ustabil personlighetsforstyrrelse (UPF/BPD) Atferd som gjenspeiles i kriteriene for UPF har som funksjon å regulere emosjoner eller er konsekvenser av emosjonell reguleringssvikt. Dialektisk Atferdsterapi Linehan, 1993 Opprinnelig utviklet for poliklinisk behandling av kvinner med kronisk suicidalitet og Ustabil Personlighetsforstyrrelse Senere tilpasset flere andre pasientgrupper og behandlingssettinger: Innlagte voksne (Kröger et al 2006) Innlagte ungdommer (Katz et al, 2004) Poliklinisk behandling av ungdommer med borderlinetrekk og selvskading (Miller et al, 2007) Ungdommer med Bipolar lidelse (Goldstein et al, 2007) Rusmisbrukere (Linehan et al, 1999, 2002, Dimeff et al, 2008) Pasienter med spiseforstyrrelser (Safer et al, 2001, 2010, Kröger et al 2010) Eldre (>60 år) med PF og Alvorlig depresjon (Lynch et al, 2007) Behandlingsresistent depresjon (Harley et al, 2008). Posttraumatisk stress lidelse (Bohus et al, 2010) Fengselspsykiatri (Sakdalan et al, 2010) Prinsippdrevet, delvis manual basert Linehan MM, Cognitive-Behavioral Treatment of Borderline Personality Disorder Linehan MM, Skills Training Manual for Treating Borderline Personality Disorder. Miller, Rathus & Linehan, Dialectical Behavior Therapy with Suicidal Adolescents. RCT studier av DBT i relasjon til suicidal/selvskadende atferd Studie, år Pasient karakteristika Site N Utfall Linehan et al Kvinner med BPD og gjentatt USA 41 Ø.hj. behandling 1991,93, 94 selvmordsforsøk Etterlevelse av beh Springer et al Voksne (menn og kvinner) med USA 31 Selvmordstanker PF 1996 Koons et al Voksne kvinner med BPD USA Selvmordstanker Lynch et al Eldre voksne (>60) USA 34 Depressive symptomer 2003, 06 Verheul et al Voksne kvinner med BPD NL Selvskading Linehan et al Voksne kvinner med BPD og gjentatte 2006 USA 101 Ø.hj. behandling selvmordsforsøk Etterlevelse av beh. Studie, år Pasient karakteristika Behandlinger Site N Utfall Linehan et al 2006 Clarkin et al 2007 McMain et al, 2009 RCT studier som sammenliknet DBT med andre spesifikke behandlinger og der suicidal atferd var en utfallsvariabel Voksne kvinner med BPD og gjentatt selvmordsforsøk DBT vs Expert treatment (nonbehavioral) Etterlevelse av behandling USA 101 Ø.hj. behandling Voksne med BPD DBT vs TFP vs SP USA 62 Voksne med BPD og gjentatt selvmordsforsøk DBT vs psykodynamisk orientert terapi Små forskjeller Både TFP og DBT redusert suicidalitet USA 180 Ingen forskjeller Carter et al, 2010 Voksne kvinner med BPD AUS 78 Livskvalitet Forbruk av behandling

3 Når Akse I lidelser er et mål for behandlingen DBT for tenåringer Pilot/gjennomførbarhetsstudier DBT for tenåringer i poliklinisk behandling Rathus & Miller, 2002 McMain et al, Am J Psychiatry 166:12, December 2009 DBT pasienter 2,5 ganger større tendens til å ha oppnådd full remisjon fra rusavhengighetslidelser ved 24 mnd etterundersøkelse Ikke attribuerbart til bedring i borderline symptomer eller bruk av psykofarmaka Ingen signikante forskjeller i forhold til andre komorbide akse I lidelser DBT for sykehusinnlagte suicidale tenåringer Katz et al, 2004 DBT for tenåringer i poliklinisk behandling Fleischhaker et al, 2011 Ingen RCT studier så langt er publisert Lovende resultater er basert på Atferdsvitenskap (endringsorientert) KBT Læringspsykologi Dialektisk filosofi (balanse/integreringsorientert) Balansere tenkning, atferd og emosjoner Finne mellomtingen Zen filosofi (aksepteringsorientert) Aksept Validering / selv-validering Mindfulness (observere, beskrive, delta) DBT Stadier i behandlingen Forbehandling: Orientering, motivasjon og avtaler Stadium 1: Redusere alvorlig atferdsmessig kontrollsvikt Stadium 2: Redusere posttraumatiske stress symptomer Stoppe pågående retraumatisering og traumatiske relasjoner Øke emosjonell opplevelse Fremme etablering av nærende ikke-traumatiserende relasjoner Stadium 3: Øke selvrespekt gjennom mestring av vanlige livsproblemer Oppnå akseptabel livskvalitet Stadium 4: Øke evnen til å kjenne glede Hierarki av behandlingsmål Livstruende atferd Terapihemmende atferd Livskvalitetshemmende atferd Ferdigheter Hva bør være vårt hovedfokus i behandlingens første faser? Behandle psykiske lidelser som har økt risiko for suicidal atferd Eller Behandle den suicidale atferden direkte? Behandlingsmodaliteter Individualterapi (1 time pr uke) Familieterapisesjon(er) ved behov Ferdighetstreningsgruppe (2 timer per uke) Telefon konsultasjoner med individualterapeut ferdighetsgruppeledere Konsultasjonsteam møter (ukentlig) Tilleggsbehandling ved behov Medikamentell behandling Varighet Standard DBT: 1 år DBT-A: uker Andre tilpasninger finnes Valideringsstrategier Eksempler På det personlige plan - Være ekte Ikke lage seg noen profesjonell eller personlig fasade Dele: Hvordan ville jeg selv ha reagert når...? Validere det valide: Se og respondere på pasientens sterke sider samtidig som man empatisk forstår begrensningene og vanskene Heiagjeng Du kan klare det! Kognisjoner Finne kjernen av sannhet i pasientens tenkning og forståelse Emosjoner: Fremme emosjonelle uttrykk Lære pasienten å observere og beskrive følelser Lese pasientens emosjoner Direkte validere emosjoner

4 Utløsende hendelse Sårbarhet Kjedeanalyse Lenker Konsekvenser Problematferd Villet egenskade En trinnvis analyse av problematferd med fokus på alle aspekter og miljøfaktorer inklusiv utløsende hendelser og konsekvenser Anne (17) Aktuell selvskadingsepisode * Stress på skolen * Trøtt Sårbarhet * Stadige problemer sjalu kjæreste Krangel Utløsende med kjæreste hendelse * Drikker for mye Lenker * Går ikke på skolen * Krangler med mor Konsekvenser Økt støtte fra kjæreste Kuttet seg på Problematferd armen Beskrive problemer i spesifikke atferdstermer med fokus på omstendigheter, utløsere og konsekvenser Hjelper pasienten å øve opp egne ferdigheter i å observere, beskrive og oppleve Hjelper pasienten og terapeuten å avdekke utløsere og kontingenser som så fokuseres og prioriteres i behandlingen Hjelper pasienten å definere fokus for effektiv problemløsning og valg av ferdigheter Hvordan slutte å selvskade Hjelper pasienten til å se sammenhengene reduserer hjelpeløshet og håpløshet Ferdigheter, eksempler Mindfulness Eksempel: Observer, beskriv Holde ut ferdigheter (i kriser) Eksempel: Distraksjon Regulering av følelser Eksempel: Redusere sårbarhet gjennom søvnhygiene, kostholdsregulering eller å redusere bruk av psykoaktive substanser Mellommenneskelige ferdigheter Eksempel: REAL Bruk av ferdigheter som en mediator for behandlingsrespons ved BPD Bruk av DBT ferdigheter medierte fullt** eller delvis* forholdet mellom tid i behandling og: - Reduksjon i selvmordsforsøk** og selvskading* - Økning i aggresjonskontroll** - Bedring i depresjonssymptomer** Neacsiu A, Rizvi S and Linehan M.M., Behav Res & Ther 2010 Bruk av ferdigheter viste en signifikant effekt på: Totaltall oppfylte BPD trekk og Affektiv instabilitet - skåre Identitetsproblem - skåre Negative relasjoner - skåre Telefonkonsultasjoner Hensikt REDUSERE kriseatferd med selvskading og suicidalitet FREMME bruk av ferdigheter REDUSERE følelsen av konflikt, fremmedgjøring eller avstand til terapeuten IKKE en forlengelse av individualterapisesjonene Telefonkonsultasjoner Standard DBT: 24 timers tilgjengelighet Modifikasjoner blir ofte gjort Lage klare avtaler og være konsisten med dem! Vanligvis tar hver telefonkontakt minutter Terapeuten må være oppmerksom på sine egne grenser Vanlig spørsmål: Blir muligheten til å ta telefonisk kontakt med terapeuten ofte misbrukt? Vanligvis: Nei Feilbruk (for mye / for lite) vil bli behandlet i individualtimene som terapihemmende atferd DBT for tenåringer Rathus & Miller, 2002, Miller, Rathus & Linehan, 2007 Redusert lengde på behandlingen (fra 52 til 16 uker) Flerfamilie ferdighetstreningsgruppper Familieterapisesjoner ap e ved behov Tilpasning av ferdigheter (redusert antall pluss inklusjon av nye ferdigheter som er ansett nyttige for tenåringer med villet egenskade atferd) Alderstilpasning av språk i handouts

5 DBT-A - Effektstudie Hovedmålsetting Å studere effekten av DBT-A sammenliknet med vanlig behandling (forsterket) for tenåringer med nylig og repetert selvskading og/eller selvmordsforsøk og to eller flere trekk fra ustabil personlighetsforstyrrelse. Finansiering: Helsedirektoratet, Helse Sør-Øst RHF, Helse og rehabilitering, Universitetet i Oslo Clinicaltrials.gov NCT Forskergruppe Lars Mehlum, M.D., Prof. Psychiatry (Univ. of Oslo, NSSF) Principal Investigator Berit Grøholt,M.D.., Prof. Child & Adol. Psychiatry (Univ. of Oslo) Bo Larsson, M.D. Prof. Child & Adol. Psychiatry (NTNU, Trondheim) Anita Tørmoen, M.A., (Univ. of Oslo, NSSF), DBT Therapist, Research Fellow Maria Ramberg, M.D. (Univ. of Oslo, NSSF), DBT Therapist, Research Fellow Egil Haga, Ph.D. (Univ. of Oslo, NSSF), Research and data coordinator Stine Laberg, (Univ. of Oslo, NSSF), DBT Adherence Coder Anne Mari Sund, M.D. Ph.D., Assoc. Prof. (NTNU), Rater training and reliability check Alec L Miller, Psy D..Prof. (Albert Einstein Coll. Med, New York) DBT Supervisor Sarah K Reynolds, Ph.D., (Behav. Cons Westchester, White Plains) DBT Supervisor Barbara Stanley, Ph.D., Prof. (Columbia University, New York) Kathryn Korslund, Ph.D. (BRTC, Univ Washington, Seattle) Adherence Coding Training and Reliability Check Fredrik A. Walby, (Univ. of Oslo, NSSF), DBT Therapist & Consultation team leader Anne Brager Larsen, (Univ. of Oslo, NSSF), DBT Therapist & Consultation team leader Ingrid Spurkland, M.D. Child and Adol. psychiatrist, Assessor Inger Helene Vandvik, M.D. Ph.D., Prof. Child and Adol. Psychiatrist, Assessor Eline Aas Ph.D. Assoc. prof. (Univ. of Oslo), Economical evaluation. Lien My Diep, M.S., (Univ. of Oslo, NSSF), Statistician Den av tredje generasjons psykoterapiformene som har best dokumentert effekt i forhold til suicidal atferd Det synes rimelig godt dokumentert at DBT har effekt overfor voksne kvinner med UPF og gjentatt suicidalitet Bruk av ferdigheter ser ut til å være en viktig endringsmekanisme som medierer effekten på suicidal atferd, affekt- og aggresjonskontroll Etterlevelse (compliance) ved DBT er god Hvor effektiv DBT er i de mange andre sammenhengene som behandlingen i dag er i bruk gjenstår å undersøke Lære mer om DBT? Norsk terapeut- utdanningsprogram ved UiO

Dialektisk atferdsterapi

Dialektisk atferdsterapi Dialektisk atferdsterapi Personlighetspsykiatri-konferansen 4.desember 2015 Anita Johanna Tørmoen, forsker NSSF Disposisjon 1) Hva er Dialektisk atferdsterapi (DBT)? 2) For hvilke pasientgrupper/personlighetsproblemer

Detaljer

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med

Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing

Detaljer

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare

Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk

Detaljer

Suicidale og selvskadende ungdommer hvordan går det med dem to år etter behandlingsslutt? Forskergruppe. Villet egenskade blant tenåringer

Suicidale og selvskadende ungdommer hvordan går det med dem to år etter behandlingsslutt? Forskergruppe. Villet egenskade blant tenåringer Suicidale og selvskadende ungdommer hvordan går det med dem to år etter behandlingsslutt? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging Institutt for klinisk medisin

Detaljer

Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det?

Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det? Selvskading, behandling med Dialektisk atferdsterapi -hvordan gjør man det? Anita J. Tørmoen Forsker og DBT lærer 20% ved DBT team - OUS Nasjonalt senter for for selvmordsforskning og -forebygging Særskilte

Detaljer

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd

Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter

Detaljer

Adherens. driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Adherens. driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Adherens driver terapeutene i Oslo-studien med DBT? Stine Laberg, Spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Adherenskoding i Norge Pågående RCT: The effect of Dialectical Behavior Therapy

Detaljer

Selvskading og selvmordstanker

Selvskading og selvmordstanker Selvskading og selvmordstanker Iveland skole 21.10.2016 Seniorrådgiver Øyvind Dåsvatn Seniorrådgiver Ingrid Sæbø Møllen 3 Metode og tiltak Teori og forskning Verdier/ holdninger/kultur Plan for dagen

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Program. emosjonell dysregulering. Suicidalitet, selvskading og emosjonell dysregulering. Villet egenskade med og uten suicidal intensjon

Program. emosjonell dysregulering. Suicidalitet, selvskading og emosjonell dysregulering. Villet egenskade med og uten suicidal intensjon Suicidalitet, selvskading og emosjonell dysregulering - en introduksjon til Dialektisk atferdsterapi (DBT) Stine Laberg, psykologspesialist Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging Universitetet

Detaljer

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?

Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko

Detaljer

selvskading svein øverland

selvskading svein øverland selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming

Detaljer

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd

Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Kort om begreper Risikofaktorer Risikoperioden Vurdering av selvmordsfare Indikasjoner for innleggelse psyk. avd Fredrik A. Walby Forsker: nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog;

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi (DBT)

Dialektisk atferdsterapi (DBT) Dialektisk atferdsterapi (DBT) Hvorfor og for hvem? Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder& trainer, DBT-teamleder Betanien DPS November 2016 Stine Laberg, 2016 Slide 1 Plenum alternativ

Detaljer

Og så: En utfordring

Og så: En utfordring Først av alt Og så: En utfordring Ti år etter etableringen av LEVE: Hvordan kan etterlatte bidra til å forebygge selvmord? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging

Detaljer

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud

Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?

Detaljer

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade

Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning

Detaljer

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund

Kronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning

Detaljer

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.

Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn

Detaljer

STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom

STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom STERK NOK mestringsfokusert oppfølging i DBT-gruppe for ungdom Anita J. Tørmoen (DBT-lærer NSSF, teammedlem DBT, Søndre Oslo DPS) Gjertrud Kvalstad (DBT-terapeut, spesialist i klinisk psykologi, BUP Lian,

Detaljer

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING

AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING AKUTTPSYKIATRI OG SUICIDALITETSVURDERING Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Psykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon:

Detaljer

Kliniske erfaringer med dialektisk atferdsterapi (DBT)

Kliniske erfaringer med dialektisk atferdsterapi (DBT) Kliniske erfaringer med dialektisk atferdsterapi (DBT) nærvær i terapiens øyeblikk Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder& trainer, DBT-teamleder Betanien DPS November 2016 Stine

Detaljer

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet

Personlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:

Detaljer

Septemberkonferansen. Bergen 7-9 september Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging

Septemberkonferansen. Bergen 7-9 september Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Septemberkonferansen Bergen 7-9 september 2016 Selvskading og suicidalitet som mestring hos relasjonsskadd ungdom. Når sikreste behandling ikke er beste behandling Tormod Stangeland, psykologspesialist

Detaljer

Undervisning 2014 personnivå

Undervisning 2014 personnivå Undervisning 2014 personnivå Amundsen, K. Forelesning på masterprogrammet i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer, Litteratursøk 3. april Litteratursøk til hjemmeoppgaven, 19. september Veiledning

Detaljer

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor

Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør 7 av disse jentene er lite fornøyd med seg

Detaljer

Selvskading Utberedelse og årsaker

Selvskading Utberedelse og årsaker Selvskading Utberedelse og årsaker Reidar Thyholdt, psykolog RVTS-Vest September 2014 F Moderat selvskading Hva inkluderes? Kutting, brenning, skjæring Slå seg selv Rive ut hår, andre skader på hud, øyne,

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter

Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Dialektisk atferdsterapi ved Nordfjord psykiatrisenter Nasjonal konferanse - DBT Nordfjordeid 10.-11.november Overlege Petter Bugge Nordfjord Nordfjord psykiatrisenter DPS 25 000 innbyggere i seks kommuner

Detaljer

Traumatisk stress og suicidal atferd 13.06.2014

Traumatisk stress og suicidal atferd 13.06.2014 Traumatisk stress og selvmordsatferd hva vet vi om sammenhengen? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Psykiske

Detaljer

Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser

Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Sigmund Karterud University of Oslo Oslo University Hospital Dept. for personality psychiatry «Clinical Practice Guidelines» Internasjonal

Detaljer

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10)

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 30.06.10) Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken Avdeling for personlighetspsykiatri Oslo universitetssykehus HF, Ullevål

Detaljer

Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem?

Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem? Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem? Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS NICE (2009) og APA (2001) retningslinjer: PF som sådan kan ikke behandles

Detaljer

Moderne atferdsanalyse i terapi for emosjonelle reguleringsvansker: DBT

Moderne atferdsanalyse i terapi for emosjonelle reguleringsvansker: DBT Moderne atferdsanalyse i terapi for emosjonelle reguleringsvansker: DBT en kort gjennomgang Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder& trainer, DBT-teamleder Betanien DPS April 2015

Detaljer

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging

Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten. 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Personer som begår selvmord behandlingskontakt med spesialisthelsetjenesten 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og - forebygging Kristiansand, 18.11.2015 Forskergruppen - Selvmord på Agder Anne

Detaljer

Barn som pårørende ved selvmordsatferd

Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pårørende ved selvmordsatferd Barn som pa rørende ved selvmordsatferd Det har vært lite fokus på hvordan vi skal fange opp og hjelpe barna når foreldre forsøker å ta livet sitt eller begår selvmord.

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter)

Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Kunnskapsgrunnlag for forebygging av selvmord (i akuttpsykiatriske sengeposter) Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsyk. Avd., Diahonhjemmet

Detaljer

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1

Depresjon. Målrettet atferdsaktivering 1 Depresjon Målrettet atferdsaktivering 1 Kunnskap Terapeuten bør ha kunnskap om: depresjonens kliniske uttrykk, forløp og konsekvenser sårbarhetsfaktorer, utløsende faktorer og opprettholdende faktorer

Detaljer

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?

Navn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen? Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel

Detaljer

Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det.

Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det. Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det. Foreleser Ulf Hvamming er spesialpsykolog ved Akutt-teamet ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og Karlsøy, Universitetssykehuset

Detaljer

To hovedutfordringer Forebygging av selvskading og selvmord Utfordringer og muligheter. Selvmord (/ ) i Norge

To hovedutfordringer Forebygging av selvskading og selvmord Utfordringer og muligheter. Selvmord (/ ) i Norge Forebygging av selvskading og selvmord Utfordringer og muligheter Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter

20.06.2014. Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Gamle og nye følelsesreguleringsferdigheter Workshop Erlend Mork spesialist i klinisk psykologi NSSF Universitetet i Oslo DBT er utviklet for personer med en gjennomgripende funksjonssvikt i følelsesreguleringssystemet

Detaljer

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010

Erfaringer med. i Helse Vest. Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT for spiseforstyrrelser i Helse Vest Stine Laberg, spesialist i klinisk psykologi NSSF, UiO November 2010 Erfaringer med DBT, I Uppsala Psykiatricentrum(VOP + BUP) 2000-2004: CBT for

Detaljer

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon

Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Selvpåført forgiftning - Studier av oppfølging, holdninger, tilfredshet og intervensjon Den 8. Nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Kristiansand 18-19 november 2015 Tine K. Grimholt

Detaljer

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi (DBT) i behandling av selvskading hos ungdom - Effekt av behandling og mulige behandlingsmekanismer

Dialektisk atferdsterapi (DBT) i behandling av selvskading hos ungdom - Effekt av behandling og mulige behandlingsmekanismer Profesjonsstudiet i Psykologi, NTNU. PSYPRO 4100. Trondheim, høst 2013. Dialektisk atferdsterapi (DBT) i behandling av selvskading hos ungdom - Effekt av behandling og mulige behandlingsmekanismer Kristina

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi for ungdommer med gjentatt suicidal og selvskadende adferd. en randomisert kontrollert undersøkelse

Dialektisk atferdsterapi for ungdommer med gjentatt suicidal og selvskadende adferd. en randomisert kontrollert undersøkelse Dialektisk atferdsterapi for ungdommer med gjentatt suicidal og selvskadende adferd Ved Lars Mehlum, Anita Johanna Tørmoen, Maria Ramberg, Egil Haga, Lien My Diep, Anne Mari Sund og Berit Grøholt ABSTRACT

Detaljer

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge

«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon

Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Forebygging av impulsiv suicidal adferd i sykehus hos pasienter med psykotisk depresjon Kristin Jørstad Fredriksen Overlege, PhD student Psykiatrisk Divisjon Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn; Depresjon

Detaljer

Selvskading hva gjør vi?

Selvskading hva gjør vi? MEDISIN OG VITENSKAP TEMA: Selvskading Oversiktsartikkel Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:759-62 doi:10.4045/tidsskr.08.0378 Selvskading hva gjør vi? L Mehlum K Holseth Sammendrag Bakgrunn. Selvskading

Detaljer

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Hva jeg skal snakke om

Hva jeg skal snakke om Berit Grøholt Professor i barnepsykiatri Universitetet i oslo Hva jeg skal snakke om Jeg vil hente fram ny kunnskap fra nye oversiktsartikler publisert internasjonalt Disposisjon Epidemiologi Risikofaktorer

Detaljer

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus

PTSD. TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus PTSD TK Larsen professor dr med Regionalt Senter for Psykoseforskning Stavanger Universitets-sykehus plan for foredraget definere PTSD-begrepet differensialdiagnoser svikt - skade - årsakskjede oppsummering

Detaljer

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser

Pasientforløp personlighetsforstyrrelser Pasientforløp personlighetsforstyrrelser http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser _ Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1

Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Tvangslidelse (OCD) Steketee, Kozac og Foa 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende forskningsbasert kunnskap om tvangslidelse, og forstå bakgrunnen for bruk av atferdsterapi med eksponering og responsprevensjon

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi en relevant behandling for pasienter med rusmisbruk og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse?

Dialektisk atferdsterapi en relevant behandling for pasienter med rusmisbruk og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse? Ved Karoline Alfheim Lindquist, Anita Johanna Tørmoen og Lars Mehlum Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og ruslidelser opptrer ofte samtidig. En ser at forløp og prognose da kompliseres, i tillegg

Detaljer

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern?

Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Kan vi forebygge flere selvmord i psykisk helsevern? Fredrik A. Walby Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging og Psykiatrisk avdeling Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus Det er mye vi ikke vet.

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi for ungdom i Norge: Teori, metode og erfaringer fra et behandlingstilbud

Dialektisk atferdsterapi for ungdom i Norge: Teori, metode og erfaringer fra et behandlingstilbud Dialektisk atferdsterapi for ungdom i Norge: Teori, metode og erfaringer fra et behandlingstilbud Selvskadende ungdommer i Telemark har fått tilbud om ferdighetstrening i gruppe. Denne artikkelen beskriver

Detaljer

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver

Kognitiv terapi og Sinnemestring. Et behandlingstilbud til voldsutøver Kognitiv terapi og Sinnemestring Et behandlingstilbud til voldsutøver Behandlingens målsetting Innlæring av alternative mestringsmåter Å gi voldsutøver en forståelse av at volden er funksjonell/ formålstjenlig

Detaljer

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat

ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington

Detaljer

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold

Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................

Detaljer

Hjelpe deltageren i forhold til

Hjelpe deltageren i forhold til Psykisk helse Mitt innlegg Hvordan få psykologhjelp? Hva er psykisk helse? Bevare god psykisk helse De vanligste psykiske lidelsene Lærerens rolle i forhold til deltageres psykiske helse Psykisk helse

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter

Detaljer

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt

Kliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk

Detaljer

Betydningen av å endre uhensiktsmessige tanker

Betydningen av å endre uhensiktsmessige tanker Understanding terror and violence in the lives of children and adolescents 23-24-Sept. Oslo, Norway Traumefokusert behandling virker - men hvorfor? Viktige endringsmekanismer i TF-CBT for barn og unge

Detaljer

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Psykiatrisk divisjon Avdeling for personlighetspsykiatri Dato Egensøknad om behandling på Dagavdelingen Søknaden sendes seksjonsoverlegen ved Personlighetspoliklinikken, Avdeling for personlighetspsykiatri,

Detaljer

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017

Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Vurdering av selvmordsrisiko 21. mars 2017 Åse Lyngstad Avdelingsoverlege, Kongsberg DPS, Vestre Viken Hva er sannsynligheten for å komme borti selvmordsproblematikk? Gjennomførte selvmord i Norge: Ett

Detaljer

Gjertrud Kvalstad Psykologspesialist Bup Lian St.Olavs Hospital

Gjertrud Kvalstad Psykologspesialist Bup Lian St.Olavs Hospital Hva er anbefalt behandling i vår klinikk? - beskrivelse av et standardisert pasientforløp for pasienter med repeterende selvskading og/eller vedvarende selvmordsatferd Gjertrud Kvalstad Psykologspesialist

Detaljer

fra forskning til klinikk

fra forskning til klinikk fra forskning til klinikk ENDELIG PROGRAM Påmeldingsfrist: 30. mars Arrangert av RESSURSSENTER OM VOLD, TRAUMATISK STRESS OG SELVMORDSFOREBYGGING, REGION MIDT og NASJONALT SENTER FOR SELVMORDSFORSKNING

Detaljer

Selvskading blant ungdomforståelse

Selvskading blant ungdomforståelse BUP Åsane Selvskading blant ungdomforståelse og behandling Presentasjon i Stavanger 15.10.2008 Kropp og selvfølelse Psykologspesialist Linda Christin Jensen BUP Åsane Hva er selvskading? Forskningsfeltet

Detaljer

Klinikk møter forskning

Klinikk møter forskning Ved Anne Brager-Larsen og Siri Toven Selvskadende atferd blant ungdom er et økende problem i Norge, og det er fremdeles begrenset kunnskap om hva som er effektiv behandling. Det skal derfor gjennomføres

Detaljer

Traumatisk stress og suicidal atferd

Traumatisk stress og suicidal atferd Traumatisk stress og suicidal atferd Lars Mehlum Professor dr med Seksjon for selvmordforskning og forebygging Institutt for psykiatri Universitetet i Oslo Selvmordsprosessen Psykiske traumer Belastende

Detaljer

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander

Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Intensiv DYNAMISK Korttidsterapeutisk døgnbehandling for behandlingsresistente Tilstander Ole André Solbakken Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, Norge & Spesialist i klinisk psykologi/prosjektleder,

Detaljer

den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole

den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole selvskading lady diana spencer fortalte i et åpenhjertig BBC-intervju om at hun hadde

Detaljer

Tromsø, Bente Ødegård

Tromsø, Bente Ødegård Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som

Detaljer

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no

Detaljer

Øyvind Urnes Leder av Nasjonal kompetansetjenste for Personlighetspsykiatri, NAPP

Øyvind Urnes Leder av Nasjonal kompetansetjenste for Personlighetspsykiatri, NAPP Øyvind Urnes Leder av Nasjonal kompetansetjenste for Personlighetspsykiatri, NAPP Byrden av sykdom Global Burden of Disease study Mentale lidelser og hjernesykdommer representerer det største enkeltbidraget

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse. Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO

Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse. Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO Tre generasjoner klinisk atferdsanalyse Martin Ø. Myhre Nasjonalt Senter for Selvmordsforskning og Forebygging UiO Klinisk atferdsanalyse En undergren av anvendt atferdsanalyse Fokuserer på verbale intervensjoner

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin, UiO Dere skal tenke på forholdet mellom Retningslinjer Forskningsfunn og Klinisk praksis Jeg skal snakke om kunnskapsgrunnlaget Retningslinjer

Detaljer

Spiseforstyrrelse og depresjon.

Spiseforstyrrelse og depresjon. Spiseforstyrrelse og depresjon. Overlege Haldis Økland Lier, Geilo 30.03.2006 Spiseforstyrrelser og psykiatrisk komorbiditet Lav vekt, under-/feil ernæring, dårlig somatisk allmenntilstand- gjør det vanskelig

Detaljer

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU

Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser. Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Nettverkskonferansen 2012: Kognitive modeller ved psykoser Roger Hagen Ph.d, førsteamanuensis Psykologisk Institutt, NTNU Et paradigmeskifte i forhold til hvordan vi ser på psykoselidelser? Hva skal jeg

Detaljer

Dialektisk atferdsterapi for ungdom i Norge: Teori, metode og erfaringer fra et behandlingstilbud

Dialektisk atferdsterapi for ungdom i Norge: Teori, metode og erfaringer fra et behandlingstilbud Dialektisk atferdsterapi for ungdom i Norge: Teori, metode og erfaringer fra et behandlingstilbud Selvskadende ungdommer i Telemark har fått tilbud om ferdighetstrening i gruppe. Denne artikkelen beskriver

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum

«Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum «Slippe tauet» Jorun Marie Hannevig Monica Stolen Dønnum Hva er Acceptance and Commitment Therapy Verktøy og metode eller teori og filosofi? hjelpemiddel for hjelpe en ung kvinne å leve med vonde syner

Detaljer

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring

Jenter - kvinner og rus. Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring Jenter - kvinner og rus Om å være akkurat passe - om ensomhet om skam om misbruk om usynliggjøring 08.10.2014 Gladnyheter fra Bergen resten Færre som røyker av landet, men.. Færre 8. klassinger som drikker

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?

Hva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?

Detaljer

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes

Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,

Detaljer

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com

Selvskading og negative selvinstruksjoner. Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com Selvskading og negative selvinstruksjoner Svein Øverland svein@arkimedes.info psykologivirkeligheten.blogspot.com All atferd tolkes, - og kan tolkes feil Selvskading har en funksjon All atferd, også selvskading,

Detaljer

Psykiske helseutfordringer ved JNCL

Psykiske helseutfordringer ved JNCL Psykiske helseutfordringer ved JNCL Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd Kristina Moberg Psykologspesialist Organic neurological disease presenting as pcychiatric disorder (Rivinus m.fl. 1975) 74% i borderline

Detaljer

«Når kroppen snakker» Overlege Bjørg Rosland, BUP Åsane 1

«Når kroppen snakker» Overlege Bjørg Rosland, BUP Åsane 1 «Når kroppen snakker» Overlege Bjørg Rosland, BUP Åsane 1 Barn stresser seg syke: Konflikter hjemme øker presset Overlege Bjørg Rosland, BUP Åsane 2 NRK- «Helene sjekker inn» Maren (21) sultet seg til

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse Generalisert angstlidelse Zinbarg, Craske og Barlow 1 Kunnskap Terapeuten må kunne anvende kunnskap om generalisert angstlidelse, og kjenne til de diagnostiske kriteriene for denne lidelsen og for tilgrensende

Detaljer

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom

Pasientforløp. Å leve med livstruende sykdom Ambulant rehabiliteringsteam Pasientforløp Å leve med livstruende sykdom Kreftsykepleier Kristin Bergum 7.10.2009 Å LEVE MED LIVSTRUENDE SYKDOM: Perspektiver: behandling - rehabilitering - lindring Spesialister

Detaljer

Forebygging av suicidal atferd i klinisk sammenheng Hva er beste praksis?

Forebygging av suicidal atferd i klinisk sammenheng Hva er beste praksis? Forebygging av suicidal atferd i klinisk sammenheng Hva er beste praksis? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet

Detaljer